Vi leser til stadighet om skoler som vraker norske tradisjoner. Det skal ikke lenger lages julepynt, julekort, man skal ikke lenger pyntet grana,- og i alle fall ikke gå rundt den og synge julesanger. Jeg synes dette er trist. Hvis vi ikke tar vare på egne tradisjoner så blir vi til slutt historieløse. Det ser ut som det er opp til den enkelte skole og til rektor å bestemme dette. Jeg kan ikke forstå at det kan være riktig. Det er VÅRE barn, ikke skolens eller rektors. Er det helt uinteressant hva mor eller far mener? Det er faktisk våre penger det drives skole for.
Det å kaste vrak på egne tradisjoner som faktisk bidrar til felleskap og integrering er for meg helt ubegripelig. Tenk hvor flott det er når ulike kulturer møtes i gang rundt juletreet. Da gjør man noe sammen og man har noe felles, uansett hudfarge og tro.
Jeg husker veldig godt hvor koselig det var å gå på skolen i mørketida, like før jul. Julestjerna i klasseromsvinduet lyste i blåtimen og lærer hadde tent adventslys på kateteret. Vi sang julesanger og vi laget julepynt. Disse dagene var nærmest magiske for et barn. Stundene var preget av fred og ro, av harmoni, forventning og glede. Vi gjorde noe annerledes som bandt oss sammen.
Disse tradisjonene vil man altså kaste vrak på! Ufattelig! Jeg mener slike flotte tradisjonsbundne handlinger der alle gjør noe sammen,
og der alle er like, må være den beste måten å drive integrering på.
Dette mener tydeligvis ikke alle.
Jeg får en følelse av at det handler om feighet. Tør man ikke stå for våre egne tradisjoner? Hva er det å være redd for?
Å kaste vrak på våre egne gode og gamle tradisjoner blir rett og slett for dumt!

Nå må vi våkne og kreve vår rett. Vil vi beholde tradisjonene våre så må vi melde fra. NÅ, før det er for sent.
La oss ta tradisjonene våre tilbake.
La barna våre få gode minner.
La oss drive god integrering.

La våre norske tradisjoner være for alle, slik at vi kan binde kulturer sammen.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 227 lesere

Likes

Comments

"Når alt kommer til alt, hva betyr disse vakre fasadene våre?
Disse plakatene våre, mot omverdenen, disse fine produktene våre?
Når alt kommer til alt, hva er det som teller?
Er det ikke en hånd å holde i, et åpent blikk vi kan møte, noen å være trygge hos, noen å komme nær?
Er det ikke ansikt, smil, - tårer vi delte, som står igjen og lyser mellom det som nådde dypest inne?
Seierspallen,- hva er vel den mot varmen fra et annet menneske?
Når alt kommer til alt......"

Dette vakre diktet fikk jeg i gave fra sosialpsykolog Elsa Karin Ringkjøb i desember 2001. Jeg ble kjent med denne flotte og høyst "oppegående" damen,som da var nærmere 90 år, via min jobb som leder. Hun jobbet med erindringsmetodikk eller reminisens. Det samme som jeg alltid har vært veldig engasjert i.
Jeg leide henne inn som foreleser ved et par anledninger på Gimle sykehjem.
Diktet har jeg tatt vare på. Jeg tar det fram av og til, for å minne meg selv på hva som betyr noe, hva som er viktig, hva som er verdt å bruke tid og krefter på.
Når alt kommer til alt.....

  • 47 lesere

Likes

Comments

Hva betyr det å akseptere?
Det å akseptere betyr å godta situasjonen slik den er akkurat nå. Eller å godta seg selv slik man er. Eller godta andre , slik de er.
Å akseptere en situasjon betyr ikke at du må like situasjonen, heller ikke at du må slutte å håpe på noe annet enn det som er her og nå. Å akseptere betyr ikke at man må like smerten sin, angsten sin, kroppen sin, eller like urettferdighet som rammer en selv eller andre. Tvert i mot. Å akseptere betyr at man lager rom for det man føler i stedet. Det betyr å gi seg selv "permisjon" til å være som man er, føle som man føler, erfare sine erfaringer uten å føle skyld, skam, sinne eller angst. Å akseptere betyr ikke at smertene blir borte, angsten forsvinner osv, men det vil bli lettere å erkjenne "tingenes tilstand". Det vil bli lettere å takle situasjonen, fordi når man aksepterer så vil noe av "hjernebråket" forsvinne, og man vil få det bedre med deg selv.
Akseptasjon er en aktiv prossess. "Å akseptere" er et verb, altså noe man må gjøre aktivt.
Å akseptere betyr ikke at man ikke kan jobbe med å endre, eller forandre på ting. Å akseptere er ikke et tegn på apati og resignasjon. Å akseptere er ikke å gi opp, men å godta. Å akseptere trenger ikke bety at det man aksepterer må være slik for alltid.

Akseptasjon er stikkordet for å få det bedre, fordi man blir fri fra sine vonde tanker og følelser. Akseptasjon vil føre til bedre LIVSKVALITET.

Så enkelt, men akk så vanskelig. Det er imidlertid med akseptasjon som med alt annet, at jo mer man øver jo flinkere blir man.
La Sinnataggen på bildet illustrere det motsatte av akseptasjon. Nemlig protest!

  • 46 lesere

Likes

Comments

I disse dager har det vært julegateåpning i alle byer og på alle små tettsteder. Julegatene er like ulike som byene, men fellesnevneren er jo lys. Alle små og store steder lyser opp, nå i tida fram mot jul.
Jeg har min klare favoritt når det gjelder julegater, ingen hemmelighet at det er byen i mitt hjerte, Lillehammer.
Lillehammer har faktisk den samme julegatepynten i dag som den gang jeg var barn. Lillehammer er den lille byen med de gode tradisjonene. De har klart å ta vare på kulturarven sin, og det er alltid liv og røre i den flotte gågata på Lillehammer, sommer som vinter.
Når jeg tar turen dit, nå i disse dager, så kommer julestemningen snikende inn på meg. Det er selvfølgelig minnene som får meg til å kjenne på de gode følelsene og den gode stemningen. Minner er gull verdt, spesielt når man er voksen. Derfor synes jeg det er så flott at noen klarer å bevare noe av det gamle, noe som appellerer til minnene og får oss til å erindre.
Hurra for LILLEHAMMER og den vakre gågata❤️

  • 38 lesere

Likes

Comments

"Mindfulness - en kilde til kreativitet og indre visdom" er en flott gavebok til den som har det meste. Boken gir en enkel innføring i Mindfulness og den er spekket med vakre bilder.
Hvis du vil gi bort denne vakre boken til en venninne, til din mor, datter eller til en flott mann så kontakt meg på livkk@hotmail.com eller SMS på telefon 41400201.
Jeg sender umiddelbart, slik at du får den før jul.

" I varje skog finns en uventad glenta, som endast kan hittas av den som gått villse". (Tomas Transtrømer).

  • 35 lesere

Likes

Comments

Tid, hva er egentlig det? "Hvis ingen spør meg vet jeg det. Hvis noen spør meg, vet jeg det ikke". (Augustin av Hippo).
Tid er et abstrakt begrep som vi bruker for å måle hendelser fra fortid til nåtid og til framtid. Vi måler tid i sekunder, minutter, timer, dager, uker, måneder og år.
Jeg pleier å si at tid kommer. Tiden går ikke, men den kommer.
I dagens samfunn så hører vi til stadighet om tidsklemma. Det er nesten så er det status å ha det travelt. Kjøre, hente, bringe, gjøre....Vi må og vi må.....forte oss, hele tiden. Men saken er jo den at vi ikke MÅ noe som helst. Vi velger hva vi ønsker å bruke tiden vår til. Jo da, rett skal være rett; Vi må jobbe, vi må gå på skole osv, men utover det så kan vi velge. Nå i adventstiden er vel tid et begrep som er på manges lepper. "Jeg har ikke tid, jeg skal se om jeg får tid, tiden løper fra meg, kanskje senere, men ikke akkurat nå osv."

Har dere tenkt på at tiden er gratis? Tiden er uvurderlig og den er rettferdig fordelt. Alle mennesker har sine tilmålte 24 timer i døgnet. Man kan imidlertid ikke holde tiden, heller ikke eie den, men man kan bruke den. Hvis man mister tiden så kan man ikke få den tilbake.

Ta derfor godt vare på hvert øyeblikk, tiden er her nå.
Jeg ønsker å dele et dikt som jeg liker veldig godt. Det heter "stønna" og det er skrevet av en mann ved navn Hans Ludvik Fredheim. Stønna handler om TID. Jeg skriver det imidlertid så det passer bedre på min dialekt.

STUNDA

Ta vare på stunda.
Slæpp'a inn når a banker på.
Rødd plass åt dekk midt i søkna,
For stunda er her og nå.

Le'a sætta seg litt nedpå,
Uansett åssen a ær,
Noe har å gi gi deg.
Det er derfor hu er her.

Ta godt vare på stunda
Og takk for den tida hu satt,
for akkurat dænna eine,
Hu kjæm aldri att.

Du trudde lenge at stunda
var noe du skulle få,
bære du en gong vart ferdig
med det du dreiv på med nå.

Du fækk aldri tæl å åpne
de gongen da hu banke på,
og skjønte for seint at stunda
støtt er her og nå.


Dette er noe å tenke på i disse travle førjulstider. Har du tid til å sette deg litt, til å slappe av litt, til å gjøre noe annet enn det du MÅ? Husk at du kan velge. Ofte handler det om prioriteringer. Og så må vi ikke glemme at alt dette som hele tiden skjer,- det er det som er selve livet.


  • 45 lesere

Likes

Comments

Advent er en kristen skikk, en kristen høytid som markerer forberedelse til julehøytiden. Navnet advent betyr "ankomst". Og adventsfargen kommer fra kirken og er som alle vet lilla, eller fiolett som noen velger å kalle det.
Jeg tror kanskje mange glemmer hva advent egentlig handler om, men de fleste tenner adventslys og markerer at det snart er jul på den måten.

Adventstiden er for mange en krevende tid med forberedelser av alle slag. Det skal handles julegaver, det skal vaskes og pyntes, det skal lages mat og bakes. Så er det tilstelninger både i barnehager og på skoler. Det er Luciafest og det er nissefest, og de voksne skal på julebord,- opp til flere. Så må vi ikke glemme alle julekonsertene da, som vi bare må ha med oss, og alle juleshowene. Alt koster penger og alt koster tid. Men, det er jo dette som er livet! Slik er det bare.

Jeg bare håper at folk husker å kose seg litt også, være litt til stede i øyeblikket, og bare nyte tida og stemningen.

Advent er ventetid. Vi venter på høytid, på lys og varme, på kjærlighet og glede. Ventetiden er spesiell for mange. Men det er ikke alle som gleder seg, noen gruer seg. Jeg tenker på alle de som ikke har det så bra.Alle de ensomme spesielt, men også alle barna som har det vondt. De finnes rundt oss. Det er ikke alltid vi ser de, men de er der. Barn som har foreldre som er syke, er i konflikt, drikker, aldri er hjemme osv.
La oss sende noen gode og varme tanker til alle disse, og hvis vi på en eller annen måte kan hjelpe så gjør det. Et smil, noen gode ord eller en klem, det kan utgjøre en forskjell for et menneske som ikke har det bra.

"Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede".

God adventssøndag til alle!

  • 52 lesere

Likes

Comments

Når gjorde du sist noe for første gang?
Skummelt med nye utfordringer? Jeg er enig. Jeg er ikke veldig glad i å bevege meg utenfor komfortsona mi, men jeg vet at det er bra for meg,- og for de fleste andre også.
Jeg har gjort ting som har vært spennende, som jeg har hatt lyst til å forsøke, slik som å delta i Villmannen og å prøve klatrevegg. Dette er spennende , men ikke veldig skummelt. Det er jo egentlig morsomt, når man først kommer over dørstokkmila. Allikevel bidrar det til utvikling av sinnet, fordi det er noe nytt og annerledes enn det jeg gjør til daglig. Nye oppgaver og utfordringer lager nye nervebaner i hjernen og vi utvikler sinnet vårt. Hvis man er interessert i å utvikle seg mentalt så kan det være bra å gjøre noe nytt, noe annerledes, noe som man synes er skikkelig skummelt.
Det er ikke skummelt at det løper en svart katt over veien, selv om man er overtroisk, men å klappe en katt når man er livredd katter kan være utfordrende.

Jeg var på et kurs for en tid tilbake. Der ble det sagt følgende: "Dritskummelt, - det lover bra!"
Jeg øver meg på å komme utenfor den behagelige komfortsona, ved å gjøre ting som jeg ikke gleder meg til å gjøre. Jeg vet imidlertid at jeg burde utfordre meg selv enda mer, og faktisk gjøre noe som er skikkelig skummelt for meg. Ja, da jeg vet om noe, som kan få meg til å bli både varm og svett, men jeg utsetter det. Noen som kjenner seg igjen? Jeg vil tro det!

Dette handler om mot,- og vilje til å gjennomføre. Det er ikke nok å ønske, man må ville.
Ingen klarer å slutte med en vane hvis de bare ønsker det, men hvis de vil det så klarer man det! Ingen klarer å begynne med noe nytt hvis de bare ønsker det, man må ville det for å klare det!
Skummelt? Det lover bra! Da er det bare å mobilisere motet og viljen.
Gjør noe for første gang og opplev den barnlige gleden og kjenn at du lever!!!

Happy Black friday!

  • 64 lesere

Likes

Comments

I morgen er det Black friday. For noen år siden så var ikke Black friday noe jeg forbant med shopping og salg. Svart fredag kunne vært alt annet enn akkurat det. Et lite googlesøk forteller meg at Black friday oppsto i USA og at det ble arrangert dagen etter Thanksgiving. Dette skulle være starten på julehandelen. Jeg har også hørt at dagen ble opprettet for at alle de som ikke hadde det så bra, skulle få mulighet til å handle til jul. I såfall et veldig fint tiltak.

Så kom resten av verden etter og plutselig var det "svart fredag" over store deler av verden. I Norge ble dagen arrangert første gang i 2009, og siden den gang har det til de grader eskalert.
I år når denne dagen nye høyder hvis man skal tolke ut fra markedsføringen.
Hør bare: "Det råeste Black friday ever", "Innlandets råeste Black friday", "Black friday 30 % på hele butikken", "Hele butikken-hele dagen", "latterlige priser", "Gjør et kupp på Black friday", osv. Lokketilbudene er enorme, og reklameplakatene overgår hverandre i svarte og store bokstaver.
Det ene tilbudet bedre enn det andre.

Jeg døper om dagen fra Black friday til "blakk fredag"! Jeg tror nemlig det blir det for mange.

Mange lar seg lokke ut på veiene i morgen tidlig. Noen butikker serverer jo frokost fra klokken 07.00. Folk må jo ha mat i magen må vite. Og slik fortsetter det med fristelser,- hele dagen, til sent på kvelden.
Og så handler man da, både det man trenger og det man ikke trenger, fordi det er billig, og butikkpersonalet smiler og er virkelig på tilbudssida.
Papirpengene sitter løst og bankkortet smelter nesten i iveren etter å kjøpe....og kjøpe ....og kjøpe .....billig.
Så kommer man hjem med bilen full av bæreposer i allskens farger, og armene er lange etter å ha drasset rundt på Black friday-tilbudene hele dagen. Når kvelden kommer og vi synker ned i sofaen, med Gullrekka på TV og rødt i glasset, så er vi så lykkelige så, over alt vi klarte å få kjøpt til latterlige priser.

Så kommer lørdagen og vi har ikke engang pakket ut det vi kjøpte. Trenger jeg virkelig dette? Jeg lot meg nok rive med av stemningen....Eller kanskje det var et kupp....
Så kommer søndagen og kontoen sjekkes, hmmmm, kanskje jeg var litt i overkant ivrig på Black friday?
Mandagen kommer og det er lenge til neste lønning...Snakket vi om Blue monday?

  • 84 lesere

Likes

Comments

Relasjoner og bevissthet.
Alt starter i en relasjon. Vi fødes i relasjoner, vi såres i relasjoner og vi heles i relasjoner.
Lar redselen for avvisning hindre deg fra ekte og sanne relasjoner? Lar du redselen for avvisning begrense deg? Veldig ofte skjer dette helt ubevisst, og relasjonene blir flyktige og grunne. Relasjoner som ikke er gode for oss kan gå fort over, eller de kan bli langvarige og vonde. Det kan være vanskelig å komme ut av relasjoner, og av og til synes det som om de relasjonene som burde vært brutt, opprettholdes. Nære relasjoner er ofte de som er de vanskeligste. Noen familier er velfungerende, og det er lite relasjonelle utfordringer, mens det i andre familier oppleves som et mareritt å være sammen.
Det er mange grunner til at det er slik, men økt forståelse og bevisstgjøring rundt egen person, kan bidra til at det blir enklere å være i de ulike relasjonene som livet byr på. Det kan også være enklere å komme seg ut av relasjoner som man ikke har det bra i når man er mer bevisst egen person. Hvem blir du i dine relasjoner?
Bevissthet rundt det vi tror om oss selv er en viktig del av vår personlige utvikling. Veien ligger i å våge å sette spørsmålstegn ved eget selvbilde. Stille spørsmål og kjenne etter. Hvilket syn har du på deg selv? Hvilket bilde har du av deg selv?
Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, kan bidra til å bli bevisst, fordi stillheten fører deg inn i deg selv. Du får bilder, tanker og følelser,- og etterhvert vil du se sammenhenger og bli bevisst. Gode og ærlige venner kan også være til hjelp i slike bevisstgjøringsprossesser. Det er i forholdet til andre man speiler seg selv.
Noen mennesker har blitt så såret i relasjoner at de har problemer med å danne nye. Dette kan være barn- voksen relasjoner, det kan være kjærlighetsforhold eller vennskap. Barn som blir avvist kan få problemer med tilliten til andre mennesker. Dette kan sette så dype spor at det til slutt blir en del av barnet. Forankringen har blitt så kraftig at det kan være vanskelig å endre den. Det er imidlertid mulig via bevisstgjøring. Bevisstgjøringsprosessene tar ofte tid, men det er mulig å etterhvert se sammenhengene, og dermed klare å gi slipp på det vanskelige. Man heles i relasjoner av tillit.

Et liv uten relasjoner, uten venner, kollegaer og andre kan bli svært ensomt og kanskje også vanskelig. Allikevel er det noen mennesker som velger dette. Eller velger de? Kanskje sannheten er at de ikke våger å knytte seg til andre. Grunnene til at mennesker velger det de gjør kan være så mange, men jeg tenker at vi uansett skal møte alle med respekt, et åpent blikk og et smil. Det kan utgjøre en forskjell. Til tross for dette så skal vi være klar over at varmen fra et annet menneske kan skremme vekk en person som er redd for nære relasjoner. Man må Ia alle relasjoner utvise varhet og ydmykhet.
Jeg kjenner et menneske som valgte å ikke ta sitt eget liv i en vanskelig livssituasjon, fordi vedkommende fikk et indre bilde av sine barn. Redningen var en relasjon som var sterk, sterkere enn frykten for livet.

Vi fødes i relasjoner, vi såres i relasjoner og vi heles i relasjoner.

  • 90 lesere

Likes

Comments