Dette er det siste eg trodde eg kom til og kunne skrive om.
Det har skjedd så mye dem siste månedene. Eg har ikkje ord.


La oss ta det fra starten av. Alt begynte med at eg fikk tilbud om jobbintervju fra mange bedrifter. Og eg trodde ikkje at eg nådde gjennom hos noen. Men eg gikk selvfølgelig på jobbintervju og gjorde mitt beste for at alt skulle gå min vei. Eg søkte på alt eg hadde mulighet til og søke på fordi eg var desperat. Alt fra produksjonsmedarbeider til assisterende butikksjef hos Eplehuset.

Dette var noe eg ikkje fikk.

Men den dagen eg skulle på intervju med Eplehuset så ringer telefonen min 1 time før møte. Eg fikk spørsmål om eg ville bli en del av gjengen til bedriften. Og ja eg var forvirra. Det var lenge siden dette hadde skjedd meg.
Eg blei rett og slett målløs, men eg forklarte at eg var på vei til ett annet intervju så om eg kunne svare over helgen. Dette var en torsdag. Det var mulig. Eg fikk ikkje jobben hos Eplehuset, men eg har jobb den dag i dag.
Eg har fått verdens beste kunder og kollegaer med på "kjøpet". Stortrives i jobben min.

Dem første 2 ukene skjedde dem største kroppslige forandringene. Eg var veldig redd for ryggen min, men eg valgte å satse. Og det har gått super bra. Bonusen har vært den at eg har gått ned mine etterlengtede kiloer. Selvfølgelig ikkje alle, men eg er på god vei. Og når eg la merke til dette så ga eg meg selv en egen bonus i tillegg. Som om ikkje vekten var bonus nok så kjøpte eg meg Polar klokke. Nå skal det trenes og jobber.
Nå lurer du nok på hvor mange kilo eg gikk ned. Eg har gått ned hele 7 fantastiske kilo. Eg har før og etter bilder, men det er ikkje av dem beste.


Eg vil gjøre alt for at dette skal fortsette. Og eg håper at dere ønsker å følge meg på veien videre.
Men nå skal eg nyte resten av min fridag med studier og trening.


#trening #jobb #klokke #fitness #livstil

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Dette er virkelig livets realiteter. Dagen i dag har vært slitsom. Det er lenge siden eg har hatt psykiske tilbakefall, men i dag var dagen.


Eg har siden 2013 sendt i gjennomsnitt 3000 jobbsøknader. Du er kanskje ikkje en av dem som tror meg? Men det er dessverre ikkje mitt problem. Eg søker på alt som snart finnes i min nærhet. Da snakker eg ikkje om bare her i bygda, men til og med i nabo fylket mitt. Og i mine nabo kommuner.
Av dem 3000 søknadene eg har sendt dem siste 3 årene så har eg fått 1 ja - og det var på en sesong jobb som hadde varighet på 2 mnder. Det er nok mange som vil si at det er flere som har det slik. Og det er eg fullt klar over. Men det er kanskje akkurat derfor eg deler akkurat dette nå. Fordi eg vet at det er flere med meg.

Mange lurer nok på hvorfor det er slik. Og det gjør eg også. Eg har fått kontrollert både søknader og CV av andre. Eg har vært i kontakt med NAV for å få hjelp til og komme meg ut i arbeid.

Dette tror eg er grunnen - bakgrunnen min.
I ung alder fikk eg en lidelse. En lidelse eg ikkje hadde kontroll over. Lidelsen ble kalt borderline eller emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Eg droppet ut av skolen uten å egentlig ville det. Hodet mitt sa eg skulle. Ja eg har vært veldig ustabil. Så ustabil at eg ikkje kjente meg selv fra dag til dag. Eg var en person eg aldri har ønsket og være. Men med 8år behandling kunne eg gå ut av behandlingssenteret i 2015 og si; eg klarer meg selv. Dette går bra. Eg har klart meg hele veien uten tilbakefall.

Men som mange vet når det gjelder psykiske lidelser så trenger man faste rutiner. På den måten så holder man seg oppe. Det og ha venner, fast arbeid og familie som er glad i deg betyr mer enn mange tror for en med slike lidelser. Og psykiske problemer er mer utbrett i vår tid enn folk egentlig er klar over.

Og når du i tillegg får høre at det går rykter om at du er lat fordi du ikkje gidder og arbeidet - på toppen av det hele. Da skal eg love deg at man knuser en person til pinneved. Nei man skal ikkje høre på rykter. Men det er ikkje særlig gøy når man faktisk blir sett på som lat fordi man ikkje har arbeid, selv om man har sendt 3000 søknader.

Selv har eg klart å lære meg å leve med denne lidelsen. For man blir aldri helt frisk av den, men man kan lære seg og leve med den. Og det er dette eg har klart.
Det som gjør det så sykelig vondt er at ingen ser det eller har troa på meg. Ja venner har troen på meg. Det er ikkje dem eg snakker om. Eg snakker om arbeidsgivere.

Dagen i dag har vært tårene våt. Det er ikkje ofte eg knekker sammen når eg snakker med betjeningen på en butikk, men det skjedde i dag. Det har faktisk aldri hendt før. Men i dag var dagen for alt.

Beklager for at dette ble ett ganske negativt ladet innlegg, eller nei. Eg vil ikkje beklage meg. Dette er livet. Slik er det for flere enn vi tror.


Om du vil forandre bedriftenes tankegang så DEL dette innlegget. Det bør belyses og komme frem i dagslys. 

Likes

Comments


​Dagen i dag har vært som alle andre søndager - sløv. Er det ikkje det søndager er til for da? Ta seg opp før man skal starte på en ny uke?



Men hele dagen har ikkje vært sløv. Vi tok oss en skogsfoto tur i dag. Det gjorde godt for både kropp og sjel. Det er virkelig noe med det når man tar med seg kameraet og prøver å fange motivene. Det gjør at du har fokus på motivene og resultatet, istedenfor tankene om hverdagen som du gjerne har til daglig.

Har blitt lite blogging i det siste. Og det medfører også at det har blitt lite kamera tips til dere.
Selv har eg lyst å oppgradere kameraet mitt. Det er vell godt nok tenker dere. Ja til daglig bruk så er det i grunnen det. Men eg ønsker å lære meg å ta dyrefoto. Da trenger man ett kamera som har raskere lukkertid for at bildene skal bli virkelig gode. Neimen oi, der kom det visst ett kameratips lurende inn likevel.

Uansett over her finner dere noen bilder som vi tok i dag. Er ikkje helt fornøyd med alle, men som man sier det er alltid forbedringer. Og hvilke feil og forbedringer man kan gjøre ser man ikkje før man får det på en større skjerm enn kameraskjermen.



Etter at vi hadde vært ute i skogen gikk vi hjem og stekte vafler. Dem var sykt gode. Egen oppskrift. Gjett om eg er stolt da. Har klart å få sammen en fungerende og god oppskrift selv for første gang. Eg har fått så sykt vaffel kick den siste tiden.



Men nå er det bare å sette i gang og arbeide igjen. Nettbutikken går ikkje av seg selv.

Ha en fin kveld alle sammen.

Likes

Comments


Dagen i går var virkelig fullkommen. Selv om eg sleit med å sove den natten fordi eg låg bare å var tett i nesen og halsen. Med en gang eg la hode på puten så surkla det bare i halsen min når eg pusta. Det er så sykt ubehagelig at du ikkje klarer å slappe av.

Men når gubben kom fra jobb så tok eg meg en dusj. Det gjorde alt mye bedre, men ikkje bra nok. Etterpå var det ut å handle. På lokalbutikken som har varmdisk såg han at dem hadde kompar eller raspeball om du vil kalle det det. Det er sykt godt. Og sammen med pølser, kjøtt og bacon så blir det bare fullkomment. Får vann i munnen bare eg forteller det nå. Vi satte oss ute og såg på sola. Det var så fantastisk nydelig.

Resten av kvelden ble tilbrakt på sofa siden eg ikkje er heilt i form for tida.


Likes

Comments


Når man har gått gjennom ett helvete som ung. Og ja eg er ung enda, men eg mener da yngre enn eg er nå.
Ett helvete man aldri glemmer som man bare må leve med. Man må rett og slett bite tennene sammen og si til seg selv at det var før.


Mange sier det til meg daglig. At eg må legge ting bak meg. Alt som skjedde på barne og ungdomsskolen. Eg må bare legge det bak meg og la livet mitt gå videre. Og ja eg har klart det til en viss grad. Men når folk ber meg om å flytte tilbake til hjembygda så drømmer eg om at det hender en vakker dag. Og ja eg har både lyst og ikkje lyst. Med en gang eg føler at eg har bestemt meg for å gjøre nettopp dette så er det noe inni meg som sier nei. Eg vet med meg selv at det kan knuse meg. Dem som kjenner meg kaller meg sterk. Og mener at dem hadde aldri klart det livet eg har levd. Men når det kommer til hjembygda mi så savner eg noen minner derfra, men eg tror samtidig at tiden min der er over.

Det er mange grunner til at eg tenker det. Eg vet innerst inne at dem som mobba meg har blitt eldre, og noen har flyttet vekk. Men eg merker at eg blir helt stiv når eg er på butikkene der. Eg klarer ikkje se folk i øynene. Ikkje fordi at eg ikkje har noe i mot dem på den måten. Men fordi eg er redd. Innerst inne er eg redd for å gjenoppleve det eg opplevde for mange år siden.

Lurer du på hva det var? Les det her.

Eg føler at alle glor på meg. Føler meg utrygg og på feil plass. Har noen venner der som mener at eg bare skal face frykten. Men pokker så enkelt det høres ut. Det er noe annet om det faktisk er så enkelt for meg.
Selv har eg begynt ett liv her eg er nå. Eg har en som elsker meg for den eg er. Som gir meg kjærlighet hver dag. Venner har eg mange av her. Og bygda her har tatt meg i mot med åpne armer. Eg føler meg for en gang skyld inkludert og ikkje til sidesatt.

Og ja eg vet at eg har familie i hjembygda som trenger meg. Men hva trenger eg? Hva må eg gjennomgå?



#angst #kill #stronger #depresjon #minner #psykisk #mobbing #savn


Likes

Comments


Noen som skal man bare ikkje forstå seg på. Og da snakker eg ikkje om bare akkurat nå. Men aldri i livet om eg kommer meg til og forstå meg på akkurat dette. Eg har aldri klart å forstå meg på det og kommer heller aldri til og gjøre det. Det er mange grunner til dette.



Hva eg ikkje kan forstå meg på? Det er rett og slett kroppen min. Den har aldri fungert som den skal. Se gjerne på det som ironi og sarkasme, men det er sant. Kroppen min har alltid gjort som dem selv ønsker.
Mange vil nok si at du blir hva du selv ønsker å bli. Men noen ting styrer man bare ikkje.

Hvorfor kommer dette innlegget akkurat nå? Jo det skal eg fortelle deg.

Lørdag våknet sambo med influensa. Eg tok C-vitamin og på den måten ga kroppen min C-vitamin sjokk. Dette gjorde eg fordi eg følte meg uvel og slapp. Uten helt og kunne sette ord på det. Men det var slik det føltes. Kroppen ville ikkje samarbeidet med meg. Jippi tenkte eg søndag når eg våknet og var enda mer energisk enn eg var dagen før. Eg slapp virkelig unna denne gangen også. Det er mange år siden eg var syk. Og da snakker eg syk som i omgangssyke.

Mandag var eg like fin som på søndagen. Dermed brukte eg dagen på å gjøre jobben min. For dere som følger meg så vet dere at jobben min er nettbutikken min. Fikk gjort mye denne dagen. Og eg var virkelig happy. Eg la meg tidlig fordi eg skulle ha like mye energi og få en like effektiv dag - dagen etterpå.

Men gleden varte ikkje lenge. I dag våknet eg og knapt nok fikk puste. Både halsen og nesen var tettet. Eg stod opp og gjorde det man alltid gjør når man er forkjølet eller har influensa. Nemlig snyte seg.
Så gikk eg for å gi nesen min en dose med nesespray med mentol. Elsker den. Finnes ingen bedre. Den river opp hele systemet. Så gikk eg ut med hunden vår.

I løpet av dagen så har dette forsvunnet og eg er så og si "frisk" igjen. Om det går an og kalle seg dette. Våknet tett og slapp og nå føler eg meg som eg har gjort hele helgen. Rett og slett frisk.
Skjønner virkelig ikkje hva kroppen min styrer med. Men det er vell ikkje alt man skal forstå her i verden. Heldigvis vil noen si. 



#syk #sykdom #fuckinfluensa #kropp #otrivin #nesespray

Likes

Comments

Kjærligheten er ikkje alltid rød. Den kan være alle farger. Og i kveld er den nettopp brun.



I går kveld ga eg kroppen C-vitamin sjokk. Det fungerer nok ikkje tenker nok du. Når man allerede er begynt å bli syk.

Men ja eg gjorde nettopp dette. I dag våknet eg som ett nytt menneske. Det var akkurat som Jon Blund hadde hentet sykdommen ut av kroppen min mens eg sov.

Dette måtte jo eg jo bare utnytte til det fulle. Eg fikk publisert nye produkter i nettbutikken. Så gikk eg løs på kjøkkenet. Det såg ikkje ut. Når eg var ferdig med dette også så bakte eg sjokolade kake til han sykes ønske. Synes så synd i han.

Ligger på sofan og tror han er full av energi helt til han reiser seg. Det skal ingenting til for at han er sliten. Slik er det og være syk. Da får eg leke sykepleier noe dager.

Resten av kvelden ble tilbringt i sofa foran tv. Nå har eg lagt meg og hører på podkaster. Har også en som klamrer seg inn til meg fordi det kjennes ut som han har tatt feil av senga og fryseren. Ingenting er varmt nok for han stakkars. Men nå sover han og det skal eg også gjøre.


Likes

Comments