En av de  syv dødssyndene er begjæret.

Det har egentlig en seksuell opprinnelse, men begrepet begjær brukes også om mye annet.

Man hører om begjær etter mat og drikke, penger og makt, eller om den  lekre og rådyre bilen som man har så lyst på.

Eller kanskje begjære etter å bestige Mount Everst!

Ordet begjær har hatt  en negativ klang, og det forbindes ofte med å ha lyst på noe som man "ikke har lov til" å  skaffe seg.

I Bibelen står det i De ti bud at man ikke skal begjære sin nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller noe som hører til hos din neste.

Slik jeg ser det så kan dette også ha sammenheng med en av de andre såkalte dødssyndene, nemlig misunnelse, og også grådighet.

Begjær dreier  seg om en sterk indre drivkraft til å skaffe seg noe, og det trenger ikke være negativt.

Denne indre drivkraften kan være en kilde til kreativitet, til å skape noe og til framgang og framdrift.

Det er når begjæret blir sykelig at det kan bli farlig. Begjær kan være svært farlig når det handler om å ødelegge andre menneskers liv. Vold er et eksempel på sykelig begjær, eller det å framstille andre mennesker i et svært negativt lys, for selv å skaffe seg det man vil ha. Når man blir så besatt av et annet menneske at man går over lik for å skaffe seg det, eller ødelegger vedkommendes liv og helse på andre måter, da er begjæret negativt.

Det begjæret kan vel kalles en dødssynd!

Når man tenker på alle som har lykkes med å skape noe, enten det er å store ting som for eksempel den teknologiske utviklingen eller det er mindre ting, som å skaffe seg sin egen bedrift, eller andre ting som man drømmer om, så har disse hatt en indre drivkraft, et begjær etter å lykkes.

Slik er det også med idrettsutøvere. Hvorfor driver de med knallhard trening flere ganger om dagen? Hvorfor gir de avkall på et normalt liv og velger et liv med flere hundre reisedøgn i året?

Svaret er sannsynligvis begjæret!

Begjæret etter å lykkes, etter å vinne, etter å leve ut lidenskapen og drømmen sin.

Begjær er altså ikke bare negativt,  og det handler ikke bare om seksualitet.

Det er den samme indre drivkraften som brukes på ulike måter.

De fleste bruker begjæret positivt.

Jeg leste et sted at "intet begjær, intet menneske", - og det er vel noe vi kan være enige om!

❤️





Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

  • 77 Lesere

Likes

Comments

En av de 7 dødssyndene er grådighet.
Grådighet kan beskrives som et begjær etter noe. Etter å skaffe seg mer, produsere mer, eie mer eller lykkes bedre enn andre.

Grådighet er også kalt vår tida nye folkesykdom.
Men er det virkelig slik, at vi har blitt mer grådige enn vi var tidligere? På et vis har vi vel det, siden vi stadig har blitt mer materialistisk orienterte.
Nå man trekker det litt lenger, som for eksempel til verdens matvareproduksjon, så er svaret ja,- vi har blitt mer grådige.
Jeg kan for eksempel ta produksjon av brød. Det skal skal brukes billige råvarer, det skal produseres raskt og billig, og det skal selges i store kvanta, men hvem vet hva dette inneholder? Jeg har under studiet mitt til kostholdsveileder lært at det i kjøpebrød tilsettes over 16 ulike kjemikalier, og enzymer som ikke en gang er oppgitt på varedeklarasjonen. Hvorfor? Jo, fordi produksjonen skal gjøres så effektiv som mulig for å tjene mest mulig penger. Og folk trenger da ikke vite absolutt alt som puttes inn i brøddeigen........ ?

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare brødindustrien, men annen matvareindustri også. Og for ikke å snakke om en annen høyst betenkelig industri, nemlig medikamentindustrien.

Hva handler dette til syvende og sist om?

For meg virker det som en grådighet!
Det handler om å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid!
Jeg vet at dette har mange flere aspekter enn det jeg trekker fram her. Dette er bare eksempler for å synliggjøre hva jeg vil fram til.

Grådighet handler også om anerkjennelse, synlighet, oppmerksomhet og status. En form for et begjær etter noe.
Grådighet er i slekt med misunnelsen, som er en annen "dødssynd".
Det å mangle noe i forhold til andre frambringer en følelse av utilstrekkelighet hos mange, og det å mangle noe kan oppleves som urettferdig.

Har noen av dere opplevd at noen overspiser eller drikker alt for mye når man får ting gratis?
Eller på død og liv må møte opp der det deles ut såkalte goodiebags? Eller står først i køa når det deles ut gratis kake?
Bare for å få, bare for å ha, bare fordi det er gratis. Dette er en form for grådighet som er svært synlig for andre, og som for meg virker litt "kleint".
Det er nesten så man kan oppleve å bli flau på andres vegne.

Grådighet kan være så mangt, mye mer enn det jeg har nevnt på her, og det kan ramme alle samfunnslag. Det finnes økonomisk grådighet og maktgrådighet.
Folk som kommer fra små kår og plutselig får makt kan bli veldig grådige, og utnytte alt og alle får å oppnå det de vil. Vi har vel alle hørt at noen går over lik for å oppnå det de streber etter.

Som sagt, grådighet er så mangt, men kan det også være noe positivt med det å være grådig?
Ja, kanskje. Tenk på alle som går foran, som ønsker å skape noe, gjøre oppfinnelser og står på krava for å nå fram. Vi trenger disse også. Deres grådighet, og lyst til å få til ting, blir en viktig drivkraft, og det er positivt. Vi trenger disse, fordi utvikling er nødvendig.

Motstykket til grådighet er måtehold.

Måtehold høres kanskje litt kjedelig ut, men vi kan vel være enige om at en mellomting mellom grådighet og askese kan være det beste.

Som jeg har skrevet i innledningen til skribleriene mine om "de syv dødssynder", så er dette kun generelle betraktninger.
Jeg kunne fordypet meg mer, og spisset det hele, men velger å la det stå som det er.
Om noen har synspunkter så er det flott!

  • 86 Lesere

Likes

Comments

I dag skal jeg skrive om en av de syv dødssyndene, nemlig HOVMOD.
Hovmod. Hva betyr egentlig det?

Å være hovmodig betyr at man har en sterk tro eller overbevisning om at man er bedre enn andre. Alltid, eller i gitte situasjoner.

Å hovere kommer sannsynligvis av det samme.

Å være hovmodig innebærer store tanker om seg selv, og personen hevder seg selv på mange måter;selvhevdelse.
Å være hovmodig blir ofte sett på som en dårlig egenskap hos mennesket.

Andre begreper som beskriver noe av det samme er arroganse, overlegenhet, selvopphøyelse, overdreven stolthet eller selvfølelse.

En hovmodig og svært selvgod person kan virke både utilnærmelig og uoppnåelig, og han bruker denne egenskapen til å løfte seg selv opp over andre, slik at andre ofte kan føle seg små sammen med slike personer.
Det kan være vanskelig å få en relasjon til en slik person, både fordi den hovmodige ikke slipper andre inn på seg, og fordi den andre blir liten og utrygg.

Hovmodige mennesker appellerer ikke til tilliten og tryggheten hos andre, og kan virke svært kalde.

Nå er det vel også slik at de som denne egenskapen er mer framtredende hos, ikke alltid er like hovmodige. Det kan muligens være situasjoner der de også er mer ydmyke. Mennesker er jo sjelden enten eller, men en blanding av mange ulike egenskaper, som er mer eller mindre framtredende.

Vi har vel alle opplevd de.
Jeg vet at jeg har møtt de. Både i privat sammenheng og i jobbsammenheng.

De gir meg ingen god følelse, men snarere en følelse av ikke å være verdt noe.

Nå skal jeg ikke glemme å nevne at noen av de menneskene vi opplever som både overlegne og arrogante, kanskje ikke er slike i det hele tatt. Kanskje de bare er veldig beskjedne, eller i gitte situasjoner er utrygge, eller at de har andre utfordringer som får dem til å virke overlegne.

Dette er allikevel kanskje ikke de som er hovmodige, og som hovmodighet er et gjennomgående personlighetstrekk hos.
Det kan kanskje også være en blanding.

Hovmodighet er en av de såkalte dødssyndene og det er et vanskelig tema å skrive om. Jeg har på ingen måte fordypet meg i dette, så det jeg skriver her er veldig overfladisk, men det kan kanskje være en liten påminnelse til oss alle.

Jeg vet at jeg ikke ønsker å være en slik person. En hovmodig og arrogant person som alltid vet best, kan mest og er bedre enn alle andre.
Jeg ønsker å være en inkluderende og ydmyk person, som kan trøste, som kan veilede, som kan hjelpe og som kan tenne håp der det er nødvendig.
En person som andre kan stole på og som andre har tillit til.

Er det ikke slik vi alle gjerne vil være? Gode mennesker!

Det er ikke alltid like lett, og vi tråkker av og til feil, men det er som regel mulig å rette opp igjen. Ordene unnskyld, omforlatelse eller beklager kan gjerne brukes oftere.

Jeg respekterer alltid mennesker som har evnen til å be om unnskyldning, men jeg respekterer ikke hovmodige mennesker som tråkker på andre for å hevde seg seg!

Med dette så ønsker jeg alle en fin dag, og håper alle kan feie stoltheten overbord og være gode mot andre.
❤️

  • 108 Lesere

Likes

Comments

De syv dødssyndene er noe vi av og til hører om, men som alle kanskje ikke vet at er en del av hverdagen for de fleste.
Hver dag utsettes vi for situasjoner som kan trigge noen av disse egenskapene i oss.
De syv dødssyndene kommer, som mange later til å tro, ikke fra bibelen, men det sies at de har oppstått i kirken.

De syv dødssyndene er:

Hovmod. En form for overdreven stolthet over egen fortreffelighet.
Grådighet. Mye vil ha mer, sier vi. Liten villighet til å dele med andre.
Begjær. Dette har med seksualitet å gjøre, og er ikke bra når det går ut over andre.
Misunnelse. Dette er vel kanskje den vanligste og mest kjente av dødssyndene.
Fråtseri. Overdreven eietrang og forbruk.
Vrede. Et sinne eller hat overfor andre. Manglende evne til tilgivelse.
Latskap. Det å ikke være villig til å gjøre en innsats for samfunnet eller for andre.

Vi forstår alle når vi leser dette at de syv dødssyndene ikke er gode egenskaper hos oss mennesker, men vi har de alle i oss.
Det motsatte lyder så mye bedre i ørene våre, og det er så mye hyggeligere å møte mennesker der de motsatte egenskapene er tydelige og synelige.

Vi ønsker alle å være bra mennesker!

Jeg kjenner at jeg ville like meg selv veldig dårlig hvis noen av disse egenskapene var svært fremtredende i meg, men jeg er allikevel smertelig klar over at jeg som alle andre er i besittelse av noen av dem.

Jeg skal i dagene som kommer ta for meg en og en dødssynd, og skrive litt mer rundt hver av de. Dette blir selvfølgelig helt overfladisk, da dette er et vanskelig og omfattende tema, som det er skrevet masse litteratur og laget flere filmer om. Blant annet en flott film som heter "Seven".



Etter at jeg har skrevet om alle disse såkalte dødssyndene skal jeg skrive litt om det motsatte, nemlig de syv dydene. 

Det vil sikkert bli litt hyggeligere lesing!

For meg handler dette om bevisstgjøring og utvikling. Det å øke kunnskapen kan bedre selvinnsikten, som igjen kan føre til at man ønsker å jobbe med egenskapene sine. Kanskje kvitte seg med noen av de, og i stedet jobbe med å forsterke de fine og gode egenskapene som alle har i seg.

Nok en gang; dette er et vanskelig tema som av og til betegnes som ren dommedagsprofetien, og jeg kan ikke nok, og vet ikke nok til å bevege meg i dybden av materien.

Derfor blir det helt "på overflaten".

Allikevel håper jeg noen vil lese og kanskje begynne å reflektere litt over sine personlige egenskaper.

Å bevege seg i sitt eget indre er en spennende reise, som også kan være smertefull. 

Det er ikke alltid hyggelig å bli konfrontert med sine mørke sider.



Følg med, her kommer det litt mer kjøtt på beina etterhvert, og inntil da ønsker jeg alle fine dager.
Legg godviljen til,  og let etter det gode i deg selv og andre.
❤️

  • 129 Lesere

Likes

Comments

I dag har jeg et aldri så lite jubileum.
Det er 20 år siden jeg begynte i Vestre Toten kommune som avdelingssykepleier.
Det er 20 år siden jeg ble ansatt på Gimle sykehjem for å lede avdeling 4a og 4b. Enheter for mennesker med demens.
Siden den gang har det skjedd mye og jeg har hatt flere ulike lederstillinger i kommunen.
De siste tre og et halvt åren som rådgiver.

Hva er det som gjør at man blir på et sted i 20 år?
Jeg har fundert litt over det, men svaret er vel relativt enkelt, nemlig trivsel.
Fra dag en i Vestre Toten kommune så har jeg stortrivdes. Fra dag en har jeg opplevd stor grad av tillit. Fra dag en har jeg blitt hørt og trodd på. Fra dag en har jeg opplevd å blitt ansvarliggjort og respektert, både som menneske og som fagperson.
Ledelse er også et fag!
I tre år ledet jeg de to enhetene for demenssyke, før jeg ble ansatt som institusjonsleder på Gimle sykehjem. Du verden hvor jeg koste meg i en krevende jobb. Utfordringene sto nærmest i kø, men med en god leder over meg, og med dyktige ansatte så lyktes vi med å skape en, etter min mening, mønsterinstitusjon. Vi hadde et godt arbeidsmiljø og vi leverte kvalitetstjenester.
Vi var innovative, med Norges første kommunale Erindringssenter, og med Opplands første psykogeriatriske enhet. Vi var sannsynligvis den første kommunen i Oppland med egen sansehage også.
Det var moro!
I løpet av alle årene mine på Gimle sykehjem, fikk vi også kommunens Arbeidsmiljøpris to ganger!

Fra 2009 fikk jeg i tillegg til Gimle også ansvaret for å lede Raufosstun sykehjem med to enheter. Også der likte jeg meg veldig godt, og hadde den jobben i tre og et halvt år, før en ny omorganisering sto på trappene og jeg fikk annet ansvar. I omtrent to år ledet jeg halve kommunen med alle omsorgstjenestene.
Den første januar i 2014 gikk jeg etter eget ønske over i stillingen som demensrådgiver, en stilling hvor jeg får brukt faget mitt og som jeg stortrives i.
I alle disse årene i Vestre Toten kommune så har jeg ikke bare jobbet, men det har også blitt en del timer på skolebenken.
Hadde det ikke vært for at man måtte tjene til livets opphold så kunne jeg sikkert vært evig student😉

20 år!

Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har hatt en så trygg og så god arbeidsplass i alle disse årene.
Jeg innrømmer gjerne at jeg i perioder har tenkt at det kunne vært moro å gjort noe annet, men jeg har valgt å bli der jeg har "mitt andre hjem".

Når jeg nå sitter her og reflekterer over disse årene så kjenner jeg at jeg har vært heldig!

Takk Vestre Toten kommune for en fantastisk arbeidsplass i gjennom 20 år!
❤️

Ps. Bildet er tatt på Gimle sykehjem sitt 100 års jubileum i 2013.
Uniformen er fra 1960.

  • 411 Lesere

Likes

Comments

Av og til når man sitter å funderer for seg selv, helt alene i ro og fred, uten andre forstyrrende elementer enn kjøleskapet, så kjenner man hvor mye man har å være glad for. Akkurat nå, i skrivende stund, kjenner jeg denne takknemlighetsfølelsen.
Jeg er så glad og takknemlig over alt jeg har i livet mitt, og jeg vet at jeg burde takke mye oftere enn det jeg faktisk gjør.

Jeg er ikke født med en sølvskje i munnen, selv om noen mener at alle vi som er født og oppvokst i Norge er det.
Jeg måtte tidlig lære meg å ta ansvar og å kjempe for det jeg ville oppnå.
Det har jeg gjort.

Jeg har klart meg selv, gjennom samlivsbrudd og ensomhet. Jeg har klart meg selv gjennom sykdom og kriser. Jeg her brutt opp og jeg har lappet sammen,- ikke bare en gang, men flere.
Av og til så har jeg tenkt at ting kunne vært gjort annerledes, eller sågar vært ugjort, men det er nå en gang slik at det som har vært er umulig å gjøre om igjen.
Jeg har akseptert og tilgitt.

Det jeg imidlertid, på livets vei har forstått, er at det aldri er for sent å skape en ny begynnelse.
Jeg gjør nye oppdagelser, hver dag, både i meg selv og i mine omgivelser.
Jeg kjenner på en stor takknemlighet over alt jeg har opplevd og over alle jeg har møtt, fordi det har skapt meg til den jeg er i dag.

Ikke misforstå, jeg har forbedringspotensiale. Det ligger der, rett under overflaten, og jeg vet om det og jobber med det.
Jeg ønsker hver dag å forbedre meg. Jeg ønsker hver dag å være et godt medmenneske, til tross for at jeg av og til ikke lykkes.

Jeg er takknemlig over utdannelsen jeg har tatt, både den formelle og den uformelle. Alle årene på skolebenken har gitt meg kunnskap som er lett å bære, og som jeg hver dag har bruk for. Det kostet både svette og tårer når det sto på, men du verden hvor fint det er å lære nye ting.
Jeg er takknemlig over den fine jobben jeg har, der jeg kan hjelpe mennesker i en sårbar fase av livet.
Jeg er takknemlig over å ha to flotte sønner, to fine 'svigerdøtre' og to nydelige barnebarn. Pluss et lite bonusbarnebarn.
Jeg er så takknemlig for at jeg for omlag to og et halvt år siden traff den beste mannen jeg kunne fått, og for at vi i dag er kjærester og bestevenner.
Jeg er så takknemlig for familien vår på begge sider og for gode venner.
Jeg er så takknemlig for å ha tak over hodet og mat i kjøleskapet.
Jeg er så takk er takknemlig for at jeg ikke er redd for å beklage og å be om unnskyldning, og for at jeg tør å innrømme mine svakheter.
Tusen takk 💕

Dette er ingen skrytestatus, snarere tvert i mot. Dette er en status som kommer rett fra mitt innerste. Det er en takk til meg selv, og til alle andre. Dette er en status som kanskje kan bidra til at andre kan lete fra noe å være glad for, og å takke for.
Noen vi kanskje si at det ikke er noen sak for meg. Ja, nettopp meg.
For jeg har jo det meste. Det er riktig, jeg har alt jeg trenger og mer til, men det betyr ikke at det alltid har vært slik, og det betyr ikke at jeg har fått ting i livet gratis.
Det betyr heller ikke at alle mine dager er gode. Jeg er også lei meg, og jeg har opplevd stor sorg.
Jeg har kjempet mange kamper, med meg selv, men jeg klarte det!
Jeg fikk det til, jeg lyktes. Fordi jeg aldri ga opp. Fordi jeg hver dag har stått opp, dusjet, stelt meg og reist på jobb. Fordi jeg hver dag har gitt det jeg har å gi. Fordi jeg aldri har glemt å sette strek over det som ligger bak, og strekt meg etter det som ligger foran.
Fordi jeg hver dag har klart å finne nytt håp og har sett lys i enden av tunnelen.
Og fordi jeg aldri har glemt å takke!

Livet...hva er det?
Jo det er nettopp dette som jeg har skrevet om; kamper kjempes, mål nås, drømmer oppfylles, drømmer knuses, mål forandres, og veien blir til mens man går.
Jeg vet at jeg, som de fleste andre, vil møte nye utfordringer, men jeg vet også at jeg kan takle de.

En nylig avdød og avholdt mann, nemlig Per Fugelli sa det på denne måten:

"Når vi tar pynt og masker av, og lander i livet, så oppdager vi at sånn er livet med flekker og feil, med svakhet og styrke, med avmakt og håp, med krise og seire. Sånn er det nakne livet".

❤️

  • 758 Lesere

Likes

Comments

før og nå

Det nærmer seg valg igjen, Stortingsvalg. Det er fire år siden sist vi gikk til urnene med stemmeseddelen vår og fulgte valgsendingene med spenning. Det er fire år siden Siv Jensen, i sin trendy kjole med leppestifter på, ropte "morna Jens".

Jeg kan ikke la være å undre meg over hva som har skjedd med valgkamp og valgsendinger i løpet av årne. Noe av høytideligheten, respekten og seriøsiteten har på et vis forsvunnet, og en mer løssluppen form har fått plass. En form der alle er "dus" og der man ikke alltid omtaler hverandre med respekt.

Nå skal jeg passe meg vel for å si at alt var så mye bedre før,- for det var det helt sikkert ikke. En ting er sikkert, og det er at stabilitet er en illusjon og endring er uunngåelig!

Til tross for dette så har jeg gjort meg noen betraktninger over valg, og valgkamp før og nå.


Jeg husker politikerne fra den tida jeg var barn mye bedre enn jeg husker dagens. Ikke så unaturlig kanskje? Politikerne "i gamle dager" framsto som seriøse aktører, som mente noe med det de representerte og sto for. Hvem av oss i min generasjon har ikke hørt om Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Per Borten, Trygve Bratteli, Lars Korvald, Odvar Nordli, Hanna Kvannmo, Kristin Halvorsen, Jan P. Syse, Kjell Magne Bondevik, Thorvald Stoltenberg, Jørgen Kosmo og så videre? Jeg husker til og med forløperen til FRP, nemlig Anders Langes parti. Så kom Karl I. Hagen med sin retorikk.
Og jeg husker valgsendingene og partilederdebattene veldig godt. De var preget av seriøsitet, men allikevel med en friskhet og en snert av humor, som gjorde det morsomt å se på.

TV-sendingene og debattene i år har vært preget av avbrytelser, hele tiden, fra programledernes side. Jeg har omtrent ikke hørt en eneste politiker som har fått fullført sitt resonnement før han/hun har blitt avbrutt,  og neste spørsmål er fyrt løs. Har man så dårlig tid, eller hva er dette? Jeg har også sett at TV kanalene har lagt føringer, og gjort sammenligninger som er helt meningsløse.  Jeg har også lagt merke til overraskende og uforståelige soloutspill fra enkelte av våre politikere. Jeg synes av og til det hele blir nesten usmakelig og litt vulgært.

Jeg husker den gang jeg var barn, og mor og far fulgte med på valgsendingene, og jeg husker de reiste for å stemme.
De hadde lest partiprogrammene og gjort seg opp en mening.

Ofte var vi jentene med når de reiste til valglokalet for å stemme, men vi måtte sitte igjen i bilen. Barn hadde ikke noe i valglokalet å gjøre. Før de reiste så pyntet de seg. Mor i skjørt eller kjole, og far i bukse, skjorte og jakke. Det VAR høytid og alvor å gå til valgurnene.
Jeg husker søstera mi og jeg satt i bilen og så på alle som kom og gikk, inn i stemmelokalet og ut igjen. Alle så litt alvorlige ut, og de var helgekledd. Ingen hadde med seg barn. Egentlig så de litt kjedelige ut.

De som reiser til valgurnene i dag, for å avgi sin stemme, er en mer fargerik forsamling. Det er nok ikke så mange som skifter og tenker at de skal pynte seg. Det er jo heller ikke så viktig, men jeg tenker at dette bare gjenspeiler holdningen mange har til det hele. Antall sofavelgere eller hjemmesittere har jo også økt. Hvorfor? Kanskje fordi de tror at deres stemme ikke betyr noe, og uansett ikke vil utgjøre en forskjell? Eller kanskje fordi de synes det hele minner mer om sirkus enn om landet vårt? Er det slik at vi ikke tar dette så seriøst lenger?

Tar vi litt lettere på hele valget, fra vår egen stemme og til resultatet? Jeg vet ikke, men jeg gjør meg noen tanker!

GODT VALG!

  • 224 Lesere

Likes

Comments

Helsekostkjedene har grodd opp som paddehatter. Ikke uten grunn vil jeg tro. Dagens samfunn er preget av store krav til god helse og til vellykkethet. Folk jakter på ungdomskilden, og mange tror de kan være evig unge.

Å være evig ung er det ingen som kan, men man kan forsøke å forebygge en tidlig aldring.

Jeg er av den hellige overbevisning at det hjelper å leve sunt, men hva er egentlig sunt?

Markert oversvømmes av produkter, av mirakelkurer og oppskrifter på det meste.
Jeg skal ikke nevne navn, men mye av det som loves er ren og skjær markedsføring av svært så kostbare produkter.
Var det pulveret som gjorde at du gikk ned 10 kilo? Eller kanskje det bare var kostomleggingen? Aller helst så var det det siste. Var det pulveret og pillene som gjorde at du fikk mer energi, eller var det kostholdet?
Det er meget stor sannsynlighet for at det var kostholdet og ikke pulveret til mange tusen kroner!

Hvordan kan jeg vite dette?

Jo, fordi jeg selv har latt meg lure!

Det er så utrolig fort gjort å tro på gode markedsførere som har ordet i sin munn. De som  er flinkere til å prate, enn kunnskapen de faktisk har om kosthold og helse.

Alle som hevder de vet hva som er best for deg er ikke fagfolk! Det er viktig å huske!


Jeg tror man kan få kjøpt mye bra i helsekostbutikkene, og jeg handler noen produkter der selv. Vitaminer og mineraler som mange trenger tilskudd av, har sannsynligvis god kvalitet både i helsekostbutikkene og på apotek. Glutenfritt mel og andre allergivennlige produkter har de også bra utvalg av, men man bør være kristisk.
Jeg har vært veldig glad i proteinbarer og har testet ut mange ulike typer. Egentlig så tror jeg man lurer seg selv ved å spise disse, da de fleste av dem inneholder mye mer enn naturlige ingredienser.
Etter å ha kjøpt de nyeste barene på markedet, som var så til de grader anbefalt så fikk jeg meg en liten oppvekker.
På varedeklarasjonen så står det........palmeolje! Hmmmm...... Palmeolje? Jeg trodde i all min naivitet at det ikke ble solgt produkter med palmeolje i helsekostkjedene.
Jo da, det er sannheten!

Når det selges produkter med palmeolje i helsekostkjedene så er det vel stor sannsynlighet for at produktene også  innheolder andre farlige ting?

Hva skal man så spise? Hva skal man kose seg med? Hva er nødvendig tilskudd? Hva er anbefalt?

Min anbefaling er å spise helt vanlig mat, i den grad man tåler det.
Man bør imidlertid begrense rødt kjøtt og fabrikkframstilte produkter. Velg de grove kornsortene. Havregryn er sunt.
Spis mye grønnsaker, og annen mat så nær sin opprinnelse som mulig.
Fet fisk er bra.
Bær til dessert er friskt og godt.
Trenger du tilskudd så ta tran eller annen olje med omega 3.
Tilskudd av D-vitaminer og B-vitaminer kan også være lurt. Mange nordmenn har for lave verdier av D-vitamin i blodet.

Det enkle er ofte det beste, også i matveien. Derfor tillater jeg meg å minne om de fem matvarene som ernæringsmyndighetene har kåret til de aller sunneste, nemlig blåbær, makrell i tomat, gulrot, havregryn og melk.

Selv er jeg litt skeptisk til for mye melkeprodukter pga melkeproteiner og myse, men jeg vet at det er svært delte meninger om akkurat melk.

Tilbake til overskriften; helsekost er det alltid bra for helsen? Er det sunt eller er det usunt?

Svaret er nok at det finnes både sunne og usunne produkter innen helsekost også.

Å være litt kritisk før man kaster seg på trendy opplegg med dyre produkter, og å lese varedeklarasjonen før man handler,  er alltid lurt.
Styr unna produkter der det kryr av E-stoffer og andre rare navn.

Palmeolje spiser vi ikke!





Det er bedre å forebygge enn å reparere, så jeg sier som legekunstens far; La din mat være din medisin og din medisin være din mat❤️

Alt med måte - også helsekost😉






Likes

Comments

I dag har jeg gjort borgerplikten min. Nemlig stemt. Forhåndsstemt foran årets stortingsvalg.
Dette er etter min mening det meste spennende valget på mange år. Hvem skal styre landet vårt de neste fire årene?
Hvem blir statsminister?
Blir det Erna eller Jonas?
Det er ikke ett fett, selv om man av og til synes det kan virke slik.
Før jeg gikk for å stemme så hadde jeg tenkt igjennom hva slags samfunn jeg ønsker meg.
Vil jeg ha et vennlig samfunn preget av trygghet og likhet, der det er plass til alle? Eller vil jeg ha et råere samfunn som skiller mellom gode og mindre gode mennesker?
Vil jeg ha et samfunn for de aller rikeste, eller vil jeg ha et samfunn hvor det også er plass til de som har lite, kanskje ingenting?
Vil jeg ha et samfunn hvor offentlige tjenester står sterkt, eller vi jeg ha mer privatisering?
Vil jeg ha rent vann og trygg mat på bordet?
Vil jeg ha en god skole for alle?
Vil jeg ha gode helsetjenester for alle?
Vil jeg ha et spennende samfunn preget av mangfold?


Dette er bare noen av spørsmålene jeg har stilt meg foran årets stortingsvalg.
Hva ønsker jeg? Hva er viktig for meg?
Det er ikke alltid jeg finner gode svar, for av og til så ønsker jeg meg både i pose og sekk. Det er DA, akkurat da jeg må velge meg hjertet mitt.
Hva ønsker jeg deg innerst inne? Hva samsvarer med mine verdier?

Jeg har også prøvd meg på noen "valgomater". Resultatene på de ulike undersøkelsene er ganske så så like, og de samsvarer med det jeg mener.



Jeg har stemt med hjertet mitt i dag, og så får vi etterhvert se hva folket vil,- om de er enige med meg eller ikke!

En oppfordring til alle: Bruk stemmeretten din!

Godt valg!

  • 333 Lesere

Likes

Comments

Så var det gjort......ferien 2017 er historie, og sommeren er ugjenkallelig slutt.Nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa. Eller til hverdagslit og hverdagskost.
I en sang fra mange år tilbake så synger Kirsti Sparboe om at en sommer er over, men vi skal ses igjen til neste år! Ja,det håper jeg virkelig,- at de fleste av oss får oppleve.

En ny sommer!

Men før vi kommer så langt så kommer en høst og en vinter. Det samme gjentar seg år etter år!

Sommeren er snart slutt og den etterlengtede ferien er over. Jobben kaller, og vi er på plass, vi svarer på telefoner og hjulene går igjen rundt. Til og med avisene preges av hverdag, nyhetene er ikke lenger bare agurknytt.

For hver sommer som kommer, som vi ser fram til og gleder oss til, så blir vi eldre, og eldre og eldre....

Ikke bare godt å tenke på. Et liv, hva er det? Det går i alle fall fort.

Det er når man reflekterer over dette at man forstår betydningen av å prøve å være tilstede her og nå. Betydningen av å leve nå!

Sommeren er over, den får vi aldri tilbake. Det vi gjorde og det vi sa, det får vi aldri endret på. Dessverre vil vel kanskje noen si.....

Ja, slik er det.

Hvorfor gjorde jeg ikke det? Hvorfor reiste jeg ikke dit? Hvorfor tok jeg ikke sjansen når den var der?

Å være etterpåklok har ikke så mye for seg, bortsett fra å tenke at man neste gang kan handle litt annerledes.


Sommeren min har vært bra. En fin blanding av hverdag og fest. Av både bekymring og glede. Slik det er for de fleste av oss.

Nå er jeg tilbake på jobb, og der var det også noen som ventet,- på nettopp meg. Godt å vite at noen har bruk for en, at man betyr noe for noen, også i yrkessammenheng.

Jeg gleder meg over en fin sensommer, over en høst som snart kommer, over en ny vinter, og så en ny vår......og sommer❤️

Ha en fin høst alle min venner og husk å leve

NÅ ❤️

  • 266 Lesere

Likes

Comments