Før gledet jeg meg alltid til en dag i Oslo, med kafébesøk, folkeliv og shopping.
De siste gangene jeg har vært i Oslo, har jeg bare gledet meg til å komme meg ut av sildetønna, for få puste fritt.
Hva er sjarmen med å gå på Oslos paradegate, Karl Johan, en lørdag? Ingenting spør du meg.

Det er trangt å bevege seg,og det kryr av travle mennesker, og stressede firbeinte også.

Alle har det så travelt der de haster av gårde helt nedlesset med handleposer.

Jeg ser ikke noe sjarmerende ved dette jeg!


Hva er sjarmen med å reise til Oslo for å gå i de samme billigkjedebutikkene som hjemme?
Der det er så tett at man knapt nok får trekke pusten fritt, og der køen inn til prøverommene er lengre enn noen kan forestille seg.
Nei, heretter kjøper jeg acrylgenseren fra Kina på H&M på Gjøvik. Der er det bedre plass og genseren er akkurat den samme, både i pris og fasong.


En annen svært trist ting man ikke kan unngå å se når man er i Oslo er det økende omfanget av tiggere.
Nå lyder plakatene deres som følger: "Har du noen kroner å avse til en norsk jente?"
Ja, jeg har det, men jeg ønsker ikke å gi penger til tiggere for hver tiende meter jeg beveger meg.
Dessuten skulle jeg ønske at vi kunne hjelpe tiggerne, slik at de slapp å sitte på gata å tigge penger.

Jeg liker ikke det jeg ser!

Etter en slik dag i Oslo, kan jeg ikke fri meg fra å tenke at jeg er superheldig som bor på tjukkeste bygda, på vakre Toten.

Med nærhet til Mjøsa og til naturskjønne omgivelser forøvrig.


Der slipper jeg å bli nedløpt av stressede lørdagsshoppere,som jager fra butikk til butikk etter jakt på tilbud, og der slipper jeg å bruke en time for å komme ut av "gryta" og på rett vei hjem.


Eller kanskje det er så enkelt at jeg reagerer på alt dette, fordi jeg er i ferd med å bli for gammel?
Det er godt mulig det er det siste, men i såfall er det helt greit. Jeg har ikke lenger behov for å frekventere butikkene på Karl Johan en lørdag formiddag. Jeg har ikke behov for å reise til Oslo, kun for å spise en god lunch utenfor husets fire vegger.

Lunchen er best hjemme!


Jeg har alt jeg trenger hjemme på Toten, og takk for det.

Neste gang jeg skal til Oslo så blir det fordi jeg har et konkret mål om noe jeg skal, noe annet en handling.
Slik som på bildet i denne bloggen. Der besøker jeg operaen og koser meg der.

Ro, stillhet og harmoni er det jeg søker og det jeg ønsker meg i livet mitt.

Og det finner jeg andre steder enn på Karl Johan en lørdag formiddag.

Helgene tilbringes vanligvis, nesten alltid, der jeg ønsker å være.

Jeg ønsker å oppleve naturen, bruke kroppen min, være sammen med familie og venner, og lage god mat som kan spises i ro, gjerne utendørs. Tur i skog og mark, med nistepakke og termos, er fantastisk deilig.


Det å bytte ut naturen, utsikten, fuglesangen, vårblomstene og frisk luft mot en Oslotur synes å være et dårlig bytte...........for meg!

Jeg trives best der det er ro.

❤️



Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 574 lesere

Likes

Comments

Kostholdsveilederutdanningen er utrolig interessant og jeg lærer stadig noe nytt.
Sammenhengen mellom kosthold og helse er mye mer komplisert enn jeg noengang har trodd.
Jo da,- jeg vet at man skal velge grove kornprodukter, at man skal velge riktig fett, at man skal spise mye frukt og grønt, men at de kjemiske prosessene i kroppen er så påvirket av hva vi spiser, og ikke spiser, det visste jeg ikke. Eller det vil si ,- jeg har kanskje glemt det, all den tid jeg vet vi lærte en del på sykepleierhøgskolen.
Det vi lære på sykepleierutdanningen var imidlertid ikke så dyptgående. Det vi lærte om kosthold og helse der var mer på overflaten.

I kjølvannet av ny kunnskap og kompetanse så kommer lysten til å lage mat som er bra for kroppen min.

Derfor ble disse Piggsvinbollene til.

Piggsvinboller.

2 dl havregryn
1/2 dl linfrø
2 ss chiafrø
3 ss gresskarkjerner
1/2 squash
1 stor gulrot
2 egg
Ca 2.5 dl vann
salt?

Riv squash og gulrot grovt på et rivjern.
Bland alt det tørre og hell over vann. Rør godt sammen. La det svelle i 10 minutter. Ha i grønnsakene og eggene, og bland godt.

Settes med spiseskje på stekebrett med bakepapir.
Lag de så store du selv vil.
De skal være litt flate slik at de blir gjennomstekt.
Stekes på ca 180 grader i ca 15 minutter.

Prøv deg fram med målene på de ulike ingrediensene. Røren skal være så fast at den ikke flyter utover.

Disse er kjempegode med ost, makrell i tomat, avocado eller det du selv foretrekker.

Lykke til med baksten, og nyt piggsvinbollene dine med en herlig god samvittighet, for her får du i deg masse sunt som kroppen din stortrives med 💕

  • 65 lesere

Likes

Comments

I går opplevde jeg noe som førte til noen betraktninger om min livsvei.

Hvor kommer vi fra, hvor er vi og hvor går vi?

Det finnes alltid en vei.....rundt neste sving, eller over neste bakketopp.

Jeg har, som de fleste andre voksne mennesker, vært på mange veier.
Jeg har vært på små og store veier, jeg har vært på smale og brede, på kronglete og bratte, og jeg har møtt på motbakker og utforbakker.
Jeg har vært på de fineste stier og på de mest steinete kjerreveier.
Jeg har også vært på veier der det har gått fort, veldig fort, kanskje for fort......

På alle mine veier har jeg møtt sol og regn, skyer og klarvær, jeg har opplevd ugress og vakre blomster, jeg har møtt tornekvister og roser.
Jeg har opplevd både himmel og helvete, i alle fall føltes det slik, der og da.

At jeg har havnet på alle disse veiene har vært fordi jeg har tatt noen valg, men det har også vært tilfeldigheter som har ført meg dit.
Av og til har valgene mine fått konsekvenser jeg ikke var klar over. Av og til gode, av og til vonde og vanskelige.

Det å skulle finne en ny vei, og å begi seg ut på noe helt nytt og ukjent, er ikke alltid så enkelt, men av og til nødvendig.
Det er nettopp da det er viktig å huske at man hele tiden er underveis og at kursen kan endres.

Livet skal leves underveis også. 

Det er det vi hele tiden gjør underveis som er selve livet.

Mitt liv er mitt, mine valg er mine og mine veier er mine.

Hvor går da veien videre?

Akkurat nå er veien jeg går på veldig god, men jeg vet at det vil komme dager da dette kanskje vil endres.
Dette er jeg imidlertid ikke så opptatt av,- fordi; livet er nå.

For meg vil hele tiden veien være målet.
❤️

  • 310 lesere

Likes

Comments

Vi mennesker gjør ofte vurderinger av oss selv og av andre.
Kanskje jeg heller burde vært slik, gjort det, og sagt noe annet? Hvorfor sa hun det? Hvorfor er han slik? Kanskje det hadde vært bedre at jeg ikke hadde gått i det selskapet? Slik fortsetter vi, og fortsetter vi, svært ofte..
Vi setter ofte positive og negative fortegn både på oss selv, på andre, på vår egen og andres væremåte, og på opplevelsene våre.
Alle egenskapene og kvalitetene vi har som mennesker er verdifulle. Både de positive, men også de som er mer negative. Alle egenskapene våre er nyttige; de tjener oss og de legger begrensninger på oss.
Vi trenger å minne oss selv på at vi må sette pris på alle egenskapene våre, og å romme oss selv med alt som er vårt.
Hvem ønsker du å være?
Skulle du ønsket at du var en annen, eller at du hadde andre egenskaper enn de du har?
Da er du ikke den eneste. De aller fleste, er før eller senere i livet, innom disse tankene og vurderingene. Noen går til terapeut etter terapeut for å prøve å endre seg, eller prøve å finne seg selv. Dette er vel og bra, og kanskje er det også nødvendig.

Det handler om identitet.


Hvilken type er du?
Er du den stille, rolige, litt tilbaketrukne eller er du den høylytte og dominerende som prater og prater, og ikke lar andre slippe til i det hele tatt?
Er det bedre å være høylytt enn stille? Eller er det bedre å være stille enn høylytt?
Det er fordeler, men også kanskje ulemper ved begge variantene.
Det å alltid være stille og unnvikende kan være destruktivt, og det å alltid dominere kan være slitsomt, både for en selv og for andre. Allikevel kan det være fint å være stille og la andre slippe til, og det kan også være fint å ha mot til å prate høyt og mye.
Det er ikke noe enten eller, men et både og.


Jeg har tidligere skrevet mye om AKSEPTASJON.
Det handler rett og slett om å akseptere seg selv som man er, og å slutte å evaluere seg selv hele tiden.
Vi må lære oss til at vi er sammensatte, vi er forskjellige og vi er unike levende mennesker, som stadig er i utvikling.
Vi trenger ikke å gå til andre enn oss selv for å finne svarene.
Det hjelper uansett ikke hvem du ønsker å være, og hvordan du ønsker å være.

Du er den du til en hver tid er!


Du må romme deg selv med alle dine tanker og følelser, og med alle dine sider.


Jeg sier ikke at man ikke skal gå til behandling hvis det er nødvendig, eller på selvtillitskurs hvis det er ønskelig.
Jeg elsker personlig utvikling og jeg synes menneskesinnet er utrolig spennende.

Jeg har også gått på kurs og tatt utdanning i både mindfulness og "selvtillit på boks".

Utdannelse, kurs og terapi kan bidra til bevisstgjøring.
Allikevel skal du ikke endre deg.

Du er den du er, og du er mer enn bra nok. Du må bare tørre å romme deg selv.

Hvem er du?
Du er deg selv og det er mer enn godt nok!

Jeg velger å avslutte med disse ordene fra diktsamlingen "Så rart" av Inger Hagerup:

"Mauren"

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn det selv kanskje?

❤️





  • 149 lesere

Likes

Comments

Tiden er inne til å legge fortiden bak seg og strekke seg mot nye mål.
Våren er en fin tid for å så nye frø som du etterhvert kan høste fruktene av.
Våren bringer oss inn i lyset og det er en fin periode for nye målsettinger.

Nyttårsforsettene er kanskje allerede glemt og vi er tilbake der vi var i fjor ved disse tider, og året før der og før der.....

"Gjør det du alltid har gjort.....

og få det du alltid har fått".

For å få andre resultater, og å nå målene våre, så må vi ta et valg om å endre på noe.

Å endre på en vane er ikke enkelt. Det sies at det tar tre uker å etablere en ny vane, så hvis du ønsker å endre på noe, så hvorfor ikke starte med det samme?

"En gang er ingen gang, to ganger er en vane"

Riktig så enkelt er det ikke, men har du gjort en endring to ganger etterhverandre, så er du på vei mot målet.

Jeg har ofte satt meg noen små mål som jeg fort har gitt opp. Kanskje fordi de ikke var gjennomførbare? Kanskje de var for ambisiøse? Kanskje jeg ikke var motivert? Kanskje motivasjonen var ytrestyrt og egentlig ikke så mye verdt? Kanskje forutsetningene for å lykkes ikke var tilstede? Grunnene kan være så mange, men like fullt så lar vi oss skuffe over nok et nederlag.

Skuffelse er en kjip affære! Og jo flere slike, jo dårligere blir selvfølelsen.

Jeg har bestemt meg!

Neste gang jeg lager meg et mål så skal det gjennomføres akkurat slik jeg har tenkt.

Så kommer spørsmålet; hvordan skal du klare det?

Svaret er enkelt; Hold deg til planen din!


Jeg skal så noen frø som jeg etterhvert har tenkt å høste i form av bedre selvinnsikt og større klokskap.

Akkurat nå skal jeg legge vinterens skuffelser bak meg og strekke meg mot sola.

Jeg gleder meg , for i morgen er jeg en dag nærmere målsettingen min,

fordi jeg holder meg til planen.

❤️

Lykke til med vårens planer og nye mål, sett strek over vinteren, og strekk deg mot sola du også.

🌞

  • 165 lesere

Likes

Comments

Å leve er ikke nok
solskinn
frihet
og
en liten blomst må man ha.
HC.Andersen

Dette er for meg, og for de fleste andre sanne ord.
Det er ikke nok å bare leve.
Vi ønsker oss litt mer enn eksistens i livet vårt.

Vi ønsker oss sol og glede, slik at vi kan smile og le.
Slik at vi kan kjenne på lykkefølelsen og kjærligheten til livet.

Vi ønsker oss frihet slik at vi kan velge hvilket innhold livet vårt skal ha.
Vi ønsker oss frihet til å være akkurat den vi er med alle våre sider.

Vi ønsker oss blomster i form av vakre ting, vakre ord og vakre opplevelser.

Hva solskinn, frihet og blomster er for den enkelte er individuelt, men alle ønsker å leve livet sitt, ikke bare være en passiv tilskuer.
Kanskje det er nødvendig at man selv setter seg noen mål, tar noen valg og selv setter seg ved roret?

Kanskje det er da sola kommer, friheten kjennes og blomstene gror?
Ingen kan leve ditt liv for deg, det må du selv gjøre.

Å leve er ikke nok
Solskinn
Frihet
Og
En blomst må man ha

❤️

  • 192 lesere

Likes

Comments

Gjenbruk er kult!
Gjenbruk betyr at ting brukes mer enn en gang, men i folks bevissthet betyr det at man kan bruke det som er gammelt, og det som tidligere er brukt av andre.
Loppemarkeder og gjenbruksbutikker er populært for mange.
En av de som har profilert seg på dette er skuespilleren Jenny Skavlan.
Hun har kjøpt, og sydd om klær siden hun var barn. Hun sykler rundt på ulike markeder og gjenbruksbutikker, og finner seg stadig noen godbiter, som hun gjør om til sine egne, kreative kreasjoner.
Slike personer som Jenny bidrar til at andre kan se verdien av gjenbruk.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært den ivrigste på denne fronten, men jeg kjenner flere som liker det veldig godt. I den grad jeg har benyttet meg av brukt, så er det kjøpt av gode venninner.
Jeg har imidlertid begrenset innkjøpene mine betydelig, og har faktisk hatt et halvt år hvor jeg bestemte meg for ikke å kjøpe et eneste klesplagg.
Jeg klarte det og det var moro!

Når det gjelder andre ting som vi nordmenn kaster mye av så er det mat.

Her er jeg supergod,- jeg kaster ikke mat!
Da må den være bortskjemt før den går i søpla.

Jeg bruker rester,og det er mye god mat man kan lage hvis man bruker fantasien.
Slik er det med klær også,- det er mye fint man kan sette sammen, hvis man tør å bruke fantasien, og ikke er så opptatt av hva andre mener.
I dag er alt lov på motefronten.

I helga har jeg vært med på Kreativt Vårmarked.
Jeg har tenkt gjenbruk, og derfor solgt klær og sko for en billig penge.
Det har gått strykende og vært veldig moro.

Jeg har møtt mange hyggelige mennesker og stemningen har vært god.
Dette frister til gjentakelse.
Jenny Skavlan jeg heier på deg.
Du er en foregangsperson.

Jeg heier på alle som driver gjenbruk, og jeg heier på alle som tør å kjøpe brukt!

www.jennyskavland.com



  • 199 lesere

Likes

Comments

Kroppen vår forteller omgivelsene mer enn vi tror!
Vi kommuniserer på to måter, nemlig verbalt og non-verbalt.
Hele 80% av all vår kommunikasjon foregår uten ord.
Det er faktisk noe å tenke på.
Kroppsspråk omhandler blikk, øyebevegelser, ansiktsutrykk, mimikk, alminnelige små gester, kroppsholdning,
måten du sitter på,måten du holder armene og hendene dine på, og så videre.
Synlige håndflater er et tegn på trygghet, åpenhet og ærlighet.
Sammenknepet munn kan tyde på skepsis og tilbakeholdenhet.

Er det samsvar mellom det du sier med ord og det du sier med kroppen din?
Hvis det er samsvar så kalles kommunikasjonen for kongruent. Hvis det ikke er samsvar så sier vi at kommunikasjonen er inkongruent.
Kroppen vår prater alltid sant.
Kroppsspråket understreker ofte betydningen av ordene.
Følelsene våre blir gjerne synliggjort gjennom kroppsspråket vårt.
Når det ikke er samsvar mellom verbal og non-verbal kommunikasjon er det lett å tro at vedkommende lyver, eller forsøker å skjule noe, men det kan også være usikkerhet som kommer til syne.


Inkongruens kan også være helt bevisst.

Det kan være en måte å manipulere på, være ironisk eller sarkastisk på.


Uoverensstemmelse mellom ord og handling betegnes forøvrig som dobbeltmoral.

Kroppsspråk er noe alle registrerer, men få tillegger nok betydning. I en del situasjoner kan man prøve å skjule det man egentlig mener med ord, men dette avsløres fort av kroppsspråket.
Det er ikke lett å bli tatt seriøst hvis det er stort avvik mellom ord og kroppsspråk.

Det er allikevel viktig å være klar over at det er en del kroppsspråk som man ikke helt er herre over, slik som for eksempel rødming, eller blunking eller stamming. Selv om stamming har med ordene å gjøre, så blir det en del av kroppsspråket når man sliter med å få fram ordene.

Vennlige og velmenende mennesker har et åpent blikk, de smiler og de virker med hele sin framtoning tillitsvekkende og trygge.

Lite vennlige mennesker har ofte en motsatt kroppsholdning. De virker lukket, lite tillitsvekkende og usikre.

Kanskje de også ER veldig utrygge og har dårlig selvbilde?


Vi møter alle ulike mennesker på vår vei.

Alle er vi forskjellige og vi kommuniserer ulikt både verbalt og non-verbalt.

Det er også viktig å huske på at betydningen av kroppsspråk kan variere fra kultur til kultur. Tommel opp, betyr ikke det samme i midt-østen som i Norge.

Det er imidlertid EN ting som betyr det samme i alle kulturer og på alle språk, nemlig SMILET.

Det er ikke for ingenting at smilet er kalt vennlighetens verdensspråk.


Hva med å la et ekte og varmt smil bli ditt varemerke?

Og hvis du møter folk som ikke har noe smil, så gi dem ditt!


❤️


  • 389 lesere

Likes

Comments

Det er ingen som går rundt og venter på de dårlige dagene.
Allikevel hender det en gang i blant at man har dager som ikke er så gode. Dager da alt går på tverke.

Kanskje har du laget deg en målsetting om at du skal trene, men så skjer det ting som forhindrer det. Eller kanskje du bare dropper det fordi du ikke gidder. Kanskje har du bestemt deg for en sunn dag, men så faller du for fristelsen til å kjøpe en stor sjokolade i butikken på vei hjem fra jobb. Kanskje har du bestemt at fridagen din skal brukes til å bare kose deg, men så skjer det ting som gjør at kosen må settes på vent. Kanskje har du bestemt deg for å ta opp en ting med en kollega på jobb, og så ender samtalen i en konflikt, og ting ble plutselig verre enn de i utgangspunktet var. Kanskje skal du reise på besøk til noen som bor langt unna, men så starter ikke bilen. Slik kan vi fortsette i det uendelige.
Møkkadagene de kommer, enten vil ønsker det eller ei.

Og det finnes møkkadager som er mye, mye verre enn det jeg har nevnt ovenfor. Det er ikke de alvorlige hendelsene i livet jeg sikter til her.

Det er lett å tenke at de dårlige dagene er bortkastede dager, som er totalt unyttige.
Men helt bortkastet og unyttige er de sannsynligvis ikke.
Kanskje disse dagene kan bidra til noe positivt?

Kanskje disse dagene kan lære oss noe?

Ønsk disse dagene velkommen, for de kommer.

Det har ingen hensikt å bli rasende og sint på seg selv, det gjør bare vondt verre.
Det er svært få dager som er helt perfekte.

Det er på møkkadagene våre at vi virkelig kan lære noe, både om oss selv, men også kanskje om andre.

Jeg mener ikke at vi skal gå rundt å nærmest "vente på" at det skal skje noe negativt, men jeg mener at når disse dagene først kommer så må vi akseptere de.
Det er på de dårlige dagene vi lærer at vi kan gjøre små endringer, små valg som på sikt kan føre til færre dårlige dager.
Hvorfor kjøpte jeg den sjokoladen på vei hjem fra jobb? Kunne jeg gjort noe annerledes? Kanskje jeg kunne spist litt mer til lunch, slik at jeg ikke fikk lavt blodsukker, og bare MÅTTE ha den sjokoladen? Kanskje jeg kunne kjøpt en banan i stedet?

Hvorfor orket jeg ikke trene når jeg hadde planlagt det? Hvorfor var jeg lat og giddeløs? Hva kunne jeg gjort annerledes for å gjennomføre det jeg hadde planlagt? Kanskje jeg kunne tatt på meg treningstøy og bare gått en liten tur, istedet for den lange turen, eller istedet for den styrketreningen jeg hadde tenkt meg?
Hva kan jeg lære av samtalen med kollegaen min? Kanskje jeg var for direkte? Kanskje jeg gikk i forsvar og angrep? Kanskje jeg burde lagt det opp annerledes og planlagt det hele bedre? Kanskje jeg burde rådført meg med noen på forhånd? Hva kunne jeg gjort annerledes for å forhindre at det gikk galt? Hva lærte jeg?

Hva når bilen ikke starter og du ikke kommer deg dit du skal? Når du raser over den forbaskede møkkabilen som "aldri" er i orden. Hva da? Kanskje det eneste er å akseptere det hele. Bilen starter ikke, hva da? Da kommer jeg ingen steder, så da må jeg gjøre noe annet. Kanskje jeg skal gjøre noe jeg aldri prioriterer ellers? Jeg kan ta noen telefoner til venner, bekjente og gamle slektninger. Jeg kan ta meg et bad, jeg kan vaske litt i huset eller jeg kan gå meg en lang tur. Eller kanskje jeg bare skal ligge på sofaen med boka mi, og virkelig bare kose meg.

Mulighetene for læring er mange selv om ting gikk på tverke.

Og i det store og det hele så er slike møkkadager bare bagateller.

Mine dager er nesten alltid gode.

Jeg er heldig som kan oppleve det slik, selv om jeg også en sjelden gang har dager som ikke er så bra.

Jeg kan ikke påstå at det alltid har vært slik.
Jeg har jobbet med personlig utvikling,og på den måten blitt kjent med meg selv og mine egne reaksjonsmønstre.
Når jeg vet at det kommer møkkadager, og når jeg vet hvordan jeg reagerer, da blir det så mye enklere å godta det som ikke ble som jeg hadde tenkt.
Jeg aksepterer livet slik det er akkurat her og nå, og så vet jeg at jeg har valg, og at det kommer dager etter denne.

Kort og godt:

Jeg velger å gjøre det beste ut av det!

Ønsk dine dårlige dager velkommen og gjør det beste ut av de.
Husk at du er en erfaring rikere.
❤️

  • 210 lesere

Likes

Comments

En rød totning har jeg aldri hørt om før.
Der i mot så har jeg både hørt om, sett og smakt røde italienere.
I går var jeg så heldig at jeg fikk en rød totning i gave, da jeg var ute og foreleste i demens.
Totning er altså en ny vin som kom på markedet for kort tid tilbake.

Jeg gleder meg virkelig til å smake på denne eksotiske rødvinen, med det ekte og jordnære navnet "totning".
Er den like god som totninger flest, da smaker den godt!

Jeg ble virkelig imponert da jeg leste teksten bak på flaska.
På ekte totning står det følgende:

Toten - dæ vi lik

Denni vinen er laga tæll ære for Toten og totningen.
Brei og fyldig som ein god raudvin tæk bygda i mot øss, mæ' i jordsmonn så djuft og svart at det æiller kæinn bli skikkelig vår her.
Det er derfor bygda har fått namnet sitt.
Namnet Toten kjæm frå det gammalnorske verbet å bykkja og betyr det omtykte, dæ vi lik.

Totninger talar totning, ei dialekt så brei og trygg som bygda sjøl.
Og totninger er stolte, både ta bygd og ta dialekt.

Det blir sagt om totningen at'n tenkjer seg om både ein og to gonger før'n gjør no'.
Hæinn rir itte såmmå dagen som' n saler.
Men når'n fysst rir, da gjør'n det o'ntlig.

Det tæk tid å vara totning.

Tekst: Olaf Nøkleby

Er det noe rart at jeg er stolt av å være totning?

Det gleder meg stort å lese teksten på denne vinflaska.

Gratulerer med totningvin, med flott tekst og med flott etikett,  eller "merkjelapp" som vi sier på Toten.
Merkelappen er fra et maleri av bygda vår, som er malt av Ingvar Heggsum.

Tusen takk for vinen, jeg gleder meg til å smake på den, villtotning som jeg er.

❤️

  • 332 lesere

Likes

Comments