Jeg har bestemt meg for at min tid hos Nouw er over! Det har vært morro, men nå er det på tide å gå tilbake til der alt startet!

Håper dere vil følge oss videre på blogg.no!

Den nye bloggen finner dere HER !!


Tusen tusen takk for meg!

-M

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

En gjenganger her hjemme er diskusjonen hvor vidt dialekten min får meg til å høres sint ut når jeg egentlig ikke er det. Kjærligheten mener at jeg er mye sur og jeg selv mener at det i 90% av tilfellene bare er dialekten min som gjør at det høres slik ut.

Altså jeg er litt sur innimellom. Jeg er tross alt jente. Jeg må plukke opp boksershortser, tannpirkere og diverse andre finurlige greier. Da blir jeg sur, kjempesur. Men jeg er ikke sur hele tiden, det bare høres slik ut i hans ører.

Dialekten min gjør at jeg snakker veldig nedover og ordforrådet på Vestlandet er kanskje noe mindre pent en her i Drammen. Joda, drammenserne er kanskje kjent for litt slæng. Da snakker vi "skevven", "starrinlys" og "Pottet". IKKE "forbaska tosk", "kjøttheud" og "farsken". Altså jeg sier mange ting som jeg egentlig ikke mener noe med, hele tiden, alt for ofte.

Vi har vært svært uenige om akkurat det temaet her. Kjærligheten har til og med prøvd å tvinge meg til å snakke østlending når vi diskuterer noe for å se om det hjelper.

Vel, uansett! I går så vi Paradise Hotel. En av deltagerne som kommer fra ikke så langt unna der jeg har vokst opp ble anklaget for å lage dårlig stemning og være mye sur.

Hva tror dere hun sa da?! Jo! At mye av det nok hadde med dialekten hennes å gjøre. At måten hun snakket på gjorde at hun kunne mistolkes.

Vi holdt på å le oss ihjel!! Jeg elsker å kunne "prove my point". Kjærligheten derimot hater når andre kan understreke ting jeg mener.

Så gjør kanskje dialekten min at jeg høres litt sur ut. Jeg er IKKE sur. Jeg snakker bare en sur dialekt, haha!

Nå tar i allefall jeg helg med skikkelig god samvittighet!

-M

Likes

Comments


Det er mye snakk rundt barn og barnehage. Så uendelig mange meninger, tanker og følelser rundt det. Og det er jo ikke rart, med tanke på at man faktisk overlater det mest dyrebare en har til noen andre. Til og med noen man ikke kjenner så godt.

Det diskuteres hvor lenge barn bør være der, når de bør starte, hvor lenge de bør ha ferie og hvor ofte man bør klare å ha de hjemme. Som regel er svarene minst mulig, senest mulig, lengst mulig og mest mulig.

Altså, jeg skjønner greia. I mitt eget egoistiske hode skulle jeg ønske at lille T kunne vært hjemme hos meg hele tiden. Jeg koser meg i hans selskap og hadde selvfølgelig ønsket at han slapp å gå i barnehage i det hele tatt.

Men hva tenker han selv egentlig?

Ja for tenker vi egentlig på hva de små mener, tenker og føler? Min lille hjerteknuser elsker barnehagen! Han rusler glad og fornøyd dit hver eneste morgen og er i full lek når vi henter han igjen. Han blir aktivisert med titusener av leker og har mange fine barn rundt seg hver eneste dag. De lærer av hverandre og utgjør starten på det samspillet man skal ha med andre mennesker når man blir voksen.

Han får være med andre små mennesker som tenker hans tanker og har hans syn på ting. Han får grave i de største sandkassene, kjøre på de kuleste syklene og grise med maling. Han får sitte på et trygt fang når han trenger det, får mat til faste tider, sover luren sin i sin egen vogn og har det rett og slett som plommen i egget.

Jeg føler virkelig barnehage blir satt i et dårlig lys ofte. Nå er det nok ikke alle som har det som lille T. Jeg skjønner jo det. Men for oss og for lille herremann er barnehagen en ressurs vi ikke hadde klart oss uten. Og etter noen dager fri er lille i ekstase når han endelig får komme dit igjen.

Så hånda opp for barnehage. Og klapp til skulderen på alle de fantastiske menneskene som bruker hele dagene sine på å passe på de små søte bustetrollene våre! Dere gjør en villt bra jobb!

-M

Likes

Comments


Altså, perfekt er vel kanskje å ta litt hardt i. Kroppen min er fortsatt litt pjusk og vi har selvfølgelig dager der alt bare er kaos. Helt ærlig talt er vel alt kaos hver dag. Det er bare at kaoset endelig føles organisert.

Organisert kaos!

For et deilig opplegg. Ingen tenner på vei, ingen er syke, barna er i skikkelig godt humør om dagen og rutinene våre hadde fortjent en gullmedalje. Dagene går som smurt og jeg legger meg med et smil om munnen hver eneste kveld.

Takknemmelighet!

Akkurat nå er jeg på et sted der jeg føler jeg har overskudd til å ordentlig nyte alt. Nyte småbarnsperioden, høre etter når snuppeliten snakker om alt og ingenting. Tid til å si ordentlig natta før de finner sengen. Tid til å være kjæreste på kveldstid.

Det er nok en blanding av alt som gjør det. Det er jo ingen hemmelighet at alt blir mye enklere når kveldene er lyse og man våkner av sola som skinner inn mellom gardinene.

Men herremin så deilig det er!

Jeg vet jo at det kommer mer. At trassalderen nok er like rundt hjørnet. At divaen i snuppeliten nok er i full blomst og at det atter en gang kommer en lang vinter med sykdom og alt det der. Men akkurat nå er alt bra. Ja på en måte perfekt. Og det har jeg virkelig tenkt å kjenne litt ekstra på!


-M

Likes

Comments


Bilder er og har lenge vært en stor del av hverdagen vår. Bare en liten prosent av alt som knipses havner på sosiale medier selv om det kanskje ikke virker sånn, haha!

Mange tenker kanskje at de fleste bildene jeg deler på instagram er iscenesatt og på en måte er de kanskje det. Jeg tenker jo på hva jeg har på meg og at jeg skal sminke meg når jeg vet at vi skal ha med kameraet. Samtidig er de også ikke det. Fordi bildene ofte blir til når vi gjør ting sammen, har hatt en fin dag eller finner det perfekte stedet når vi går tur.

Jeg har store problemer med å lagre minner. Hodet mitt er overfylt av for mange tanker til det. Det skjer ganske ofte at vi snakker om ting vi har gjort uten at jeg kan huske at jeg har vært med. Jeg glemmer fort ting barna har sagt eller ting jeg og kjærligheten har snakket om. Faktisk har jeg innimellom problemer med å huske hva vi hadde til middag dagen før. Men, mest av alt syns jeg det er vanskelig å hente tilbake følelser. For mange kan musikk gjøre dette, eller lukter, smaker, lyder! For meg er det bilder.

Bildet over er et av mine favorittbilder. Det er Los Angeles, lilla hår, sommerkveld, lille baby i armkroken. Lukten av basseng, lydene av snuppeliten som bader like ved. Solkrem, myk babyhud. Følelsen av å være langt borte fra alt.

Når jeg har en dårlig dag leter jeg frem igjen slike bilder. Mange sier at vi er så opptatt av å forevige øyeblikkene at vi glemmer å nyte dem. Jeg sier jatakk begge deler. Å bruke fem minutter på å knipse et bilde, to timer på å nyte øyeblikket og resten av livet til å se tilbake på og mimre er helt perfekt i mine øyne.

Også kommer det dager som i dag. Lange dager, kulde, en sliten kropp og alt for mye hengende over skuldrene. Dager der man kan lete frem igjen bildet, se på det og lete frem følelsen av akkurat det øyeblikket.

-M

Likes

Comments

AD//


Lille T har som sagt fått ny vogn !! Alle hjerter gleder seg. Vi har hatt Moweo vogn tidligere og den har virkelig blitt brukt for pengene. Denne vognen er også en Moweo fra jollyroom.no .

Det jeg liker med Moweo er at de er enkle, lette byvogner. Vi har reist land og strand med den andre vognen vår og gleder oss nå til å ta med denne ut på nye eventyr.




Denne modellen heter Moweo Baby Monster. Det passer jo helt perfekt. Den er kanskje ikke stor, men den suser avgårde og lille T sitter som en liten prins i den. Vognen er også skikkelig enkel i bruk. Den rommer lite når den er lagt sammen, hjulene kan enkelt låses og ryggen justeres bare ved å dra i en snor.



En av de tingene jeg liker ekstra godt med Moweo er valgmulighetene. Man kjøper rammen først, deretter kan man velge pakke for kalesje og ekstrautstyr separat. Med andre ord kan man enkelt freshe den litt opp om man blir lei. Når man først har kjøpt vognen koster ikke kalesjen og det andre mange kronene. Det gjør også at vognen er ekstra fin å spare til "nestemann".

Det er jo umåtelig fristende å kjøpe rosa vogn til en liten prinsesse, bare kanskje ikke fullt så praktisk om det plutselig skulle komme en prins i hu og hast etter.


Som dere sikkert skjønner er ikke dette vognen om man har planer om å løpe milevis på stier av grus eller jogge gatelangs hele dagen. Dette er en vogn som er helt super for bylivet. Den rommer lite plass i bilen, er fantastisk å trille på kjøpesentere og passer perfekt til turer til byen. Selene på vognen er forresten også helt supre. Min lille herremann sitter trygt og godt uten gnag, da selene har skikkelig god polstring. De er enkle å feste og justere.

Felles for begge Moweo vognene våre er at de er veldig gode å trille. Jeg er en spedbygd mamma, og musklene mine veit jeg ikke hvor har tatt veien. Andre vogner har lett blitt store og knotete for meg. Men denne typen vogner er lette, hjulene triller lett og jeg liker at de roterer enkelt. Jeg er forresten hu som river ned alt i butikkhyllene når jeg triller fordi jeg ikke har gode anlagte kjøre egenskaper.

Om dere vil ta en nærmere titt på vognen finner dere den HER!!

Jeg ser jo at dette ble rene reklameinnlegget. Men, jeg elsker virkelig de vognene. De er såå pene og se på samtidig som de er gode å trille. Og de koster ikke skjorta!


Vi har forresten også vært så heldige å få testet ut vårposen fra NORDLYS! Det merket har jeg ikke noen erfaring med fra før. Foruten om at jeg har hørt mye bra om de og sett at mange har de. Nå skjønner jeg hvorfor. Jeg har egentlig aldri tenkt over at vi har trengt en vårpose før vi fikk en. Men lille T ligger skikkelig trygt, godt og mykt oppi der. Akkurat passe tykkelse for overgangen mellom vinter og sommer. Skikkelig bonus at den var ordentlig fin også da, haha! Vognposen finner du HER!!


Nå gleder vi oss bare til å trille rundt på late sommerdager her i Drammen. Og kanskje ta med den nye vogna på en aldri så liten vestlandstur.


-M

Likes

Comments



Jeg har lært meg et nytt ord! "Asfaltpåske". På Vestlandet er det mer jord en asfalt og mer sjø en hus så det er jo kanskje ikke rart at jeg ikke har hørt det før. Vel, vi kjører i alle fall asfaltpåske og vi gjør det med glans. For i dag har vi gjort absolutt ingenting. Sett bort fra noen turer med denne avslappede sjarmøren 👆🏻 Han skal bo hos oss hele uken og alle hjerter gleder seg. Han passer godt inn i den ellers så sløve familien vår.


I morgen er det mye på agendaen. Vi skulle sikkert gjort mye av det i dag men det finnes alltid en unnskyldning. For en gangs skyld er det skikkelig dårlig vær i Drammen. Det regner trollkjerringer og er skikkelig surt. Perfekt for sofasitting og sløverier.

Man må jo bare elske Påske. Noen dager fri midt i de treigeste månedene av året er ikke til å grine av. Da virker våren ikke så langt unna og alle hjerter gleder seg.

I morgen skal vi starte dagen med en lang trilletur. Lille T har fått ny vogn!! Det var så gøy. De andre vognene har han jo hatt så lenge at han ikke kan huske at de var nye. Denne gangen var han med å åpne den. Han løp rundt i stua i rein ekstase og ville sitte i den med en gang. Skjønte med en gang at den var hans. Stolt som en hane satt han oppi der i en evighet og nektet å forlate "his new ride". I morgen kommer et innlegg om vogna!

En så lenge skal jeg ikke bevege meg et sekund ut av sofaen. Vi har blitt hekta på Paradise Hotel og så ikke gårsdagens episode så nå har vi to godbiter til kveldinga si!

Herlig påske søtinger!

-M

Likes

Comments


To fulltidsjobber, to barn, et hus, tusen oppussingsprosjekter, en blogg, et sosialt liv og alt for mange gjøremål.

Jeg må jo bare le av meg selv og min egen tankegang når jeg gikk i permisjon! Jeg følte at jeg hadde sååå lite tid til alt jeg skulle gjøre og at hverdagen tok overhånd. Vel nå folkens, NÅ snakker vi tidsklemma.

Herremin, jeg skjønner faktisk ikke hvordan mennesker med mange barn og krevende jobber får det til å gå rundt. Vi har bare to og må skikkelig lappe sammen for å få endene til å møtes noen ganger. Faktisk tror jeg ikke at vi hadde klart oss uten svigermor som stiller opp til en hver tid.

Tidsklemma ja. Den store stygge greia alt for mange er fanget i. Jeg savner å trene, men for å kunne gjøre det må jeg begynne å eliminere. Og akkurat nå har jeg ikke en eneste ting jeg verken kan eller vil ta bort.

Altså, jeg elsker å skrive lister. Det finnes ikke en ting jeg ikke skriver lister eller notater for. Heldig som jeg er bruker kjærligheten å føre til sine egne punkt på MINE "to do"-lister. Typ sånn her:

🌸Støvesuge stua
🌸 Vaske over badet
🌸 Hente posten
🌸 Vaske barnehagedressen
🌸 Skifte sengklær
🌸Tømme oppvaskmaskinen
🌸 Bake boller
💀 Bæsje
💀 Plukke busemenner
💀 Prompe

Dere skjønner greia! Vel, en av de listene er en oversikt over ting vi trenger å gjøre over tid. Jeg har alltid hatt en sånn. Jeg liker å ha langtidsplaner. Lage meg prosjekter og gjennomføre dem. Det gir liksom en liten mestringsfølelse. Men nå!! Nå er den lista så lang at jeg aller mest har lyst å gråte når jeg ser den, haha!

Nå har vi i det minste noen dager fri i påsken. Da skal vi stryke så sykt mange punkt fra den lista! Altså Malinpunkter, ikke kjærlighetenpunkter!

I tilegg skal jeg bli flinkere å svare på kommentarene deres! Jeg leser alle og setter veldig pris på at dere velger å legge igjen et lite vink. Men så plutselig er det noen som gråter, en som er sulten, en oppvaskmaskin som piper, ja du skjønner! Glitter og glamour her altså!

-M

Likes

Comments


MAMMALIVET.

Det mest fantastiske jeg har fått oppleve. Samtidig også det vanskeligste. Ikke fordi jeg syns det er vanskelig å være mamma, fordi alle andre har en formening om hvordan man skal være det.

Guttemamma, jentemamma, friluftsmamma, bakemamma, hjemmemamma, jobbemamma, trenemamma, gamermamma, strengemamma, dumsnillemamma, reisemamma, hippiemamma, veggismamma, husmormamma.


Det finnes tusen forskjellige mødre, faktisk tror jeg de fleste havner i flere kategorier. Vi har ulike forutsetninger, livssyn, oppvekst og følelser. Ulikt syn på hva som er riktig og galt, ulike meninger om hvordan man vil oppdra barna sine.

Det syns jeg er flott!

Likevel sitter det mange "besserwissere" der ute og tror de har svaret på alt. Det sies jo når man får baby at de ikke kommer med noen bruksanvisning så jeg stiller meg noe kritisk til de menneskene som tydeligvis vet akkurat hvordan disse små menneskene virker.


Vi skal ikke mange dagene tilbake før jeg leste et skikkelig firkanta innlegg om sukker og barn. Overskriften var noe i denne duren: "Om du er glad i barna dine, gir du dem ikke sukker". WELL HELLO! Jeg er ikke bare glad i barna mine, jeg elsker dem. Og vet du, innimellom får de sukker. Det er helt innafor å skrive opplysende innlegg om faren ved diverse ting, men å dra den så langt som å sette tvil ved kjærligheten andre har for barna sine fordi du vil fremme dine egne meninger om en uheldig form for karbohydrat er bare kvalmt.


Det er slike tilfeller jeg snakker om. Dessverre eksisterer de i plenum. Ikke gjør sånn, hvorfor gjør du det? Vet du ikke at det ikke er bra? Jeg har lest at...jeg vet at...jeg har hørt at...


JEG BLIR SÅ SLITEN AV DET!!!!!!



Vi er jo egentlig alle i samme båt er vi ikke? Du vet den båten som gir deg følelsen av at den holder på å synke, ofte, men som likevel holder seg flytende. Dag ut og dag inn fordi du selv står ved roret og styrer unna de tusen skjærene samfunshavet har å by på?

Så hvorfor kan vi ikke bare stole på hverandre? Slå oss til ro med at alle på en eller annen måte har tatt båtførerkurs. At de selv har funnet ut hvordan de best skal føre skuta trygt i havn?


De sterkeste kvinnene jeg har i livet mitt er de som hjelper andre opp. De som ikke klandrer, klager på eller finner feil ved andre. De som støtter, skryter og gir det ekstra puffer som skal til.


I MINE ØYNE ER DET DET EN MAMMA TRENGER.

Det å være mamma kommer som sagt ikke med noen bruksanvisning og fallgruvene er mange. I det minste føles det slik. Jeg tror aldri at jeg har følt meg like utilstrekkelig som jeg har gjort etter at jeg ble mamma. Bekymringer, skyldfølelse og utilstrekkelighet er noe jeg føler på daglig til og med uten at noen forteller meg hva jeg gjør feil. Den ekstra påkjenningen av andres meninger har jeg ikke bruk for. 

Jeg er redd for å gjøre de feile tingene, redd for å ikke være den mammaen barna mine ønsker og redd for å ikke passe godt nok på. Det er helt normalt. Noen føler det kanskje mer en andre men jeg tror de fleste mødre vil kjenne seg igjen. 


Neste gang du har noe å si om eller til en annen mamma. La det være støttende ord. Gi henne en klapp på skulderen, fortell henne at hun gjør det bra!

For mødre er mødre, uansett hvordan de gjør det!!


#skullehattenmompowerflexeemojihersi


-M

Likes

Comments

"New in" ja. Hashtaggen som går igjen under mangfoldige bilder på Instagram. For det meste bilder av klær, vesker og sko. I de drøyeste tilfellene hunder, kanskje til og med nyfødte babyer.

Vel, "new in" hos meg for tiden er ting jeg aldri har tenkt på at jeg skulle komme til å måtte kjøpe. Dagens innkjøp står i Hagen proppet til randen med sand og går under navnet sandkasse. Muligens verdens kjedeligste innkjøp, men på ingen måte det dummeste. Vi har tusen ting å gjøre i Hagen nå når været har blitt bedre. Sommeren er jo på vei med stormskritt og det er mye som skal ordnes før vi kan starte både grillsesongen og utekosen. Det skal bygges, renskes, vaskes og males. Og det er neimen ikke det enkleste å få til når man har produsert Norges største nysgjerrigper! Vi trengte altså en avledningsmanøver!


Valget falt som sagt på en sandkasse. Med på kjøpet fikk vi tusenvis av voksenpoeng og gratis barnevakt. Lille T har sittet i den i flere timer til sammen i dag. Latteren hans har ljomet ut i hele nabolaget og vi har fått gjort så mye!! Jeg gleder meg skikkelig til å dele bilder av Hagen. Vi har så mange planer og ideer. Hagen er stor og vi har et hav av muligheter. En så lenge blir det enkle løsninger siden vi må fokusere på å få ferdig inne. Men til slutt skal det bli rene oasen der ute. Man må jo bare starte et sted!


-M

Likes

Comments