7 år har jeg levd med en usynlig følgesvenn, MIA. Mia er med meg overalt jeg går og er alltid innenfor rekkevide.


Jeg er 24 år, i min beste alder men lider av bulimi. Dette har jeg gjort i 7 år, og i 7 år har jeg holdt det skjult for familie, venner og kollegaer. 

Jeg har tidligere skrevet dagbok, kun for mine øyner men bestemte meg for å opprette en blogg. Kansje den kan hjelpe andre unge jenter og gutter for å unngå å gå i samme felle som jeg en gang gjorde..

Min bulimi startet i 16 års alderen og jeg ble kalt feit. Jeg har aldri vært stor eller overvektig, men en helt normal 16 åring, med fine former og helt fin som jeg var. Men den ene gangen så var det en person som kalte meg feit. 

jeg begynte å kaste opp, det skulle bare vare en liten stund, til jeg ble tynn nok. Den lille stunden varte i 7 år.

Jeg har gode og dårlige perioder. En god periode kan vare alt fr 1 uke til 2 mnd, en god periode så spiser jeg normalt, trener normalt selvom tanken om å kaste opp alltid er der.

En dårlig periode så kan jeg kaste opp alt ifra 1 gang om dagen til 20 ganger om dagen. Jeg kan sulte meg selv i flere dager og trene ekstremt hardt frem til jeg går på en spisesmell, og bare spiser og spiser frem til hodet sier “Nå er det nok, nå må du gå å kaste opp” og da kommer den dårlige selvfølelsen frem, den forferdelig følelsen av å ikke være god nok, ikke strekke til..

Sånn er livet med Mia, man er aldri god nok.

Likes

Comments