Header

Personal

ARR FRA RIKSHOSPITALET ETTER HJERTEOPERASJON

Jeg tok på meg denne genseren i morges, og tenkte at det må et smykke til ved åpningen. Så meg selv i speilet, og kom på "Nei, arret mitt er et smykke i seg selv. Faktisk det fineste og mest spesielle jeg har". Det er ingen tvil om at arret har en historie, og symboliserer en sterk jente. Jeg var sterk som liten, og det er jeg fortsatt. Jeg elsker arret! Det er det fineste smykket jeg kan bære som jeg aldri ville gått en dag uten. Det arret er mitt, det er meg og jeg er stolt.

Det blir kanskje litt rart å skrive dette nå ettersom at jeg har fått et fast smykke rundt halsen,
men smykket jeg går med hver eneste dag betyr mye og henger ikke rundt halsen kun for å freshe opp et antrekk.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Personal

"ROME IS BUILT ON RUINS AND IS QUITE BREATHTAKING
WHAT MAKES YOU THINK YOU CAN´T BE TOO?"

"DU ER UPERSONLIG. DU SKRIVER ALDRI OM USIKKERHET.
DU LEGGER UT BILDER AV UTSEENDE OG KROPP, MEN ALDRI TEKST RUNDT DET"

Beklager at jeg ikke er som deg. Jeg liker å holde ting privat, og unngår å være altfor personlig på bloggen for jeg trives best når "boken" lukket. Hvorfor må man alltid forklare seg når man legger ut bilder av kropp? Hvorfor legger du det ut, hvordan ser du ut som du gjør, og påvirker sosiale medier deg, og ditt utseende? En million spørsmål jeg vanligvis ikke føler for å svare på, men kanskje det er greit nå. Sannheten er at det er vanskelig; Jeg liker ikke å skrive om det fordi jeg selv aldri har slitt med usikkerhet rundt meg og min kropp, og da spesielt ikke utseende. For jeg ser ut som jeg gjør og det gjør du også. Det endres ikke, og må aksepteres! Jeg vet ikke hvorfor, kanskje er medfødt eller kanskje opparbeidet fra barneårene som en liten del av primærsosialiseringen. Det er nok en god blanding, men det ligger litt i familien også; Vi har det bra med oss selv. Vi vet god hva vi kan og vi tror på oss selv.

TOP: ZAFUL, SHORTS: LEVIS
SHOES: RIVER ISLAND, BAG: GUCCI

· · ·

Man skriver gjerne om erfaringer og egne opplevelser, og dette er ikke en av mine. Du må gjerne kalle meg upersonlig også, men å være personlig handler ikke kun om å dele egne problemer og vanskelige situasjonen åpent for hele Norge, og verden for den saks skyld. Personlig for mer er å skrive om meninger når noe trengs å bli sagt, dele interesser, og hverdagslige ting. Vis din livsstil, det er også personlig. Forresten; fuck janteloven.


SELFCONFIDENCE IS THE BEST OUTFIT
ROCK IT & OWN IT!

Likes

Comments

Personal

Dette innlegget var ikke planlagt, men etter å ha sett og lest så altfor mye i kommentarfeltet til musikkvideoen Sophie Elise (like fin video som sang, wow) har kommet ut med, og ikke minst sett snakk om det uansett hvilken plattform som har vært oppe på skjermen - må jeg si noe. Det er sjeldent, men det som skjer nå er uakseptabelt. Forresten så er dette innlegget veldig rotete. Det blir sånn når man skriver i irritasjon, men det går ikke an å skrive om dette uten å bli oppgitt, sur og lei.

Hvor skal jeg starte? Jeg blir kvalm. Ordentlig kvalm. Hvordan kan vi ikke ha kommet lenger? Har vi glemt verdenshistorien? Hvordan ble det sånn "at hvite er mer verdt enn mørke"? La meg fortelle dere en ting. Dette er verdenshistorie, og noe alle burde kjenne til og tenke nøye gjennom før de spytter ut med setninger ingen ved sine fulle fem vil stå for eller orker å høre.


Imperialismen.
Den gikk verst utover landene i Afrika og Asia. De europeiske stormaktene møttes for å diskutere hvordan koloniseringen av Afrika skulle foregå, uten representanter fra landene i Afrika. I så mange år tok man diamanter, gummi, elfenben, bomull, kaffe, sukker og tobakk. Man brukte koloniene som en økonomisk utvikling og skapte en velstandsøkning. De startet kriger for å få politisk, økonomisk og militærmakt over meste parten av det afrikanske kontinentet. Det er historie. Mitt spørsmål er da: Hva hadde Europa vært, hvis de ikke hadde fått hendene sine i alt det Afrika hadde? Dette er bare en liten del av verdenshistorien som jeg mener er viktig å huske på. En annen ting er all rasismen som har foregått, og som var og fortsatt er skrevet om i bøkene på skolen. Martin Luther King som ledet en stor kampanje mot rasediskriminering i USA. Nelson Mandela som var en av antiapartheidaktivisteene som kjempet for frihet og likeverd. De få tingene jeg har nevnt her er fra 1870 - 2017. Det er sykt, for sannheten er at det er ikke bare historie. Det er noe som foregår i dag, og verst av alt kommer til å eksistere i morgen også.

Som Sophie Elise så fint skrev "Sett deg inn i verdens historie og så sjekk kommentarfeltet på musikkvideoen, og innse at historie er viktig fordi den repterer seg selv, hele tiden. Og vi har ikke kommet så veldig langt, dessverre.".


Jeg er halvt norsk. Halvt tunisisk. Tunisia, et land i Afrika. Nord-afrika mer spesifikk. Huden min er mørk om sommeren, og ugjenkjennelig lys på vinteren. Jeg har opplevd rasistiske utsagn rettet mot meg og min hudfarge etter noen uker i solen tidligere, men ingen har noen gang kommet med rasistiske utsagn etter at huden har falt av og jeg har fått "nytt skinn". Hvordan skal det oppfattes? Er det ikke samme person selv om hudfargen har forandret seg? Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan folk kan spytte ut så nedverdigende, ekle og grusomme ord - kun fordi hudfargene våres ikke er like. "Hvorfor er hvite mer verdt? Fordi hudfargen er finere?" Det finnes fine mennesker overalt i verden og hva som er fint defineres ikke utifra hudfarge eller utseende. Det burde handle mer om hvem personen er og hva man står for. VI ALLE ER FINE PÅ HVER VÅR MÅTE. VI ALLE ER MENNESKER OG VI ER LIKE MYE VERDT.
Vi burde være glade vi er født på samme jord og kan lære av hverandre. Spre kjærlighet!

Likes

Comments

Beauty, Personal


Jeg er halvt norsk og halvt tunisisk og  tragedien som skjedde i Nice skjærer i hjertet. Det føles veldig nært selv om det skjedde i Frankrike. For en tredje gang og denne gangen ble det gjennomført av en tunisisk statsborger. En person med det samme grønne passet som meg. Det gjør vondt. Dette var en av flere millioner tunisere og nord-afrikanske for den saks skyld sin handling, ikke oss som et - det håper jeg alle vet og kan huske. For oss her hjemme kjenner vi det ekstra på oss siden det har skjedd tre angrep det siste året  i Tunisia også og det skremmer. Skremmer oss fra å dra til familien vår. En familie verdt gull. Fem tragiske hele år uten å ha sett de. Det føles som om terroristene tar de fra oss. Er det greit? Absolutt ikke. Jeg er sur. Jeg er lei. Jeg vil skyte og si "table turns". For meg er det nok, og det er det nok for oss alle - hvis jeg  bare hadde hatt makten til å stoppe de....

Det hadde vært utrolig fint om du kunne dele dette innlegget for meg, for andre tunisere, resten av befolkningen på denne runde sirkelen og ikke minst for Frankrike.

Likes

Comments

Beauty, Personal



En nyhet som sprer seg fra munn til munn, sladder, høre rykter om andres privatliv og som ikke nødvendigvis er sant. Dette er en definisjon på et rykte. Det er tydelig at noen er så lite interessante at de har behov for å sette ut rykte om andre få oppmerksomhet. Jeg legger ikke skjul på at dette innlegget er til deg/dere som ikke er tøffe nok til å ta opp et eventuelt problem med meg. For å skjerme seg selv er det lettere å sette ut rykter for å svekke en annen og deres omdømme. Dette er feighet og for meg er det åpenbart at de ikke føler seg vel med seg selv. Hva er ikke en lettere løsningen enn å spre rykter? 

Hva ryktet handler om eller hva som har skjedd er irrelevant. Jeg vet ikke hvem dere er (enda), men det bør dere være glad for. Jeg er forbannet, skikkelig forbannet, men trøster meg med at dere er personer fulle av sjalusi, feighet og svakhet som må gjøre deres liv interessant på andres bekostning ved å spre falske rykter. Lykke til videre. I følge norsk lov kan ærekrenkelse straffes med bøter eller fengselsstraff på inntil 6 måneder. Det er skummelt å møte en som er tøffere enn seg selv, så kanskje det er lurt å begynne og holde kjeft?


Støtt meg gjerne ved å dele det videre.

Likes

Comments