Da møtes vi igjen, søknadsprosess. Og jeg har ikke savnet deg.

Tanken på studier i utlandet er utrolig spennende. Vissheten om at situasjonen du er i om 6 måneder kan være helt ulik den du er i nå, er nok til å få mange til å drømme om stadig nye studiesteder. Jeg for min del har alltid vært rastløs, og i løpet av de fire årene siden jeg sluttet på videregående har jeg bodd i tre ulike studiebyer. Det brede utvalget av muligheter som finnes der ute gjør at jeg rett og slett ikke klarer å holde meg til ett sted. Selv om jeg har flyttet litt på meg har jeg klart å få i land en bachelorgrad, og nå er jeg klar for å sette i gang prosessen med å finne den perfekte mastergraden - selvfølgelig i nok en ny og spennende by.

Foreløpig søker jeg litt over alt. Jeg får hjelp fra en studieveileder i Sonor, en organisasjon som hjelper norske studenter med opptak til universiteter i utlandet, og priser meg takknemlig for det. Det er virkelig en jungel der ute. Universitetene har ulike søknadsportaler, ulike krav og ikke minst ulike søknadsfrister. Det hjelper meg ikke akkurat at jeg søker på skoler i flere ulike land heller. Heldigvis er Sonor og andre lignende organisasjoner veldig behjelpelige, etter min erfaring spesielt når det kommer til studier i Storbritannia. Universitetene er også veldig behjelpelige dersom du kontakter dem direkte via mail. De pleier dessuten å være veldig raske til å svare.

Nå har jeg vært gjennom dette noen ganger og burde være forberedt på hva som kommer. Likevel blir jeg litt satt ut hver gang listen over dokumentene som må samles, scannes og skrives kommer. Spesielt føles det som skolene i London er kravstore på at alt er som det skal med søknaden. Derfor tenkte jeg å sette sammen en liten oversikt som kanskje kan være til hjelp for noen av dere som tenker å søke på et universitet i utlandet for første gang. Et siste forsøk på å prokrastinere litt til før jeg begynner med mine egne søknader.

----

Karakterutskrift på engelsk
Dette er enkelt nok å skaffe ved å kontakte skolen din. Dersom du søker mens du fortsatt går på videregående sender du først inn de foreløpige karakterene dine sammen med resten av søknaden, og så ettersender du det offisielle vitnemålet når du mottar det fra skolen din til sommeren. Det kan være lurt å på forhånd høre med skolen din om de sender ut vitnemål på både norsk og engelsk, eller om de eventuelt kan gjøre det til deg. Ellers må du be dem om å ettersende den engelske versjonen, noe jeg av erfaring kan fortelle at pleier å ta lang tid. Når du mottar det offisielle vitnemålet ditt fra videregående - scan det og lagre det på et lurt sted. Selv om du ikke har noen umiddelbare planer om å studere i utlandet er det lurt å ha det liggende til senere. Samle også på papirkopien, for den må du vise frem når du skal registrere deg ved universitetet første skoledag.

Academic Reference/Letter of Recommendation
Dersom du ikke er helt fornøyd med karakterene dine etter videregående kan du heldigvis trøste deg med at det er mange måter å hente seg litt inn igjen på gjennom søknaden din. En av de viktigste delene av søknaden er nemlig anbefalelsesbrev fra lærerne dine. De fleste universitetene ber om to slike brev som inneholder informasjon om hvordan du er som elev og hvorfor du vil passe som student. Det kan være litt kleint å spørre etter sånne brev, men bare tenk på at lærerne dine garantert har skrevet mange referanser før, og at de lett gjør det igjen. Her er det selvfølgelig lurt å spørre lærere som kjenner deg godt og som du vet liker deg.

Språktest
Noen ganger slipper man unna språktest dersom man har gode karakterer i engelsk (4 eller mer) og sender med en god referanse fra engelsklæreren sin. Dersom søknaden spør etter resultater fra språktest kan det derfor være lurt å sende en mail til universitetet for å høre om du kan få fritak. Dersom universitetet likevel vil ha resultater fra språktest må du melde deg på en offisiell språktest med internasjonal anerkjennelse, f.eks IELTS. Disse tilbys bare i enkelte norske byer, så det kan være lurt å planlegge litt.

Passkopi
Mange universiteter ber om en kopi av passet dit med søknaden, noe som i seg selv er rimelig rett frem. Det kan likevel være greit å være obs på at enkelte universiteter krever at det er en offisielt stemplet kopi. I så fall får du dette på politistasjonen.

Personal Statement/Motivasjonsbrev
Dette er den andre muligheten din til å gjøre opp for middelmådige karakterer, og muligens den aller viktigste delen av søknaden din. Det er i motivasjonsbrevet ditt du skal selge inn deg selv for skolen, og virkelig få dem til å ønske å ha deg som en del av sitt alumni. Et sånt brev skal typisk være på ca 4000 tegn og handle om motivasjon, ambisjon, erfaringer og personlige egenskaper. Jeg har laget en liten «check list» for hvordan skrive et godt motivasjonsbrev.

1. Vær personlig. Dette handler om deg og hvordan du skiller deg ut fra alle andre som søker.

2. Fortell om hvorfor du søker. Hvorfor akkurat denne graden og dette universitet?

3. Fordel brevet. Omtrent 25% kan handle om hvem du er, mens 75% bør være relatert til studiet.

4. Hold deg til temaet du ønsker å studere. Når du skriver hvem du er og hva du er interessert i, pass på å hele tiden koble det opp mot studier og kurset du søker på. F.eks «I am an active member of the UN's student organisation,. Being part of such a large organisation has taught me a lot about cooperation and teamwork, in addition to knowledge about global crisis and the need for better solutions. All of which I believe make me well equipped for a course in political science at your university.»

5. Fortell om nisjen din. Dersom du interesserer deg for noe spesielt ved graden eller tenker å spesialisere deg videre, skiller du deg ut ved å fortelle om det.

6. Skriv om menneskene som inspirerer deg. Enten det er foreldrene dine eller viktige mennesker innen fagmiljøet forteller dette noe som at du har en genuin interesse for temaet.

7. Gå i detalj på erfaringer. Hva var det som gjorde deg interessert i temaet, og hvilke erfaringer har du hatt gjennom livet ditt som har forberedt deg på akkurat dette?

8. Pass på rettskrivingen din. Ofte slipper man unna slitsomme språktester dersom man viser gode engelskegenskaper gjennom referanser, karakterer og motivasjonsbrev. Les over igjen og igjen til du føler deg helt sikker.

CV
Ikke alle universiteter ber om CV, men dersom kurset du søker på et praktisk rettet eller business-relatert er det ganske vanlig. Dette er en fin mulighet til å vise frem arbeidserfaring som viser moral og innsatsvilje, men som kanskje ikke passet helt inn i motivasjonsbrevet. Her har du også mulighet til å legge ved et bilde om du ønsker, men det pleier å være helt frivillig. Pass på å få med språkegenskaper, kurs, digital kompetanse og frivillig arbeid. Det er en stor fordel om du klarer å holde deg til én A4-side.

++++
Punktene over er de mest vanlige dokumentene som kreves i en søknad. Enkelte universiteter krever likevel ekstra dokumenter som f.eks «Application Declaration», «Immigration History» og «Agent Authority», men det får du i så fall utfyllende informasjon om fra universitetet. Pass på alt du har de riktige stemplene og underskriftene på alle dokumenter som trenger det, og så er du i gang!

----

Pjuh! Dette ble mye informasjon og det er mye som skal gjøres før du er i gang med studiene, men bare ta en ting av gangen så er alt i orden før du vet ordet av det. De fleste universitetene i Storbritannia har dessuten rullerende opptak, noe som vil si at det ikke gjør noe om du bruker litt lang tid på søknadsprosessen. Husk også at man som norsk student betaler litt mer i skolepenger enn andre europeiske studenter, noe som gjør at skolene ofte er villige til å legge til rette dersom det er mulig. Stå på, dette fikser du!



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Jeg er en over gjennomsnittet rastløs og samfunnsengasjert student fra Ålesund. Jeg leser, skriver, fotograferer og drikker vin (for mye tjohei). Jeg drar på konserter, lager mat og reiser så mye som mulig. Når jeg først finner en kampsak, serie eller historie som engasjerer meg blir jeg besatt. Jeg er alltid sent ute når jeg skal møte vennene mine og jeg utsetter alle skoleprosjekter til siste sekund. Jeg jobber best under press. På videregående fikk jeg beskjed om at jeg skrev for formelt, når jeg skriver universitetsoppgaver er jeg for uformell. Jeg elsker is.

Jeg skulle ønske jeg var mye kulere enn jeg er. Jeg bryr meg for mye om politikk og for lite om nyfw. Jeg har aldri helt funnet min egen stil hverken når det kommer til mote, tekst eller interiør. Derimot er jeg fussy når det kommer til musikk. Jeg har veldig lyst å skrive bok, men jeg har ingenting å skrive om. Jeg snakker for mye om meg selv. Skulle ønske jeg kunne bo permanent på festival.

Jeg elsker å flytte. Jeg trives over alt, men ikke godt nok. Jeg elsker sol, men takler ikke varme. Jeg trenger at alt og alle har en funksjon, og jeg mister meg selv om jeg ikke har et prosjekt å fordype meg i. Jeg er hekta på familien min. Peoplewatching er favoritthobbyen min.


Likes

Comments

Etter 18 år i lille Ålesund var jeg veldig klar for å oppleve noe nytt. Høsten etter at jeg var ferdig på videregående valgte jeg derfor å flytte til London for å studere PR, reklame og markedskommunikasjon. Og gjett hva, jeg elsket det. Tempoet, støyen, folkemassene og støvet som møtte meg i London traff meg rett i hjertet. Det ble fort klart for meg at jeg ikke ønsket å være noe annet sted.

Før jeg valgte å flytte hadde jeg reist mye både sammen med familie og venner, men akkurat London var blitt litt glemt. Jeg hadde vært der én gang tidligere, men ikke lenge nok til at jeg hadde fått følelsen av byen enda. Det var derfor en stor overraskelse for meg at jeg følte meg så hjemme i en by jeg egentlig endte opp i med en tilfeldighet.

For meg var (og er) London på mange måter den perfekte byen. Likevel bar tiden min der preg av at jeg var ung, uerfaren og for første gang alene ute i den store verden. Jeg opparbeidet meg et stort nettverk og trivdes veldig godt på skolen, men jeg hadde hjemlengsel og følte meg mye alene. Boligsituasjonen min var dessuten mindre enn ideell og jeg var uheldig med menneskene som skulle hjelpe meg med å løse slike utfordringer. Det ble i det hele tatt litt for mye for en uerfaren og redd 19-åring, og jeg endte opp med å reise tilbake til Norge etter det første studieåret mitt. Når jeg ser tilbake på tiden i London er det mye jeg kunne gjort annerledes. Likevel vokste jeg så enormt på hver eneste erfaring at det er vanskelig å være noe annet enn takknemlig - til og med for alle menneskene som gjorde hverdagen min litt vanskeligere enn den trengte å være.

Selv om jeg bestemte meg for å legge Londondrømmen på hylla for en stund, var det aldri snakk om å flytte tilbake til Ålesund. Jeg ønsket å fortsette på bachelorgraden min og fikk tilbud om å gjøre nettopp det ved Handelshøyskolen BI. Mange av barndomsvennene mine flyttet til Bergen etter videregående, og jeg bestemte meg for å teste ut byen som de var blitt så glade i. Det ble dessverre fort klart for meg at Bergen ikke var helt London, og allerede etter få måneder kjente jeg rastløsheten begynne å spre seg i kroppen. Samtidig ble det slutt mellom meg og kjæresten, og jeg bestemte meg for å flykte videre til Trondheim.

I Trondheim har jeg i større grad funnet roen. Jeg flyttet sammen med to av de beste venninnene mine, tok del i studentmiljøet og fant plassen min. Selv om London var stedet hvor jeg ble voksen, er det i Trondheim jeg virkelig har funnet ut hvem jeg ønsker å være og hvor jeg ønsker å ende opp. Når jeg tenker tilbake på studietiden min om 20 år, tror jeg det er Trondheim tankene mine kommer til å fly tilbake tilbake til. 

Men - jeg savner tempoet, støyen, folkemassene og støvet. Jeg savner å se ut et kafé-vindu og se hele verden, jeg savner undergrunnen, jeg savner utelivet, jeg savner vennene mine og mest av alt savner jeg følelsen av å vite at jeg er på rett sted.

Om det er London som er det rette stedet akkurat nå, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke om det er dit tilfeldigheten, studiene og nettverket mitt kommer til å føre meg til høsten. Det jeg derimot vet er at jeg skal flytte igjen. Jeg har søkt på mastergrader i mange spennende storbyer og jeg har ingen aning om hvor jeg kommer inn eller hvor jeg har mest lyst til. Akkurat nå nyter jeg bare friheten av å ikke vite. Jeg får et utrolig deilig kick av spenningen og usikkerheten, og vissheten om at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil gir meg den beste følelsen i verden.


Likes

Comments