2017 har nådd kalenderen. Jeg har rullet gjennom 2016 i både oppoverbakke og nedoverbakke.

Jeg har gått fra å være en tiltaksløs og lat guttunge, til å bli en mer selvstendig og eventyrlysten kar. Jeg har prøvd og kommet meg i vigør, på en måte. Startet fjoråret med nytt mot, men det gikk rett vest. Eller det gikk det egentlig bare sørover. Mot Skjeberg Folkehøyskole.

Det gav meg en mulighet til å starte med blanke ark. Selv om jeg fortsatt kanskje ikke er like lat, er jeg kanskje ikke like tiltaksløs. Jeg har begynt å jobbe som selger for Trinborg's Dugnader (som passer meg midt i blinken), samtidig som jeg har fått i gang maskineriet på andre ting.

Tiden vil vise, men jeg tror det nye året vil bli digg, digg og atter digg:)

Det er i motbakke det går oppover, er det noe som heter. Og for midt vedkommende er det rimelig riktig. Ruller dagen lang og lever livet til det fulle. Prøver hvert fall;)

I morra vender jeg snuta mot sarp, eller Sarpsborg da (for deg som ikke skjønte). Først på dagen skal jeg til legen å skaffe legeerklæring til lappen. Skal være litt styr å sitte i rullestol.

Nå skal jeg ut å selge dugnader med Jani. Bare å si i fra, så kan du/dere få førstehjelpskit til en billig penge.

Prekæs.



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 256 lesere

Likes

Comments

Skrevet i : Folkehøyskole, Turer

Morn igjen;) INSP; DELE ALLI

Jula har så langt vært smud, gjort mye koselig og digg. Men hva handler egentlig julen om? Julen handler mye om å dele med hverandre og samtidig kose seg med andre på en fin måte.

Du har historien, man har tradisjoner og ikke minst jula for meg er familie, kos og fotball, selvfølgelig.

I over igår var det boxing-day (den engelske nasjonaldagen i fotball, kan man si). Mye bra kamper og spennende oppgjør. Liverpool valset over Stoke, som om Roberto Firmino ikke hadde gjort annet enn og kjørt i påvirket tilstand.

Tilbake til DELE har man en 96'er på vei opp. Man merker på hele den gutten at han har attitude, spesielt i måten han markedsfører seg selv på.

Noen ganger tenker jeg at det kan bli litt mye innimellom, men for all del. Så lenge man har viljen, kan man komme ekstremt langt. Er man da i tillegg målbevisst, vil man nå langt bare ved hjelp av de tingene.

Han er god på det han driver med og han vil opp og frem

Klassen min var så heldig og få møte den karen på Tottenham's treningsanlegg for en tid tilbake. Da dukket jo også midtbanen-terrieren, Eric Dier opp. Morsomt for unga vettu;)

Når det kommer til å dele, så er det er viktig og Dele med de som ikke har det så godt i julen og ellers. Dele ALLI er hvert fall en spiller for fremtiden som kommer til å nå langt bare ved å være seg selv.



Likes

Comments

Skrevet i : Folkehøyskole, Turer

For en måneds tid tilbake var jeg og klassen min i London, der vi gjorde mye digg. Vi var på Crystal Palace-Manchester City blant annet. Det var en kul opplevelse for en fotballelsker som meg. Vi fikk i oppgave i løpet av turen å skrive en sak. Jeg tenkte på hva jeg skulle skrive om. Valget var enkelt. Jeg måtte jo skrive om CP (Crystal Palace). Det var midt i blinken, tenkte jeg. Her er min opplevelse fra Selhurst Park, London;

CP PÅ CP

Her sitter jeg i en rullestol. Midt mellom to eldre mannfolk som også sitter i rullestol. Jeg befinner meg på Selhurst Park. På handicapplassene, naturligvis.

En forrykkende aften som ender med et surt tap for hjemmelaget. Kampen endte til slutt med 1-2 til City. En kamp der Palace har sine muligheter for både ett og tre poeng. Selvfølgelig er det kjipt at det ikke blir hjemmeseier, men CP-fansen er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd!

Elektrisk stemning

Hjemmefansen synger av full hals: CP FC, CP FC, CP FC og det fortsetter. Jeg flirer litt. Litt av det faktum at jeg også har CP. Er det meg de hyller, tenker jeg for meg selv, der jeg sitter. Stemningen under kampen, derimot, er upåklagelig. Det er som himmelen for fotballfans. Det føles ut som rullestolen reiser seg, eller jeg reiser meg. Gåsehudfaktoren er på maks hele vei. Underveis i kampen, prøver jeg å få kontakt med rullestolbrukerne som sitter på hver sin side av meg, men ingen responderer. Derimot er det en yngre kar som sitter et par plasser bortenfor meg, som ser litt mer oppegående ut. Jeg «går» bort til han i pausen, presenterer meg, og endelig er det en som ikke er helt ute av det.

18 år på samme plass

Sam Pearson er en ivrig CP-supporter – i rullestol, selvsagt. Han har vært på hver eneste hjemmekamp siden 1998, på den samme plassen, i den samme stolen. Sam virker som en oppegående engelsk fotballsupporter, med bare en rullestol som hindring. Etter kampen spør jeg Sam hva han synes om Selhurst Park sin tilrettelegning for rullestolbrukere. Han svarer følgende: -Selhurst Park er et veldig gammelt stadion, men jeg synes at de har vært flinke til å tilrettelegge for oss, sier han fornøyd.

-Skuffende resultat

På tross av helt elektrisk stemning på stadion, endte kampen med et skuffende resultat for hjemmelaget. Yaya Tourè ble den store helten for bortelaget i sluttminuttene. Ivorianeren scoret to flotte mål i comebacket. Sam Pearson var naturligvis en skuffet mann etter kampen:

-Jeg synes det var et skuffende resultat, og vi fortjente mer, sier Sam Pearson.

Allikevel fikk jeg og alle de andre sportselevene oppleve hvordan Selhurst Park eksploderte etter Connor Wickhams’ 1-1-scoring. Til og med de eldre mannfolka i rullestol ga litt liv fra seg da scoringen satt. 1-2 ble det, men CP ruller videre til nye høyder.


PS: Dette ble også publisert i sportsavisa vår "La Gazzetta Dello Skjeberg". Du kan lese mer om vår tur her:

http://www.skjeberg.fhs.no/stjernemote-for-skjeberg/





Likes

Comments

Skrevet i : Familie

Nok et innlegg, men i dag skjedde det noe helt spesielt. Noe uvirkelig, forsåvidt. En dag jeg aldri trodde ville skje.

Det er ikke bare CP som jeg har måtte leve med i 19 år. Jeg har siden jeg var nyfødt levd i fosterhjem. Et hjem som gav meg en mulighet. En mulighet til å bli noe. Noe jeg fikk muligheten til, og som jeg er evig takknemlig for den dag i dag.

Min biologiske mor, derimot, har jeg ikke hatt kontakt med meg siden 2003. Jeg husker henne bare glimtvis, men ikke mer enn at jeg fikk en pakke med lego på et lokale, og at hun ikke ville ha noe med meg å gjøre. Jeg sa til mamma og pappa (fosterforeldrene mine), at den dama ville jeg aldri se eller snakke med igjen.

Etter denne høstkvelden i 2003, så hørte jeg aldri fra noe mer fra mamma (i mitt hodet er hun ikke det, men man kan ikke få gjort noe med hvor man stammer fra, så hun er jo moren min uansett hvordan man vrir og vender på det)

Inntil i dag. 22.12.16, bestemmer jeg meg for at jeg vil se om hun finnes der ute. Jeg går inn på Gulesider og søker opp navnet hennes og ringer denne dama.

Plutselig svarer en middelaldrene dame som jeg egentlig ikke husker så godt stemmen på, men som jeg bare vet er mamma.

Det føles ut som verden står stille noen sekunder, da jeg presenterer meg med fornavn og etternavn.

Hun svarer: "Er det deg?" "Er det virkelig deg, Joakim"?

Det virker som hun ikke skjønner hva som skjer, heller ikke jeg. Det var bare at den siste biten av puslespillet falt på plass, på en måte. Det var rart, men samtidig veldig godt for sjela.

//J



Likes

Comments

Skrevet i : Rullestol, Utfordringer, CP

Halla!

Jeg er Joakim, 19 år, født med CP, og sitter i rullestol:)

Men hva har det egentlig å si?

Ingen verdens ting, eller det kommer an på hvordan du ser det, så klart.

Det ser sikkert litt fucka ut, når du ser en rullestolbruker på gata. Jeg som til og med er i den situasjonen, tenker sånn. Det er jo ikke så rart. for man skaper seg jo alltid et førsteinntrykk av en person uansett om det er i rullestol eller ikke. Så det er jo fair, kan man si.

Hvis jeg skal begynne med meg selv, vil jeg si at diagnosen som jeg fikk medfødt under fødselen, har formet meg til den personen jeg er i dag. En eventyrlysten, i overkant utadvendt og hardtarbeidende (stort sett) person. De som ikke har møtt meg, men snakket med meg, vet nok ikke at jeg faktisk ruller isteden for å traske

Jeg digger fordelene med rullestol, mens jeg ser på ulempene ved å sitte 24/7, som en utfordring som er mulig å takle ved hjelp av litt stå-på mentalitet.

Av alle ting i verden så er det sport og først og fremst fotball som står i sentrum for meg. Det er noe med den lagfølelsen jeg fikk da jeg var yngre, som gjorde meg forelska i den runde lærkula, Jeg kunne ikke spille selv, på grunn av at beina ikke gjorde som jeg ba de om, men jeg takke fotballen og folka som gjorde det mulig for meg å være med på tross av at jeg ikke kunne spille selv.

Seff er det utfordringer med alt, men det er også muligheter:)

Grip dem, uansett hvilken situasjon du skulle havne i! Ta et år på folkehøyskole eller noe. Det er smud:)

Hade'a

Likes

Comments