Den 28 Februar ble jeg plutselig ung voksen. Det første som slo meg var; nå kan jeg lage meg selv som ung voksen på sims!

Neida. For min del var det ikke en superdag hvor jeg hvinte av fryd fordi jeg "endelig" kan kjøpe alt på polet og gå på de aller aller fleste utestedene i Norge. Det var bare en vanlig søndag hvor jeg måtte svare på en del gratulasjoner, og det i seg selv var litt slitsomt. Nå høres jeg sikkert ut som den negative tullingen, men jeg liker faktisk ikke mine egne bursdager. Jeg liker ikke oppmerksomheten, selskapet og bare selve dagen. Men jeg må si det er deilig og ikke lenger være tenåring, men faktisk skikkelig voksen nå. Ikke i hodet, men ifølge alderen min er jeg temmelig voksen... hehehe,

funfact; ble født 4 timer før skuddåret med masse svart hår. Moren min trodde jeg skulle bli en gutt og jeg holdt på å bli født i baksetet i bilen til besteforeldrene mine. :P



Å feire fødselsdag er sunt, statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager er de som lever lengst.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Om nøyaktig 2 dager kommer kjæresten min hjem for en liten perm. Gleder meg så! Det føles så fjernt ut da vi sa ha det til hverandre den 6 januar. Klokka var vel nesten 2 på nattaen da jeg prøvde å lime til meg et siste blikk av han før jeg ganske sørgmodig labbet tilbake til bilen.

7 uker virket så uendelig lenge, og jeg skjønte bare ikke åssen jeg skulle klare meg igjennom alle de ukene. Men hey, nå er vi her! Snart tilbakelagt 7 hele uker. Det føles som det var i går at jeg var så glad for at det "bare" var 3 uker igjen. Det er morsomt hvor mye man klarer å komme seg igjennom.

Det er jo veldig lett å si at alt har gått så greit når han kommer hjem rett rundt hjørnet. Men for å være ærlig har det vært opptil flere grusomme dager hvor jeg har hatt lyst til å gi opp alt. Bare legge meg ned og forsvinne langt ned i jorda. Savn er tøft, men det er bare en følelse. Jeg har sagt til meg selv flere ganger at det du føler nå er kun en følelse og det vil gå over om kanskje noen timer eller neste dag. Du overlever dette, Ingrid! Og det har jeg. 

Jeg husker jeg grua meg så insane før han skulle reise, og jeg tok savnet på forskudd. Jeg skjønte bare ikke hvordan jeg skulle komme meg igjennom 56 dager! Jeg så for meg en evig tid med kjedsomhet og at jeg skulle grine hver dag eller noe. Men har jeg det? Nope. Jeg har hatt det helt greit når jeg ser på helheten. Jeg har vært mye med familie, hesten min, lagt meg og stått opp når jeg har hatt lyst til og jeg har ikke vært på mobilen 24/7 for å prøve å snakke med kjæresten. Det har vært litt deilig, men det sier jeg vel egentlig bare fordi jeg får se han om 48 timer! Så ja, jeg kan jo poste et innlegg fra da jeg var skikkelig nedfor og savnet var stort. Det dokumentet inneholdt ikke mange positive ord akkurat.

Likes

Comments

Endelig er januar over! Januar er på en måte den tunge starten på et nytt år hvor man prøver så hardt og få ting til å bli perfekt, men så går alt i dass. Jeg har til nå kun postet to innlegg på denne bloggen, så kanskje på tide å skrive litt mer? Sist jeg la ut noe var dagen etter at kjæresten min, Morten, reiste til militæret. Så, hvordan har alt gått?

Den første uka gikk faktisk bra. Jeg gikk rundt med en alt for positiv holdning og trodde at jeg ville klare alt! Ingenting stopper meg liksom, haha. Vel, fasaden min sprakk og følelsene mine fløt rundt som et kaos. Pc'n min gikk i stykker, iphonen ble kastet i veggen og knuste. Jeg ble enda mer syk og savnet forverret seg så mye at jeg trodde jeg skulle bli gal. Og sånn holdt det på resten av januar måned. Det er nettopp derfor jeg er så glad for at februar er i gang. Det er nettopp denne måneden Morten kommer hjem, og jeg har bursdag. Egentlig hater jeg oppmerksomheten man ofte får når man fyller år, men det er vel greit å bli 20?

Uansett, selv om jeg ikke har hatt helt kontroll på mine følelser, så har jeg hatt noen fine dager. Har blant annet kommet meg ut på skitur med venner, skøytebanen, ridd noen fine turer og tatt masse bilder av de lange istappene som har hengt under taket vårt.


Litt bilder fra de siste ukene rett og slett. må bare tilføye at jeg kommer nok ikke til å ha slike perfekte innlegg med oppstilte bilder(jo kanskje noen) men som oftest blir det slike hverdagslige bilder(fordi jeg selv) synes slikt er gøyest å se og lese på andres blogger. Jeg gikk kanskje på media, men jeg lærte ikke noe der som man ser hahahah. Okey, jeg må slutte nå...


Likes

Comments

Det har snødd i ett sett de siste dagene. Det var kanskje ikke snø på selveste julaften eller nyttårsaften, men i januar kom den! Da jeg gikk på skolen for noen år tilbake(høhø, jeg har blitt gammel) hatet jeg når snøen kom, fordi da måtte jeg jo ta bussen. Årh, som jeg hatet bussen. Jeg hatet alt vet den. Jeg måtte stå opp en time mer enn jeg trengte når jeg kjørte scooter, måtte gjerne løpe til bussen også, på tom mage. Bussen var alltid sein, og noen ganger var den så sein at jeg bare gikk hjem og la meg igjen. heheeh. Vinteren var desidert den tiden i skoleåret jeg hadde flere timer med fravær i uka. Men nå, nå som jeg har friår, er snøen faktisk veldig fin å ha.


This is Lily. En Coated Retriever med litt dårlig kondis, akkurat som meg!

- Istapper til salgs

Nøff Nøff

Fyttikatta, det ble litt vel hvitt her!

Uansett, ha en fin fredagskveld :)

Likes

Comments

I dag reiste han, og jeg vet ikke når han kommer tilbake..

Den siste måneden har jeg gruet meg såå til denne dagen. Spesielt den siste uka. Ting har gått så tregt fordi jeg har tenkt på alt. For noen dager siden fikk jeg nok, og startet å glede meg til han heller skulle reise. Det ble for tungt å gå rundt og tenke på den avskjeden. Jo fortere han får reist, jo fortere blir han ferdig.

I dag har jeg kun følt meg tom. Jeg er verken trist eller glad. Alt er bare veldig nøytralt og..Tomt. Tanken på at han utifra det jeg har lest på nettet, blir borte i 8 uker, er ikke gøy. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt avhengig av han. 2 1/2 år sammen så blir man knyttet. Han er den eneste personen jeg føler meg trygg sammen med, og derfor kommer jeg nok til å føle meg litt sårbar fremover uten han.

- Dette henger over senga mi. Alt er faktisk hjemmelaget, og jeg fikk det i julegave ♥ "Mossaikerte" det litt fordi synes den skal fortsette å være litt personlig for meg.

Jeg har ikke sett frem til et nytt år. 2016 er et år jeg har hatt lyst til å hoppe over, før jeg i det hele tatt har fått smaken av det. De fleste gir et nytt år en sjanse og har en form for begeistring og forventninger. Jeg har eller hadde, ingen av de delene. For nå skal det sies at jeg faktisk er på humøret i dag, selv om jeg føler meg tom og "etterlatt". Jeg har en følelse av at jeg kommer til å mestre dette, og at forholdet vårt bare kommer til å bli sterkere. For to dager siden føltes alt håpløst ut. Jeg gråt i 3 timer i strekk og kunne sikkert holdt på litt lengre, men søvnen vant til slutt.

"Dette klarer du, Ingrid!" var setningen jeg sa til meg selv på vei hjem fra han i går sikkert 20 ganger. Alt jeg ville var å brase ut i gråt, men det gjorde jeg ikke.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det er så klart veldig tungt å tenke på at jeg ikke kommer til å se han "in real life" før i mars ca. Men mars måned kommer den og. Uansett hvor tungt og håpløst alt virker, og hvor tregt dagene går, kommer man seg i mål til slutt. Kanskje det er noen andre der ute som også har en kjæreste i militæret? Eller bare en himla god venn. Kommer til å forsette å skrive litt om "militærtiden", både for å ha noe å se tilbake på om 1 år, og for at andre kan se at de ikke er alene(?)

Likes

Comments