Nå skal det bli andre boller!
Fastelavnsboller!
Det er dagen før den store bollespisedagen og riset med fjær er på plass,- på trappa vel og merke.
Jeg er egentlig ikke så glad i de fargerike fjærene, men for å støtte Norske kvinners sanitetsforenings gode arbeid, kjøper jeg alltid en kvast.
I år er den plassert utenfor inngangsdøra.
Riset har sin opprinnelse i at man i riktig gamle dager riste kjerringene sine, for at de skulle bli fruktbare. Spørsmålet er vel om det virket som et afrodisiakum eller om det virket mot sin hensikt.
Jeg er ikke glad i fastelavnsris, hverken som riskvist eller som pynt, men jeg er veldig glad i boller, fastelavnsboller med masse krem.
Nå tåler jeg imidlertid hvetemel dårlig, men en bolle eller to det tar jeg sjansen på.
Fordi det er så godt.
Eventuelle magereaksjoner tar jeg etterpå. Av og til tillater jeg meg å tenke "den tid, den sorg".
Fordi jeg vil nyte smaken av gode minner.
Fastelavnssøndagen representerer for meg veldig gode minner. Minner fra barndomshjemmet, der mor pyntet med dette fargerike riset, som hun selv var med sanitetsforeningen å lage, og ikke å forglemme de hjemmebakte bollene med mye krem og melisdryss på toppen. Deilig og veldig koselig.
Bollene ble servert til ettermiddagskaffen, i TV-kroken, der hele familien var samlet til en kosestund.

Her kommer min oppskrift på ekte fastelavnsboller med både sukker og smør:

50 gram gjær

125 gram smør

5 dl melk

1 3/4 dl sukker

2 ts kardemomme

Ca 1,5 l hvetemel

Det er litt mer smør i denne oppskrifta enn i de andre bolleoppskriftene mine. Jeg bruker også H-melk i denne oppskriften.

Disse bollene er både fete og søte, men de er også veldig gode!

Gjør slik:

Smelt smøret i en kjele, tøm over melka og la det bli lunkent. Smuldre gjæren i melka.

Bland alt det tørre, unntatt halvparten av melet, i en egen bolle. Tilsett melkeblandingen og mer mel inntil deigen slipper bollen.

Heves ca 1 time under plast.

Arbeid deigen godt, og del opp i så store emner som du selv ønsker.

Trilles ut til runde, fine boller.

Stekes midt i ovnen i 220 grader i 10 - 12 minutter.

Bon apetit 💕


Og om 40 dager er det PÅSKE 🐥🐔🌞
  • 66 lesere

Likes

Comments

En lang vei, et langt liv går mot slutten.

Mandag kveld foreleste jeg i nettopp dette vanskelige temaet for pårørende til demenssyke.

Ingen lett oppgave, men en krevende øvelse i empati og medmenneskelighet.

Lydhøre pårørende lyttet til hva jeg fortalte om døden og om sorg.
Noen tørket tårer og alle var stille, veldig stille.
Dette temaet rører og berører oss alle.

Det er stor forskjell på hvordan vi forholder oss til døden og til det å skulle dø. Å snakke om døden er lettere enn å forholde seg til den.

I følge loven, skal pasientens ønske om hvordan de ønsker avslutningen av livet skal være, tillegges stor vekt. Når man har sviktende hukommelse, og problemer med å uttrykke ønsker og behov, så kan dette by på noen utfordringer.

Da kan nære pårørende være til hjelp.


Helsepersonell har plikt til å lindre når de kan.

Man må alltid stille seg spørsmålet, om man ved å i gangsette behandling, forlenger livet eller om man forlenger dødsprosessen. Det siste er det ingen som ønsker.

Det sies at det ikke er vondt å dø.

Etter døden kommer sorgen for de etterlatte.

Sorg er vanskelig og vondt.

Sorg er en prosess.

Sorg er individuelt, og alt er normalt.

Det er ingen oppskrift og ingen fasit.

Det som imidlertid er viktig er at man tar sorgen sin på alvor og oppsøker hjelp om man må. Det er viktig å våge å kjenne etter, gi sorgen utløp og snakke om den.


"Ta godt vare på alle de gode minnene,

de gjør sorgen lettere å bære".


Likes

Comments

Livet kan av og til oppleves litt værhardt.

Det kan vi de fleste av oss skrive under på.

Noen vil kanskje aldri merke så mye mer enn en liten føhnvind, men de aller fleste møter nok litt hardere vær på sin ferd gjennom livet. Noen vil møte på frisk bris, andre en storm eller to, noen merker kanskje orkanens styrke, mens andre også blir kastet ut i situasjoner som kjennes som rene tornadoen.

Er livet værhardt så kan alle få støtte hvis man tør å vise sin sårbarhet. Det er ikke alltid det synes utenpå hvordan et menneske har det, så man må selv tørre å be om hjelp. Jeg vet at det ikke er lett, men jeg tror de fleste er vennlige og hjelpsomme mot de som kanskje står midt i stormen.

Vi må alle være observante, og faktisk tørre å spørre hvordan andre har det.

Det koster så lite å spørre, men det kan bety så mye.

Det er ikke alltid man treger å gjøre så mye mer enn å lytte.

For den som har det vanskelig kan det å få satt ord på ting være til stor hjelp.

Kjære medmennesker , la oss stå litt i ly av hverandre, da vil været bli lettere å holde ut.

Da vil stormen, orkanen, og til og med tornadoen kunne takles, og vi vil kunne komme styrket ut, med liv og helse i behold.

Vi er her for hverandre.

❤️

Nouw30dayschallenge
  • 105 lesere

Likes

Comments

Hvem tar vare på deg?
Hvem passer på at du har det bra, at du spiser riktig og nok, at du sover nok, at du er fysisk aktiv, at du får nok hvile, at du har det godt når du er på jobben?
Har du noen som sørger for at akkurat du har det bra?
Jeg tror de fleste av oss har noen som bryr seg om oss.
Vi har kanskje en partner, søsken, barn, foreldre, venner og kollegaer som bryr seg om oss.

Men, - hvem tar vare på deg, og sørger for at dine grunnleggende behov dekkes?

Det er det kun ett menneske som kan gjøre, nemlig deg selv.
Gjør du det da?
Tar du vare på deg selv, er du snill mot deg selv?
Av erfaring vet jeg at den som er aller strengest mot deg, det er deg selv!

Er DU snill mot deg selv?

Steller du pent med kroppen din og ditt indre liv?

Gir du kroppen din god og næringsrik mat, eller blir det lettvintløsninger, hele tiden? Eller kanskje du er alt for rigid med maten?
Sover du nok? Arbeider du for mye? Tillater du deg å hvile, virkelig hvile? Tillater du deg av og til å ikke gjøre noen ting?
Tillater du deg å la bekymringene dine seile sin egen sjø? Tillater du deg å gi litt blaffen en gang i blant?
Rører du på deg? Går du en tur i frisk luft og tar inn naturen? Eller er du av dem som trener mer enn kroppen din har godt av?
Tør du du å ta opp ting på jobben? Tør du å si fra hvis arbeidsmiljøet ikke er som det bør være?
Eller lar du ting være som de er, feier de under teppet og lider i stillhet? Kanskje til du blir syk av det.

Den eneste som kan ta fullt og helt vare på deg, er deg selv!

Det innebærer også å lytte til andre, ta i mot råd og veiledning fra andre, og å reflektere over hva andres innspill kan bety for deg.
Det er nemlig slik at de fleste man omgås vil en vel.

Selv er jeg en av de som kanskje har vært litt for streng mot meg selv. Jeg innrømmer imidlertid at det har tatt lang tid å komme til den erkjennelsen.
Jeg har jobbet mye og hardt, både sent og tidlig, hjemme og på kontoret. Jeg har trent mye, også når kroppen har bedt meg om å hvile. Jeg har bitt tennene sammen, brettet opp ermene og kjørt på. Slik har det vært, men jeg har innsett at det koster mer enn det smaker.

Ta vare på deg selv, ingen andre får gjort det for deg!
Spis god mat og næringsrik mat, ta en tur i naturen, tren akkurat nok til at det gir helsegevinst, ta opp ting som plager deg, sov nok og sov godt, unn deg gode opplevelser, gå på kafé med en god venn, selv om du skulle vasket huset i stedet, vær hjelpsom mot andre, strekk ut en hånd, by på deg selv, men ikke la deg utnytte, drikk et glass champagne på en fredagskveld og kjenn hvordan skuldrene senkes. Ligg på sofaen og kos deg etter trimturen din, eller i stedet for, hvis du har bestemt deg for at i dag er hvile det beste for deg!
Ta vare på deg selv!

Legg ikke nøkkelen til den egen lykke og helse i andres lomme.
Vær i stedet din egen lykkes smed!
Vær god mot, og glad i deg selv!
❤️

  • 151 lesere

Likes

Comments

" En ska itte setta seg og vente på å få det bra,
en ska hjelpe til det en kæin for å få vara med på livet".
Alf Prøysen

Alt Prøysen var en mann med mange finne og kloke betraktninger om livet, og om det å leve.
Dagens sitat er fra "Visa om livet".

I voksen alder så tenker man av og til på hvor dagene ble av, hvordan tida ble brukt, og over hva man skal bruke dagene som kommer til.
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal sitte og tro at livet, gleden, lykken og opplevelsene kommer til meg. Jeg må selv sørge for å delta, å være med, slik jeg jeg hele tiden har det bra. I alle fall så bra som mulig.
Jeg må selv legge ned en stor innsats for kjæresten, familien, vennene og ikke minst meg selv.
Jeg må sørge for å øve meg på det jeg ikke kan, lære meg noe nytt, oppleve mer av det som gleder meg, som gjør at jeg merker at jeg er med på livet
Jeg vil ikke være en tilskuer, men en deltaker.




Bildet er tatt i 1965 på Øyerfjellet ved Lillehammer
og viser min lille familie slik den en gang var, med min flotte far, min mor og med lillesøster Kjersti.
Selv sitter jeg på den store steinen som alltid var veldig grom å sitte på.
Dagene mine som barn var ofte slike; fellesskap i naturen 💕

  • 142 lesere

Likes

Comments

Når man tenker på ordet nytelse så kan man forbinde det med så mangt. Å nyte livet i sin helhet handler om grunnleggende behov.
Et av de viktige grunnleggende behov er behovet for næring, behovet for mat og drikke.

"Uten mat og drikke, duger helten ikke".

Mat er mer enn næring. Mat er sosialt, det er samvær, det er nytelse. Slik er det også hvis man er opptatt av en sunn helse.

Mat er ikke fienden fordi om man tenker på at det man spiser er sunt.

La maten bli en sunn venn. Ikke en som trøster deg når du er lei deg, men en venn som gir deg næring og nytelse.

Sunn mat er godt.

Det er som de fleste er klar over flest hverdager, dette gjelder også kostholdet vårt. Vi spiser ikke festmat hver dag, men det er lov å unne seg en skikkelig utskeielse en gang i blant. Det er ikke farlig, så lenge hverdagsmaten er fornuftig, og man er fysisk aktiv.

Det er de varige endringene som gir resultater når man tenker på et sunt kosthold. Superkurer blir som ordet tilsier bare en kur, et skippertak med begrenset varighet.

Jeg synes vi må komme oss vekk fra alt som er "farlig"å spise og heller fokusere på alt man virkelig kan fråtse i.

Det er mye!

Hva er et godt kosthold?

Jeg kan ramse opp til det kjedsommelige, men de fleste vet jo at det er frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, fisk,egg, nøtter, frø og bønner.

Det aller viktigste er at man kutter ut ferdigmat, og nyter ren og naturlig mat.

Tenk på hva du kan spise mer av, ikke hva du må spise mindre av.

Positiv tenking er viktig for samvittigheten og nytelsen.

Mat er godt. Mat er nytelse.

NYT MANDAGEN 💕


PS. Vaffelen på bildet er både sunn og god😘




Likes

Comments

Barn er herlig nysgjerrige. De stiller seg undrende til alt. Alt skal undersøkes, ses på, høres på, luktes på, smakes på, føles på og studeres nøye.
Jeg tenkte spesielt over dette da Jørgen, min godgutt av et barnebarn, var mindre. Da han virkelig oppdaget verden.
Han studerte alt fra brødsmuler til ansikter.
Hvis man virkelig tar seg tid til å studere et barn i den fasen, kan man faktisk bli mer bevisst selv også, bevisst på alt man tar som en selvfølge.
Barn har ikke fordommer og de er ikke forutinntatte.
De opplever øyeblikket, slik det er akkurat her og nå.
Tenk om vi voksne også kunne vært mer som barn, mer åpne og mer nysgjerrige.Vi har muligheten, men vi tar oss ofte ikke tid. Vi er for utålmodige.
Barn stopper opp og lar seg fascinere av det aller minste, kanskje en maur eller en løvetann. Vi voksne tenker det er da bare en maur eller et ugress.
Nybegynneren har en fordel.
Han er ikke farget av fortidens erfaringer.
Ofte går vi glipp av øyeblikkets gleder fordi vi allerede er i framtida.

I helga har jeg vært barnepike for Jørgen som er fire år. En vitebegjærlig liten gutt som undrer seg mye, hele tiden. Han spør mer en ti vise kan svare, og farmor blir virkelig satt på prøve.
HVORFOR
er standardspørsmålet.
Det har blitt mange hvorfor i helga, og mange lange svar og forklaringer.
Det er ikke til å stikke under en stol at man blir sliten i hodet av en aktiv fireåring;)
Allikevel er jeg fantastisk heldig som er farmor, og som har muligheten til å være barnepike. Jeg er så takknemlig for at jeg er i form til å ta med Jørgen ut i naturen, noe som han elsker. I går var vi på Åsen på ski. Det ble ikke lange skituren, men det var stor progresjon i løpet av en halv time;)
Øvelse gjør mester.
Det gjelder både for barn og voksne.

Både Jørgen og jeg har hatt godt av denne helga. Vi koser oss sammen.
Ingen skal ta fra meg at barnebarn er en gave.
Bedre gaver finnes ikke.

God søndag💕

Jørgen, og Doffen 2 måneder, på hytta til gammeltante Kjersti på Åsen i går💕

  • 84 lesere

Likes

Comments

I går hadde jeg en fantastisk opplevelse som fylte meg med en varme og en kjærlighet som ikke kan beskrives med ord. Den må oppleves. Farmor skulle hente Jørgen på fire år, i barnehagen. Jeg hadde gledet meg hele dagen til å se han, men at møtet skulle bli så rørende og sterkt hadde jeg ikke forestilt meg.
Når jeg kom i barnehagen var barna utendørs. Jørgen var i full gang med lek sammen med andre barn. Da han fikk se farmor slapp han alt og kom løpende mot meg. Han stoppet rett foran meg, kastet av seg vottene og lua, og over hodet dro han et nydelig perlekjede i alle regnbuens farger. Han rakte det mot meg og så stolt på meg. Er det til meg?spurte jeg. Han nikket bekreftende og jeg fikk en klem. Jeg må innrømme at klumpen i halsen vokste og tårene presset på. Det er den beste gaven jeg kan huske å ha fått❤️og jeg har det på meg som armbånd.
Takk Gud for at du fant opp barnebarn. Det må være den beste oppfinnelsen noengang.

Barnebarn har vært en berikelse og har betydd mer for meg enn noen kan tro.
Jørgen, farmors store kjærlighet❤️

Det beste i livet er gratis

Likes

Comments

Mange av de kjente bloggerne i Norge ga før jul ut bok. Jeg har ikke lest, og skal heller ikke lese noen av disse bøkene, men jeg vil anta at bøkene omhandler mye av de de skriver om i bloggene sine.
Slik jeg har forstått det så handler bloggene mye om utseende, mote, sminke, kropp, fest og moro, men de handler også om hvordan disse unge jentene opplever livet sitt. Der er vi sannsynligvis ved kjernen til hvorfor de er så opptatt av det ytre. Det indre livet er ikke bra, det oppleves ikke godt,- og behovet for ytre kamuflasje, ytre stimuli og andre ytre faktorer blir stort. Tror jeg!

Når jeg nå først har begitt meg ut på noen betraktninger rundt disse unge bloggerne kan jeg ikke la være å dvele litt ved hvorfor de er så enormt populære og hva som skjuler seg bak et velfrisert ytre.
Populæriteten er kanskje ikke så vanskelig å forstå, de blir, som en av de største av dem kalte boka si, et forbilde.
Unge jenter er inne på nettet og leser bloggene deres hver dag. Mange tusen leser og beundrer, og blir motivert, i mer eller mindre sunn retning.

Mange av de unge bloggerne har i all sin usikkerhet, misfornøydhet og i alt sitt håp om et bedre liv tydd til silikon, fillere, botox og kirurgiske inngrep.
Det som rører seg bak dette kunstige ytre, for man kan jo ikke si at det er naturlig, det er nok mer nakent, avkledd og sårbart enn mange tenker på og tror.

De endrer på utseende sitt fordi de opplever å ikke være bra nok som de er! De er ofte bare 16, 17, 18 år,- og blir påvirket til å tro at de får et bedre liv etter alle mulige korrigeringer av eget utseende. For alt jeg vet så er det godt mulig at noen også får det bedre med selv selv. Jeg velger imidlertid å tro at det ikke alltid er så enkelt.
Disse unge jentene som blogger om livet sitt, som er misfornøyde med rompa som er for stor eller for liten, som ikke har pen nok nese, ikke fine nok øyne, ikke flat nok mage, ikke riktig størrelse på puppene,- de er sjenerte, ensomme, utrygge, deprimerte og har et dårlig selvbilde,- og de forteller om det.

Jeg leser at noen har vært selvskadere. De skader seg selv for å oppleve en fysisk smerte som kan døyve den psykiske smerten de kjenner på.
Mange av de har det vondt, men uansett hva de gjør av ytre korrigeringer så er sannsynligvis sjelen deres den samme.
Det de trenger er noen som bryr seg om dem, som er der å veileder og korrigerer på tanker og følelser.
Mange forteller at de bruker blogging som terapi. Det forstår jeg. Å fortelle om hvordan man har det til andre kan lette på trykket, og å skrive er for mange fin terapi. Mange unge finner også sikkert trøst ved å lese disse bloggene.

Men så kommer neste undring fra meg. Får de arr på sjelen av å brette ut livet sitt så til de grader i sosiale media? Vil de en dag komme til å angre? Til å få det vondt FORDI de har blogget om hele seg? Noen vil gå så langt som til å kalle noen av disse bloggene sosialpornografi.
Jeg vet ikke. Noen takler det sikkert helt fint, mens andre kanskje kommer til et punkt der de lurer på hva de har holdt på med. Slik er det bare!

Forbilder er bra. Det er fint å ha forbilder og fint å være forbilder, men hvor sunne er disse forbildene for våre unge? Jeg vet ikke, men jeg har mine antakelser og det er mulig jeg tar helt feil.



Jeg bryr meg vanligvis ikke så mye om hvordan andre er, hvordan de kler seg og lever livet sitt, men jeg synes en av de største unge bloggerne gikk en smule over streken på den såkalte Costume Awards, da hun i kledde seg den kjolen som jeg har som bilde på innlegget mitt i dag. Historien bak kjolen skal jeg ikke gjengi, men jeg synes både historien og kjolen var meget smakløs. Jeg kan ikke med min beste fantasi se noe lekkert eller noe forbilledlig i denne kjolen, men så er jeg også en middelaldrende dame.

Jeg vil til slutt understreke at jeg respekterer de unge populære bloggerne, og det er fint at de og andre finner glede i bloggene.
Jeg håper de får et godt liv og kan glede seg over livet, slik livet er, med alt det innebærer av opplevelser,tanker og følelser.


Tilslutt veil jeg avslutte med et av mine favoritt "mantraer":

"Den som ikke står for noe
faller for alt".








  • 90 lesere

Likes

Comments

Har dere tenkt over hvor stor forskjell det utgjør å bli møtt med et smil?
Det er faktisk tilfelle at hjernen oppfatter at vi smiler, selv om vi gjør det på kommando. Det er derfor sant at det påvirker humøret å koste på seg et smil.

Å se seg i speilet når man står opp om morgenen er vel ikke akkurat det som lokker fram det bredeste smilet, men det går an å prøve. Hjernen oppfatter signalene, og forutsetningene for en bedre dag er allerede større. Er det ikke fint? I alle fall så er det enkelt!

Det som er så fint med smilet er at det er et non-verbalt språk, det er kommunikasjon som alle forstår, uansett hvilken verdensdel og hvilket land man kommer fra. Å smile kan smelte isen. Hvis du møter mennesker som ikke smiler til deg, så gi dem ditt smil, kanskje de får en bedre dag. Det er noe som heter at "smil til verden og verden smiler tilbake". Jeg opplever veldig ofte at dette stemmer. Nå du smiler så viser du at du er vennlig innstilt, og det er nok derfor smilet også er kalt for vennligheten verdensspråk.

Når du smiler så setter du lys i vinduet
Og forteller at du er hjemme!

Bildet i dag er som dere ser undertegnede i et humoristisk øyeblikk som lokket fra smilet hos flere enn meg.

Jeg ønsker dere alle en fin dag
og
husk å smile litt da🌞

  • 105 lesere

Likes

Comments