Jeg har alltid hatt et veldig delt forhold til høsten. For noen år siden hatet jeg denne årstiden mer enn noe annet og jeg gikk inn i en slags ond sirkel med vonde følelser, tomhet og høsten dro all livslyst ut av meg. Dagene var lange og mørke, jeg fant ikke gleden i ting lenger og jeg brukte store deler av tiden i sengen. Skolen ble et tiltak og det var sjeldent at jeg kom meg opp når jeg skulle, og det å komme seg gjennom dagene ble plutselig mye vanskeligere enn det bør være. Jeg var på en dårlig plass i livet, og der og da var det enklere å skylde på høsten, at det var den som dro meg ned og at det var den som gjorde meg til den jeg var. Men det var aldri det. En årstid er ikke grunnen til at noen har det vondt, den kan bidra til å gjøre det vanskeligere, men det er alltid noe annet som ligger i bunn.

I dag elsker jeg høsten. I hvert fall på slike dager som dette. Å starte dagen med en løpetur ute blant de fine fargene, bladene på bakken og den friske luften gir meg SÅ mye. Bare det å lytte til de fine lydene og kjenne solen varme lett mot ansiktet. Det gir meg glede, en glede jeg aldri trodde jeg ville kjenne på. Høsten har blitt en årstid som gir meg motivasjon, inspirasjon og ikke minst; glede.

Likes

Comments