7.januar, klokken er 23.55. Jeg er bare så sur, sliten og lei. Lei over å ikke vite hva det skal bli av meg. Kroppen er sliten og tung. Tankene mine surrer rundt i hodet på meg. Hvor skal jeg søke studieplass? Hva er det jeg er god på? Hva er det som interesserer meg? Det eneste jeg vet 100 % er at jeg ikke vil sitte inne på et kontor fra 08.00-16.00 hver eneste dag. Jeg vil møte mennesker, gjøre en forskjell, bidra til noe bedre. Jeg har egentlig alltid hatt en drøm om å følge i pappa sine fotspor. Pappa jobber i Tyrili, hvor de arbeider med rusavhengighet. Dette er ofte knyttet opp mot sosiale relasjoner, og psykisk og fysisk helse. Noe jeg alltid har sett på som utrolig spennende. Jeg kunne bidratt til å gjøre en forskjell. Noe jeg vet pappa gjør.

På en annen måte vet jeg ikke om jeg er psykisk sterk nok for det. Å jobbe med andre mennesker som kanskje ikke har det så lett med seg selv, og de rundt seg, går inn på deg. Det får deg til å tenke på deg selv, og det livet du har hatt. Oppveksten din, familie, venner, skole, forelskelse, håndball, opplevelser, fritid. Jeg har hatt et utrolig bra liv hittil, og har ingenting jeg egentlig kan klage på, kontra mange andre på min egen alder. Og også yngre, og eldre enn meg igjen. Jeg er bare så ufattelig usikker på om jeg hadde klart å stått i det.

Et annet yrke jeg lenge har hatt en drøm om, er barnevernspedagog. På den måten kunne jeg bidratt til en forskjell, gitt et annet menneske, og da barn og unge, et bedre utgangspunkt. En bedre mulighet. Men igjen; vil jeg klare å stå i det? Jeg har en tendens til å bli veldig knyttet til mennesker som har opplevd dårlig ting. Mennesker som betror seg til meg, og som åpner seg, er mennesker jeg ikke klarer å få ut av hodet. Jeg får en følelse av at jeg må redde de. Derfor er jeg usikker på om jeg hadde klart å vært psykisk sterk nok, og at jeg på et vis hadde klart å skille jobb og privatliv. Allikevel har jeg en følelse på at jeg bør sette barn og unge foran meg selv, og bidra der jeg kan bidra. Etter at jeg har jobbet i barnehage har jeg fått enda mer følelsen av å ville hjelpe til.

Jeg er så lei av å ikke tørre å hoppe inn i noe. Tørre å ta et valg, og bare stå for det. Tørre å begi meg ut på det ukjente, for det tror jeg ville gitt meg en utrolig lærdom. Både å jobbe med rusavhengighet, og barnevern, kunne gitt meg så ekstremt mye. Mestringsfølelse, gleden over å se andre lykkes, få være med på et vendepunkt, innsats og vilje. Jeg tror det hadde gjort mye med meg som person.

Det er 10 år til jeg er 30 år gammel, og å slå meg til ro før den tid har jeg helst ikke lyst til. Med andre ord har jeg god tid på å studere, og å bestemme meg. På jobber, å reise, lære, leve, oppleve ting. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal stresse sånn, men det er fordi jeg syntes det er så utrolig vanskelig. Det å bare følge strømmen. Begynne å studere. Ha tro på at magefølelsen sier det rette. Jeg tror jeg bare må nyte de neste månedene, frem til valget skal tas i mars/april. Jeg gleder meg faktisk veldig til å starte på skolen igjen. Jeg har savnet det veldig, kanskje mest på grunn av det sosiale.

Klokken er nå 00.43. Jeg har fått pustet ut, og kroppen er rolig. Hodet mitt har ikke tusen spørsmål eller tanker, men har endelig begynt å roe seg. Å skrive ned tanker og følelser mens man sitter oppi det, er noe som nesten alltid hjelper meg. Jeg får et mye klarere syn på ting. Jeg vet kanskje ikke nøyaktig hva det skal bli av meg helt enda, men jeg har kommet frem til et par retninger, og vet at jeg vil jobbe med mennesker. Den lille barndomsdrømmen om å jobbe med noe av det samme som pappa, holder fremdeles taket i meg. Selv etter 19 år.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Det perfekte liv. Ingen dårlige dager, null negativitet, rolig og fredfull, sunn og treningsvillig, ryddig, blid, motiverende. I hvert fall på instagram, facebook, snapchat, vsco. Hvorfor viser man bare fasade? Jeg merker jeg omtrent spyr av det. Hvilken retning det samfunnet her er på vei mot. Det perfekte. Det som faktisk ikke stemmer litt engang. Ingen lever det livet, alle har dårlige dager. Og jeg skulle ønske man kunne være litt mer åpen om det. I det minste at man ikke jugde om det, eller så absolutt måtte skjule det.

Jeg vet med meg selv at om jeg har en dårlig dag, så legger jeg ikke ut et smilende bilde med teksten’’ Aldri hatt det bedre <3’’. Men der er det mange av vennene mine som er. Noe jeg egentlig ser på som utrolig merkelig. For hvem er det vi egentlig prøver å lure? Er det alle andre, eller er det faktisk oss selv?

Det er dager jeg føler meg ordentlig dritt. Ingenting jeg tar på meg passer, jeg klarer ikke fikse håret mitt, sminken min blir bare skjoldete, magen min står rett ut, jeg føler meg sliten, jeg blir sur for hver minste lille ting, og jeg føler alt og alle i hele verden går imot meg. Noe som er helt greit. Man har de dagene, for ingen kan leve et perfekt liv. Og jeg syntes ikke det er noe man skal holde inne, eller legge skjul på. Ingenting man skal være flau over.

Jeg føler en dårlig dag, en dårlig uke, eller en dårlig periode skal være så tabu. Det skal ikke være lov å snakke om det, og jeg lurer bare på hvorfor. Hvorfor man er nødt til å legge ut det glisende bildet på instagram, hvor sannheten er at du to timer tidligere gråt i telefonen til bestevenninna de fordi du følte deg så stygg. Hvorfor man er nødt til å legge ut facebook status om hvor bra lørdagen din var, når sannheten er at du ble ukomfortabel og redd over hvor mye han ene drakk. Hvorfor man er nødt til å legge ut bilde av den sunne matretten din, når sannheten er at du tidligere på dagen dyttet i deg en hel pizza alene.

Jeg bare skjønner ikke hvorfor alt skal være så fasade hele tiden. At alt skal fremstilles så mye bedre enn det egentlig er. Når er tiden for å være litt mer ærlig? For å tørre å fremstille seg selv som 100 % normal? For det er nemlig normalt å ikke være perfekt hele tiden. Sannheten er at man faktisk aldri er perfekt.

Jeg er så lei av den retningen her. Jeg føler denne retningen bare drar med seg negativitet, for alle kjenner på det enorme presset fra alle kanter. Om det plutselig er noen som står frem, forteller om sine dårlige dager, legger ut et bilde uten sminke, og ikke kun viser fasade, så føler jeg man nesten bare blir sett ned på. Folk snakker om det bak ryggen. Erter. Mobber. Rakker ned. Og det syntes jeg det bør bli satt en stopper for. Vi må alle gå litt inn i oss selv, for den utviklingen her er skremmende. Jeg mener ikke at samfunnet skal forandre retning kun mot det negative. At vi skal bli et følsomt miljø, som ikke tåler en verdens ting. Jeg mener bare at jeg er så utrolig lei av å se kun fasade. Det at alt skal være så perfekt. Spesielt når det ikke er det.

Likes

Comments

2018!!!!! Goooodt nyttår!! Har egentlig ikke så mye forventninger til det nye året. 2017 var et veldig trygt, og bra år for min del. Det var siste halvår av 3.klasse på videregående, det var russetid. da S og jeg ble offisielt kjærester, jeg byttet håndballag, fikk nye venninner, dro på en utrolig koselig ferietur, kvittet meg med folk jeg ikke hadde behov for, ble mer trygg på meg selv, og det året det egentlig ikke har skjedd noen store problemer. Året har gått ekstremt fort, og når jeg ser tilbake på det nå kan jeg knapt huske hva jeg egentlig har drevet med. Det jeg kanskje savner aller mest er skolen. Det samholdet man hadde med alle vennene sine, lærere og klassen, og alle turer man fikk oppleve. Det var noe jeg gledet meg til å bli ferdig med da jeg var oppi det, men som jeg skulle ønske jeg hadde satt enda større pris på.

2017 lærte meg ganske mye. Det har lært meg å stå litt mer på egne ben. Ta avgjørelser som gagner meg selv, og ikke bare det å glede andre. 2017 har lært meg å ha selvtillit, og å tørre å stå for det jeg mener. 2017 har lært meg hvem som faktisk er mine nærmeste venner, og hvem som virkelig vil meg godt. 2017 har lært meg å sette pris på det gode jeg har i livet, for det er mange som ikke har det så bra. 2017 har gitt meg lov til å gråte, være lei meg, frustrert, oppgitt og sutrete, uten å føle at man er alene om det. 2017 har lært meg at alt ordner seg til slutt.

Jeg ser frem til det nye året, og håper jeg klarer å skape gode minner, sette enda mer pris på det livet jeg har, ta vare på de som fortjener det og vokse enda mer. Jeg håper dette året kan være starten på noe utrolig bra, både via en eventuell studieretning, og ved å tørre å hoppe mer ut av det trygge. Tørre å være mer meg selv. Og også vise mer av de sårbare sidene. Jeg har troen på at det nye året kommer til å være utrolig bra!!

2018 - I'm ready for you!!!

Likes

Comments

Løøørdag❤️ God formiddag! Første gang jeg prøver ut mobilblogging, så håper kvaliteten er bra nok. Dagene her oppe har gått i ett, men allikevel storkoser jeg meg! Jeg har fått slappet av, spist god mat, stått på slalåm, bowlet, hilst på venner jeg ikke har sett på lenge og egentlig bare fått igjen litt energi. Siden skoleslutt i juni, og avsluttet ferie i august, har dagene vært lange og slitsomme, og det har vært litt vanskelig å komme inn i en god rutine. Selvom det er slitsomt å jobbe så mye som jeg har gjort i det siste, så har det i bunn og grunn gått ganske greit, og det er det jeg må fortsette å gjøre frem til sommerferien. Til høsten igjen skal jeg tilbake på skolebenken, så jeg får vel egentlig bare nyte det jeg har enn så lenge. Kommer nok ikke til å bli så mye jobbing når den tid kommer! Vet enda ikke hva jeg skal studere, men det har jeg heldigvis frem til mars/april å finne ut av. Syntes det er ganske vanskelig, for det er jo noe jeg helst skal jobbe med livet ut. Og det er så ufattelig mange studieretninger jeg egentlig kunne ha gått, må bare prøve å finne ut av hvilken som kan passe meg aller best.

Datt egentlig litt ut av det jeg egentlig skulle legge ut innlegg om, nemlig Trysil! Lett å la seg rive med :-) Dagene her oppe er egentlig ganske rolige og fine, med unntak av gårsdagen da vi var på afterski. Det var utrolig bra stemning, og mange kjente, så det var en vellykket kveld! Imorgen er det nyttårsaften, så jeg tipper det om mulig blir enda bedre på låven da! Gleder meg! Jeg vet ikke helt når vi drar hjem enda, men de resterende dagene her oppe skal hvertfall gå til mer ski, god mat, hygge og kos!

Har ikke så veldig mye mer på hjertet enn at jeg nyter dagene her oppe. Det er ikke så lenge igjen til ferien er over, så jeg har planer om å kose meg veldig de siste dagene. Selvom jeg har tro på at 2018 skal bli ufattelig bra, er jeg ikke helt klar for å avslutte 2017 enda, og de siste dagene skal virkelig nytes.

Vil bare avslutte med å ønske dere alle et godt nyttår. Ta vare på dine nærmeste, og unn dere en skikkelig fin nyttårsfeiring! Vi sees på nyåret. Har planer om å være enda mer privat, og ikke bare vise dere den fine fasaden. Må bare manne meg litt opp til å bli mer sårbar, men jeg har troen på at det nye året skal by på mer av det! :-)

Likes

Comments

Hei dere❤️ Goood jul. Tenkte bare å titte innom for å vise dere noen bilder av min julaften. Gårsdagen var egentlig veldig fin, syntes julaften er så utrolig koselig. Dagen startet med en god frokost sammen med resten av gjengen. Den årlige frokosten nyter vi i stua mens «tre nøtter til Askepott» ruller på skjermen. Jeg pleier nesten alltid å sovne litt underveis i filmen, og våkne opp til «Reisen til julestjernen».

Ellers spiste vi grøt rundt 2-3 tiden, hvor det nok en gang var storebror som stakk av med mandelen. Må være noe lureri, jeg vinner den nemlig aldri.... Hehe! Senere dro vi ned til tante og onkel og spiste deilig ribbe, samt pakket opp julegaver og koste oss med resten av familien på mamma sin side.

Vi fikk til og med julenissen på besøk, til lillebror sin store glede. Han skjønte etterhvert ingenting, da alle i selskapet fremdeles var i selskapet når julenissen kom. Han er litt sånn opp og ned på om han tror på julenissen eller ikke, men etter igår er jeg ikke så sikker på om han snakker bort nissen lenger. Får satse på at han er like ivrig rundt nissen neste år, for det er jo faktisk veldig koselig å få han på besøk :-)

Dagen idag skal tilbringes hjemme, hvor pappa sin side av familien kommer på besøk. Pinnekjøttet skal inntas, og jeg gleder meg masse! Har ikke sett flere av de på lenge, så blir utrolig koselig å se de igjen! Imorgen drar jeg opp til Trysil, hvor Sondre og resten av familien hans er. Gleder meg til en uke i Trysil hvor blant annet avslapning, ski, god mat, spilling og nyttårsfeiring står på menyen. Trenger den uken for å samle inn litt nye krefter til nyåret. Har troen på at 2018 skal bli et super bra år!

Jeg har aldri vært noe særlig flink på å lage nyttårsforsetter, og mener egentlig at det er vanskelig å skulle se for seg et helt år i fremveien. Man vet jo aldri hva som skjer og hvilken retning livet ditt tar, så jeg mener det kanskje er lettere å sette seg delmål på veien, og heller oppnå et stort mål etterhvert.

Jeg vil bli flinkere til å sette pris på det jeg har, og får i livet. Ikke hele tiden strebe etter noe bedre, men være fornøyd med det livet jeg har fått utdelt. Det er så utrolig viktig å ha egne meninger og drømmer, og til nyåret vil jeg prøve enda mer å følge disse.Jeg vil også bli flinkere til å ikke tenke så mye. Alt ordner seg, og det er viktig å leve litt på veien også. Kanskje bli litt mer spontan, og tørre å bare hoppe inn i det nye. Å opprette denne bloggen var starten på noe, og jeg håper 2018 kan få meg til å bygge enda mer på nettopp dette. Å tørre å komme ut av min trygge og gode boble.

Nå skal jeg kose meg videre med julestrømpa, og muligens sette på en julefilm. Må ta meg en løpetur også, før gjestene kommer 17.00. Jeg håper ihvertfall dere hadde en bra gårsdag, og at dere nyter 1.dag. Enten om det er med familie eller venner! Vi snakkes igjen når jeg har kommet opp på fjellet :-) Klem!

Likes

Comments

Lille julaften. Dagen før dagen. Endelig ferie. Kjenner jeg er så utrolig sliten her jeg ligger. Den siste uken har gått så sinnsykt fort, og jeg er endelig klar til å senke ned skuldrene, og nyte juleferie. Jeg har jobbet utrolig mye i det siste, samt prøvd å smette inn andre koselige aktiviteter, så jeg kjenner at energien er ganske lav om dagen. Jeg gleder meg til å få bygd opp litt overskudd igjen. Slappe av litt, og nyte denne koselige tiden med mine nærmeste.

Syntes desember måned har gått så utrolig fort. Blir like sjokkert hvert eneste år. Man tenker at man har så mye å gjøre denne måneden, men så rekker man minimalt. Tiden frem til julaften går i ett, og det er mye som skal ha vært gjort før den tid.. Handle- og pakke inn julegaver, kjøpe- og pynte på juletreet, bake pepperkaker/pepperkakehus, dra på en juleforestilling, dra på et julemarked, spise haugevis med klementiner, hamstre inn julebrus, nyte julemusikk, vaske og rydde, styre og stelle. Stresse seg igjennom. Det er så mye forventninger til denne tiden. Alt skal være så perfekt. Sannheten er vel at tider som dette er langt ifra perfekt..

Malin Ahlman Hoff sitt bilde.

Jeg vet det er flere her ute som gruer seg til julaften, av flere forskjellige grunner. Noen har kanskje mistet en av sine nærmeste, som de ikke får feiret jul med. Andre misliker å se foreldre, eller annen familie drikke alkohol, for da blir atmosfæren forandret. Mens andre igjen kanskje ikke har økonomi nok til å feire jul slik man helst vil. Det er flere som sitter inne med en dårlig følelse i juletiden, og jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet mer til.

Jeg håper alle tar vare på sine nærmeste denne julen, og setter pris på det man har og får. Nyt tiden sammen, le og vær glad, lytt til de rundt deg, og hjelp til. Vit at du selv er heldig som får oppleve denne tiden på en god måte. Det er andre i verden som ønsker seg det livet du har. Aldri ta ting forgitt, men sett ekstra stor pris på det nå i denne høytiden.
Størst av alt er kjærlighet <3

Det er lite som skal til før man gleder andre. Send GLEDE til 2490, og bidra med 2 middager til mennesker som trenger det. Med det ønsker jeg dere alle en god jul <3 

Likes

Comments

Fooor en fin mandag det har vært. Dagen har virkelig gått i ett, men det har vært så utrolig koselig. Jeg jobbet i barnehagen frem til 15.30, og etter det har det vært full fart frem til nå. Sondre og jeg tok oss en tur inn til Oslo, for å oppleve blant annet jul i vinterland. Så sinnsykt koselig det var der! Har egentlig ikke kjent noe særlig på julestemningen, men etter idag er den virkelig på plass. Anbefaler alle som ikke har vært der, om å dra dit så fort som mulig (før lørdag). Det var virkelig verdt det.

Markedet var fylt opp av snakkende elger, salgsboder fulle av Marius gensere/votter/ullsokker, karamellisert eple, cheeros, brente mandler, marsipangriser, pariserhjul, skøytebane, karuseller, kakao, gløgg, nisseluer på samtlige av de som jobbet der, lys og varme. For en sinnsykt god atmosfære.

Jeg er utrolig glad vi klarte å få til julemarkedet i år, for det er jo så utrolig koselig når man først kommer seg dit. Resten av uken består av jobbing fra morgen til kveld, så jeg er veldig glad vi fikk smettet inn dette idag. Kjenner at jeg gleder meg utrolig mye til ferie, da det har vært mye jobb og håndball i det siste. Vi feirer julen hjemme i år, også drar Sondre og jeg opp til Trysil. Der blir vi til over nyttår, og jeg gleder meg så utrolig mye! Skaffe meg litt overskudd og energi til det nye året. Gleder meg allerede :-)

Håper dere alle har hatt en like fin start på uken som meg, og at dere gir jernet de siste ukene av året. Da smaker ferie så utrolig mye bedre! Klem

Likes

Comments

Hei, og god lørdag! Idag skal jeg spille årets siste seriekamp, samt på julebord med gamle russebuss-gjengen. Tror det blir en bra dag. Tenkte bare å stikke innom, for å gi dere svar på noen spørsmål. På den måten kan dere bli enda litt bedre kjent med meg! Har dere noen andre spørsmål, er det bare å legge igjen en kommentar eller sende meg en melding. Enten på instagram (malinahoff) eller på mail (malahlman@hotmail.com). Ønsker dere alle en super helg! Tenk at det er julaften om en uke. Det gleder jeg meg så utrolig mye til. Må bare gjennom en lang liten uke først! :-) Klem

_________________________________________________________________________________________

Hvordan ser en typisk morgen ut for deg?

I ukedagene står som oftest alarmen på mellom 07-08, med mindre jeg ikke skal jobbe. Da drøyer jeg den til 09-10. Jeg står opp, går på badet for å gå på do og pusse tennene. Mens jeg sminker meg og fikser håret setter jeg på litt musikk fra mobilen. Etter at jeg har fikset meg, kler jeg på meg og spiser frokost. Ikke noe spesielt med morgningene mine, annet enn at jeg hater å stresse og setter alltid på alarm i god tid før jeg må dra. Jeg har faktisk aldri hatt et problem med å verken våkne av alarmen, eller stå opp når jeg skal. Har nok noe med at jeg hater å bli tatt useriøst, i form av å komme for sent eller se ustelt ut. Har så klart forsovet meg et par ganger jeg også, men det hører mer til den sjeldnere gang.

Hvilke 5 egenskaper er du mest fornøyd med på deg selv?

Jeg er veldig flink til å lytte til andre, når de sliter med noe eller har behov for å snakke ut litt. Jeg er omsorgsfull, og bryr meg genuint om andre. Jeg liker at jeg til tider er sta og bestemt, det gjør at ingen kan bare valse over meg. Humor er veldig viktig for meg, og jeg liker at jeg kan ta ting med en liten klype salt noen ganger. Heller ta det humoristisk, enn for seriøst. Siste egenskapen jeg er mest fornøyd med er kanskje det at jeg alltid stiller opp for andre. Jeg setter ofte andre foran meg selv, da jeg hater å se venner og familie ha det vondt.

Hva ser du på tv?

Jeg ser faktisk veldig lite på tv. Og det har nok med all tilgang vi har til serier og filmer. Jeg tror jeg omtrent har sett alt av serier på Netflix. Eneste jeg ser på tv, er håndballkamper i desember.

Hva ønsker du deg til jul?

I år har jeg ønsket meg blant annet nytt slalåm utstyr, selv om jeg i løpet av et år kanskje står maks 2 ganger på ski. Hehe. Av en eller annen grunn har jeg bare bestemt meg for at jeg vil ha nytt utstyr. I tillegg til det, ønsker jeg meg nytt superundertøy, ugg votter, diverse ting til håret, diverse håndball-greier, en veske, treningstøy etc. Finner alltid masse å ønske meg, selv om jeg i teorien ikke mangler noe. Er det ikke alltid sånn da?

Har du tatoveringer/piercinger? Evt lyst på det?

Jeg har verken tatovering, eller piercing, og har ingen planer om å ta det heller.

Hvis du har en dårlig dag, hvem ringer du/sender mld til?

Da snakker jeg enten med kjæresten min, eller med en av mine bestevenninner. Å holde ting inne er ikke godt for noen, så jeg er veldig glad for at jeg har noen jeg tør å åpne meg opp for. I tillegg skriver jeg faktisk ofte notater på mobilen, som en liten dagbok helt for meg selv.

Hvor er din drømme ferie?

Jeg har så utrolig lyst til å dra til Maldivene. Det ser så utrolig fint ut! Ellers har jeg lyst til å oppleve Bali og Australia. Jeg håper jeg får det til om ikke så lenge!

Malin Ahlman Hoff sitt bilde.

Hva bruker du mest penger på?

Jeg bruker så utrolig mye penger på mat. Eller så går mye av pengene til bensin også, noe som er utrolig dyrt i lengden.

Hva er din største drøm?

Min største drøm er å oppdra en fin og kjærlig familie, samt drive med noe jeg selv elsker. Å ha muligheten til å reise, oppleve verden, være frisk, ha god helse, være lykkelig.

Hvor ser du for deg selv om 5 år?

Om 5 år er jeg 24 år gammel, og er enten ferdig med utdanningen min eller i ferd med å bli ferdig. Jeg håper jeg har klart å følge mine egne drømmer, og at jeg er lykkelig. At jeg har lagd noen fine minner på disse årene, både med familie, venner og kjæresten.

Hva slags utdanning har du/tar du?

Jeg er ferdig med 13 års skolegang, og valgte å ta meg et år av studier. Dette fordi jeg ikke ante hva jeg ville studere, og i stedet for å bare hoppe på noe, valgte jeg et år hvor jeg kan jobbe og tjene penger. Allikevel kjenner jeg at jeg savner skolebenken litt, da jobblivet er ganske så mye mer krevende enn det skolen var.

Hva studerer du/hva vil du studere?

Det ene sekundet har jeg lyst til å bli fotojournalist. Reise rundt, ta bilder, intervjue andre mennesker, finne ut av hva som skjer i verden og formidle dette videre. Det andre sekundet vil jeg bli idrettsskole lærer. Kjøre det trygge og stabile. Få være med på å utvikle barn og unge. Har enda god tid igjen på å velge, selv om det stresser meg litt at jeg ikke har funnet ut av det enda.

Hvor høy er du?

Jeg er 169,5. Den halve centimeteren er utrolig viktig J

Nevn 3 ting som får deg til å begynne å gråte

Triste filmer (jeg sipper som en gal), å kutte løk samt å føle at man ikke har oppnådd 100 % det man har sett for seg.

Fortell en ting om deg selv andre kanskje ikke vet

Da jeg var 12-14 år gammel gikk jeg på Skedsmo Amatørteater. Da satt vi opp ulike forestillinger, og den siste forestillingen jeg var med i, fikk jeg spille hovedrollen. Da satt vi opp’’ Dyrene i Hakkebakkeskogen’’, og jeg fikk spille Klatremus. Det var en utrolig kul tid, men allikevel så er det ikke så mange som vet om det. Jeg tror det har litt med fasaden igjen å gjøre. Det å drive med teater var ikke noe som var veldig populært, og jeg holdt det egentlig litt for meg selv. Gode minner jeg sitter igjen med nå i hvert fall.

Jon-Terje Bjørnerud sitt bilde.

Foretrekker du å ringe eller sende en tekstmelding?

Som dere kanskje vet, er jeg mye flinkere til å utdype meg skriftlig, enn muntlig, så her må jeg velge en tekstmelding. Jeg prøver å bli mye flinkere på å kunne ringe, men med unntak av mine nærmeste, så synes jeg som oftest det bare er kleint å snakke i telefonen. Skjerpings!

Hva er din verste egenskap?

Min verste egenskap er kanskje det at jeg lett kan overtenke en situasjon. Altså gjøre situasjonen tusen ganger verre enn den egentlig er. Uavhengig av hvem jeg snakker med, eller hva som egentlig skjer, så kan jeg få det for meg at ting skjer på en annen måte og da går jeg helt i’’ dvale’’. Når jeg da er i denne dvalen er jeg utrolig sta og egen, og det nytter egentlig ikke å snakke til meg. Hehe. Heldigvis er jeg veldig klar over dette selv, og jobber med saken her også.

Vil du si du er fornøyd med deg selv, og livet ditt?

Ja, det er jeg. Jeg har så klart dager jeg føler ikke mestrer noen ting, og ting på kroppen og utseendet jeg ville ha forandret på. Men jeg er frisk, har muligheten til å spille håndball på høyt nivå, har penger på kontoen, mat i kjøleskapet, venninner som stiller opp, en snill kjæreste og en familie som backer meg. Jeg kan egentlig ikke klage på små ting. Allikevel er det jo dager som er tyngre enn andre, men sånn er det for oss alle.

Har du forandret deg mye siden ungdomsskolen?

Jeg har forandret meg ekstremt siden den tiden. Kanskje ikke så mye i utseendet, men veldig i personlighet. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, mer moden og bestemt, ikke like mye naiv, blidere og generelt en bedre utgave. Syntes jeg selv. På ungdomsskolen hadde jeg nok ikke funnet helt meg selv enda, og fulgte egentlig bare etter alle andre.

Hvor lenge kommer du til å drive med håndball?

Det tror jeg nesten tiden må vise. Jeg kommer til å drive med håndball så lenge jeg får noe ut av det. I form av glede, vennskap og mosjon, men også i form av å lykkes på banen og føle at man er en del av noe. Enn så lenge føler jeg det.

Likes

Comments

Vi satt rundt middagsbordet, alle 5. Lillebror, storebror, mamma og pappa. Hjemmelaget pizza. Fotballkamp som surret i bakgrunn, stemningen var rolig og god. Jeg tror jeg vil opprette en blogg jeg, sa jeg plutselig. Jeg følte behovet for å fortelle familien det først. De vet jeg alltid har vært veldig interessert i bloggere, men jeg tror nok ikke de hadde sett for seg at jeg plutselig skulle opprette en selv. Javel, sa mamma. Tuller du eller, sa storebror. Også lo vi litt. Det var jo en gal idè. Noen dager etter sendte jeg de alle en felles melding. Det var en link til bloggen. Jeg gjorde det jeg, skrev jeg med en liten klump i magen. Å bli dømt av folk du ikke kjenner er èn ting, men å ikke få støtte fra dine nærmeste er nok noe av det verste. Jeg ventet spent på svaret. Du er tøff du, skrev mamma med et smilefjes bak. Herlig, stå på!! Støtter deg!! Svarte pappa. Jeg pustet lettet ut. Heldigvis hadde jeg de på min side.

Senere den dagen fortalte jeg det til kjæresten min. Nå har jeg gjort det. Han er nok den som har visst mest om selve drømmen. Han vet hvor glad jeg er i å skrive lange, dype tekster, og at jeg er mye flinkere til å formulere meg og utdype meg via meldinger, enn i telefonen. Jeg fortalte han at jeg egentlig ikke visste om jeg turte. Jeg var for redd for hva andre skulle tenke og mene. Om man har lyst til å gjøre noe, så gjør man det. Uansett hva. Men kom han til å syntes det var kleint? Kom han til å bli flau over meg? U know I always got your back. Do it!! Jeg er utrolig stolt av deg <3 svarte han.

Og jeg gjorde det. Jeg turte det. Det satt ganske langt inne i meg. Det sitter fremdeles ganske langt inne i meg. Jeg vil ikke bli omtalt som bloggeren. For jeg føler jo egentlig ikke at jeg er det. Jeg føler meg så utrolig forskjellig fra alle de andre. Men allikevel så vil jeg prøve å få ut min historie. Mine tanker. Mine gleder. Mine sorger. Mine følelser. Mine sprell.

Og jeg gleder meg så ufattelig mye.

En stor klem til alle som leser, og sender meg positive ord! Jeg blir så utrolig glad. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle få så mye støtte fra start. Jeg føler meg så utrolig heldig! Tusen hjertelig takk.

Fine gjengen min <3

Likes

Comments

Hadde aldri trodd det skulle være så vanskelig å starte sitt første blogginnlegg. Hvor skal man egentlig begynne? Mitt navn er Malin Ahlman Hoff. Jeg er en 19, snart 20, års gammel jente som kommer fra Skedsmokorset. Jeg har i lang tid vært veldig glad i å skrive, og er mye flinkere til å utdype meg skriftlig, enn muntlig. Å snakke om følelser er noe jeg har syntes har vært veldig vanskelig, men å skrive om det derimot- ikke et problem i det hele tatt.

Grunnen til at jeg ville opprette en blogg, var for å få litt utløp for tankene jeg alltid sitter inne med. Jeg kan være en utrolig følsom jente, selv om jeg på veldig mange måter vil omtale meg som en sterk, og tøff jente. Jeg vil si det i bunn og grunn er fasaden. Fasaden utrolig mange jenter, og også gutter, kan sitte inne med. Det at man på utsiden skal ha det så utrolig bra, og å takle enhver ting uten noe problem. Sannheten er at det ikke alltid er så lett. Og det er nettopp det jeg vil prøve å formidle.

Fortvil ikke, dette blir ikke en overfølsom, sutrete blogg. Langt ifra. Jeg vil si jeg er en rimelig blid, og fornøyd jente som sjeldent har problemer i hverdagen. Men det forekommer jo, og det er det jeg vil få ut. Alle mine hverdagslige sider. De gode, herlige dagene, samt de litt tyngre, mørke dagene. Jeg kommer nok ikke til å blogge hver eneste dag, men når jeg har noe på hjertet. Jeg vil også ta dere med på ting jeg gjør i hverdagen, når det passer seg. Vi får se hvordan dette går. Jeg tar veldig gjerne inn innspill eller ønsker!

Vi sees om litt! Klem Malin

Likes

Comments