Det er så deilig å ha nye negler igjen. Jeg har lenge ønsket meg helt matte sorte, og gikk endelig for det for noen dager siden. Det er kanskje tydelig at jeg er utrolig glad i fargen sort, og selv etter nærmest 9 år er jeg ennå ikke lei. Før hatet jeg lange negler, men nå merker jeg at jeg føler meg mer "in control" hvis jeg har lange og pene. Hun som la negler på meg lurte på om jeg forberedte meg til Halloween - men nei, det er nok bare meg, heh. Jeg tenkte ikke engang på den kommende høytiden da jeg satt i stolen og la neglene, men det passer jo utrolig godt med disse neglene til årstiden. Det spiller helt ærlig ingen rolle hvilken årstid det er; jeg føler jeg kan ha disse neglene når som helst på året egentlig.

I dag var jeg på Nasjonalbiblioteket i sammenheng med skolen, og jeg fikk en helt merkelig følelse der. Jeg er sånn som alltid følger magefølelsen og "stemmen" inni meg. Under forelesningen fikk jeg av en eller annen grunn følelsen av at det gjemte seg noen bak en dør i rommet. Jeg klarte naturligvis å konsentrere meg om forelesningen - men følelsen forlot meg ikke før jeg var ute av biblioteket. Det er et veldig fint sted, og de har enorme mengder med gamle tekster, avisartikler, manuskripter og eldgamle bøker. Jeg tenker å dra tilbake dit en annen dag for å utforske litt, for det må være utrolig spennende.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Jeg fikk endelig klippet tuppene, og jeg er egentlig veldig nervøs når det kommer til å gå til frisøren. Flere ganger har jeg opplevd at frisører ikke egentlig hører etter og gjerne ender opp med å gjøre litt mer som de selv vil med håret mitt. Derfor nekter jeg å la noen andre røre håret mitt når det gjelder farging, etter at jeg en gang dro til en frisør som ødela hele hårfargen min. Etter det fikset jeg den selv hjemme, og nå i over ett år har jeg selv stått for alt av hårfarging. Å klippe tuppene er ikke noe jeg klarer selv eller aner hvordan jeg skal gjøre, så jeg dro til Adam&Eva og klippet meg der. Jeg var redd for at frisøren skulle ta altfor mye, men det gjorde hun heldigvis ikke. De var utrolig flinke der, synes jeg.

Snart er det Halloween, og jeg aner ikke hva jeg har lyst til å være i år. I fjor var jeg ingenting, og dro på fest med noen fra kollektivet mitt som jeg bodde med på den tiden. Alle jeg snakket med på festen trodde jeg skulle være enten Døden eller et dødt lik - og jeg var bare meg selv, hah. Vurderer egentlig å bare være meg selv i år også, ettersom det tydeligvis ikke er nødvendig for meg å kle meg ut når jeg går i sort. Eller kanskje jeg skal kle meg helt normalt, og egentlig være en seriemorder. Vi får se. Det kan også hende jeg bare skal være heks av noe slag.

Av en eller annen merkelig grunn tror flere forskjellige folk som ikke kjenner hverandre i det hele tatt at jeg er en heks? Kjæresten min har spurt meg om jeg er en heks, flere på skolen har kalt meg heks og jeg har fått høre det av flere andre tilfeldige folk. Hver gang jeg har fått høre det av andre så har jeg aldri selv nevnt ordet en eneste gang, så det er ikke en idé jeg har gitt dem med vilje akkurat. Jeg antar det er på grunn av hårfargen i kombinasjon med sorte klær. Jeg har heller ikke noe imot det, men det er litt besynderlig at det nevnes flere ganger av mennesker som jeg tviler på at har møttes før eller har noen form for kontakt med hverandre.

Likes

Comments

Dusrosa. Det er en veldig pen farge. Jeg får assosiasjoner til noe gammeldags, av en eller annen grunn. Når man har blondt hår og går i rosa, får man med én gang et utrolig sukkersøtt uttrykk over seg. Jeg vet ikke helt om det er noe jeg liker, men jeg synes dusrosa kan være utrolig pent. Siden jeg var rundt 12-13 år gammel har jeg så og si alltid kledd meg i helsvart, gjerne i altfor store, baggy t-skjorter og trange jeans. Det siste året har jeg eksperimentert mye mer med farger og stiler, og funnet ut at jeg liker å variere med hvilket uttrykk jeg har. Å kle seg på ulike måter er jo å uttrykke seg kreativt, og jeg liker å finne ut hva jeg kler og ikke kler. På grunn av hvor mye jeg har gått i svart tidligere, merker jeg at jeg av og til er veldig usikker på hvilke farger som egentlig passer sammen. Da jeg var liten elsket jeg farger, men plutselig følte jeg meg tryggest og mest komfortabel i svart.

Det er egentlig sånn fortsatt - når jeg går i en farge føler jeg at jeg skriker til alle rundt meg, hvis det gir mening? Jeg vet at ingen andre tenker over det, men å gå i farger føles som om jeg hyler, skriker, tar masse plass og oppmerksomhet og jeg føler folk stirrer på meg når de egentlig ikke gjør det. Det er nok fordi jeg ikke er helt vant til å gå i farger ennå, til tross for at jeg har øvd meg på det flere ganger. Det jeg synes er gøy er at jeg kan variere så mye med hvordan jeg vil fremstå for verden rundt meg. I dusrosa føler jeg meg egentlig bittelitt uvel, for å være ærlig. Når jeg går i helsvart føler jeg at jeg er "meg", men jeg ser automatisk helt annerledes ut for andre. Kontrasten mellom lyst hår og svarte klær er så sterk at jeg virker mer intens, tror jeg.

Jeg er en sånn person som elsker å observere og "studere" andre mennesker, og menneskelig atferd. Jeg har lagt merke til at hvilke farger jeg bruker, har så mye å si for hvordan ulike folk tar imot deg. I dusrosa tror jeg nok at jeg fremstår mye mer uskyldig, snill og grei. I svart, når jeg er mer "meg", tror jeg det ligger andre forventninger om hva slags person folk tenker at jeg er. Førsteinntrykk blir annerledes ettersom hvordan man kler seg, og det er en ganske grunnleggende, generisk viten, men det er interessant å se i ren praksis hvordan det fungerer.

Dette er den beste veska jeg noensinne har hatt. Vanligvis bruker jeg kanskje veske i noen få dager, før jeg blir lei og må bytte til ryggsekk. Denne har jeg brukt hver eneste dag og er ikke vond å bære på, selv når den er tung.

Oslo om sommeren er utrolig vakkert, men om høsten blir det nesten til en helt annen by. Alt blir grått og trist, men jeg liker det.

Resten av dagen skal jeg bruke på å lese til teoriprøven. Har så utrolig lyst til å bestå, for jeg føler at å ta den flere ganger vil være ganske bortkastet med tid og penger. Vi snakkes!

Likes

Comments

Det er så deilig med helg. Jeg er på besøk hos kjæresten min; vi har ingen spesielle planer, men vurderer å dra på bowling. Jeg er utrolig dårlig på sånne aktiviteter, men jeg synes følelsen av å være ute blant mennesker i den fysiske virkeligheten er fascinerende. Hvis du har sett serien Westworld (nå kommer en spoiler) så husker du kanskje da Maeve forlot den verdenen og gikk inn i virkeligheten. Det kan ikke sammenlignes i situasjonen, men jeg føler ofte at de følelsene Maeve fikk da hun gikk ut i virkeligheten, er den følelsen jeg ofte har blant andre mennesker. Føler at jeg må være forsiktig med å ikke "avsløre" at jeg egentlig føler meg som en alien, hvis det gir mening. Men av og til føler jeg ofte at jeg er fanget i en verden som Westworld, og at jeg ikke aner hvordan jeg skal våkne opp eller unnslippe. Av og til føler jeg også at hvem eller hva nå enn som følger med på oss, og skapte denne store Westworld-verdenen, ikke ønsker at vi skal våkne. Eller kanskje de tester oss for å se hvem som greier å våkne og finne veien ut. Hvem vet.

Tilbake til mer dagligdagse ting; jeg bestod ikke teoriprøva. Jeg er ganske irritert på meg selv, men jeg hadde ikke så altfor mange feil. Å bestå er faktisk ikke så langt unna, jeg må bare øve litt mer og ta testen på nytt igjen om to uker. Jeg har virkelig ikke lyst til å feile igjen, ikke bare i et økonomisk perspektiv, men også fordi jeg hater følelsen av å ikke få til noe når jeg har bestemt meg for å greie det. Jeg tvinger meg selv til å tenke at alt som trengs er å øve mer, vanskeligere er det ikke.

Likes

Comments

Det er utrolig mange fugler som dessverre krasjer rett inn i vindusruter og blir skadet. Heldigvis ble ikke denne blåmeisen alvorlig skadet. Først lå han der og det så ut som han var i ferd med å dø, men etterhvert hoppet han opp og stod der kjempelenge. Vi prøvde å la ham være i fred ved å gå unna, men han bare fortsatte å stå der helt rolig, så jeg tenkte det ville gå fint å ta noen bilder av det lille dyret. Han var så søt, men det var tydelig at han var redd. Etter en god stund fløy han bare sin vei uten problemer. Jeg håper han har det bra nå.

Likes

Comments

Det er mandag, og jeg sitter på skolen og tar en kort pause fra en skoleoppgave som må ses gjennom og perfeksjoneres. Jeg elsker å skrive, men jeg må innrømme at jeg foretrekker å skrive skjønnlitterært og personlig overfor akademiske tekster. Analyse av noveller og dikt var jeg svært flink i på videregående, men det er nokså annerledes i høyere utdanning. Å skrive historier har alltid vært som en lek for meg, jeg har som regel altfor mange idéer og problemer med å bruke dem konstruktivt. Jeg har begynt å øve meg på en viktig ting før jeg skriver på en historie: Å sette opp en plan. Jeg skriver karakterbeskrivelser, bakhistorier for alle karakterene og hvordan de skal relatere og forholde seg til hverandre. Å utvikle karakterer og bakhistoriene deres er nok noe av det aller morsomste jeg vet om når jeg skriver. Å skrive selve plottet derimot, det er nok det jeg har slitt mest med i alle årene jeg har skrevet. Å øve meg på å fullføre tekster er også et mål jeg har satt meg. En annen ting jeg må jobbe med er å bruke mindre tid på å kritisere min egen tekst mens jeg skriver. De beste tekstene jeg har skrevet har vært de der jeg bare skriver alt som kommer ut. Pirking, perfeksjonering og innsnevring kommer senere.

Etter skolen har jeg tenkt meg til kjæresten min, og jeg gleder meg. (Av en eller annen grunn føles det litt for personlig å skrive at jeg har kjæreste, men jeg velger å gjøre det.) Vi holder på å lese Animal Farm av George Orwell. Det verste er at jeg er så utrolig spent på hva som skjer videre i boka at å vente til hver gang vi møtes er nærmest uutholdelig. Jeg elsker følelsen av å finne ei god bok som river deg med i fortellingen. En helt annen verden gjemmer seg inni bøkene, og evnen til å dykke inn i den og forsvinne er ikke noe man skal ta for gitt.

For noen dager siden hadde jeg en ekkel drøm der jeg møtte en liten jente jeg pleide å passe på for mange år siden, som jeg ikke har sett eller snakket med på årevis. Hun var fremdeles liten i drømmen, og vi satt sammen ute på et mørkeblått, nesten blågrått, hav. Båten vi satt i var knøttliten og holdt på å velte over hele tiden. Jeg prøvde alt jeg kunne for at hun ikke skulle falle ut i havet, men bølgene var kjempestore. Plutselig var vi inne på land mellom store grå steiner. Jenta smilte og lo og ante fred og ingen fare, men jeg hadde en grusom følelse av at vi måtte passe oss for noe. Så husker jeg ikke mer.

Drømmer er som sagt veldig viktig for meg, så jeg prøver å skrive ned de fleste jeg husker. Av og til glemmer jeg å skrive dem ned dessverre, og flere drømmer har gått tapt i minnet mitt på den måten. Jeg savner å ha flyvedrømmer; det er de aller beste drømmene.

Likes

Comments

Jeg er følelsesmessig knyttet til håret mitt. Det har tatt mange år å spare, jeg har brukt mye tid og penger på å oppnå og opprettholde hårfargen og føler at det er en stor del av meg og stilen min. Naturlig er håret mitt mørkeblondt, men jeg føler meg mest som meg selv med hvitt/hvit-blondt hår. I helga tok jeg utveksten i røttene og brukte sølvsjampo to ganger, så det er fremdels noen gule partier der omkring. I tillegg er det et parti der det er ganske sølv med hint til lilla. Det vil jevne seg ut etterhvert som jeg vasker håret og går over røttene med sølvsjampo igjen. Håret mitt løfter seg utrolig fort under bleking; jeg bleket det én gang hos en frisør som ble veldig overrasket over hvor fort håret mitt lysnet. Det er kanskje derfor jeg får til denne fargen. Jeg husker første gang jeg skulle ta utveksten selv hjemme, og det var egentlig helt forferdelig. I bakhodet hadde jeg ikke nådd fram til alle partier, så det var flere mørke områder som ikke hadde fått tid nok til å lysne eller engang fått blekemiddel på seg. Nå har jeg mistet telling på hvor mange ganger jeg har gjort denne prosessen, men jeg begynner å føle at jeg har nådd et punkt der jeg er helt og holdent selvsikker i hva jeg gjør. Nå vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre og greier å time det helt perfekt.

Om litt under to uker skal jeg faktisk til frisøren for å klippe tuppene. Jeg er veldig nervøs og litt engstelig for å la noen andre røre ved håret mitt, men jeg kan virkelig ikke klippe tupper selv, så jeg må ta sjansen. Dessuten begynner tuppene mine å se helt forferdelige ut nå. Tror ikke jeg har vært hos frisøren på over ett år.

Nå skal jeg lage svenske kjøttboller og bruke resten av ettermiddagen på å øve til teori. Jeg planlegger å ta teoriprøva på torsdag! Gruer meg litt, men jeg tror ikke det er verdens nederlag hvis jeg ikke består. Da får jeg også en pekepinn på hvor jeg ligger hen. Så langt har jeg nesten aldri feil på testene jeg tar på nettet, så jeg føler at jeg har en liten sjanse til å bestå iallfall. Gleder meg så mye til å endelig få lappen og ha friheten i å kunne kjøre når jeg vil.

Likes

Comments

Ååååh, jeg elsker denne veska. Den er fra DollsKill.com, i faux skinn og har plass til alt jeg behøver på skolen. Den er mye større i virkeligheten enn jeg forventet, men jeg er glad for det. Jeg har lenge sett etter den perfekte veske som ikke koster flere tusen og som ikke blir ødelagt med én gang - og denne holder alle mål så langt. Jeg liker heller ikke vesker som har for mye pynt på seg, men denne har akkurat passe med litt tøffe detaljer. Utrolig god plass, kjennes som den er i veldig god kvalitet og kommer til å vare i mange år framover.

I dag har jeg hatt verdens lateste dag. Det mest produktive jeg har gjort har vært å hente veska mi og ordne håret, jeg ordnet nemlig etterveksten i går og i dag har jeg brukt sølvsjampo for å fjerne gultoner. Det er ikke helt der jeg vil ha det ennå, men det er på vei. Det tar gjerne noen dager før man vil få ønsket effekt etter en bleking; håret bruker litt tid på seg før det er klart for å holde på nye produkter når det er nybleket. Det er iallfall det jeg har erfart.

Nå skal jeg øve litt på teori til lappen, før jeg skal slappe av resten av kvelden og se på en serie. Jeg elsker helger som denne der jeg ikke gjør noen ting. Det går veldig opp og ned i hva jeg føler for; én helg kan jeg gjerne ta noen drinker og være sosial, andre helger må jeg trekke meg tilbake. For bare 1-2 år siden foretrakk jeg helst å være helt alene hver eneste helg, men i 2017 har jeg vært mye mer sosial enn jeg pleier. Etter i sommer har jeg derimot hatt svært liten lyst til å feste, så hver drink jeg har tatt, har vært i litt mer intimt selskap med mennesker jeg er glad i. God helg!

Likes

Comments

One time I had this crazy dream where I met a demon. He had a long monologue about life in another world and how the world has three layers. It was quite strange and I understood everything he said in the dream, but when I woke up it felt harder to understand what he meant. I think it was because inside dreams, you understand so much more on an intuitive level. While you are awake, your human brain is forcing you to think on the Earthly level. Although I have sometimes experienced forgetting how to think on an Earth level, which is also the times where I am the most creative within writing and painting. My best art is created when the Earth thinking is gone and I am in another level.

Likes

Comments

I skrivende stund sitter jeg på biblioteket og har jobbet en stund med en skoleoppgave jeg må levere inn snart. I tillegg får vi en helt ny oppgave neste uke som vi bare har én uke på oss til å fullføre. "Heldigvis" er det en gruppeoppgave - jeg foretrekker egentlig å jobbe alene med oppgaver og prosjekter, da trives jeg best, men siden det er så kort avstand mellom de to oppgavene tror jeg det vil være lettere å ha en der man jobber i gruppe med andre. Da er man ikke helt alene om arbeidsinnsatsen som kreves.

Jeg har også lånt inn boka "Animal Farm" av George Orwell, en roman jeg lenge har planlagt å lese, men aldri hatt helt tid til å konsentrere meg om. Jeg vil ikke skrive så mye om det, men jeg har på en måte fått meg en kjæreste. Vi har faktisk bestemt oss for å lese boka sammen, som betyr at jeg leser den høyt for ham, haha. Av en eller annen grunn hadde han veldig lyst til at jeg skulle det.

Forresten så har jeg fått helt hekta på Adidas i det siste; de har de mest komfortable klærne noensinne. Og disse skoene ser ikke sånn ut, men de fungerer utrolig godt som støtte for hælene. Jeg har faktisk ganske vonde hæler fordi da jeg var yngre falt jeg med hælene rett i et steinhardt gulv. Legen sa det var flaks at hælene mine ikke knuste. Jeg måtte gå med krykker i flere måneder og selv den dag i dag har jeg fortsatt ganske intense smerter hvis jeg står i for lang tid sammenhengende. Det er utrolig irriterende, men det hjelper å ha tykke hæler på skoene som demper.

Likes

Comments

  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw