Psykisk helse
Det er så fantastisk - et liv med angst. Da har man jo en unnskyldning for å slippe unna det man ikke har lyst til. Hvorfor benytter ikke flere seg av en slik mulighet? Liksom, hvorfor skal jeg tvinge meg til å dra på kino med venner, når Farmen finalen går på TV, og jeg bare kan bruke angsten som en unnskyldning. Virker ikke dette som en god idé?

Get real. Noe av det verste jeg vet, må være de menneskene som bruker angsten som en unnskyldning. Det er da personer som ikke har erfaring med angst, som bruker dette. Selv opplever jeg hendelser ved det å ha angst, nesten daglig. Når jeg ble ærlig med familier og venner om angsten min, merket jeg flere trakk seg unna, ville ikke tro meg og beskyldte meg for løgner. Nå nylig har det vært en hendelse, der jeg ble invitert på et sosialt arrangement. Forklarte klart og tydelig i meldingen at det ikke vil fungere for meg, da det påvirker angsten min i så høy grad, at det kunne ødelegge og brekke meg før innleggelsen min. Som svar fikk jeg disse ordene.

"Du må bare leve livet ditt som du vil. Det er ikke noe forståelse fra vår side.
Vi har bare bloggene dine når det gjelder info om deg,
og vi får dermed ikke snakket sammen, noe som ikke øker forståelsen.
Vi fikk en melding som gjør at vi vurderer å avlyse turen.
Vi er ikke så opptatt av henne som hun tror. Vi er lei og slitne".

Det var bare noen av meldingene jeg mottok. Jeg prøvde forklare på en fin og hyggelig måte, at jeg trengte komme meg bort denne dagen de personene skulle komme på dette arrangementet. Fordi jeg klarte det ikke psykisk, psykologen og legen min hadde anbefalt det samme. Sliter også med sterkt angst for å snakke i mobil, dermed kun sms'er. Jeg sa jeg kunne møte til en senere anledning, der vi kunne gjøre ting sammen når jeg og angsten min var klar for det. Men isteden får jeg høre jeg ikke bryr meg, de ikke bryr seg og hele den regla. Det skar meg opp innvendig.

Denne hendelsen gikk mer utover et lite barn, enn meg. Dette var en dag jeg hadde sett frem mot i lang tid, men når personer som sender slike meldinger skal møte opp samme dag, takler jeg det dessverre ikke. Ikke noe vondt mot slike personer, men slike mennesker drar meg kun ned, ikke motsatt. Ville selvfølgelig aldri gå glipp av denne dagen, men slike dager må jeg gi angsten min hvile. Lå hele natten etter disse meldingene, kaldsvettet, fikk ikke sove, vondt i brystet, gråter og hikster, sliter med pusten og alt vrenger seg i magen. Det er så vondt.

Det å stå frem som psykisk syk, var aldri en lett oppgave for meg. Verken for familie eller venner, nå som tidligere. Angst og depresjon har vært med meg i lang tid, lengre enn jeg vil innrømme selv. Forstår mennesker som ikke tørr å være ærlige, for vet dere hva? Dere er beintøffe, fantastiske og ubeskrivelig herlige mennesker! Når dine nærmeste venner eller familie snur ryggen til deg når du åpner deg for dine største problemstillinger, det er da man ser hvem de ekte vennene dine er. Hvor skal man søke forståelse, tillit og trøst hvis ikke engang de nærmeste kan stille opp for deg?

En slik lidelse, sykdom, tar fullstendig over kroppen til en, både fysisk og psykisk. Det er et sant mareritt, som ødelegger deg selv og sosialt i mange tilfeller. Jeg har opplevd angst i mange situasjoner, og vet dette er ikke noe hyggelig. Psykisk helse er noe som ikke alle snakker om, men som burde bli så offentlig som det å snakke om kvisene sine. Angst og depresjoner er også noe av det mest vanligste sykdommene folk kan ha. Hvorfor er det så tabu da? Neste gang du får høre noen du er glad i, åpne seg om sine problemer med angst - lytt, aksepter det, selv om du kanskje ikke forstår, og gi personen tid. Ikke skyv dem unna og gi en kald skulder, det forsterker det hele.

🍁 lhschil

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Ukategorisert

Nå er endelig motivasjonen på topp, har masse jeg skal forhåndsskrive for dere. I flere timer har jeg nå jobbet med bloggdesignet her på nouw, slik som jeg selv ønsker det. Liker enkel stil i svart og hvitt, oversiktlige innlegg, enkel meny og innlegg med gode bilder. Utrolig glad jeg importerte bloggen min fra blogg.no tidligere i dag, nouw har mer å tilby. Gleder meg til å blogge fra denne plattformen, og håper dere vil følge meg videre på reisen.

Hvorfor valgte jeg nouw?
Ganske enkelt fordi jeg syntes nouw har mer å tilby en blogger. Her kan man enkelt trikse og fikse på designet sitt helt selv, ingen komplikasjoner. Du slipper de vanskelige kodene, laste ned andres gratisdesign eller betale for ferdiglaget bloggdesign. Du kan endre på bloggnavnet ditt når du måtte ønske, det er det sikkert flere som syntes er kjekt. Vi kan importerte gamle blogger inn her, gull verdt. Personlig liker hele oppsettet, menyene, forsiden, listene og alt på nouw - perfekt for meg som liker det enkelt, lettvint og oversiktlig. Ikke minst kommentarfeltene på nouw, og det at du kan opprette personlige notater, SÅ mye enklere! Eller hva? Hehe.

Hvorfor forlot jeg blogg.no?
Forsiden til blogg.no er virkelig noe som irriterer meg. Etter forsiden ble oppdatert noen mnd tilbake, er alt rotete. Det er bilder overalt med tekster og store bokstaver. Uoversiktlig og frustrerende. Man må enten velge gjennom blogg.no sine dårlige standard design, finne noen som lager gratis eller kjøpe selv. Man kan selvfølgelig lage eget, hvis kunnskapene er der. Flere enn meg som blir irritert over blogg.no sine feil og mangler til enhver tid? Syntes ofte det kom frem at de hadde problemer med bannere, reklamer, annonser etc. Ble rett og slett lei, uansett hvor mye jeg elsket designet jeg hadde. Nå slipper jeg betale og styre med blogg.no, det er jeg egentlig evig takknemlig for. I tillegg liker jeg listetoppene til nous så mye bedre, både for oversikten sin del, men også personene som er der.

🍁 lhschil

Likes

Comments

Går ofte å tenker på disse innleggene, der bloggere ønsker leserne sine sitt svar på "hva skal jeg blogge om?". Har selv skrevet slike innlegg på tidligere blogger, noe jeg angrer på. Har ikke noe spesifikk svar på hvorfor jeg føler det slik, men som blogger står man kanskje fast noen ganger, og leter gjerne da etter svar. Nå starter jeg et nytt konsept, der jeg deler egne bloggtips. Tips som har funket for meg, og som jeg har lært mye av.

Ha innsikt og se hvordan slike innlegg kan vri på det en blogger ønsker, tenk på hvilke svar du eventuelt kan få. Av erfaring kommer det mange kommentarer om hva de ønsker du skal ta opp eller ei. Ikke spør om hva de ønsker å lese om, spør heller om ting du allerede har fortalt om deg, som de kanskje ønsker enda mer info om. Kanskje du driver med noe spennende og unikt på fritiden? Du sitter med masse gode tips innen din interesse eller hobby - bruk den fordelen.

Det kan være så mangt, men prøv å fortelle kort hva du ønsker selv som svar. Det er flott om man ønsker inspirasjon og tilbakemeldinger om man selv er tomme for ideer, selvsagt. Men om jeg selv skulle gjort dette, ville jeg spurt mine lesere om "hva er det som inspiserer dere til å lese mer om?", som igjen allerede omhandler meg eller min blogg. Ville du hørt mer om innleggelsen min, hvordan det var? Ønsker du høre om mine favoritter innen musikk eller film? Eks. Det å få kommentarer som "filmtips, musikktips, favorittblogger" osv, er ikke så meget fengende eller motiverende for oss og svare på. Det syntes i alle fall ikke jeg, hehe. Spør da heller om de kan utdype om hvilke type sanger som gjør en glad, hvilke filmer man helst ser en søndagskveld eller hvilke bloggere som inspirerer deg. Da er det ikke bare gøyere å svare på, men også mer personlig.

Så be gjerne leserne dine i et innlegg om hva det er som inspiserer dem, hva som fanger deres oppmerksomhet på din blogg. Lesere, vær personlig og spør etter noe som allerede bloggeren har i innholdet sitt, eller som du virkelig ønsker svar på! Ikke still masse random spørsmål, da flere av dere ikke besøker bloggen etterpå likevel, blir unødvendig. Håper dere likte dagens bloggtips. Del gjerne din mening!

🍁 lhschil

Likes

Comments

Denne gangen er jeg mer positiv enn på lenge, er mer forberedt og innstilt. Det å skal klare mål for mål, uke for uke, og bygge opp denne bloggen til noe inspirerende for dere som leser. Godt lesestoff, mye inspirasjon og offentliggjøre psykisk helse, er mitt hovedfokus.

Som nevnt i mitt første innlegg, vil det bli delt en del personlige erfaringer og historier med dere. Av mine tidligere år og i nåtid, som psykisk syk. Jeg går den dag i dag og venter på mine diagnoser. For at jeg selv skal klare å mestre mine lidelser, trenger jeg svart på hvitt hva det er jeg må jobbe med. Det tror jeg de fleste som psykisk syk kjenner seg igjen i? Det er mye som skjer i denne tid, og jeg vil dele noen av de opplevelsene med dere. Til nå har jeg dessverre kun en iPhone 6s for bilder, men skal oppgradere så fort det lar seg gjøre!

Skal i dag i et møte med dame som skal være min hoved kontaktperson, kaller henne M, når jeg skal innlegges. Dette blir da et forversmøte. Det er ikke så ille som det høres ut, da det er frivillig innleggelse innenfor angst og depresjon. Mer om dette stedet og hvorfor jeg skal dit, kan jeg skrive om i eget innlegg, hvis ønskelig? Dette skal da foregå en ukestid, noe jeg aldri har prøvd før. Så jeg gruver meg helt ubeskrivelig mye, men også spent om noen diagnoser blir fastsatt eller ei. Vil jeg forbedre meg med angsten min i sosial sammenheng? Det vil tiden vise. På fredag får jeg mest sannsynlig beskjed om når jeg blir innlagt og mer info.

🍁 lhschil

Likes

Comments

Når du føler gang på gang at ønsker avslutte en blogg, men isteden så dukker du opp med en ny igjen likevel. Du tenker da at dette er helt håpløst, ikke kommer du noen vei videre og dine lesere blir irriterte og mister interessen av deg. Ikke minst blir du frustrert og oppgitt over det selv, at du aldri lærer.

Det er en slik følelse og tankegang jeg alltid får når jeg oppretter ny blogg, sitter å tenker på hva mine lesere oppfatter meg som og hvordan jeg selv blir oppi alt dette. De som kjenner meg vet at jeg elsker mer enn alt å skrive, lage historier og følge denne skrivedrømmen. Men er det slik at lidenskapen jeg har for å skrive, har valgt meg tilbake? Eller er det meg, som aldri klarer legge vekk denne fine lidenskapen grunnet det den betyr for meg?

Jeg kan forstå at dere som leser bloggen min, nok en gang, nok en ny adresse, begynner å lure fælt. Det kan være så enkelt at det psykiske jeg sliter med, har mye innspill i dette, men er fortsatt en dårlig unnskyldning. Jeg driver nå med psykologer, psykiatriske sykepleiere, skal innlegges nå i høst og diverse. Dette er for å få hjelp med angsten min, men også det viktigste − diagnostisering. Jeg har ingen diagnoser nedskrevet svart på hvitt. Og hvem vet, kanskje jeg har enda flere som ikke er kommet frem i lyset? Det tror faktisk jeg. Nei, er ingen hypokonder eller slik, men det er ulike ting ved min væremåte, handlingene jeg gjør og den jeg er, som jeg ikke forstår. Klarer ikke sette fingeren på det, men det er noe der.

For å avslutte denne lille tankegangen og snikksnakket om min psykisk helse, så håper jeg nye som gamle lesere vil følge meg videre. Jeg tror og håper at det er dette jeg er skapt for, å blogge og nå ut til andre. Ikke med matoppskrifter, nydelige antrekk eller skjønnhetstips, men jeg kan love en ærlig og personlig blogg, der jeg håper å kan inspirere, offentliggjøre ulike temaer og skape dette stedet som et hyggelig sted for dere lesere. Følg meg gjerne.

🍁 lhschil

Likes

Comments