I det siste har jeg hatt en del tanker om at jeg er lykkelig.

Noen dager føler jeg meg som den mest lykkeligste jenta på jord, men andre dager føler jeg meg ikke lykkelig i det hele tatt.

Hvorfor? Jeg kan virkelig ikke forklare hvordan det er å ha det sånn, men det er slitsomt.

Jeg er en sånn person som holder alt inni meg, og snakker aldri om mine egen følelser. Er det noe jeg burde gjort fra starten?

Jeg har ikke tid til å tenke på meg og mine følelser, jeg setter lillemann forran alt i hele verden. Og det kommer jeg til å gjøre i mange, mange år fremover,

både for lillemann og prinsessa når henne kommer til verden. Men om kveldene når alt er stille og lillemann er i seng, det er da jeg virkelig tenker på

meg og mine følelser, er jeg virkelig den personen som ikke bryr meg om mine følelser?

Men det er sånn at jeg heller vil lytte på alle andres følelser, enn og lytte til mine egne.

Mitt liv blir fylt av kjærlighet fra lillemann og prinsessa. Og det holder for meg!

Litt ''sutring'' fra meg som sitter i tanke hjørnet ikveld!

 

Litt om svangerskapet, nå er jeg 27+2 på vei, og det er kun 91 dager igjen til termin. Jeg gleder meg kjempe masse til prinsessa kommer til verden, og

se at lillemann skal bli en perfekt storebror.

Er ikke så mye som har forandret seg, bekkenløsningen sitter i meg fortsatt, samt kvalmen også! Håper den slipper litt snart.

 

Har dere hatt en fin start på desember måneden? Ikke noe snø i Tønsberg heller. Så litt kjedelig start på desember.

 

HA EN FIN LØØØRDAG!

 





 

 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments