Vi lever i en tid der mat og dietter bokstavelig talt bombarderer oss, både på skjermene våre, men også i media forøvrig.
Noen og en hver kan bli forvirret av mindre. Hva skal man spise? Hva bør man holde seg unna? Hva er sunt? Hva er usunt?
Hvem skal man tro på? Det florerer jo av mer eller mindre sunne råd om både det ene og det andre. En dag er gulrot sunt, rundt neste sving er gulrot slettes ikke så bra. Hva skal man tro og hvem skal man tro på.

Det er neimen ikke godt å svare på, men en ting er helt sikkert. Det er mye inkompetanse der ute, og de fleste av livssrilsrådene er uten vitenskapelig dokumentasjon. Mange driver ren, skjær markedsføring av produktene sine.


Mist magefettet ditt på fem dager!
Hvis det er for godt til å være sant, så er det som regel det!
Det er ikke sant, fordi det er fysisk umulig.


Dietter kommer og går, slik har det alltid vært og slik vil det være, men det eneste som er sant er at det ikke finnes mirakelkurer.

Man trenger ikke, og bør heller ikke, leve etter strenge regimer, supplert av dyre produkter som lover mer enn det som faktisk er mulig.
Mange hopper på dietter som kan kjøpes på nettet, med tabletter og /eller pulver som MÅ tas i tillegg.
Det virker! Men hvorfor virker det? Det er IKKE pulveret og tablettene, men det er kostholdet/dietten. Den virker hvis man klarer å følge den i noen uker, men er det bra å bare spise kjøtt og ingen ting annet i en hel uke?

Det er ikke sunt for helsa å gå på slike dietter.


Hvorfor bruke tusenvis av kroner på tabletter og pulver som ikke har noen verdi, bortsett fra at de muligens tilfører noen vitaminer og mineraler til kroppen. Det trenger ikke kosta skjorta. Apoteket har like gode produkter.
Dette er ren markedsføring folkens!
Hvis vi bruker vår sunne fornuft, så vet vi at hvis det hadde eksistert mirakelkurer så hadde alle visst det, og de som hadde trengt hadde sannsynligvis brukt det.
Mirakelkurer finnes IKKE.

Hva skal man da gjøre?

Det hele handler om å tilføre kroppen riktig mat, som får hormonene i balanse.
Det er hormoner i ubalanse som ofte gjør det vanskelig å gå ned i vekt.
Tro på det jeg sier nå:
Tilfør kroppen din masse riktig og sunn mat, og du vil bli både lettere, gladere og få mer energi. Selv om man også av og til unner seg både is og kake.
Strenge regimer og restriksjoner dreper gleden i mye større grad enn gleden man oppnår med å miste et par kilo, som aller mest kommer tilbake i løpet av få dager eller uker.

Back to basic.

Nytt nederlag, mindre selvtillit, dårligere tro på seg selv og sine egne evner til å mestre.


Har du noengang sagt til deg selv; På mandag skal jeg begynne å slanke meg?
Hvordan gikk det? Hvordan følte du deg både før, under og etter?
Glad, vellykket, sunn og frisk?
Kanskje du begynte å drømme om sjokolade og kaker også? Og kanskje hele slankedietten ende med overspising av alt det søte og fete du kom over? Altså du overspiste det som du selv lovte å holde deg unna.
Hva gjør det med deg? Blir du glad, sunn, frisk og balansert?


Noen gode råd:
Begynn med å spise 3-4 faste måltider hver dag. Og ingenting mellom. Da er du på vei.
Spis mat som er så nær sin opprinnelige/naturlige form som mulig.
Grønnsaker i alle farger, korn, frukt, rent kjøtt og fisk.

Trenger du et lite mellommåltid så ta et eple eller noen mandler.


Det skal ikke mange dagene til før kroppen din begynner å balansere hormonene, og kroppen nyttiggjør seg næringsstoffene på en riktig måte.
Spis nok, men ikke for mye,og husk å tygge maten godt. Dette er viktig på grunn av enzymer og magesyre, som bidrar i næringsopptaket

Er tarmen i ubalanse så kan en kur med probiotika være nyttig.

Det handler ikke om å utelukke matvarer, men å spise variert og sunt.
Det du må kutte ut er sukker.
Sukker er ikke bra!

Bli kjent med og lytt til kroppen din.
Hva trenger den?

God frokost som metter, lunch og middag, samt et lite kveldsmåltid. Dette er så mye bedre enn å gå å småspise hele dagen. Eller å spise en yoghurt med frø til lunch. Det gir ustabilt blodsukker som skaper ubalanse i blodsukkeret som igjen bidrar til økt fettlagring.

Moderne dietter som kommer og går er ikke ment å skulle vare. Det er kurer som har en begynnelse og en slutt.
Begynn i stedet med noe som skal vare hele livet.


Hver dag er en ny dag, og ingen dag er lik. Det er heller ikke du. Spis det du har lyst på innenfor rammen av det naturlige og du vil snart få en mer balansert kropp.


Tilbake til overskriften: Hvorfor du ikke bør følge motediettene?

Fordi de ikke hjelper deg på sikt, og fordi mange av diettene er aggressiv markedsføring for mer eller mindre bra produkter, som ofte koster mange tusen kroner.




Lytt til ditt eget velbefinnende.
Og husk at de beste tider er måltider.
🍎


Hilsen sykepleier,  og kostholdsveileder som venter på endelig eksamen i ernæring.

🍒




Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 178 lesere

Likes

Comments

Lykken er å være lykkelig på sosiale medier.

Alle har det jo så fint, alle er så lykkelige, alle har den beste kjæresten, de beste barna, den fineste mora, den lekreste kjolen, den dyreste bilen, det mest fantastiske huset,- og livet er ganske så perfekt. Ikke sant? I tillegg er de på de mest eksotiske feriereisene mange ganger i året, de spiser gourmetmat, drikker dyre viner av krystall må vite, de trener hver dag, kanskje til og med to ganger daglig, de baker sitt eget brød og lager all mat fra bunnen. De spiser lavkarbo, og de rister forskrekket nei takk på hodet,- til et kakestykke med deilig krem.
De går til hudterapeuter og tar regelmessig kroppsbehandlinger, manicure, pedicure og you name it.
Boblevann i høye glass, med nylakkerte tånegler, må jeg for all del ikke glemme, det er et must for å være lykkelig på So Me.
Slik kan det oppleves for noen og en hver når man scroller seg nedover på Facebook, Instagram og andre nettsteder.

Hva med meg da?

Er jeg lykkelig? Utenfor Facebook mener jeg......;)

(For jeg er jo en av dem som er så forbasket lykkelig på So Me).

Drikker jeg sjampis flere ganger i uka, omgås jeg B-kjendisene på bygda eller A for den saks skyld?
Er jeg i Oslo-by'n, Køben og Roma stadig vekk?
Har jeg lekre nylakkerte tånegler og hud som en marsipangris?


Nei da, jeg drikker ikke champagne hver uke,og jeg omgås de som betyr noe for meg enten de heter Per eller Pål, jeg har ikke alltid nylakkerte tånegler, og huden min den bærer preg av tidenes tann.

Men jeg har det bra! Veldig bra!

Jeg trives veldig godt når jeg løper en tur i skauen, eller sitter på en stubbe og filosoferer over alt og ingen ting.
Og så blogger jeg litt da.......Det er jo in,- heldigvis,- jeg er ikke helt "ut" ;)
Og så trener jeg litt, når jeg er frisk, og det har jeg ikke vært i vinter og vår!

Trening er snart et fremmedord!

Og så hender det jeg koster på meg litt velvære;)


Men er jeg LYKKELIG?
Jeg har det bra, og det er nok for meg. Jeg er fornøyd med livet, og jeg henger med året rundt.

Snart skal jeg på ferie.....jo, da jeg er grekofil, så da vet dere hvor turen går.
Og så kommer jeg hjem, brun og fin, og legger ut noen skrytebilder av min mest faaaaaantastiske uke i Hellas ever!

DA er jeg lykkelig da;)

SANNHETEN:


Innenfor husets fire vegger der går denne dama i joggebukse og T-skjorte, og tar livet helt med ro.

DE bildene får Facebook aldri;)

Livet på Facebook er på glanset papir. Det er ikke ekte. Det er flott å se på, men det er ikke sannheten om livet og om menneskene, i alle fall ikke den hele og fulle sannheten.

Kanskje vi skal være glad for at det er slik? At Facebook og Instagram kun er solsida.

Da vi slipper å lese om medaljens bakside. Om samlivsbrudd og skilsmisser, om tom lommebok og konkurser. Om dagen "der på" og bondeanger, om skyldfølelse og elendig samvittighet.

Om umulige unger og krangling, om husbråk og vold, om rotete hus og utklipte plener.

ER DET EGENTLIG LITT GODT AT VI ER SÅ LYKKELIGE PÅ SO ME?

Det er jo så mye hyggeligere å lese rosenrøde statuser, og se vakre, velpleide og delikate mennesker, enn å lese om skyggesidene, og se usminkede, hverdagsmennesker uten filter.

Lykken er å være lykkelig på sosiale medier, og så er det egentlig ikke så farlig med alt det andre.

Vi vet at den er der, baksiden,- hos de aller fleste.

Jeg sier som en venninne; "det finnes sprukne trau i alle land".

Eller som vi sier på Toten; " dæ ær no' i ælle gaLa".

🍒

"Livet er hærlig på toppen ta værla, iallfall på so me" 😉

❤️

  • 384 lesere

Likes

Comments

Den sykeste våren, ever!

I fjor ved disse tider var jeg sprek og i god form. Jeg var til og med i så god form at jeg fullførte Villmannen.
En opplevelse som ga meg skikkelig endorfinkick og motivasjon til å delta også i år.

I år har det imidlertid ikke blitt en eneste treningsøkt. Det har knapt nok blitt en tur i frisk luft.
Infeksjonene har stå i kø, og avløst hverandre.
Våren har gått meg hus forbi,- og det er sant. Jeg har ikke opplevd våren i skog og mark, slik som jeg pleier å gjøre. Jeg har opplevd våren fra sofaen, og det er ingen stor fornøyelse akkurat.
Dette har uten tvil vært den sykeste våren i mitt liv!
Jeg har ikke tall på de legebesøk jeg har vært på, både offentlig og privat, for ikke å nevne alle turene innom apoteket.

Jeg er ikke frisk igjen enda, men i går kveld begynte jeg å merke en liten bedring, så nå har jeg virkelig tro på en frisk sommer.
Siden slutten av februar har jeg sloss med bakterier, så nå er jeg faktisk ganske lei, og veldig utålmodig på å bli bra igjen.
Hvem har tid til sykdom? Ingen vil jeg tro!

Sykdom prioriterer seg imidlertid selv. Man må ta det man får! Det kunne vært verre, mye verre, og selv om jeg har syntes synd på meg selv av og til, så vet jeg at dette kun er bagateller i forhold til sykdom som mange andre daglig kjemper med.

Jeg har skrevet om det tidligere, men jeg nevner det igjen;
Jeg skal sette mer pris på alle dagene jeg er frisk, for det er nemlig ingen selvfølge.

Det ER ingen selvfølge!

Jeg er så utrolig takknemlig, for at jeg nå er på bedringens vei, og snart blir helt bra igjen. Det er da det gjelder å huske hva jeg har lovet meg selv, mens jeg har slitt sofaen.
Aldri mer klaging og surving over bagateller i livet mitt.
Jeg har det bra og jeg er fornøyd med livet, hvorfor skal jeg da henge meg opp i småting?
Det er ingen grunn til det, og heretter er jeg strålende blid og fornøyd.....hver dag, hver time og hvert øyeblikk.
Jeg kan i alle fall gjøre et iherdig forsøk.
❤️

  • 1366 lesere

Likes

Comments

Alle har vi minner fra barndommen vår. Noen gode og noen mindre gode minner.
Det er når vi er barn vi lærer hvordan vi skal bli som voksne.
Før vi er seks år gamle er den grunnleggende personligheten vår på plass.
Tenk på det.
Hvis man hele tiden prøver å være en annen enn den man er, så har man det ikke så bra. Sjelen ber oss om å være trofaste mot oss selv, slik vi egentlig er, mens egoet vår streber etter å være noe annet.
Egoet kritiserer, dømmer og fordømmer.
Har du noen gang hatt en indre kritisk stemme? En som har fortalt deg hva du ikke skulle sagt eller gjort?
Det kommer av oppdragelsen vår, hva vi en gang lærte om rett og galt, og om oppførsel og dannelse.


Jeg kom over et dikt av Stein Mehren som beskriver ganske fint hva oppdragelse kan gjøre med oss, med den vi var som vi ikke fikk være.

KVADRATUR

Barndom. Er det den
vi engang var eller den vi aldri
fikk være, som plager oss mest

I erindringen om barndom
ligger vår største lykke
rett under vår dypeste sorg

Ja, det som gjør oss lykkelige
er de selvsamme ting
som gjør oss så ulykkelige

Som kjærligheten. En vi aldri
fikk være, utfordrer oss en gang til
til bli den vi er

❤️


PS. På bildet er jeg 4 år og lykkelig uvitende om hva livet skulle bringe.

❤️

  • 478 lesere

Likes

Comments

Det finnes mange former for å være oppmerksomt tilstede i øyeblikket.
En av mine fineste måter å være tilstede i nuet på, det er å strikke.
Strikking er Mindfulness i praksis, og det er den beste "terapien" man kan tenke seg.
Det er faktisk forsket på dette, som på alt annet, og man kom fram til at strikking er beroligende og sunt.

Jeg begynte å strikke når jeg var lita jente.
Jeg husker både min mor, og min mormor, lærte meg kunsten med pinner og garn.
Det gikk i rettstrikking, og noen mer eller mindre vellykkede forsøk på dukkeklær. Både Barbie og Tjorven hadde nok noen fine gensere strikket av meg.

Jeg strikket min første genser da jeg var 16 år. Jeg husker både genseren og meg selv veldig godt fra den tiden. Med en mer eller mindre vellykket pasjeklipp (som så ut som en bolle), med store briller, og med Per Gynt garn, så satte jeg i gang med en stripete genser i årets motefarger; brunt, orange, beige og gult.

Husker noen av dere 70-tallet eller?
Abba og "Dancing Queen" ble spilt over alt, - Waterloo også for den saks skyld, men jeg var som alle andre på min alder "young and sweet, only seventeen", og levde meg fullstendig inn i både tekstene og musikken.
Abba var og er store.

Tilbake til strikkingen. Min mor hjalp meg med både raglandfelling og halsfelling, slik at genseren ble ferdig.
Jeg hadde klart mitt aller første store strikkeprosjekt, og var så fornøyd.
Siden den gang har det blitt noen gensere. Jeg har ikke tall på de, men det er mange!
Når barna var små var det også mye strikking.
Så kom en periode på en god del år, der jobben tok mye av livet mitt, og kreftene mine,- og strikking ble prioritert bort til fordel for tenåringsmammarollen, trening og lesing.

De siste tre årene har jeg imidlertid tatt opp igjen en gammel hobby og det har blitt både gensere, jakker og kjoler.
Det kjennes godt å kunne være kreativ, og å skape noe selv.

På bildet ser dere min egen versjon av Totengenseren som nettopp er ferdig. Ble den ikke fin kanskje?

Neste prosjekt er jeg allerede i gang med,- restegarnskofte. Om den noen gang blir ferdig gjenstår å se ,for det er jo så mye annet fint som frister, og restegarn er jo litt kjedeligere enn nytt garn fra Lykke på Gjøvik.

Det er min godteributikk.
#lykke #mindfulness #terapi #strikking #tradisjon #glad #toten
💕

  • 627 lesere

Likes

Comments

Det er snart helg og normalt så skulle jeg gledet meg til aktive dager.
Slik er det ikke nå.
Jeg er igjen, for tredje gang på like mange måneder prisgitt sofa, pledd, Penicillin, Paracet, temperaturmåler og ei flaske med vann.
Hyggelig er det ikke, men jeg må godta, også denne gangen, at immunforsvaret mitt svikter meg.

Jeg HADDE et immunforsvar som avviste alle former for infeksjoner. Andre mennesker var forkjølet og hadde influensa, men ikke jeg. I en periode på ti år var jeg ikke forkjølet eller hadde andre sykdommer.
Jeg visste knapt hva det dreide seg om.
Jeg var frisk som en fisk, og sprek som bare det.

Det er det så til de grader slutt på.
Nå føler jeg meg både sliten og "gammel".

Her ønskes alt som er ute å går velkommen!
Kom inn,- her er det både hjerterom og husrom, og her kan du gjerne bli i noen uker.

Slik føles det.

Jeg skulle gjerne jaget alle ubudne gjestene på dør, men de er gjenstridige. Det hjalp ikke med naturens antibiotika denne gangen heller. Selv om jeg stinket hvitløk, etter å ha inntatt store doser blandet med honning, så ville gjesten inn.


Første gangen var Mister Influensa på besøk, og han hadde med seg med halsvondt. Han stjal til og med stemmen min. Han likte seg tydeligvis godt for han ble i en tre ukers tid.

I påska kom Herr Lungebetennelse på besøk, og han stjal alle kreftene mine, og noen muskler også.
Han var på besøk i nærmere fire uker. Hyggelig fyr? Nei, han var direkte slitsom.

Nå har den forbaskede kjerringa fra toppen her, kommet på besøk igjen, Fru Bihulebetennelse er ikke lett å bryne seg på. Hun har gitt meg smerter i nakken og hodet, og det kjennes nesten ut som hun skal klare å gi meg tannrotbetennelse også.
Vondt i kroppen påfører hun meg også,- Fruen med snørra.
Nå ligger jeg her å undres på hvor lenge hun har tenkt å gi seg til? Jeg skal på utenlandstur om et par uker, og jeg har slett ikke tenkt at jeg skal ha med meg den plagsomme møkkakjerringa dit.
Jeg får, for all del, håpe at jeg etterhvert blir sterkere enn henne. Jeg har jo en jobb jeg må skjøtte,- og interesser som jeg gjerne vil pleie.

Kjære immunforsvaret mitt,- hvorfor har du sviktet meg?

Jeg gjør jo alt for at du skal trives hos meg, og med meg, men det er tydeligvis ikke godt nok.
Hva skal jeg gjøre?
Jeg er sliten av alle disse ubudne gjestene.

Nå vil jeg gjerne snart ha besøk av Mister energi, Frøken glede og den kjekke herren ved navn Frisk.
Tenk om dere kunne banke på døra mi og invitere dere inn.
Jeg skal gi dere alt dere ønsker dere, og dere skal få husrom, gjerne i flere år!

❤️

  • 768 lesere

Likes

Comments

Gratulerer med dagen Norge!
Gratulerer med dagen alle sammen!
Norge har bursdag, og det er den fineste dagen jeg vet om.
Norges nasjonaldag, 17. mai, betyr for meg en vakker dag, en vemodig dag og en høytidelig dag.
En dag med norske flagg, med glade barn i tog, med taler, med uniformerte korpsmusikere, med "Ja vi elsker" og med "Norge i rødt, hvitt og blått".
Jeg har alltid likt denne dagen, uten at jeg vet helt hvorfor, men 17.mai har en spesiell, og en stor plass i hjertet mitt.
Jeg gleder meg hvert år til denne fine dagen.
Helt fra jeg var 1 år gammel har jeg hatt bunad på meg denne dagen, bortsett fra i 1988. Da var magen alt for stor for bunaden. Det var ikke for mye is, brus og pølse som gjorde bunaden for trang, men et barn.
Ser jeg bort fra dette året uten bunad, så har favorittantrekket mitt vært brukt på 57 nasjonaldager.
Det startet med Rutaliv og Rondastakk, fortsatte med Gudbrandsdals festdrakt, for så å ende opp med den fineste, nemlig Gausdalsbunaden, som er min favorittbunad.
Jeg kan velge, for jeg har alle tre, men valget er alltid enkelt.
Det er ekstra moro å bruke disse bunadene mine, fordi min bestemor har brodert de.
Gausdalsbunaden broderte hun til meg når hun var 96 år! Egentlig ganske fantastisk.
Er det noe rart om jeg er stolt over å eie de og å bruke de? Bunadene mine.
Det er ikke så mange anledninger i året hvor man kan bruke bunad, derfor setter jeg stor pris på den ene dagen hvert år hvor bunad er "påkrevet" for de som har det.
Flere og flere har skaffet seg et slik stasplagg. Da jeg var lita jente og nyinnflyttet totning, fra Lillehammer, så husker jeg, at jeg var en av veldig få som hadde bunad.

Hvert år, i de siste ukene før 17. mai, så er det alltid diskusjoner og konkurranser om hvilken bunad som er den fineste.

Jeg har imidlertid en klar formening om at man må ha familiær tilknytning til stedet hvor man velger bunad fra.
Å bruke sunnmørsbunad når du er totning, bare fordi du synes den er finest, blir for meg helt feil.
En bunad skal bæres med stolthet og verdighet, over stedet man kommer fra, eller stammer fra.
En bunad er ikke en hvilken som helst kjole man bare kan kjøpe.

Det å skulle kåre en vinner er vanskelig når det gjelder hvilken bunad som er finest. Det er etter min mening umulig.

Det er ikke Nordlandsbunaden, Telemarksbunaden, Gudbrandsdals festdrakt, Harrdangerbunaden eller Sunnmørsbunaden som er den fineste.

Den fineste bunaden,- er den som bæres med stolthet og glede!

Jeg gleder meg til dagen, - den fineste av alle årets dager.
Jeg skal ha på meg bunaden min og bære den med verdighet, stolthet og glede.
Jeg skal se på barnetog med glade barn, jeg skal både se og høre flott korpsmusikk, jeg skal se løvet sprette og hvitveisen blomstre, jeg skal spise is og jeg skal være sammen med de som betyr mest.
Jeg skal rope hurra for det flotte landet vårt, og jeg skal i år, som i fjor, og året før der tørke en tåre fra øyekroken, over alt det vakre denne dagen betyr.


🇳🇴Hurra for 17.mai!🇳🇴


❤️



  • 660 lesere

Likes

Comments

Norges konge og hans dronning har feiret sine 80-års dager denne uka.
Vårt folkekjære kongepar har latt hele landet få ta del i feiringen, via direkte overføringer både fra Slottet og fra Operaen.
Vi har sett talen fra Bjarte Hjelmeland, vi har sett kronprinsen og prinsessen sine taler til mor og far, vi har sett statsministerens tale og kongeparets egne taler.
Vi har sett kongelige fra mange land, vi har sett de lekreste kreasjoner av noen kjoler, vi har sett bunader og gallapyntede menn.
Vi har sett vakkert pyntede saler, med de mest fantastisk borddekorasjoner, og et utrolig skue av levende lys på Slottsplassen.
Vi har fått ta del i menyen som ble servert både på Slottet og i Operaen, og sist men ikke minst fikk hele Norge ta del i det mest fantastiske fyrverkeriet Norge noen gang har sett.
Tusen takk til kongeparet for at dere lot hele landet få ta del i den storslåtte feiringen av deres 80-års fødselsdager.

Jeg er virkelig stolt over å bo i et så flott land som Norge, og over kongeparet som leder landet vårt med stø hånd, raushet og varme.
Bjarte Hjelmeland sa i talen sin til kongeparet at "de strekker seg mot folket", og det er vel nettopp de de gjør ved å gi oss innblikk i feiringen av dagen deres.
Statsminister Erna Solberg sa i sin tale, at kongen og dronningen er så nær folket sitt, at vi glemmer oss bort og titulerer de med "du" og med fornavn. Hun sa også at de har gjort veien enklere for de som kommer etter, via sin naturlige og gode tilnærmingsmåte til utfordringene både landet og de selv har stått overfor.
Det er vel slik de fleste av oss som liker monarkiet oppfatter det.

Når man ser hele denne flotte feiringen under ett, så skurrer det i mine ører, og jeg tror nesten ikke det jeg leser, når jeg ser at VG nett har intervjuet "selveste" Jan Thomas, og han forteller at dronningens kropp er som på en 40-åring!
Selv om vi alle er enige om at vår dronning er flott,og holder seg fantastisk godt, så blir det for meg, merkelig med kroppsfokus i en slik anledning.
Her har vel både Jan Thomas og journalisten bommet en smule.
Fant ikke man ikke på noe annet å si så kunne man holdt munn.
Hva har kroppen til Dronningen med feiringen å gjøre?
At kjoler og antrekk kommenteres det er jo helt vanlig i slike anledninger, men at kroppene skal kommenteres er vel skivebom?
Det var ikke bare dronningen som ble gjenstand for kommentarer om kroppen sin i media.
En stakkars frossen, ung dame i rød kjole på slottsbalkongen, ble nærmest mobbet på nett for manglende bh, og for feil kjolevalg. Ja, sågar ansiktsuttrykket hennes, som fotografen fanget i brøkdelen av et sekund, ble kritisert.
Jeg synes det er både skammelig og idiotisk med fokus på kropp og utseende i en slik anledning.
Er det ikke nok kroppsfokus i media?
Kunne man ikke, for en gangs skyld latt kropp være kropp, og hatt fokus på menneskene som helhet og på feiringen, på talene og gjestene?

Noe de fleste heldigvis hadde.



Jeg bøyer meg i støvet over kongeparet vårt!

Takk for at dere delte feiringen deres med hele Norge!
Det var fantastisk å følge med på.
❤️

  • 665 lesere

Likes

Comments

I dag er det den internasjonale sykepleierdagen.

Den ble innstiftet på Florence Nightingale sin bursdag 12.mai.

Florence er kjent for å være en pioner innen moderne sykepleie.
Noen har også kalt henne den moderne sykepleiens mor.



Hun ble født inn i en britisk rikmannsfamilie og er oppkalt etter fødebyen sin.

Florence Nightingale hadde blitt legendarisk før hun fylte førti, men det var også mange mynter forbundet med henne.

Hun er mest kjent for at hun i 1854 reiste til Tyrkia og tjenestegjorde ved det engelske feltsykehuset i Scutari.
Hun gjorde en enorm innsats blant soldatene der.

Florence var en stek og intelligent kvinne med egen vilje. Hun trosset foreldrene sine og ble sykepleier, noe som var regnet som et simpelt yrke på den tiden. Dette kom av at kvinnene som valgte å utøve sykepleie ofte fulgte hæren, og de ble ofte betraktet som prostituerte.

Mytene om Florence forteller at hun var en mild kvinne som gikk rundt med lampen sin, på feltsykehusene, og hvisket trøstende ord til soldatene.
Der av navnet The lady with the lamp.

Sannheten om Florence Nightingale er en helt annen.
Hun var en streng, bestemt og autoritær dame som kunne å administrere og organisere. Hun var en ledertype som befalte og fikk orden på hygienen blant soldatene.

Hun elsket yrket sitt og derfor klarte hun å gjennomføre det hun ble kjent for.

Hun har uttalt følgende:

"Det arbeidet som duger, er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne og inspirert av kjærlighet".

Florence Nightingale har vært mitt store forbilde som sykepleier.
❤️

Gratulerer med dagen alle sykepleiere, vi har mye å takke Florence Nightingale for!


  • 551 lesere

Likes

Comments

I dag er det den internasjonale sykepleierdagen.

Den ble innstiftet på Florence Nightingale sin bursdag 12.mai.

Florence er kjent for å være en pioner innen moderne sykepleie.
Noen har også kalt henne den moderne sykepleiens mor.



Hun ble født inn i en britisk rikmannsfamilie og er oppkalt etter fødebyen sin.

Florence Nightingale hadde blitt legendarisk før hun fylte førti, men det var også mange mynter forbundet med henne.

Hun er mest kjent for at hun i 1854 reiste til Tyrkia og tjenestegjorde ved det engelske feltsykehuset i Scutari.
Hun gjorde en enorm innsats blant soldatene der.

Florence var en stek og intelligent kvinne med egen vilje. Hun trosset foreldrene sine og ble sykepleier, noe som var regnet som et simpelt yrke på den tiden. Dette kom av at kvinnene som valgte å utøve sykepleie ofte fulgte hæren, og de ble ofte betraktet som prostituerte.

Mytene om Florence forteller at hun var en mild kvinne som gikk rundt med lampen sin, på feltsykehusene, og hvisket trøstende ord til soldatene.
Der av navnet The lady with the lamp.

Sannheten om Florence Nightingale er en helt annen.
Hun var en streng, bestemt og autoritær dame som kunne å administrere og organisere. Hun var en ledertype som befalte og fikk orden på hygienen blant soldatene.

Hun elsket yrket sitt og derfor klarte hun å gjennomføre det hun ble kjent for.

Hun har uttalt følgende:

"Det arbeidet som duger, er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne og inspirert av kjærlighet".

Florence Nightingale har vært mitt store forbilde som sykepleier.
❤️

Gratulerer med dagen alle sykepleiere, vi har mye å takke Florence Nightingale for!


  • 539 lesere

Likes

Comments