Snart har jeg hjemmeeksamen, og jeg vet dette høres rart ut, men jeg har på en måte sett frem til det. Det kan være fordi den første eksamenen i det andre emnet var så utfordrende, og vi hadde kun 5 timer på oss. I en hjemmeeksamen kan jeg stå opp, lage en stor og god kopp med kaffe og gå til biblioteket. Jeg jobber umiddelbart hardere og får mer motivasjon av å oppholde meg i et bibliotek, spesielt nå siden jeg tror jeg har funnet mitt favorittbibliotek i hele byen. Til og med en sitteplass jeg liker aller best å jobbe på. Atmosfæren i biblioteket gjør også så jeg blir mye mer fokusert. Distraksjoner som sosiale medier og mobilen blir lettere å legge bort når jeg er der.

I helga var jeg ute med en venninne av meg, vi tok noen glass vin og snakket i noen timer. Det er lenge siden jeg har sett henne, så det var skikkelig koselig å catche up med hverandre. Hun er så søt og snill. <3 Og nå bor vi begge i samme byområde, så det blir mye lettere å møtes!

Jeg merker at å bo i byen er noe jeg virkelig har savnet. Jeg bodde egentlig i Oslo i nesten 2 år før jeg flyttet ut på bygda igjen av økonomiske årsaker. Nå som jeg er tilbake føler jeg at det er veldig riktig å bo her. Jeg har jo vokst opp midt i skogen med nesten ingen folk rundt meg og masse natur. Stillhet og natur er noe jeg setter stor pris på og savner fra tid til annen, men akkurat nå som jeg er student, jobber en del og er glad i venner og fest, så tror jeg det er best å bo her. Jeg føler at jeg mest sannsynlig vil flytte til et mindre befolket sted med mye mer natur når jeg blir eldre, men jeg har på en måte "fått nok" av rolige omgivelser, hvis det gir mening? Jeg tror mange lengter etter stillhet og den fredfylte følelsen som kommer med å bo nær naturen - mange idealiserer det, men jeg har vokst opp med det og har fått så mye av det i barne- og tenåringstiden min at jeg heller ønsker å komme tilbake til det senere når jeg er eldre og lei av å bo i en masete by.

Som barn brukte jeg mye tid på å leke og utforske i skogen, og som tenåring var jeg en ensom loner som holdt meg på rommet eller gikk alene i skogen. Det var ikke normalt for meg å henge på kjøpesentre som så mange andre tenåringer gjorde, jeg hang i skogen for meg selv fordi det ikke akkurat var så mange tilbud eller sentre rundt der jeg bodde og jeg hadde bare én venn i klassen min som bodde langt unna. Fotografi holdt jeg også veldig mye på med, men hadde aldri en ordentlig blogg før jeg begynte med denne. Det som er så utrolig synd er at jeg tok sikkert flere tusen bilder i tidsperioden 2007-2012, men alle de bildene er tapt nå. Det skjedde ved en feil fordi jeg trodde jeg hadde overført alle fra den gamle PCen min til en sikker bildelagringsgreie, men alle bildene forsvant og PCen ble ødelagt. Det irriterer meg den dag i dag, for det var helt vanvittig mange bilder.

I kveld skal jeg og kjæresten på et julemarked og i morgen får jeg utlevert hjemmeeksamen. Vi snakkes.

- Luna

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Nylig var det ikke bare en full måne, men også superfullmåne. Jeg har merket at humøret mitt endrer seg og blir mer intenst under fullmåne, men denne gangen var det enda verre enn tidligere. Det føltes verre enn PMS, liksom... Jeg var i helt elendig humør i hele går, jeg var rett og slett skikkelig sur og begynte til og med å gråte i går helt uten grunn. Mest av alt synes jeg synd på kjæresten fordi jeg var sikkert ganske vanskelig å ha med å gjøre, haha... Alt siden i går har bare gått nedover av en eller annen grunn. I går skulle vi på IKEA (jeg anbefaler IKKE å dra dit når man er i dårlig humør), det var sykt vanskelig for meg å orientere seg rundt i lokalet, hodet mitt var ikke på plass, jeg glemte alt jeg kom dit for og i tillegg møtte vi verdens minst hjelpsomme og frekke person i kassen. Jeg jobber selv i butikk og vet hvordan det er å ha en dårlig dag og møte sure kunder, men jeg var så hyggelig jeg bare kunne og personen i kassa gadd ikke hjelpe oss med noe som helst, dessverre. Alt jeg ville der og da var å dra hjem.

I tillegg har jeg prøvd å komme i kontakt med PostNord i hele går og i hele dag uten hell. De ringer ikke opp igjen og jeg orker nesten ikke prøve lenger. På toppen av det hele greide jeg å få et eller annet i øyet i går kveld, og siden i går har jeg hatt et rødt øye som det gjør utrolig vondt å lukke og åpne. Jeg går rundt og gråter på det ene øyet og ser ingenting, og jeg får heller ikke tak i legekontoret mitt.. Jeg aner ikke om denne øye-greia er en for liten ting å gå til legekontoret for, men samtidig er det så plagsomt at jeg har avlyst en avtale i dag fordi jeg rett og slett ikke kommer meg ut av leiligheten liksom. Om det er fullmånen eller noe annet vet jeg ikke, men det virker som at helt siden fullmånen dukket opp så har alt som kan gå galt, nettopp gått galt.

Alt dette virker nok som bagateller og klagingen min er nok litt overdrevent, men det er så mange små problemer som må ordnes opp i, i tillegg til at jeg ikke kan se noe som helst og hadde problemer bare med å gå til butikken. Jeg må innrømme at å ha konstant smerte i et øye er ganske frustrerende når det vedvarer over tid. I have no idea what to do. Forhåpentligvis er dette forbanna øyet i orden i morgen, for jeg holder på å gå i veggen, haha. Det er nå jeg innser hvor lite jeg før satte pris på å ha perfekt syn og ingen orienteringsvansker.

Likes

Comments

Forleden hadde jeg et møte med en klarsynt kvinne i Oslo. Hun var også et medium og kunne kommunisere med åndeverdenen. Jeg har alltid følt meg mer åpen til energier enn de fleste andre rundt meg, men denne kvinnen var så åpen at hun visstnok var i stand til å komme i kontakt med avdøde og snakke med dem og motta beskjeder. Jeg har mottatt beskjeder før i form av samtaler jeg har hatt med andre i drømmer, stemmer jeg har hørt i drømmer og tegn jeg har observert i den fysiske virkeligheten rundt meg. Jeg gikk til denne kvinnen i håp om å komme i kontakt med en person jeg mistet da jeg var 11 år gammel.

I 2007 døde min farfar av kreft. Han var stjernetegnet løven og verdens livligste og snilleste menneske. Da han var i live var han en av mine beste venner. Jeg elsket ham utrolig høyt. Da han gikk bort gjorde det utrolig vondt for meg. I år - 2017 - er det 10 år siden han døde. I løpet av disse 10 årene har det ikke gått en eneste dag uten at jeg har tenkt på ham. Han er alltid i bakhodet mitt og jeg tar meg selv i å ønske at han fremdeles var i live den dag i dag. Jeg har så mye jeg skulle snakket med ham om, fortalt til ham og bedt ham om råd. Jeg ble aldri gammel nok til at vi rakk å ha noen "alvorlige" samtaler. Han var kreativ og svært intelligent. En veldig spesiell mann. Jeg har blitt fortalt av pappa at jeg har nesa hans, noe jeg er glad for. Ikke bare fordi jeg liker nesa mi, men fordi det er noe jeg har fra farfaren min.

Jeg vil ikke fortelle alle detaljer, men jeg vil skrive om flere ting som denne klarsynte mediumkvinnen fortalte meg. Jeg forteller kun det jeg har opplevd og hva jeg tolker utfra møtet, og er helt ærlig ikke interessert i å diskutere hvorhvidt klarsynthet er en "ekte" eller "uekte" greie. Jeg fortalte ikke denne kvinnen noe som helst om meg på forhånd, og alt hun fortalte meg kom fra henne "selv", eller kilden hun brukte - som jeg tror var min oldemor på min mors side, og farfaren min.

Alt som står nedenfor herfra, er ting den klarsynte kvinnen har sagt under møtet. Dette er IKKE informasjon fra meg, men alt hun har fortalt meg under møtet vårt.

Den aller første som dukket opp i åndeverdenen, den andre siden som jeg kaller det, var oldemor på min mors side. Den klarsynte kvinnen mente at denne oldemora var svært, svært ivrig på å få komme frem. Hun sa jeg var utrolig høyt elsket, at jeg var utrolig vakker, snill og god. At jeg ikke må la psykiske problemer definere meg, for den ekte personen jeg er, er den jeg var da jeg var barn. Den lille glade jenta jeg var som liten, er den jeg virkelig er. Ikke den som sliter psykisk, ikke den som er trist og deprimert og ensom. En ting kvinnen også sa at oldemor var veldig streng og klar på, var at "du må holde deg unna alkohol". Dette gir på en måte mening fordi jeg merker at hvis jeg blir for påvirket av alkohol har jeg større vansker psykisk. Kvinnen sa at oldemor døde for mange år siden, da jeg var svært liten, og at hun husker meg veldig godt som baby/lite barn og at jeg var utrolig glad og livlig og full av energi. At jeg må komme meg vekk fra fortiden og bare gå opp og frem.

Senere kom farfar frem. Kvinnen trodde at dette først var en ung mann fordi farfar har en veldig, veldig ung sjel. Men så innså hun at dette var en mann som døde gammel, og som mest trolig var min farfar, men at på grunn av sjela hans som er så ung, så fremstod han for henne veldig ung til sinns. Hun beskrev farfar til punkt og prikke - en ekstremt livlig og energisk mann med masse kreativitet, stolthet, viljestyrke og intelligens. Hun poengterte at både jeg og farfar deler en stor kjærlighet for å skrive og lese. Hun fortalte meg at farfar virkelig elsket meg, at vi ofte gjorde ting sammen og at han nesten var som en far for meg. Hun fortalte at farfar var en person alle la merke til og alle følte at de kunne komme til ham, uansett hva det gjaldt. At han var en person alle følte de kunne stole på. Hun fortalte meg også mye om familieforhold, men det føles for privat å dele her. Hun fortalte meg at farfar hadde fulgt med på meg.

Hun sa også at farfar har hørt alt jeg har fortalt til ham. At han har hørt alle tanker jeg har sendt ut til ham. Og det har jeg gjort helt siden han døde - ofte om kvelden når jeg har følt meg helt forferdelig eller alene eller trist, så har jeg sendt beskjeder til ham i hodet mitt og spurt ham om råd og veivisning. Kvinnen sa at farfar ofte har prøvd å gi meg veiledning, men at det ikke har nådd frem fordi all sorgen min over døden hans har gjort meg vanskelig å nå frem til. Hun forklarte at av og til kan sorg og vonde følelser vokse til å bli en så stor energi rundt seg at den avdøde personen ikke når frem med beskjedene sine.

Senere gikk hun videre over til meg. Hun fortalte meg at jeg fremstår som en utrolig fredfull og snill person for andre, men at jeg inni meg bærer på mye sinne fordi jeg har vonde opplevelser fra fortiden. Hun fikk også et slags "syn" (jeg vet ikke hva jeg skal kalle det) av all den kunsten og tegninger jeg har laget gjennom livet. Hun så alle tegningene og maleriene mine og hun sa: "Du har en utrolig sterk hånd." Hun mente at jeg måtte gå tilbake til å skape og være kreativ fordi det ville hjelpe meg enormt psykisk. Hun sa at til tross for alt det vonde som har skjedd, så er sjelen min fortsatt intakt - den er ikke ødelagt.

Alt dette gir så mye mening for meg. Hun fortalte meg utrolig mange andre ting og små detaljer som stemmer helt, og som jeg har følt hele livet. Jeg kommer til å skrive mye mer om dette møtet og det som ble fortalt, for jeg har så mye på hjertet angående disse tingene.

Nå må jeg skynde meg på jobb. Vi snakkes.

- Luna

Likes

Comments

Favorittkjolen min. Den synes dessverre ikke så godt på bildet, jeg har ikke selvutløser for øyeblikket og det er vanskelig å ta hele bilder av hva jeg har på meg da. Men jeg ser at håret mitt har vokst en del allerede.

Amethyst-krystallen min. <3

Jeg fikk blomster av ham igjen. Åååh, de er så vakre. Jeg elsker blomster.

Myke sko. Har aldri hatt for vane å bruke sånne før, men de er veldig behagelige å gå i. Spesielt hvis man hater å bli våt på beina på badet.

Dette ble et ganske så rotete innlegg billedmessig... Jeg pleier å være ganske kritisk til alle bilder og foretrekker å holde en rød tråd i alt jeg legger ut i hver post, men denne gangen ble det litt usammenhengende. Det er ikke alltid at alt kan være perfekt, til tross for at jeg gjerne skulle ønske at det var det. I dag har jeg vært på jobb i hele dag og kom hjem litt sliten og trøtt. Tok en lang, glovarm dusj, renset ansiktet nøye, vasket håret, stelte meg og sitter nå og slapper av. Kjæresten har allerede gått og lagt seg, han stod opp 5 i dag tidlig så jeg forstår at han er helt utslitt. Jeg jobber i morgen også fordi mange butikker har søndagsåpent fremover mot jul, men det gjør ikke så mye siden jeg har fri på mandag.

Nå skal jeg drikke Cola (jeg orker ikke alkohol denne helgen, må bare slappe helt av mellom jobbtimene) og gå til sengs. God natt, mennesker.

Likes

Comments

Når jeg ser natur på denne måten, da føler jeg med én gang at den fysiske verdenen rundt meg er mye mer ekte enn når jeg er rundt mennesker eller menneskeskapte ting. Naturen drar meg på en måte rett ned på jorda igjen, men når jeg ikke er i naturen så svever tankene mine så langt vekk fra jordkloden at jeg ikke føler meg som en del av den. Merkelig er det, men sånn føles det.

Når jeg er ute i byen føler jeg av en eller annen grunn at alt rundt meg er en illusjon eller noe sånt. At jeg befinner meg midt i The Matrix og alle rundt meg er enten programmerte roboter eller skuespillere som lurer meg. Jeg vet at det ikke gir mening, men jeg må bare skrive om det. Jeg er helt nødt, for jeg har ingen annen måte å få utløp i de følelsene som av og til skremmer livet av meg. Av og til går jeg liksom rundt og bare venter på at noen skal snu seg mot meg på gata og si: "Vi bare tuller med deg, haha! Morsom spøk, ikke sant?" Og så blir det avslørt at hele verden bare er en spøk. Et tidsfordriv eller en hobby for en eller annen som sitter og programmerer en verden for moroskyld fordi de kjeder seg.

Tankene mine vokser jo mer og mer jeg tenker rundt dette, og av og til har det blitt så intenst at jeg har blitt fullstendig overbevist om at hele verden er falsk og at ingenting er ekte. Jeg føler jeg svever ut av meg selv og ikke tilhører min egen kropp. "Min kropp." Den føles ikke som min. Hendene festet til armene mine føles ikke som om de styres av meg selv, men en utenomjordisk kraft. Jeg vet at alt dette høres forferdelig rart ut, men det er også ekstremt fascinerende. Og helt forferdelig skummelt hvis man blir oppslukt og dratt inn i det. Disse tankene sluker meg av og til som om hodet mitt faller inn i et sort hull og jeg ikke greier å unnslippe. Sorte hull sluker alt, selv ikke lys kan unnslippe fra det. Så mektig er det. Så mektig kan tankene dine være hvis du lytter nok til dem - eller lytter for mye, i noen tilfeller.

Jeg har alltid trodd at alt som skjer har en mening bak seg. I perioder har jeg følt at ingenting har en mening og alt er fullstendig meningsløst, men dette har heller kommet av tung og mørk negativitet som en konsekvens av vonde følelser på innsiden. Generelt føler jeg at det aller meste har en eller annen mening bak seg, alt fra drømmer jeg drømmer, personer jeg møter og ting folk sier. Jeg vet at det er en spesiell effekt i verden som har et spesielt navn, men jeg husker ikke navnet. Uansett, effekten handler om at når du hører om én ting eller lærer en ny ting, vil du plutselig oppdage at den tingen er overalt og snakkes mye om blant mange folk fordi du nettopp har oppdaget tingen/konseptet/temaet og er interessert i det. Jeg opplever det ganske ofte, og det er like fascinerende hver gang. Jeg har også svært ofte deja vu - så ofte at jeg nesten blir redd når det skjer. Jeg har deja vu flere ganger i uka og har ofte små øyeblikk der jeg vet at noe har hendt i en drøm for mange år siden. Bare en situasjon eller når jeg møter et nytt menneske. Ofte føler jeg at det er flere mennesker jeg har drømt om da jeg var liten, og møtt senere etter at jeg ble ung voksen.

En annen rar ting er at jeg og bestevenninna mi har en sang vi har hørt en del på sammen, og dette var en sang som ikke har vært populær siden 90-tallet. Folk flest hører aldri på den. Men da vi hadde hørt litt på den sammen, så har den sangen begynt å forfølge meg. Jeg har hørt den på McDonalds, ute på gata hos en mann som danset, hjemme hos andre folk og sikkert andre steder jeg har glemt. Jeg synes ikke det gir mening med tanke på at den sangen ikke var populær i det hele tatt, og nå er den plutselig overalt. Det høres ut som en ren tilfeldighet, og kanskje det bare er det, men det oppleves fortsatt som en smule besynderlig når sånne ting skjer igjen og igjen i livet mitt.

Jeg har også hele livet hatt en så stor fantasi at folk har trodd jeg var sprø eller sinnssyk når jeg har fortalt om idéer eller drømmer, ofte fordi de har misforstått og trodd jeg snakket om ting jeg tenkte var ekte eller hadde skjedd. Jeg tror jeg lever meg så inn i ting når jeg forteller om dem at det høres ut som om jeg mener alt helt alvorlig, når jeg egentlig snakker om en drøm eller en rar idé. Stor fantasi har jeg alltid hatt; eksempelvis har jeg aldri hatt vansker med å være kreativ og tenke ut historier og eventyr og fortellinger. Jeg har alltid elsket å skrive og kunne godt tenke meg å en dag skrive en barnebok eller ungdomsbok.

Hele livet har jeg på en måte levd i min helt egen verden. Hver gang virkeligheten har vært vanskelig, så har jeg rømt inn til min egen fantasiverden. Jeg vet at jeg ikke vet noen ting med sikkerhet, spesielt om verden egentlig er ekte eller ikke. Men jeg vet også nøyaktig hva jeg føler; at det er noe med denne verdenen som ikke stemmer. Det er noe grunnleggende galt her. Så mye av det som skjer i verden føles feil, det er som om dette universet har en slags teknisk feil som programutvikleren ikke har rettet opp - eller så er feilen gjort med vilje. Jeg kan ikke forklare denne følelsen. Uansett vet jeg at jeg har en stemme inni meg som forteller meg hva som er rett og galt, og den forteller meg at denne verdenen på en eller annen måte er gal på flere måter. Jeg tror også at det er godt mulig menneskehjernen spiller meg et eneste stort puss og det er lett å lure seg selv hvis man først blir helt oppslukt av det sorte tankehullet, som kan gjøre det vanskelig å vite hva som egentlig er virkelig og ikke virkelig. Jeg lurer på om jeg bare har en altfor stor fantasi som greier å overbevise meg om nye teorier hele tiden. Det jeg lurer aller mest på er hva som egentlig er ekte; den stemmen og magefølelsen inni meg, eller alt i den fysiske verden rundt meg som fremstår og presenteres som harde, kalde fakta.

Likes

Comments

Endelig er semesterets første eksamen overstått. Jeg har bare to eksamener i år, som ikke egentlig er så mange, men de to eksamenene er ganske store. Det føltes iallfall som denne første var det. Jeg er usikker på hvordan det gikk, men blir glad bare jeg består for å være ærlig. Det var egentlig skikkelig innviklet og komplisert, oppgavene var mange og tunge. I tillegg er vi det første kullet på dette studiet som har den eksamenen helt uten hjelpemidler, noe jeg egentlig synes er litt urettferdig med tanke på hvor sinnssykt detaljert og pirkete dette emnet er. Vi skal helt grunnleggende huske ekstremt mange detaljer der hver eneste detalj forandrer resten av systemet, så hvis man gjør én feil er hele systemet feil.

Snart skal jeg ta meg et velfortjent glass vin, for jeg har lest så mye pensum i det siste at jeg er helt surrete i hodet. Gleder meg til å lese en ordentlig roman. Nå har jeg jo alle bøkene i leiligheten også. Mange mennesker føler seg ensomme, og da anbefaler jeg å lese en bok. Du vil glemme alt rundt deg og komme tilbake til "virkeligheten" med mange flere tanker og kanskje, bare kanskje, litt mindre ensomhet. Om verden blir lettere å takle tviler jeg på, men iallfall kan du dykke vekk fra alt som gjør vondt eller er leit for en stund. Med "virkeligheten" mener jeg forresten den fysiske verdenen som omringer deg, men som ikke nødvendigvis er ekte. Eller den eneste virkeligheten.

Det har vært så mye som har skjedd i det siste at vi faktisk ennå ikke har ordnet garderobeskap til leiligheten, som vi egentlig trenger ganske sårt nå - også vaskemaskin. Vi får se hvordan det går. Jeg har lyst til å skrive mer, for jeg har plutselig veldig mange ord som må ut, så vi snakkes.

Likes

Comments

God morgen! Vi står her i et eneste kaos av esker, poser og ting som må pakkes ut. Vi må skaffe oss garderobeskap snart, for vi har virkelig behov for å ha klærne våre et sted så vi endelig kan få litt orden på ting. Vi flyttet jo inn bare i går, så vi har ikke hastverk, men det hadde vært deilig å få klær og bøker på plass før jul. Han reiser for julen til hjemlandet sitt for å tilbringe tid med familien sin som han ser svært sjeldent, og jeg reiser hjem til foreldrene mine. I dag tidlig har han laget pannekaker til meg, og jeg har laget kaffe med den helt nye kaffemaskinen min. Den er fantastisk - nå blir det kaffe hver morgen. Forhåpentligvis blir det mye lettere å stå opp nå som jeg kan time når kaffemaskinen skal lage kaffe, så jeg blir nødt til å stå opp for å hente kaffen før den blir kald.

(Advarer om at de to første avsnittene omhandler drømmer. Jeg er obsessed med drømmer.) For en merkelig natt det har vært. Det var den første natta vi sov her, i verdens mykeste deiligste seng. Flere ganger i løpet av natta våknet jeg, kanskje hver 3. time med en dundrende hodepine. Hodepinen var egentlig ingen overraskelse med tanke på at jeg drakk en god del vin i går kveld, men det pleier som regel ikke å være så intenst. Jeg helte i meg flere glass vann og gikk tilbake til sengs. Søvnen min var svært urolig; jeg hadde flere ekle drømmer. Først drømte jeg at det var en giftig mus i leiligheten vår som først lå under overmadrassen og pep høylydt. Så pilte den ut på gulvet og kjæresten min prøvde å fange den med foten og drepe den. Det høres ut som en liten bagatell, men det var ganske ekkelt og skummelt i drømmen. Jeg har aldri vært redd gnagere, men i drømmen var jeg redd og syntes både synd på musa samtidig som jeg ville få den ut av leiligheten så fort som mulig. Jeg tror at på et tidspunkt var jeg halvvåken og trodde musa var i leiligheten på ekte, for jeg prøvde å få kjæresten min til å fange den og han sa det ikke var noen mus der, haha. Jeg kunne faktisk høre meg selv snakke høyt mens jeg lå og sov og var inni drømmen, hvis det gir mening?

Den andre drømmen jeg hadde var på en vakker strand med helt turkis gjennomsiktig vann. Et stort steinete fjell tårnet seg midt i havet like utenfor stranda. Jeg hadde kameraet mitt og fotograferte det vakre vannet og fjellet fra flere ulike vinkler. Plutselig sluttet kameraet mitt å fokusere og det var helt umulig å ta noen bilder i fokus. Jeg ble irritert og prøvde å ordne opp, men plutselig fant jeg ut at jeg befant meg midt i fortiden, på den tiden da dinosaurene var i live. Jeg så etter noen dinosaurer, men så mange dinosaurskjelett i horisonten, alle dekket i blod. Så kom det en stor og hvit rotte og angrep hendene mine. Den beit meg i fingeren så det gjorde vondt, og en mann sa jeg måtte til sykehuset fordi rotta kunne ha smittet meg med sykdom. Jeg våknet brått og hadde en slags forhistorisk melodi på hjernen som hadde spilt av inni drømmen.

Jeg har merket at jeg har utrolig mange drømmer med svært spesiell og annerledes musikk, særlig sære melodier jeg aldri har hørt før. En gang hadde jeg en lang og detaljrik symfoni med massevis av ulike instrumenter i. Jeg har aldri hørt en så vakker og spesiell melodi før i hele mitt liv, jeg opplevde det nesten som noe spirituelt. Jeg hadde den på hjernen resten av dagen og gjorde mitt beste for å ikke glemme melodien, men neste dag var melodien helt borte, noe som faktisk gjorde meg litt trist.

Han gav meg forresten roser før vi flyttet så jeg kunne ha dem i leiligheten vår. Jeg elsker roser, spesielt røde, sorte og hvite. Jeg har prøvd å finne ut hvor man kan få tak i sorte roser som er ekte, men det virker enten som om det ikke eksisterer eller kun eksisterer et helt spesielt sted i verden, så jeg må nok gå for falske, dessverre.

Vi har forresten fått inn den hvite sofaen som jeg snakket om! Flere bilder kommer senere når kaoset minsker og vi får flere ting på plass. Nå skal jeg rydde litt og gå gjennom pensum, for det er ikke lenge til eksamen nå.

- Luna

Likes

Comments

Nå er vi endelig i leiligheten vår! Akkurat nå sitter jeg og venter på at kjæresten min (jeg føler helt ærlig ikke for å gå ut med fornavnet hans, jeg føler det er å eksponere for mye av en eller annen grunn) skal komme med sitt flyttelass. Jeg har heldigvis fått hjelp av foreldrene mine som kommer kjørende med mitt flyttelass (som jeg selvfølgelig har pakket selv, men jeg har ikke lappen ennå) om ikke så altfor lenge. Jeg gruer meg til å bære alle poser og esker opp - det aller meste er bare klær og bøker. Jeg tror kanskje jeg har nesten 10 store poser med klær og 5-7 esker med kun bøker... Men jeg kan ikke leve uten bøker, så det er helt nødvendig.

Mens jeg venter på ham og de andre har jeg kjøpt noen flasker vin. Jeg kan særdeles lite om vin og pleier å velge den rosa boblende fordi jeg liker den veldig godt, men de to andre har jeg aldri smakt før. Disse blir ikke åpnet før både seng, sofa og alle poser og esker er på plass her oppe. Det hadde nok ikke fungert å ta den store bærejobben med alkohol i kroppen.

Jeg gleder meg så mye til å se hvordan det blir med seng og sofa her inne. Vi skal ha hvit sofa og neste uke bestiller jeg sofabord i marmor. Gleder meg så mye til å tenne lys her inne, ha vaser med blomster og fine planter og et stort, stort speil på gulvet.

Flere oppdateringer og bilder kommer senere - deriblant innredning!

- Luna

Likes

Comments

I går dro kjæresten min og jeg for å ta enda en kikk på leiligheten vår. Kontrakten er underskrevet og alt er i boks. Kun selve flyttingen gjenstår, og jeg må innrømme at jeg gruer meg. Jeg har flyttet omtrent fire ganger tidligere på under 2 år, og vet at en flytteprosess kan være utrolig slitsom. Denne gangen er vi to om det, men vi har en god del vi må gjøre. Øverst på prioriteringslista står det seng. Vi har bedt om å få overlevert nøklene tidligere, så vi flytter faktisk inn allerede førstkommende mandag! Jeg gleder meg så mye til å endelig ha et fast bosted i byen som jeg kan kalle for hjemme. Lang reisevei mellom jobb, skole og hjem er det snart slutt på heldigvis. Jeg elsker å jobbe og ser at reiseveien min faktisk blir forkortet med hele 40 minutter når jeg flytter tilbake til byen.

Som sagt står seng øverst på prioriteringslista vår. Jeg personlig ønsker å flytte inn så fort som mulig og ha mulighet til å sove i leiligheten allerede på mandag. Han har fremdeles leiligheten sin som han kan sove i frem til kontrakten går ut, så det er ikke krise hvis vi ikke rekker å få tak i ei seng med én gang. Etter seng prioriterer vi sofa, garderobeskap og lignende. Alt grunnleggende bør komme ganske fort på plass så det kan bli levelig der. Når alt det er på plass er det tid for å innrede - og jeg gleder meg så utrolig mye! Planter, vakre blomster, sofabord i marmor og lys. Jeg har sett mye på interiørinspirasjon og har mange idéer. Det gjelder å utnytte plassen med tanke på at den nye leiligheten ikke er verdens største. Heldigvis er det veldig høyt under taket og svære vinduer, så det føles større enn det egentlig er. Store speil skal også gjøre rommet større. Jeg har lyst til å ta bilder av hele prosessen, helt fra mandag når vi flytter inn og hvordan vi velger å innrede det.

Forresten; etter at jeg klippet tuppene mine for litt over en måned siden, var jeg ganske nervøs for at håret mitt hadde blitt for kort. For noen dager siden innså jeg at jeg var helt blind på hårlengden min. Håret mitt er jo fremdeles kjempelangt til tross for at frisøren tok noen centimeter da hun klippet det. Jeg har hatt flere dårlige opplevelser hos forskjellige frisører, men nå tror jeg at jeg har funnet den riktige frisøren for meg. Hun gikk ikke helt løs på håret mitt og tok av for mye - hun skjønte med én gang at jeg ønsket å beholde lengden. Frisørfrykten min er nok fortsatt litt tilstedeværende, men den hindrer meg heldigvis ikke i å klippe tuppene lenger.

Ellers går mesteparten av tiden min til å lese til kommende eksamener. Jeg er ganske nervøs og gleder meg bare til å få både eksamener og flytting overstått. Vanligvis gleder jeg meg til at året snart tar slutt og man kan "starte på nytt", men for å være ærlig føler jeg ikke at jeg starter på nytt. Innerst inne føler jeg at jeg bærer med meg en god del tungt som kommer til å sitte lenge i meg, mest sannsynligvis for resten av livet. Men jeg ser frem til å gjøre et forsøk på å legge 2017 bak meg som et kapittel jeg håper aldri vender tilbake. Dette året har jeg begynt på ny skole, fått en jobb jeg virkelig elsker, lært mye om meg selv og mine egne grenser og hva mennesker faktisk er i stand til å gjøre mot hverandre. Jeg håper jeg ikke trenger å lære det flere ganger. Fra nå av ønsker jeg å fokusere på meg selv og hva jeg selv vil med livet mitt.

Likes

Comments

For noen uker siden dro jeg til Vår Frelsers Gravlund i Oslo for å ta bilder. Jeg har vært her før og det er et utrolig fint sted, men høsten gjør det bare enda vakrere. Her er både Henrik Ibsen og flere andre kjente navn gravlagt, blant annet noen slektninger av meg. Jeg har alltid blitt fascinert når jeg ser på gamle historiske gjenstander, spesielt gamle bøker, fotoalbum, dagbøker og lignende. Jeg har så lett for å fordype meg i det. Jeg elsker kirkegårder, og er egentlig helt besatt av demoner, gjenferd og energier for å være ærlig. Det har jeg vært så lenge jeg kan huske... Det høres kanskje litt rart ut, men jeg trives ganske godt på gravlunder. Liker å se på gravsteiner, gå tur og bare kikke rundt. Det er som regel ganske fredelig og harmonisk der.

I årevis har jeg drømt drømmer der Egypt har hatt en eller annen tilknytning. For noen uker siden drømte jeg at kjæresten min rullet en enorm stein bort til meg og sa det var en stein til meg som han hadde tatt med seg helt fra Egypt. Han kan ikke norsk (ennå), så vi snakker på engelsk sammen, og i drømmen sa han bare: "Stone from Egypt to you." Jeg har det med å alltid prøve å huske så godt jeg kan alt det folk sier til meg i drømmer, for jeg føler at det de eventuelt sier kan ha stor betydning.

En annen drøm jeg hadde for noen år siden var at jeg faktisk befant meg i Egypt, eller iallfall et sted som lignet på det. Noe sier meg at stedet lignet på Egypt, men at det var på en helt annen planet. Rundt meg stod høye pyramider og en sort kråke fløy over og etter meg, og jeg måtte prøve å ikke bli sett av kråka, ellers ville den varsle til sine overordnede. For en stund siden hadde jeg forresten en ganske fæl drøm der jeg ble forfulgt av en blek og tynn, høy mann som skulle myrde meg. Han skar meg i magen og jeg gikk rundt og blødde uten å dø. Da jeg prøvde å be noen om å ringe ambulanse, var det ingen som brydde seg. Jeg var inni et eldgammelt, råttent hvitt hus med en annen person, men vedkommende var bare interessert i å studere gjenstandene inni huset.

I går natt hadde jeg enda en litt fæl drøm; jeg drømte at jeg kjørte bil på veien. Plutselig var jeg ute av bilen og lå midt i veien. En søppelcontainer stod i veien og en stor lastebil kjørte, falt overende og krasjet i den. Det var gass i lastebilen, og søppelcontaineren hadde noe i seg, så da lastebilen traff søppelet, kom det en stor eksplosjon av brann. I drømmen ble plutselig alt helt svart, og jeg ventet på en måte på følelsen av å dø. Plutselig fikk jeg synet tilbake, jeg reiste meg opp og så den døde kroppen min liggende på veien. Jeg skjønte med én gang at jeg var død. I et avispapir stod det at bare én jente døde - meg. Alle andre overlevde. Moren min fikk helt ut av det blå melding på mobilen at jeg var død, og hun lette etter meg. Jeg var blitt til et spøkelse som ikke alle kunne se, bare noen få mennesker. Moren min var en av dem, og da hun så meg så skrek jeg høyt fordi jeg var redd for hvordan hun kom til å reagere på at jeg var død. Hun sa: "Jeg kan se deg, men du ser helt annerledes ut? Du ser grå ut?". Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Så var jeg plutselig helt alene i et digert oransje hus der det var mange andre spøkelser og noen merkelige fantasikarakterer. De så ut som tegneseriefigurer, og vi måtte hjelpe hverandre gjennom en dødelig skog. Dette var en helt utrolig rar drøm - dog ikke den rareste jeg har hatt.

Likes

Comments

Instagram
Blogkeen
Nouw