Alle har vi minner fra barndommen vår. Noen gode og noen mindre gode minner.
Det er når vi er barn vi lærer hvordan vi skal bli som voksne.
Før vi er seks år gamle er den grunnleggende personligheten vår på plass.
Tenk på det.
Hvis man hele tiden prøver å være en annen enn den man er, så har man det ikke så bra. Sjelen ber oss om å være trofaste mot oss selv, slik vi egentlig er, mens egoet vår streber etter å være noe annet.
Egoet kritiserer, dømmer og fordømmer.
Har du noen gang hatt en indre kritisk stemme? En som har fortalt deg hva du ikke skulle sagt eller gjort?
Det kommer av oppdragelsen vår, hva vi en gang lærte om rett og galt, og om oppførsel og dannelse.


Jeg kom over et dikt av Stein Mehren som beskriver ganske fint hva oppdragelse kan gjøre med oss, med den vi var som vi ikke fikk være.

KVADRATUR

Barndom. Er det den
vi engang var eller den vi aldri
fikk være, som plager oss mest

I erindringen om barndom
ligger vår største lykke
rett under vår dypeste sorg

Ja, det som gjør oss lykkelige
er de selvsamme ting
som gjør oss så ulykkelige

Som kjærligheten. En vi aldri
fikk være, utfordrer oss en gang til
til bli den vi er

❤️


PS. På bildet er jeg 4 år og lykkelig uvitende om hva livet skulle bringe.

❤️

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 102 lesere

Likes

Comments

Det finnes mange former for å være oppmerksomt tilstede i øyeblikket.
En av mine fineste måter å være tilstede i nuet på, det er å strikke.
Strikking er Mindfulness i praksis, og det er den beste "terapien" man kan tenke seg.
Det er faktisk forsket på dette, som på alt annet, og man kom fram til at strikking er beroligende og sunt.

Jeg begynte å strikke når jeg var lita jente.
Jeg husker både min mor, og min mormor, lærte meg kunsten med pinner og garn.
Det gikk i rettstrikking, og noen mer eller mindre vellykkede forsøk på dukkeklær. Både Barbie og Tjorven hadde nok noen fine gensere strikket av meg.

Jeg strikket min første genser da jeg var 16 år. Jeg husker både genseren og meg selv veldig godt fra den tiden. Med en mer eller mindre vellykket pasjeklipp (som så ut som en bolle), med store briller, og med Per Gynt garn, så satte jeg i gang med en stripete genser i årets motefarger; brunt, orange, beige og gult.

Husker noen av dere 70-tallet eller?
Abba og "Dancing Queen" ble spilt over alt, - Waterloo også for den saks skyld, men jeg var som alle andre på min alder "young and sweet, only seventeen", og levde meg fullstendig inn i både tekstene og musikken.
Abba var og er store.

Tilbake til strikkingen. Min mor hjalp meg med både raglandfelling og halsfelling, slik at genseren ble ferdig.
Jeg hadde klart mitt aller første store strikkeprosjekt, og var så fornøyd.
Siden den gang har det blitt noen gensere. Jeg har ikke tall på de, men det er mange!
Når barna var små var det også mye strikking.
Så kom en periode på en god del år, der jobben tok mye av livet mitt, og kreftene mine,- og strikking ble prioritert bort til fordel for tenåringsmammarollen, trening og lesing.

De siste tre årene har jeg imidlertid tatt opp igjen en gammel hobby og det har blitt både gensere, jakker og kjoler.
Det kjennes godt å kunne være kreativ, og å skape noe selv.

På bildet ser dere min egen versjon av Totengenseren som nettopp er ferdig. Ble den ikke fin kanskje?

Neste prosjekt er jeg allerede i gang med,- restegarnskofte. Om den noen gang blir ferdig gjenstår å se ,for det er jo så mye annet fint som frister, og restegarn er jo litt kjedeligere enn nytt garn fra Lykke på Gjøvik.

Det er min godteributikk.
#lykke #mindfulness #terapi #strikking #tradisjon #glad #toten
💕

  • 254 lesere

Likes

Comments

Det er snart helg og normalt så skulle jeg gledet meg til aktive dager.
Slik er det ikke nå.
Jeg er igjen, for tredje gang på like mange måneder prisgitt sofa, pledd, Penicillin, Paracet, temperaturmåler og ei flaske med vann.
Hyggelig er det ikke, men jeg må godta, også denne gangen, at immunforsvaret mitt svikter meg.

Jeg HADDE et immunforsvar som avviste alle former for infeksjoner. Andre mennesker var forkjølet og hadde influensa, men ikke jeg. I en periode på ti år var jeg ikke forkjølet eller hadde andre sykdommer.
Jeg visste knapt hva det dreide seg om.
Jeg var frisk som en fisk, og sprek som bare det.

Det er det så til de grader slutt på.
Nå føler jeg meg både sliten og "gammel".

Her ønskes alt som er ute å går velkommen!
Kom inn,- her er det både hjerterom og husrom, og her kan du gjerne bli i noen uker.

Slik føles det.

Jeg skulle gjerne jaget alle ubudne gjestene på dør, men de er gjenstridige. Det hjalp ikke med naturens antibiotika denne gangen heller. Selv om jeg stinket hvitløk, etter å ha inntatt store doser blandet med honning, så ville gjesten inn.


Første gangen var Mister Influensa på besøk, og han hadde med seg med halsvondt. Han stjal til og med stemmen min. Han likte seg tydeligvis godt for han ble i en tre ukers tid.

I påska kom Herr Lungebetennelse på besøk, og han stjal alle kreftene mine, og noen muskler også.
Han var på besøk i nærmere fire uker. Hyggelig fyr? Nei, han var direkte slitsom.

Nå har den forbaskede kjerringa fra toppen her, kommet på besøk igjen, Fru Bihulebetennelse er ikke lett å bryne seg på. Hun har gitt meg smerter i nakken og hodet, og det kjennes nesten ut som hun skal klare å gi meg tannrotbetennelse også.
Vondt i kroppen påfører hun meg også,- Fruen med snørra.
Nå ligger jeg her å undres på hvor lenge hun har tenkt å gi seg til? Jeg skal på utenlandstur om et par uker, og jeg har slett ikke tenkt at jeg skal ha med meg den plagsomme møkkakjerringa dit.
Jeg får, for all del, håpe at jeg etterhvert blir sterkere enn henne. Jeg har jo en jobb jeg må skjøtte,- og interesser som jeg gjerne vil pleie.

Kjære immunforsvaret mitt,- hvorfor har du sviktet meg?

Jeg gjør jo alt for at du skal trives hos meg, og med meg, men det er tydeligvis ikke godt nok.
Hva skal jeg gjøre?
Jeg er sliten av alle disse ubudne gjestene.

Nå vil jeg gjerne snart ha besøk av Mister energi, Frøken glede og den kjekke herren ved navn Frisk.
Tenk om dere kunne banke på døra mi og invitere dere inn.
Jeg skal gi dere alt dere ønsker dere, og dere skal få husrom, gjerne i flere år!

❤️

  • 401 lesere

Likes

Comments

Gratulerer med dagen Norge!
Gratulerer med dagen alle sammen!
Norge har bursdag, og det er den fineste dagen jeg vet om.
Norges nasjonaldag, 17. mai, betyr for meg en vakker dag, en vemodig dag og en høytidelig dag.
En dag med norske flagg, med glade barn i tog, med taler, med uniformerte korpsmusikere, med "Ja vi elsker" og med "Norge i rødt, hvitt og blått".
Jeg har alltid likt denne dagen, uten at jeg vet helt hvorfor, men 17.mai har en spesiell, og en stor plass i hjertet mitt.
Jeg gleder meg hvert år til denne fine dagen.
Helt fra jeg var 1 år gammel har jeg hatt bunad på meg denne dagen, bortsett fra i 1988. Da var magen alt for stor for bunaden. Det var ikke for mye is, brus og pølse som gjorde bunaden for trang, men et barn.
Ser jeg bort fra dette året uten bunad, så har favorittantrekket mitt vært brukt på 57 nasjonaldager.
Det startet med Rutaliv og Rondastakk, fortsatte med Gudbrandsdals festdrakt, for så å ende opp med den fineste, nemlig Gausdalsbunaden, som er min favorittbunad.
Jeg kan velge, for jeg har alle tre, men valget er alltid enkelt.
Det er ekstra moro å bruke disse bunadene mine, fordi min bestemor har brodert de.
Gausdalsbunaden broderte hun til meg når hun var 96 år! Egentlig ganske fantastisk.
Er det noe rart om jeg er stolt over å eie de og å bruke de? Bunadene mine.
Det er ikke så mange anledninger i året hvor man kan bruke bunad, derfor setter jeg stor pris på den ene dagen hvert år hvor bunad er "påkrevet" for de som har det.
Flere og flere har skaffet seg et slik stasplagg. Da jeg var lita jente og nyinnflyttet totning, fra Lillehammer, så husker jeg, at jeg var en av veldig få som hadde bunad.

Hvert år, i de siste ukene før 17. mai, så er det alltid diskusjoner og konkurranser om hvilken bunad som er den fineste.

Jeg har imidlertid en klar formening om at man må ha familiær tilknytning til stedet hvor man velger bunad fra.
Å bruke sunnmørsbunad når du er totning, bare fordi du synes den er finest, blir for meg helt feil.
En bunad skal bæres med stolthet og verdighet, over stedet man kommer fra, eller stammer fra.
En bunad er ikke en hvilken som helst kjole man bare kan kjøpe.

Det å skulle kåre en vinner er vanskelig når det gjelder hvilken bunad som er finest. Det er etter min mening umulig.

Det er ikke Nordlandsbunaden, Telemarksbunaden, Gudbrandsdals festdrakt, Harrdangerbunaden eller Sunnmørsbunaden som er den fineste.

Den fineste bunaden,- er den som bæres med stolthet og glede!

Jeg gleder meg til dagen, - den fineste av alle årets dager.
Jeg skal ha på meg bunaden min og bære den med verdighet, stolthet og glede.
Jeg skal se på barnetog med glade barn, jeg skal både se og høre flott korpsmusikk, jeg skal se løvet sprette og hvitveisen blomstre, jeg skal spise is og jeg skal være sammen med de som betyr mest.
Jeg skal rope hurra for det flotte landet vårt, og jeg skal i år, som i fjor, og året før der tørke en tåre fra øyekroken, over alt det vakre denne dagen betyr.


🇳🇴Hurra for 17.mai!🇳🇴


❤️



  • 283 lesere

Likes

Comments

Norges konge og hans dronning har feiret sine 80-års dager denne uka.
Vårt folkekjære kongepar har latt hele landet få ta del i feiringen, via direkte overføringer både fra Slottet og fra Operaen.
Vi har sett talen fra Bjarte Hjelmeland, vi har sett kronprinsen og prinsessen sine taler til mor og far, vi har sett statsministerens tale og kongeparets egne taler.
Vi har sett kongelige fra mange land, vi har sett de lekreste kreasjoner av noen kjoler, vi har sett bunader og gallapyntede menn.
Vi har sett vakkert pyntede saler, med de mest fantastisk borddekorasjoner, og et utrolig skue av levende lys på Slottsplassen.
Vi har fått ta del i menyen som ble servert både på Slottet og i Operaen, og sist men ikke minst fikk hele Norge ta del i det mest fantastiske fyrverkeriet Norge noen gang har sett.
Tusen takk til kongeparet for at dere lot hele landet få ta del i den storslåtte feiringen av deres 80-års fødselsdager.

Jeg er virkelig stolt over å bo i et så flott land som Norge, og over kongeparet som leder landet vårt med stø hånd, raushet og varme.
Bjarte Hjelmeland sa i talen sin til kongeparet at "de strekker seg mot folket", og det er vel nettopp de de gjør ved å gi oss innblikk i feiringen av dagen deres.
Statsminister Erna Solberg sa i sin tale, at kongen og dronningen er så nær folket sitt, at vi glemmer oss bort og titulerer de med "du" og med fornavn. Hun sa også at de har gjort veien enklere for de som kommer etter, via sin naturlige og gode tilnærmingsmåte til utfordringene både landet og de selv har stått overfor.
Det er vel slik de fleste av oss som liker monarkiet oppfatter det.

Når man ser hele denne flotte feiringen under ett, så skurrer det i mine ører, og jeg tror nesten ikke det jeg leser, når jeg ser at VG nett har intervjuet "selveste" Jan Thomas, og han forteller at dronningens kropp er som på en 40-åring!
Selv om vi alle er enige om at vår dronning er flott,og holder seg fantastisk godt, så blir det for meg, merkelig med kroppsfokus i en slik anledning.
Her har vel både Jan Thomas og journalisten bommet en smule.
Fant ikke man ikke på noe annet å si så kunne man holdt munn.
Hva har kroppen til Dronningen med feiringen å gjøre?
At kjoler og antrekk kommenteres det er jo helt vanlig i slike anledninger, men at kroppene skal kommenteres er vel skivebom?
Det var ikke bare dronningen som ble gjenstand for kommentarer om kroppen sin i media.
En stakkars frossen, ung dame i rød kjole på slottsbalkongen, ble nærmest mobbet på nett for manglende bh, og for feil kjolevalg. Ja, sågar ansiktsuttrykket hennes, som fotografen fanget i brøkdelen av et sekund, ble kritisert.
Jeg synes det er både skammelig og idiotisk med fokus på kropp og utseende i en slik anledning.
Er det ikke nok kroppsfokus i media?
Kunne man ikke, for en gangs skyld latt kropp være kropp, og hatt fokus på menneskene som helhet og på feiringen, på talene og gjestene?

Noe de fleste heldigvis hadde.



Jeg bøyer meg i støvet over kongeparet vårt!

Takk for at dere delte feiringen deres med hele Norge!
Det var fantastisk å følge med på.
❤️

  • 298 lesere

Likes

Comments

I dag er det den internasjonale sykepleierdagen.

Den ble innstiftet på Florence Nightingale sin bursdag 12.mai.

Florence er kjent for å være en pioner innen moderne sykepleie.
Noen har også kalt henne den moderne sykepleiens mor.



Hun ble født inn i en britisk rikmannsfamilie og er oppkalt etter fødebyen sin.

Florence Nightingale hadde blitt legendarisk før hun fylte førti, men det var også mange mynter forbundet med henne.

Hun er mest kjent for at hun i 1854 reiste til Tyrkia og tjenestegjorde ved det engelske feltsykehuset i Scutari.
Hun gjorde en enorm innsats blant soldatene der.

Florence var en stek og intelligent kvinne med egen vilje. Hun trosset foreldrene sine og ble sykepleier, noe som var regnet som et simpelt yrke på den tiden. Dette kom av at kvinnene som valgte å utøve sykepleie ofte fulgte hæren, og de ble ofte betraktet som prostituerte.

Mytene om Florence forteller at hun var en mild kvinne som gikk rundt med lampen sin, på feltsykehusene, og hvisket trøstende ord til soldatene.
Der av navnet The lady with the lamp.

Sannheten om Florence Nightingale er en helt annen.
Hun var en streng, bestemt og autoritær dame som kunne å administrere og organisere. Hun var en ledertype som befalte og fikk orden på hygienen blant soldatene.

Hun elsket yrket sitt og derfor klarte hun å gjennomføre det hun ble kjent for.

Hun har uttalt følgende:

"Det arbeidet som duger, er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne og inspirert av kjærlighet".

Florence Nightingale har vært mitt store forbilde som sykepleier.
❤️

Gratulerer med dagen alle sykepleiere, vi har mye å takke Florence Nightingale for!


  • 185 lesere

Likes

Comments

I dag er det den internasjonale sykepleierdagen.

Den ble innstiftet på Florence Nightingale sin bursdag 12.mai.

Florence er kjent for å være en pioner innen moderne sykepleie.
Noen har også kalt henne den moderne sykepleiens mor.



Hun ble født inn i en britisk rikmannsfamilie og er oppkalt etter fødebyen sin.

Florence Nightingale hadde blitt legendarisk før hun fylte førti, men det var også mange mynter forbundet med henne.

Hun er mest kjent for at hun i 1854 reiste til Tyrkia og tjenestegjorde ved det engelske feltsykehuset i Scutari.
Hun gjorde en enorm innsats blant soldatene der.

Florence var en stek og intelligent kvinne med egen vilje. Hun trosset foreldrene sine og ble sykepleier, noe som var regnet som et simpelt yrke på den tiden. Dette kom av at kvinnene som valgte å utøve sykepleie ofte fulgte hæren, og de ble ofte betraktet som prostituerte.

Mytene om Florence forteller at hun var en mild kvinne som gikk rundt med lampen sin, på feltsykehusene, og hvisket trøstende ord til soldatene.
Der av navnet The lady with the lamp.

Sannheten om Florence Nightingale er en helt annen.
Hun var en streng, bestemt og autoritær dame som kunne å administrere og organisere. Hun var en ledertype som befalte og fikk orden på hygienen blant soldatene.

Hun elsket yrket sitt og derfor klarte hun å gjennomføre det hun ble kjent for.

Hun har uttalt følgende:

"Det arbeidet som duger, er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne og inspirert av kjærlighet".

Florence Nightingale har vært mitt store forbilde som sykepleier.
❤️

Gratulerer med dagen alle sykepleiere, vi har mye å takke Florence Nightingale for!


  • 173 lesere

Likes

Comments

Har du tenkt over at det finnes dager for alt?
Kvinnedagen, vaffeldagen, verdens røykfriedag, kom deg ut dagen og mange flere.
I dag er det Verdens aktivitetsdag, - og den dagen liker jeg.
Det å være i aktivitet har stor betydning for min helse, og for andre sin.
Det er ikke de harde treningsøktene jeg snakker om nå, men om hverdagsaktivitetene.
Om å ta trappa i stedet for heisen, om å gå til butikken i stedet for å bruke bil, om å leke med barna eller barnebarna, eller å gå en fin tur i skogen.
Jeg har noen kilometer å gå til nærmeste butikk, men av og til så kombinerer jeg butikkturen med en trimtur. Varene får jeg med meg hjem i ryggsekken.
Fysisk aktivitet er helsefremmende og det kan forebygge en rekke såkalte livsstilssykdommer, som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte/kar-sykdom og overvekt.
Fysisk aktivitet er ikke bare sykdomsforebyggende, men det gir bedre humør, opplevelser og masse glede.
Det er ikke så mye som skal til av fysisk aktivitet for å få helsemessige fordeler.
En halv time med moderat fysisk aktivitet hver dag er anbefalt. En halv times rask spasertur klarer de fleste. Et kvarter en vei, og så et kvarter tilbake. Eller man kan dele det opp enda mer, fordi aktiviteten ikke trenger å være sammenhengende for å gi bedre helse.
Kroppen vår er ikke skapt for stillesitting, den er skapt for å være i bevegelse.

Skal du ut i dag,- på verdens aktivitetsdag?

Det skal jeg. Jeg skal gå tur med den beste lille jenta på 1 år.

❤️

Husk at litt er mye bedre enn ingenting.

💕

  • 237 lesere

Likes

Comments

Dagen i dag er en spesiell dag
den er din.
Dagen i går glapp ut av hendene dine,
den kan du ikke gi annet innhold
enn det du ga den.

Dagen i morgen
vet du ikke om du får møte,
du vet ikke om du kan lage
innhold og liv til den.

Dagen i dag
er den eneste dagen du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du måtte ønske,
bruk dagen på noe som gleder deg.

I dag kan du glede et annet menneske
i dag kan du være raus mot deg selv og andre,
i dag kan du smile til alle du møter.
I dag kan du leve slik,
at noen i kveld,
er glad for at du er til.
❤️

Fritt omskrevet etter Georg Brandes.

Likes

Comments

Av og til så lurer jeg på hva det er som motiverer meg.

Hva er det som motiverer meg til å gå på jobb, til å trene, til å være barnepike, til å skrive, til å lese, til å strikke, til å gå på konsert, på utstilling eller til andre ting?
Hva er det som driver meg?

Motivasjon er en indre tilstand som "vekker"måten vi er på, og det har med et mål å gjøre.
Det er et motiv som fører til at følelser, tanker og fornuft opptrer sammen, og gir mening.
Motivasjon er en drivkraft til handling, og til læring.

Motivasjon er ikke noe vi har eller noe vi mangler. Det handler om enten god eller dårlig motivasjon.
Hvis man sier at man ikke er motivert så har man dårlig motivasjon.

Motivasjonen kan komme innenfra eller utenfra. Indre og ytre motivasjon.
Den indre motivasjonen handler om det vi har lyst til å gjøre, men den ytrestyrte handler om faktorer utenfor deg selv, for eksempel lønn.

De som er styrt av indre motivasjon presterer ofte bedre enn de som er styrt av ytre motivasjon. De indremotiverte har det også bedre med seg selv, og med andre mennesker.

Det er tre faktorer som er viktige når det gjelder motivasjon.
Det er selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet.

Man må ha frihet i oppgaveutførelsen, man må ha passe store utfordringer som man mestrer og man må føle at man er en del av et fellesskap.
I et arbeidsmiljø har lederne en viktig oppgave i å sørge for at medarbeiderne er i stand til å motivere seg selv.

Så hva er det som motiverer meg til alt jeg holder på med?
Motivasjonen min er som regel indrestyrt, men jeg, som alle andre, må av og til gjøre oppgaver som jeg har dårlig motivasjon for.
Slik er det å være menneske. Vi får ikke alltid gjort bare det som er lystbetont.

Jeg er motivert til å gjøre en god jobb i demensomsorgen fordi jeg synes det er moro. Nå høres det kanskje ille ut å synes at en så alvorlig sykdom som demens kan være moro, men det handler om muligheten til å kunne hjelpe andre, og det handler om min kompetanse.
Det er moro!
Det handler om å føle at jeg mestrer, at kompetansen min betyr noe for andre, og at jeg kan få drive med det jeg kan.

Likedan er jeg motivert til å studere ernæring fordi jeg synes det er spennende, interessant og moro.
Det er krevende når jeg leser kjemi og ikke skjønner det fnugg, men jeg drives videre av lysten, til å forstå og til å lære mer.

Når jeg leser og skriver, så er det reneste mindfulnessen for meg. Det er moro og det er terapi. Det gir meg mye.


Men hva med treninga da? Hva er det som driver meg til å løpe etter vegen eller til å løfte tunge vekter? Er det også indrestyrt?
Eller er det styrt av utenforliggende faktorer, som det å prøve å se bra ut?
Jeg tror det er en kombinasjon. En kombinasjon av å forsøke å ha en god helse, av at kroppen min og sinnet mitt ikke skal forfalle, og av at det faktisk er moro.
Det ER moro, men mest etterpå, når endorfinene bruser i blodet.

Hva som motiverer meg til å være barnepike er vel ikke så vanskelig å tenke seg?
Det er kjærlighet.
❤️
Kjærligheten er en sterk indre motivasjonsfaktor. Tenk om vi kunne hatt mye mer kjærlighet med oss i ALT vi gjør, enten det er jobb eller privatliv. Tenk om vi kunne hatt litt mer varme og omsorg for både oss selv og hverandre? Jeg tror det hadde hjulpet på motivasjonen til alle mennesker.

Fordi:
Ingenting skaper så mye motivasjon, glede, inspirasjon og selvtillit som det å få høre at man KAN noe og BETYR noe.

❤️



  • 238 lesere

Likes

Comments