Å være en strikker kan koste skjorta, vertfall hvis vi går forbi en butikk og ser en stor plakat hengende over hyllene der garnnøstene ligger. Mannen kan gå videre mens kona kan ta en skikkelig, og da mener jeg SKIKKELIG u-sving for at du kan rett å slett ikke fordra å bare gå forbi dette uten å få med deg hele sulamitten.

Så du går inn i butikken og mannen roper etter deg "kom igjen da, du har nok garn hjemme"! Så svarer du med ditt klassiske svar, som du alltid gjør "Jeg skal bare se for i svingene, å jeg har sagt at jeg ikke skal kjøpe noe mer garn på ei stund". Klokka går, du står å kikker å klemmer på alle garnnøstene i hylla, mannen står bak å "uff, haff, gah", så prøver du å overbevise mannen at dette var kjempe billig og tommel opp, mens han bare "næh, NÅ går vi"!

Jeg kjenner meg igjen for å si det sånn - bokstavelig talt. Selv om jeg har garn dilla, så synes jeg faktisk at jeg har blitt flinkere *klapp på skuldra*. Jeg handler så å si ikke garn lenger om det ikke er på tilbud, men om det skulle vært noe garn jeg hadde trengt så hadde jeg kjøpt det, selvfølgelig. Men altså, det er mer moro når det er tilbud og ja... det blir jo med et par ekstra gode å myke garnnøster hjem da!

Mannen her i huset har egentlig gitt opp dette der litt, for hvis jeg kommer hjem med en halvfull bærepose med garnnøster for at det har vært salg et sted og når han ser hva jeg har handlet så kommenterer han alltid "Har det vært salg nå?". Han begynner å bli flink til det der nå. Når sant skal sies så har det faktisk blitt spart en del penger også, selv om det ikke høres sånn ut akkurat nå! For tenk hvis jeg skulle kjøpt alt hvis det ikke hadde vært på tilbud! 😉

Instagram: @lykkehjem

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Nå driver jeg å strikker på en liten gave til et nurk som kommer om ikke lenge. Jeg vet ikke kjønn, å heller ikke foreldrene til det kommende barnet. De ville ikke vite det å heller bli overrasket om det var jente eller gutt. Derfor strikker jeg i en farge som vil passe for begge kjønn. ☺

Jeg synes det er koselig å strikke noe i gave når noen av mine venner skal ha en liten én, så blir gaven litt mer spesiel også!

Det lue jeg holder på med nå, men tenkte å strikke matchende votter og tøfler. Jeg må se hva jeg rekker før nurket kommer, men lue og votter blir det hvertfall. 😁

Instagram: @lykkehjem

Likes

Comments

- Jeg tror nok mange katteeiere som strikker vil kjenne seg igjen i dette her.

Det er absolutt ikke det letteste, når du sitter å strikker så ser du katten kommer luskende under bordet for så å sikte seg inn på garnnøste. Dem kommer ikke bare i full fart, men også 10 klør ute. Kjempe godt om du uheldigvis har garnnøste på fanget f.eks! 😳

De ser så uskyldig ut når dem ligger å sover, men dem viser en helt annen side (den lekne siden) når dem er våken. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har funnet garnnøster liggende under bordet, som har vært lekt å herjet med og tygd i filler. Det er ikke bare ett garnnøste - gjerne 2, 3 eller 10! 😳

Jeg må ha begynt å gjemme garnet mitt, hvis ikke forsyner frøken kattepus seg med et par når jeg ikke følger med eller ikke er til stedet. Garnet står fortsatt på stuen ved sofaen i sin flotte strikkekurv, men jeg fikk en liten strikketøys kurv av mannen i fjor for mine små prosjekt som står oppå den andre kurven, så ergo får ikke frøken kattepus tak i garnnøstene så lett.

Etter jeg fikk denne lille kurven å plasserte den oppå den andre har hun ikke rørt noen av nøstene som er i kurven, men det var en dag jeg sto opp og når jeg kom på stuen måtte jeg tenke "ikke nå igjen"! Det var garnnøste til ene strikkeprosjektet mitt som hun hadde dratt ut da, å jeg må si jeg svelget tungt når jeg skulle plukke det opp. Jeg forventet at det skulle være tygget sunt, akkurat som de andre hun har smakt på opp igjennom tiden.

Jeg ble sjokkert å imponert. Hun hadde ikke tygget det sunt, men du så selvfølgelig at det var blitt lekt med. Jeg måtte igjen tenke for meg selv at hun kan hvis hun vil. Men etter hun hadde dratt ut det nøstet fra kurven var jeg rask med å gjøre prosjektet ferdig også!

Hun har sitt eget garnnøste som hun kan leke med, men jeg skjønner jo nå at det er ikke like interessant som mor sine. 😂

Likes

Comments

Det er flere som har spurt om oppskriften på bleiebukse til baby etter jeg la ut et bilde av bleiebukse på Instagram. Jeg strikket først etter oppskriften til venninnen min men jeg har strikket en egen vri, da jeg ville ha full åpning med knapper i siden.

Dette er min egen oppskrift, inspirert av andre og modifisert av meg, har kun prøvd, så jeg garanterer på ingen måte for størrelser...

Beklager hvis den virker rotet men jeg har prøvd å gjort mitt beste med å fin pusse den!

Strikke bleiebukse til nyfødt:

M: 64

P: 3,5

G: Sandnes Alpakka

STR: Nyfødt ca 30,5-40,5 cm hofte og 35,5 cm

Small 35,5-40,5 cm hofte og 40,5 cm

Medium 40,5-56 cm hofte og 45,7 cm

Large 43-61 cm hofte og 51 cm

--------------------------------------------------------

​​Bleiebuksen strikkes frem og tilbake, ikke rundt!

1: Legg opp 64 / 72 / 80 / 88 masker på en rundpinne 3,5

2: Strikk 1 r og 1 vr i 5 - 6 omg eller ønsket lengde.

3:  Etter vrangbord bytter du til pinne 4.

For og få mønsteret i siden strikker du 5 m vrang i begge sider.

4: Strikk rett på retten, og vrang på vrangen.

- Etter du har strikket forbi hoftene øker du med x-antall m for ønsket størrelse. Jeg økte med 10 masker jevnt fordelt på de siste omgangene før vrangborden - på  bakstykket. Etter økingen starter du på vrangborden (se punkt 1).

NBNår du har fått strikket 2 cm med vrangbord, så husk å lag knappehull ved å felle 4 masker på slutten i hver side. Etter du har laget knappehull fortsetter du med vrangborden, også fell løst av!

Lykke til!

Likes

Comments

- Det var som om de hadde en av/på knapp for følelsene.

De første årene var som et mareritt, bokstavelig talt. Jeg trodde heller ikke at man kunne vokse så mye av det, men det gjorde jeg.

Jeg var en spirrevipp ut av et annet sidestykke, og jeg hadde null fotfeste for livet. Jeg forsto ikke alvoret i det å bli voksen, og trodde at alt ville være rosenrødt i all evighet - men de glansdagene tok en brå helomvending.

Jeg så det komme å på en annen måte ikke. Jeg tenkte "de kommer aldri til å gjøre det" men så feil tok jeg. De man skal stole brøt en stor tillit som for meg aldri kan repareres. Den første tiden tenkte jeg at nå er alt over, å hva skal jeg gjøre.

Heldigvis for meg så var jeg ikke helt alene, for jeg hadde mannen. Det var vel han som var drivjernet mitt og er det fremdeles.. En følelse av å bli kastet ut i livet med så mye tung bagasje fra fortiden kjentes.

Jeg var naiv og dum, for jeg sa til meg selv i starten "de kommer tilbake, bare vent" - men det skjedde ikke. Det var da det gikk opp for meg.

Etter mye om og men fikk jeg omsider kjenne på følelsen av frihet, og trygghet. Jeg ble ikke styrt og kontrollert som en robot. Nå var det jeg som styrte mitt eget liv å det føltes godt.

Ingen skal bli skyvet ut av familien av sine egne foreldre. Men jeg ble det. De mistet fullstendig kontrollen på meg og da ble alt feil. Det var som om jeg ikke var verdt noe lenger. Jeg hadde ikke gjort noe galt heller, jeg hadde bare møtt en fantastisk mann som jeg ville være sammen med.

Jeg har aldri drevet med narkotika, men man skulle nesten tro det så lenge jeg ble skyvet ut. Forholdet mellom meg å foreldrene var veldig komplisert, og de kunne til mye av det selv. Nå i dag føler jeg meg så voksen, noe jeg aldri trodde. Jeg har lært meg det harde livet, og hvordan det er å stå på egne bein uten foreldre i ung alder.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at ting var annerledes, men det går bare ikke. Derfor er det like greit at ting er som dem er, og vi holder oss på hver våres side. Det gjør selvfølgelig noe med en person når noe sånt skjer, men i mitt tilfelle så var det stor helomvending på en positiv måte.

Når jeg tenker på hvordan jeg var for 8 år siden så kjenner jeg ikke igjen meg selv - å det sier sitt!

Instagram - @lykkehjem

Likes

Comments

I årevis, før jeg fylte 18 år så var det noe jeg ville endre. Jeg ville endre det for jeg ville følge generasjonen. Det har vært viktig for meg i alle år etter jeg ble gammel nok til å forstå ordet «generasjon», og hva slags betydning det har!

Familie betyr alt for meg, det samme med generasjonen. Siden jeg var 13 har jeg vært fokusert på hvem sitt spor i familien jeg skal ha fulgt og det var egentlig aldri noe og tenke på for meg, for jeg visste det tydelig inne i meg selv og gjorde det veldig klart for resten av familien.

Jeg var bestemt på at jeg skulle jeg først være oppkalt etter en så stor og flott mann, så skulle jeg ha etternavnet også. Noe jeg ikke fikk. De nektet og skrive under skjemaet for navnendring til meg, så jeg fikk ta meg til takke med det etternavnet jeg hadde.

Jeg husker jeg sa de styggeste ordene du noen gang kan si til dine foreldre, den gangen jeg ble avvist og papiret ble krøllet å klemt sammen til en ball for så og bli kastet! Jeg var sint og frustrert, jeg hadde ikke ord. Jeg tror heller ikke jeg snakket med min mor resten av dagen heller, for så sint var jeg!

De forsto ikke at det var viktig for meg. Mitt selvbilde.

Jeg prøvde meg en rekke ganger med å komme hjem med skjemaet om navnendring, men hver gang var det samme regla. Jeg ble avvist og papiret ble krøllet å klemt sammen til en ball for så og bli kastet. Når jeg fylte 17 år så og vi satt rundt middagsbordet med resten av familien så utbrøt jeg "nå er det bare 1 år igjen så blir jeg ei Nordby jente". Jeg kunne se øynene til faren min lyste opp som to mørke måner, og jeg trodde det skulle bli månelyst! Bokstavelig talt.

Onklene mine lo og sa "ja det må du da bare gjøre, Mona"! Igjen, så var ikke det så lett. For jeg trengte foreldrene mine til og skrive under papiret! Det endte med at jeg berte ett etternavn jeg absolutt ikke ville ha, og ville få av meg men seieren ble min til slutt.

Jeg flyttet ut når jeg fylte 18 år, og bodde på en hybel ganske sentralt og rett ved siden av Posten! Når jeg hadde kommet meg på plass løp jeg over til Posten og hentet meg et skjema for navnendring, fylte det ut og sendte det øyeblikkelig inn igjen. Damen i luken spurte meg når jeg leverte det inn "er du helt sikker?" og jeg svarte "Ja" med et stor smil rundt munnen!

Ventetiden var ufattelig lang, men omsider fikk jeg svaret. Jeg var så skjelven av spenningen at jeg klarte ikke å lese hva som sto, bortsett fra det store stempelet og teksten under "GODKJENT". Hurraaa. Jeg var endelig blitt Nordby jente!

Foreldrene mine visste ingen ting om at jeg hadde søkt, men dem hadde vel en anelse om at jeg kom til og gjøre det. Samme dagen som jeg mottok det og visste svaret, tuslet jeg opp til foreldrene mine og la konvolutten med brevet i på bordet foran dem og "jeg fikk et veldig fint brev i dag, dette må dere lese"!

De åpnet og leste brevet, og ut fra ansikts uttrykket til dem så var dem ikke like glad som meg, men nå var det gjort! Dessuten hadde jeg blitt myndig så dem kunne ikke ha sagt så mye på det uansett! 😁

​Jeg er (som skrevet lenger opp) ​oppkalt etter far, men det å kunne bære hans etternavn også - betyr stort! 

Likes

Comments

Da har man steget inn i det nye året og er klar for å gå tilbake til vanlig hverdag igjen!

Jeg for min del ryddet vekk julepynten i romjulen, å følte meg ganske ferdig med julen da. Det har det jo sine grunner for - noe jeg skal røpe til dere i et senere innlegg.

J jobbet frem til kl 14 i går og når han var ferdig tok han er tur innom butikken for å handle noen småting som vi trengte i helgen, å litt helge snop. Jeg var ferdig med husarbeidet når han kom hjem, å vi startet på middagen. Våres middag ble skinkestek med poteter og tilbehør.

Ut over kvelden så tok mannen et par øl og jeg vin. Jeg hater øl. Når klokken nærmet seg 00:00 så gikk vi ut for å se på rakettene, å deretter en liten tur ut på "byen". Vi ble ikke lenge ute, kanskje toppen 1 time før vi trasket hjemover.

Når vi kom hjem hoppet jeg i pysjen å tok meg en Irish Coffee og roet kroppen. Vi ble da bare hjemme å koste oss og pratet løst om alt og ingen ting. Jeg syntes det var en kjempe koselig kveld, til tross for at det var en litt følelsesladd kveld for meg hvert fall, men det gikk fint å jeg steppet inn i det nye året med små skritt.

Å jeg avsluttet festlighetene med å gå en lang tur med hunden før jeg la meg! Helt fantastisk.

​Godt nyttår fra oss! ✨

Likes

Comments

God morgen alle!

Denne dagen er veldig følelsesladd for min del. Det har den egentlig hvert i alle år fra jeg var 6 år. Jeg mistet denne mannen som jeg så opp til, og som beskyttet meg mot det aller verste. Vi hadde et så sterkt bånd, som ikke kan beskrives med ord. Han var og fremdeles er mitt forbilde.

Når jeg mistet far ble ikke ting det samme lenger, å dette har fulgt meg i alle år og jeg følte jeg mistet en bit av meg selv. Hver jul tenker jeg på han, å hvordan det ville ha vært hvis han var her sammen med meg en dag i dag. Han passer sikkert på meg, men jeg skulle så inderlig ønske at jeg fikk snakke med han en siste gang. Jeg har så mye jeg skulle ha sagt å spurt om, men spørsmålene vil for alltid bli ubesvart.

Hvert år når jeg er på grava hans å tenner lys på juleaften så biter jeg tennene sammen for å holde tårene tilbake, for jeg vet han vil at jeg skal være sterk - like sterk som han var! Men alle følelsene og minnene blusser opp i en vilden sky, å iblant så må man bare slippe tårene til. I 2013 mistet jeg en av mine favoritt onkler, å dette har gjort til at jeg har blitt preget mer av følelsene når jeg våkner opp på juleaften.

Jeg vet ikke når jeg vil vende meg til alt, men jeg må bare ta den tiden jeg trenger også huske dem for de fantastiske menneskene dem var! ❤✨

Likes

Comments

​Over ser dere noe av det som venter på å komme i posten. Jeg synes det er greit å handle på Ebay så lenge man passer på at man handler av seriøse selgere, og at det ikke er noe tull med produktet. Jeg holder meg stort sett til de faste som jeg pleier å handle hos, for da vet jeg hva jeg får å skulle det være noe så er dem flinke til å rette opp i problemet med en gang. Ikke nok med alt dette, men du sparer jo faktisk en del penger også! 😉 

Sånn som rosene som jeg har bestilt så er jeg litt spent på de. Jeg leste på bloggen til ei som hadde kjøpt disse som jeg har gjort nå, å de var i følge hun helt nydelige og når du tok på dem så føltes bladene ekte ut. Mmm, jeg er litt skeptisk men jeg gir dem en sjanse. Er det noe jeg liker best av blomster så er det roser, og helt kunstige for jeg er definitivt ikke flink med levende planter. 😁

Likes

Comments

"De maste på meg, og uff'et seg over valget jeg tok, når jeg var 19 år".

Det er noe som har gått igjennom sjel, kropp og sinn flere ganger, en tanke på hvorfor folk ikke kan være glad på andre sine vegne og respektere det valget som er blitt tatt? Det er ikke så vanskelig hvis du bare klarer å åpne øynene. Det var mitt valg og jeg visste hva slags rolle jeg ville få hvis vi ble kjærester. Jeg var bare 19 år og jeg trodde ikke det skulle forandre hele livet mitt. De jeg trodde skulle stå ved min side i tykt å tynt, stengte meg ute. Jeg var bare 10 år enda, i dem sine øynene - og ble behandlet som et barn.

Jeg fikk smake på det harde livet, å samtidig lå det i tankene at jeg kunne ikke miste fotfeste for jeg var blitt stemor, og de trengte at jeg var oppegående. Jeg hadde is i magen en god stund, før jeg turte å slippe alt innpå meg, og da mener jeg virkeligheten. Etter jeg lot meg selv se det positive og det negativ i de endringene som hadde skjedd i livet mitt, så tenkte jeg at jeg har reist meg opp igjen hver gang på grunn av de flotte guttene som jeg er så heldig å få være stemor til.

Det er DEM som endret livet mitt, fikk meg vekk fra alt det vonde, fikk meg til å blomstre igjen. Nå i dag så angrer jeg ikke et sekund på det valget jeg tok. Det har riktig nok vært noe motgang og tunge oppover bakker, men barna har vært min drivkraft - jeg har gjort det for dem! Det er selvfølgelig ingen dans på roser hele tiden å være stemor, for hvis det skjer noe med barnet så blir du påvirket av det som om det skulle vært ditt eget barn. Det finnes mange flotte stunder også, som å høre på historiene eller å bare høre de ler å forteller hvordan det har gått på skolen også videre.

Det er en lykkerus å se barna stråler av lykke og glede også bli fortalt "du er verdens beste stemamma"! Det smelter hjerte enda mer av å høre de ordene, for da vet du at du gjør en god jobb. I følge lover å regler så har jeg ingen oppfostringsplikt, men jeg tar vare på de som om de skulle ha vært mine egne!

Det å være ordentlig mor, er sikkert enda flottere, men jeg synes det er like flott å være stemamma!

Likes

Comments