Før den plutselig lange bloggpausen klaget jeg alt for mye over oppussingskaoset vårt! Nå slipper dere heldigvis å høre mer om det, haha. Vi ser endelig enden på det og ting begynner å komme i orden. Nå gjenstår det mest kosearbeid og småtteri her og der.

Og vet dere hva? Jeg koser meg ihjel! Det er så deilig å endelig komme på plass. Jeg får laget mat på et ordentlig kjøkken, kan pynte med blomster og det er jo lekende lett å rydde når man har så god plass.

Vil dere se mer av huset? Skal jeg lage et innlegg med litt bilder fra prosessen? Eller er det noe helt annet dere vil lese om?

Skrik ut davel!

-M

  • 77 lesere

Likes

Comments


Det sies at 30 er det nye 20 (mulig at jeg bare har ønskehørt det, men jeg tror det sies). Vel uansett, jeg nærmer meg jo de store 30 og føler at jeg fortsatt bare er 20. Men jeg må jo bare innse det, i år er det 10 år siden jeg var 18 og voksenlivet har for alvor begynt.

Det var en tid der vi sa "smurf du skylder meg en cola" når vi sa noe i munnen på hverandre. Jeg tok den på snuppeliten for noen dager siden hvorpå hun himlet med øynene og sa "er det jinx konge smurf du mener?". Altså jinx konge smurf?! Halloooo! Hele poenget var jo å være den første til å tinge til seg en cola man aldri fikk. Jinx konge smurf gir jo ingen mening. Man har jo ingenting å vinne, men der igjen kanskje heller ingenting å tape.

Alt dette rakk jeg å dvele over når jeg i kveld måtte innse at jeg så inn i granskauen jinxa sovinga til lille T.

I dag har lille mr. Turbotruse holdt på med klappeleker, danset samba og pludret i tre hele timer før han endelig fant roen for 15 minutter siden.


Roma var ikke bygget på en dag. Lille burritos sine soverutiner er ikke fikset på et halvt år. Vi må bare ta den tiden det tar.


Vi heier på lille T! Og gleder oss til å sove, haha!


-M

  • 626 lesere

Likes

Comments

Hallo vakre mennesker!

Jeg skrev jo i går at vi endelig ser bedring i leggerutinene på lille. Nå skal det sies at det bare er snakk om de tre siste dagene, men jeg håper jo at det er starten på en lang periode med god "flow".

Dette er tredje dagen på rad han sover før klokka er 20.00! Vi skal ikke lenger tilbake en til forrige uke før vi snakker 00.30 liksom. Det føles helt rart å ha alenetid. Rart å kunne sette seg ned i den nye sofaen som vi nesten ikke har fått brukt. Deilig å kunne lete fram bloggen, lese i en bok, se på tv-en vi ikke har brukt på snart et halvt år!!!

Jeg vet av erfaring at man fort glemmer hvor tøffe noen av periodene med små barn kan være. Man husker det bare ikke, man legger for mye vekt på de gode minnene. Og det skal man jo, eller så hadde man jo kanskje ikke fått flere barn, haha! Likevel er jeg spent på om jeg og kjærligheten noen gang kommer til å glemme de 6 mnd her. For de føles som hundre år. Altså, slapp av. Jeg vil ha flere barn, eller et barn til en gang. Jeg bare håper vi slipper dette en gang til.

Nå er vi i alle fall ved godt mot. Og lille T virker faktisk ganske fornøyd selv også, hihi!

-M

  • 846 lesere

Likes

Comments

God kveld i stua søte mennesker!

De siste dagene har jeg fått noen spørsmål om hvor jeg blir av her inne og om jeg har sluttet å blogge.

Jeg blir helt varm i hjertet når lesere tar kontakt og det gjør lysten til å blåse støv av bloggen igjen enda større.

Jeg blogger jo mye for meg selv, fordi jeg ofte trenger å skrive ned det jeg går å grubler på. Samtidig gir det noe ekstra å vite at det finnes mennesker der ute som følger med og gleder seg sammen med meg over bloggen.

Det ble en lang pause denne gangen. Vi har hatt en lang periode med store søvnproblemer på lille T. Strikken har blitt tøyd til det ytterste på samtlige av oss og vi har gått gjennom en veldig vanskelig tid.

Det gjør noe med en å ikke få sove. Man blir irritabel, sliten og oppgitt. Snuppeliten har fått liten tid med oss og lille T selv har vært fryktelig sliten av ikke å finne søvnen.

Samtidig har også formen min vært relativt dårlig den siste tiden. Jeg har hatt feber til og fra i flere måneder og håper snart på å finne ut hva som egentlig er galt.

Forhåpentligvis er dette starten på en ny epoke.

Lille T ser Vertfall ut til endelig å komme i bedre rutiner. Og jeg er såå klar for å komme tilbake!

Håper dere fortsatt vil bli med på moroa!

-M

  • 979 lesere

Likes

Comments

I mangel på et mer seriøst bilde får dere her servert hevede bryn til alle voksne mennesker som legger sjelen sin i å utrykke sin mening om årets sesong av "farmen".

Voksne mennesker skal stå frem som forbilder. Foreldre eller ikke. Jeg håper jo i god tro at vi alle bare ønsker at alle skal være snille mot hverandre.

Det snakkes om mobbing. Det snakkes fryktelig mye om mobbing. Og om nettvett. Hvordan skal vi håndtere det? Hvordan skal vi få slutt på det? Og ikke minst hvorfor oppstår det?

Barn formes av voksne. Voksne som skal være gode forbilder, sette lista for hva som er rett og galt. Vi skal sette et standpunkt for hvordan man oppfører seg mot hverandre og vi skal ha en tydelig forståelse for hvor sterke ord kan være.

Denne reformen funker til tider veldig fint. Men så plutselig sklir alt helt ut.

Plutselig går farmen på TV og folk glemmer hvem de er. De mister grepet, de blir febrilske, de hopper på nærmeste utskytningrampe og flyr så langt media lar det går før de lander!


HALLOOOO!!!!

DET ER ET TV PROGRAM!

ER DET VIRKELIG VERDT STOLTHETEN DIN?!


Folk skriver så mye dritt! "Snørrvalper", "tilbakestående mennesker" og "hyklere" er noen av de finere tingene jeg har lest. Altså! Hvordan kan vi lære videre nettvett når man mister helt grepet selv over et program på TV? 


For alt man vet er mye av det man ser iscenesatt. Og det er heller ikke verdensproblemer vi står ovenfor. Det er ikke politikk, ikke religion og ikke noen samfunnsdebatt. Det ligger ikke til grunn en eneste ting som gjør at en bør hisse seg opp.


Likevel velger mange voksne, foreldre, medmennesker å spy ut galle i form av ord som sårer. Ord vi prøver å lære videre at ikke er greit.


Jeg har bare en ting å si om saken:


SKJERP DERE!


-M

  • 4328 lesere

Likes

Comments

Jo det som skjer er at det skjer helt villt mye spennende her akkurat nå. Så mye jeg helst skulle delt med dere hver dag. Hodet mitt er fullt av tanker og i magen flyr det flere tusen sommerfugler.

Det er så mye akkurat nå at jeg snart sprekker. Samtidig tar alt så mye tid at jeg ikke rekker å skrive det ned.

Jeg har alltid brukt bloggen som en dagbok. Et sted hvor jeg kan lette på trykket å skrive ned det som kverner i hodet. Og det trenger jeg mer en noen sinne.

Jeg skulle ønske jeg hadde tid, virkelig. Men så er ikke livet vårt slik akkurat nå. Trist, men sant.

Også kommer det mange NÅR.


Jeg får bedre tid NÅR vi er ferdig å pusse opp.
NÅR lille T skjønner at han må sove om kvelden.
NÅR julerushet er forbi.
NÅR dagene ikke føles så korte av vintermørket.

Jeg hater at jeg har så mange når.

Og jeg vil bare dele alt.

Jeg bare veit ikke hvor jeg skal begynne. Eller om jeg i det hele tatt klarer å starte noe sted.

Jeg håper bare at noen av de NÅRENE kommer raskere en jeg tror.

-M

  • 4488 lesere

Likes

Comments

Litt av grunnen til at bloggen ble lagt på hylla en stund er at jeg følte at jeg produserte klageinnlegg etter klageinnlegg. Det er bare tåpelig å spre rundt seg med negativitet. Og man bør vel kanskje begrense tankedelingen når hodet er på feil sted. Heldigvis er det ikke mye som skal til før ting snur og nå føles alt mye bedre.

Vi bruker fortsatt hele helgene i huset, men nå kan vi telle på fingrene hvor lenge det er igjen til vi flytter inn. Og vi er flinke til å ta late morgener sammen med barna før vi gyver løs på alt vi skal gjøre.

Jeg vet ikke om noen av dere husker det, men jeg skulle jo pusse opp svigermors gamle spisestuebord. Det er en gammel dør med føtter. Og det er virkelig fint, men plutselig kom jeg over et spisebord i betong som jeg ikke klarte å slutte å tenke på. Derfor bestemte vi oss for å kjøpe det. Meeen, det var lang leveringstid på bordet så det kommer ikke før tidlig neste år en gang. Derfor pusser jeg opp bordet så vi kan bruke det så lenge, jeg har nemlig en fin plan for det bordet når vi ikke skal ha det i stua lengre. Jeg gleder meg sånn til å vise dere.

Nå mangler vi bare strøm og vann så kan vi flytte inn! Jaiks liksom!! Det blir helt sykt deilig. Da kommer det masse bilder da!!

-M

  • 5229 lesere

Likes

Comments

God kveld i stua søte lesere, om det i det hele tatt er noen igjen av dere da! Jeg lover å blogge hele tiden også blir det aldri. Så lenge kan jeg ikke huske sist jeg klarte å holde meg borte fra bloggen. Og egentlig skjer det jo mye spennende hos oss om dagen som jeg kan blogge om. Jeg har vert fryktelig sliten i det siste, men nå føler jeg at det har løsnet litt og håper at det gir motivasjon til å fokusere på bloggen igjen.

Det skjer som sagt mye her om dagen. Kjøkkenet vårt er endelig på plass. Alt begynner å ta form og lille T utvikler seg med stormskritt. Vi sliter fortsatt med søvnen, men jeg føler at det også er på bedringens vei. Det snakkes så fint om utviklingsfaser og jeg tror virkelig at det ligger noe i det. For etter nesten to måneder med gråt, sinne og lite søvn har lille herremann plutselig fått mange ord, reist seg alene og tatt et par skritt. Alt på bare noen få uker. Snuppeliten gleder seg veldig til vi blir ferdig med oppussingen og er alltid opptatt med sitt.

Det føles godt når ting løsner. Det har vært en laaaang høst, med mye jobb, flere omganger med sykdom og alt for mye å gjøre når man egentlig skal ha fritid. Men nå skal vi bare gi jernet de neste ukene så vi får flyttet inn og finne roen før jul.

Jeg slenger med noen bilder fra de siste ukene og håper dere fortsatt er innom her søte mennesker!

-M

  • 5442 lesere

Likes

Comments


For en stund tilbake prøvde vi "godtlevert" sin hurtigkasse. Oppi kassen lå det vakumpakket mat. Vakumpakket lapskaus, supper og seige poteter. Nå vet jeg at jeg er godt over middels sær i matveien. Men ferdiglaget skvulpende mat innpakket i plastposer ble så i overkant frastøtende at vi endte opp med å ikke spise det. Gamlehjemsmat tenkte jeg for meg selv.

Gamlehjemsmat.

Statsminister Erna prydet nyhetene i dag morges med sitt besøk hos et gamlehjem i Danmark. Et gamlehjem med fokus på økologisk mat for de eldre. Fersk mat til hvert måltid. Næringsrik og innbydende. Til gjengjeld kunne de vise til lavere tall på medisinbruk, roligere netter og lykkeligere eldre. På kjøkkenet småboblet det i ferske supper, nystekte kaker kom ut av ovnen og det lå grønnsaker i alle veier.

Flere år tilbake i tid var jeg utplassert på et gamlehjem her i Norge. På kjøkkenet. Jeg var med å koke poteter, vakumpakke dem og legge de på isvann før de ble datostemplet. Det er ikke kokkenes feil, det er systemet.

Nå skjønner jeg at jeg kan høre overfladisk ut. At mange nok syns det er greit med Fjordland og at mat fra plastposer er helt greit. Men altså, hver eneste dag?

Det er snakk om generasjonen som har bygget fundamentet vi står på! De burde få lov til å spise biff og drikke en flaske vin hver eneste dag!

Men de sier jo ikke noe. Ikke som jeg har hørt i alle fall. Jeg vet ikke hva de syns om det en gang, eller hvordan de har det!

Jeg bare vet at vår generasjon aldri kommer til å akspetere ting som de er i dag. Vi er generasjon dyre viner, fredagstaco og Netflix. Vi er generasjon materialisme og vi blir også gamle.

Jeg har aldri lagt så mye tanke i eldrepolitikk, som sikkert veldig mange andre. Men er det ikke på tide å slå et slag for det? Et slag for bra mat, god vin og litt ekstra hygge!

Det syns jeg da.

-M

  • 7121 lesere

Likes

Comments

Det blir lite av alt fra min side om dagen. Lille T vil bare ikke sove og jeg føler hele livet vårt omhandler akkurat det. Det er ikke det at det gjør noe, det er bare det at vi ikke får gjort noe annet i det hele tatt.

Du vet alle de tingene du skal gjøre når barna har lagt seg, vel de er neimen ikke så lett å få gjort når de legger seg etter ens egen sengetid.

Vi har prøvd alle triksene i boka, han er bare våken. Og sånn må det bare være akkurat nå. Det er slitsomt, men det går seg nok til.

En så lenge får man bare leve med dårlig samvittighet. For alt man egentlig skulle gjort, alle man egentlig skulle møtt og tingene man egentlig trengte å gjøre for seg selv.

Barna først, så alt annet.

Det ordner seg nok snart!

-M

  • 7104 lesere

Likes

Comments