Alt er så fint om dagen. Om man ser bort fra lite søvn og en alt for god dose influensa. Vi har det liksom bare fint. Alle er fornøyde, dagene rasler av gårde og vi har mye å glede oss til. Det er bare en ting som plager meg og det plager meg ganske mye.

Det gjenstår mye i huset. Altså første etasje er nesten helt ferdig. Jeg har bare litt malejobb igjen og det er jo fort gjort når jeg først setter i gang. Men resten av huset er et totalt kaos. Andre etasje ser ikke ut, kjelleren er et katastrofeområde og Hagen vår ser ut som en søppeldynge.

Det er pinlig. Faktisk tror jeg naboene våre må tenke at vi er syke samlere eller noe. Vi er ikke det, vi må bare vente på bedre vær før vi kan leie container å få kastet alt. Det vil jo selvfølgelig hjelpe litt på kjelleren også, siden den er stappet full av emballasje og gammel dritt som bare skal kastes. Men andre etasje har jeg så lyst å begynne på. Det er jo der soverommene våre er. Og sånn som det er nå er det åpen løsning mellom vårt soverom og snuppeliten sitt. Jeg har så mange planer! Men vi har verken økonomi eller energi til å gjøre noe med det akkurat nå.

Heldigvis er det lov å ta en pause. Det skjer jo. Bare ikke akkurat nå. Også må man jo bare smøre seg med litt tolmodighet.

Når oppussingen sto på som verst i høst savnet jeg sånn som vi har det nå. Å ha tid til å kunne gjøre ting sammen. Å bruke ledig til på barna i stedet for oppussing. I dag har vi vært på Leos lekeland. Barna koste seg ihjel og lille T begynte å grine når han skjønte at vi skulle dra derfra. Etterpå har vi hatt en ordentlig fin ettermiddag her hjemme. Man ser at barna blir glad av det og det er så fint. Barn trenger jo å føle seg sett. Og jeg som mamma syns det er deilig å avslutte dagen uten å kjenne på dårlig samvittighet for noe som helst.

I kveld skal jeg og snuppeliten leie en film og bare slappe av. Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger hvor mye jeg elsker helg, haha! Håper dere har en skikkelig fin en, helg altså!

-M

  • 168 lesere

Likes

Comments


For å blogge best mulig bør en jo ha mest mulig å blogge om. Livet mitt har aldri vært så innholdsrikt, samtidig ei heller så kjedelig! Misforstå meg riktig, jeg kjeder meg ikke i det hele tatt. Men det er ikke akkurat mye å skrive om. Dagene flyr av gårde og det er ikke umulig at livet mitt har blitt A4!

Når jeg satte meg ned for å skrive i dag prøvde jeg å tenke tilbake på uka og hva jeg har gjort. Sykt barn, vaskeprosjekter og kampen mot klesvasken. Det er ikke mye å rope hurra for. Kunne jo selvfølgelig også smelt til med en aldri så liten clickbait, men det får jeg meg pokker ikke til.

Så vet dere hva?! Jeg har fått med nye briller! Det er det som har skjedd denne uken som er utenom det vanlige. Og vet dere enda mer hva?! Jeg ser som en ørn. Haha! Jeg trodde virkelig ikke at jeg så så dårlig. Etter svangerskapet med T ble synet mitt skikkelig forandret. Jeg var hos øyelege og fikk linser, men jeg ser ikke en dritt med de heller. Føler jeg da. De hjelper jo sikkert, men brillene! Herregud jeg ser jo klokkeklart, haha.

Vel, det var det. Nå skal jeg vaske gulvene i hele huset, brette et tonn med klær og bruke de skarve siste minuttene før leggetid i sofaen med bena høyt!

-M

  • 397 lesere

Likes

Comments


Vi nærmer oss styggfort en uke med sykdom, eller når jeg tenker meg om tror jeg egentlig vi kan si et halvt år! Lille T har fått en virusinfeksjon og det er ikke mye annet å gjøre en å ta tiden til hjelp.

Han er skikkelig sliten, spiser dårlig og har mye vondt i kroppen. Det er jo ikke bare lett når man ikke klarer å si ifra om noen ting som helst. Så dagene blir lange både for han og oss.

Når natten endelig kommer starter hosten. Vi har prøvd alt! Ingenting hjelper. Vi bøter bare så godt vi kan med kos og lovord om bedre tider.

I natt var enda en slik natt. Jeg var sliten før den i det hele tatt startet og alt jeg ønsket meg i verden var bare litt søvn. Så sitter man der, i senga, i mørket med en gråtende hostende baby. Du vugger, stryker og nynner. Undrer på om fyrstikker holder øynene oppe i virkeligheten også, ikke bare på tegnefilm. Også kommer det til et punkt der du bare mister motet.

"Åh! Nå orker jeg ikke mer!" Sukker jeg fortvilet. "Jeg trenger bare en time!! En time for meg selv i stillhet. En liten time søvn. Nå har det vært noe hele tiden siden August!! Tar det aldri slutt?!" Tilbake forventer jeg at kjærligheten skal si at alt ordner seg, at det snart er vår eller at det kommer lysere tider. I stedet sier han "Sånn er det å ha barn." Jeg blir furt og mumler tilbake at det må da være lov å si man er sliten. Men så tok jeg meg i at han ikke sa noe om akkurat det. Han sa ikke at jeg ikke fikk si jeg var sliten. Og han hadde jo rett. Sånn er det faktisk bare å ha barn.

Så i stedet for å synes synd på meg selv, noe det egentlig ikke er, lot jeg heller tankene fly. Fly til en sommerdag på stranda med barna, friske barn med is i hånden og sand mellom tærne. Og da kom jeg plutselig på at det bare er to uker til vi reiser til Gran Canaria. Da skal vi bygge sandslott, bade og spise sykt digg mat! For sånn er det også å ha barn.

Mental breakdown avblåst.

-M

  • 721 lesere

Likes

Comments


Jeg leser ikke så mye blogger, faktisk har jeg knapt tid til å opprettholde min egen mellom slagene som småbarnsmamma. Jeg skal ikke skryte på meg å ha fulgt med så alt for mye på pilotfrues blogg heller, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det. Men bruddstykker har jeg fått med meg og det har jo vært tilnærmet umulig å ikke få med seg at det endelig har gått veien. Enda et etterlengtet nytt menneske er på vei. Og alle hjerter gleder seg.

Jeg har som sagt ikke lest så mye. Men jeg har likevel stor respekt for det hun gjør. Jeg elsker ærlige mennesker, folk som tør å sette ord på ting som er vanskelig. Jeg liker når folk bryter tabuer og gjør seg selv sårbar slik at andre kan se at de ikke er alene.

Vi har vel mange uten å tenke oss om slengt ut det O' så store spørsmålet "skal ikke dere ha baby snart da?" for så å finne ut i ettertid at det ikke nødvendigvis er så lett. At det bak svarene "vi tar det som det kommer" eller "nei huff, det har vi ikke tenkt på en gang" sitter mange par som har prøvd litt for lenge på å lage livets store under. Man føler seg sykt teit etterpå og angrer på at man i det hele tatt sa noe. Og så plutselig i en annen tid på et annet sted propper spørsmålet ut igjen. Man lærer aldri, gjør man vel?

Grunnen til at man aldri lærer er jo fordi det er veldig stille rundt temaet "ufrivillig barnløshet". Og det skjønner jeg godt. Det er et vanskelig tema. Noe man kanskje vil jobbe med alene. Noe man ikke har noe lyst å skrike ut til alle og enhver. Det er jo ofte sånn at det som føles alt for tungt å bære er vanskeligst å dele med andre.

Det fører igjen til de dumme spørsmålene, men også til at jeg tror mange føler seg fryktelig alene. Jeg tror det er lett å føle at ALLE andre får baby og at man er den eneste i hele verden som ikke får det til eller bruker lang tid. Sånn er det jo egentlig ikke, det er slettes ikke uvanlig at det tar lang tid eller at man trenger litt hjelp på veien. Det er bare at ingen eller få snakker om det.

Men så, har du slike mennesker som Julianne (pilotfrue). En av dem som klarer å dele. Setter ord på det mange føler og normaliserer det hele - om det er lov å si. En av dem som viser at naboparet også kanskje sitter i samme situasjon som en selv. En som gjør at mange kanskje kan slippe følelsen av å være alene om så bare bittelitt.

Heia Pilotfrue, heia ærlighet og hurra for det nye mennesket som er på vei!

-M

  • 995 lesere

Likes

Comments

Vi er kanskje fryktelig ulike. Vi har ikke de samme synspunktene på ting. Han bryr seg ikke like mye om at det er rotete eller at vi ikke sier elsker deg fjorten ganger om dagen. Jeg tar kanskje for gitt mye av det han gjør og han ser kanskje ikke alle de tingene jeg bidrar med hver dag. Vi diskuterer kanskje mye. Jeg er muligens klagete og det er ikke umulig at han gjør mindre en meg hjemme.

Kvinner er kanskje fra Venus og menn er kanskje fra Mars.

Det føles feil innimellom og noen dager føles alt helt riktig.

Gjennom oppturer og nedturer er han likevel alltid min hverdagshelt.

Det er kanskje ikke verdens mest romantiske setting å skulle vaske oppkast etter syke barn. Men noen ganger er det slike ting som viser kjærlighet mest. Å se hvor bra man fungerer sammen som et team. Å skjønne at ting bare går på autopilot fordi vi kjenner hverandre så godt. Vi vet akkurat hva vi skal gjøre i en hver situasjon. Vi tar alt på strak arm, fikser det uten å rynke på nesa. Sammen!

Når jeg klarer å se bort ifra at han ikke har tatt ut av oppvaskmaskinen eller har lagt skittentøyet sitt ved siden av skittentøyskurven blir jeg så uendelig takknemmelig. Takknemmelig for at jeg har får dele barna mine med en så omsorgsfull pappa, for at han alltid stiller opp, for at vi er så bra sammen og for at jeg får dele livet mitt med en som bare vil meg godt!

-M

  • 1200 lesere

Likes

Comments

Var det ikke det dere ville frem til?

Alle dere som har skrevet artikler om hvor skadelig det er for barna å være lenge i barnehagen og alle dere som har delt artikkelene i sosiale medier.

Det har vært mye mas rundt dette med barnehage i det siste. Det diskuteres på forum, mammapolitiet kjører full utrykning og som sagt skrives det lange saker om hvor skadelig det kan være for de små. Overstimulering, utbrente barn og mangel på familier kontakt. De harde ordene er mange og sakene lange. Det blir ofte slik, når noen kan sitte på sin høye hest og ha meninger om hva andre gjør galt.

Vi lever i 2017. Boligmarkedet er hardt, for ikke snakke om arbeidsmarkedet. Vi sliter med arbeidsledighet, boligprisene er presset langt opp i skyene og det er vanskelig for mange å få endene til å møtes. Barnehage er for mange småbarnsfamilier livsviktig. En mulighet til å få ting til å gå rundt. Det er ikke lenger enkelt å leve på en inntekt. Å være hjemmeværende husmor er ikke lenger noe alle har muligheten til og deltidsjobber er ikke nødvendigvis det beste for familier det heller.

Man jobber seg ihjel for å få ting til å gå rundt, prøver så godt man kan å strekke til på alle områder. Man vil være supermamma, flink på jobben, en real husmor og en god kjæreste/kone. Generasjon perfeksjon er en ganske slitsom epoke å leve i. Men de fleste gir virkelig jernet og trenger motivasjon. IKKE lange skriblerier om hvor mye man ødelegger barna sine ved å ha de for lenge i barnehagen.

For i hovedsak tenker jeg at det eneste disse artikkelene gjør er å gi mødre dårlig samvittighet. En samvittighet som kanskje ikke er tipp topp fra før. For tro det eller ei, det er ikke alltid slik at man ønsker de lange dagene, jeg for min del skulle gjerne hatt barnet mitt hjemme innimellom. Men det er ikke sånn det fungerer.

Så er det kanskje lett for andre å tenke at man kan droppe å få barn om man ikke har tid, eller at man på en eller annen måte skulle kunne klare å spare inn på noe for å kunne være hjemme. Og kanskje er det helst de som ikke trenger å ha barna så mye i barnehagen som tenker slik. Men vet du hva? Noen må faktisk få hjulene til å gå rundt i samfunnet. Vi har kommet så langt! Det er mye som skal gjøres. Tenk om alle som får barn skulle være hjemmeværende eller jobbe flexitid?! Tenk om alle leger, de som jobber i kollektivtransporten eller de du handler maten din hos hver dag bare ville jobbe 9-15?

Vi leverer barnet vårt i barnehagen så seint vi kan og henter så fort vi har mulighet hver eneste dag. Det regner jeg med de fleste andre gjør også. For om man bare tenker seg om så skjønner man nok at de fleste vil være sammen med barna sine mest mulig.

-M

  • 1476 lesere

Likes

Comments

Så var vi påan igjen med sykdom da! Lille T har feber og øyekatarr, wopidopidoo. Det er noe med det første barnehageåret. Nå venter jeg bare på at hele familien skal sitte her med sammenklistra øyer og rød nese, haha! Neida, det er heldigvis ikke krisetilstander her. Bare en liten herremann som er pjusk. Jeg føler seriøst at vi har vært syke nesten sammenhengende siden han startet i barnehagen i august. Sommer har aldri vært mer etterlengtet. Da må det jo gi seg. Stakkars liten, det er jo ikke akkurat digg å være syk.

Heldigvis er han flink på å dele ut masse mammakos når han er syk, og det lærer man seg å sette pris på når de ellers ikke har tid til å sitte på fanget i to sekunder en gang. Jeg får helt angst over hvor fort stor han blir. Man tror liksom at de skal være baby for alltid også bare raser tiden av gårde. Han blir jo bare mer og mer selvstendig, samtidig som jeg bare vil hjelpe mer og mer til, Haha.

Nå er det faktisk ikke lenge til vi reiser til Gran Canaria og da skal vi legge igjen alt som heter sykdom, snø og annet guff hjemme. 10 late dager i varmen høres ut som akkurat det vi trenger nå, allesammen.

Og ikke bare det! Vi har fått nytt spisebord. Det er noe av det mest upraktiske, uvaskbare og peneste møbelet jeg har kjøpt noen gang. Hurra!

Så ble det innlegget her bare rot! Skylder på at det har vært en lang dag og avslutter like klønete som jeg startet.

-M

  • 1671 lesere

Likes

Comments

Oh my! Her kommer merkedager løpende som nabbiperler på øreklokkesnor. I januar hadde jeg og kjærligheten åremålsdag (på godt nynorsk), søndag var det morsdag og i dag er det jammen meg valentinsdagen.

Sånn er det jo hvert år. Det starter liksom med et pang. Kanskje det er litt tåpelig å lage en greie av alle disse dagene, men åh så godt det gjør når alt egentlig føles litt tungt.

Å starte hver nye dag med neglebitt og skraping av sinnsykt forfrosne bilruter setter liksom lista for resten av dagen. Og når hodet endelig treffer puta for kvelden er det rene Tornerose tilstander i huset her. Å sove i hundre år føles ut som verdens beste plan. Jeg er faktisk skikkelig sliten. Og da er det ekstra koselig med dager der det skjer noe litt annet.

Jeg har sendt kjærligheten ut av huset i dag. Når man ikke helt vet hva man kan gi bort som viser hvor mye man setter pris på noen er det fint å gi de noe som gjør dem glad. Vel, kjærligheten blir glad når han gamer. Jeg skjønner ikke greia, men han blir det. Og da skal han få gjøre akkurat det.

Derfor har jeg feiret valentinsdagen med to andre som har hele hjertet mitt. Lille T & snuppeliten. Lille herremann har vært i dårlig humør og hatt skrikekor i flere timer. Snuppeliten har furtet over å måtte gjøre lekser, griset banan over hele kjøkkenet og tråkket cornflakes i tusen knas på gulvet. Men, det er sånn dagene våre er og hverdagen er jo det som er kjærlighet. Nå sover de begge søtt i sengene sine.

Da kan man runde av kjærlighetsdagen med noe jeg har lært meg å sette pris på de siste årene.

Alenetid 😂

Pretty little liars, en is og bena høyt. Yes!


Happy valentines søte mennesker ❤️

-M

  • 1890 lesere

Likes

Comments


Det er morsdag i dag. Min åttende morsdag. Jeg har våknet åtte søndager til gaver, kort og godord om hvor mye jeg blir satt pris på som mamma.

For mange er morsdagen bare noe vas, flere mener at det er handelsnæringen som pusher på slike dager for å tjene penger. Men jeg, jeg elsker morsdager!

Ikke på grunn av gavene, eller deilig frokost, heller ikke kortene for den del. Det er jo ikke å stikke under en stol at det er fint å få oppmerksomhet for den utakknemlige jobben det noen ganger er å være mamma. Jeg blir varm langt inn i hjerteroten av de hjemmelagede kortene fra snuppeliten og føler meg skikkelig heldig som har et så bra "crew" her hjemme. Men at jeg blir satt pris på får jeg jo hint om ellers også. Som når snuppeliten sier at jeg lager verdens beste mat, eller takket jeg får når kjærligheten har dårlig tid og innser at treningsbuksa han leter etter er vasket, brettet sammen og ligger klar til å brukes. Eller når lille T plutselig legger de lubne armene sine om halsen min og klemmer til.

Grunnen til at JEG elsker morsdag, er at det er en dag med mammalivet i fokus. Jeg tenker jo på det ofte, men akkurat den dagen blir jeg ekstra minnet på hvor heldig jeg er som får lov til å være mamma.

Når man scroller gjennom sosiale medier på slike dager florerer det av godord om mødre rundt om. Alle har verdens beste mamma for seg. Når jeg leser alle statusene og ser alle bildene får det meg til å tenke på hvor heldig jeg er som får være den personen for noen. En av de viktigste, en av de tryggeste, en av de mest innflytelserike personene i noen andres liv.

Hvor ofte tenker en egentlig over at det som egentlig er verdens mest naturlige ting å gjøre, å få barn altså. Ikke er noe alle kan, uansett hvor mye de vil. Og hvor enkelt er det ikke egentlig å ta for gitt hvor stort det egentlig er å få sitt eget menneske?

Jeg tror det er lett å glemme. Å glemme fordi man er sliten, man er trøtt, man er lei og fortvilet over mangel på tid for seg selv. Å glemme at du har noe andre med glede ville lagt bort alt det andre i livet sitt for å få.

Så kanskje er morsdagen en dag for å hedre mødre og alt de gjør for barna sine. Men for meg er det en ekstra god dag til å føle på, sette pris på og virkelig se hvor heldig jeg er!

-M

  • 2257 lesere

Likes

Comments

Sprudlevann er skikkelig godt. Derfor elsker jeg sodastream maskinen vår! Det beste av alt - man kan blande sprudlevannet med favorittsaften sin og lage den beste brusen, hihi. Jeg kan drikke litervis av solbærsirup blandet med sprudlevann, det er bare for godt!! Uheldigvis inneholder den saften alt for mye sukker og er verken bra for tennene eller kroppen. Så da måtte jeg tenke meg om noen ganger og prøve å finne nye muligheter. I det siste har jeg fått skikkelig sansen for ingefærøl. Såå med litt triksing på kjøkkenet fant jeg ut at man kan lage en skikkelig god ingefær drikk med hjelp av sodastream maskinen. Det er kanskje ikke øl, men det smaker i allefall skikkelig godt!

Så her kommer ei "litta" fremgangsmåte:

Riv en god neve ingefær. Skrell den for all del først, det holdt jeg på å glemme. Jeg brukte den fineste siden på rivjernet.

Rør ingefæren ut med en liten klunk vann og smak til med sukrin (bruk gjerne sukker om du ønsker det). Kjør en flaske vann i sodastream maskinen og hell det oppi sammen med ingefærblandingen.

Sil blandingen så du får bort klumpene.

Hell over i flaske og la stå noen timer.

Og voila! Skikkelig digg, iskald ingefær drikk spenn klar til tørste ganer!


Gratulerer til meg selv for tidenes mest rotete og uforståelige oppskrift, men sånn blir det når man tar det på gefyllen. Bare å spørre om det ble helt på trynet. Det var i det minste skikkelig godt, haha!

Ha en herlig fredagskveld vakre mennesker!

-M




//innlegget inneholder reklame

  • 2423 lesere

Likes

Comments