Jeg har alltid følt meg alene med mine utfordringer... og ja, jeg er virkelig alene. 😳 Jeg er her på 5 helgen og det er tøffe tak jeg gjennomgår.. Ingen tlf så langt fra "familie" eller venner. Bort sett fra mine barn da. De viktigste ❤❤❤

På en måte er det godt og ikke forholde seg til det ute i verden. På en annen måte..skal jo tilbake dit.. 🤔 Nå nyter jeg bobla jeg er i..selv om det er tøft. Her blir jeg sett av fagpersonalet på en god måte. 🌸 Det burde ha skjedd for mange år siden..

Kommentarer på hvordan jeg har klart dette, hvor kom styrken fra? Vanskelig å si. 😇 Iallefall er det fint å få godt hjelp. EMDR er bra for meg 👍🏻 Har fått plassert noen av hendelsene i den tiden de skal være.. Som for bare en ukes tid siden føltes som de var i forrige mnd. ( egentlig 48 år gamle minner)

Det dukker også opp "nye" gamle minner.. Håpet er å få mest mulig opp i dagen og lagt bak meg til den tiden de hører hjemme, som vanlige minner. Ikke som flashbacks, som ikke vil slippe taket i meg. 😳 Jeg er optimistisk.
Jeg har ikke lyst å kjempe med minnene resten av livet.

Min nye lille store og gode familie, gjør at jeg har det bra her. De er trygge å "øve" seg på, flire med, dra på tur med og gjøre nye ting sammen med. Har ikke lyst å dra fra dem. 😢
De forstår atferden , de støtter og vi bare er der for hverandre.
Ute der ute, utenfor bobla.. der en møter rare kommentarer, lite og ingen forståelse, altfor mye sammenligning og få som ser og lytter.. Det er jeg ikke klar for på lenge.

Skal fortsette å kose meg her. Selv om jeg er alene.. så trenger jeg heller ikke bli så skuffet, når jeg ikke blir involvert så mye. 🙀😇

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Tenk at det er 4 uker siden jeg ankom Modum Bad. Tiden bare flyr.. Jeg er godt i gang med behandlingen. Det er tøffe tak, men psykologen er bare utrolig dyktig . Fra første time ble jeg sett, møtt og akseptert . Empati, ansvarsplassering og mye mye mer.. Hun bruker EMDR på meg, og sier jeg responderer bra på det. Hjernen min er god. Ja, det er endringer, på disse få timene, om enn sakte, så skjer det noe.

Jeg har også gode timer med miljøterapeuten, jobber meg gjennom "situasjoner". Hele tiden blir jeg passet på, tatt vare på. Så når en del av meg er livredd, ( lille meg) loses jeg gjennom det trygt og godt. Det blir endel tårer, men det gjør godt å gå det ut.

Jeg er så glad for å være her
Det er godt å bli sett, tatt på alvor og få rett hjelp. Super glad jeg enda skal være her i 2 mnd. til.

Har også vært hos presten til samtale i dag. Må prøve de mulighetene jeg kan. Tenker å få hjelp til sorgen, tap av barndommen. Har troen på det også.
💕

Så turte jeg spørre ei annen venninne, om hun kunne tenke seg å være min pårørende. Hun sa ja med en gang. Ble glad jeg og samtidig undrende. Det er litt nytt å slippe noen til. Takknemlig for at hun ville. Det betyr nok mer for meg enn jeg forstår akkurat nå. Jeg utfordrer meg ved å ta i mot hjelp eller støtte.

Jeg er vant å klare meg alene, men det er en ensom reise i blant.
😳 Å få følelsen av at andre er redd deg, det du har med deg eller bare ikke orker å høre.. Det er ikke lett å be dem da, om hjelp. Så det gjør jeg ikke.

Her blir jeg tatt godt vare på, nettop pga. den tunge bagasjen.
😢

Så har jeg fått meg en ny familie, gruppen min. Flokken min
💖
Det er spesielt fint å ha den flokken, som er der..støtter og deler og bare er gode.
💖💖🦄

Nå er det snart middag. Ha en fin ettermiddag.
💐🌺🌸

Likes

Comments

Det er søndag og dagen ligg foran oss/meg. 🌞 Jeg skal snart ut å gå tur i de fine turløypene som finnes her i Vikersund. Uken har flydd avgårde..

Forrige søndag ble jeg trigget av en annen person her inne, og det var ikke gøy. Hadde mange reaksjoner rundt dette.. Det er fælt å bli trigget, for selve hendelsen får stor plass og setter det meste i sving i meg. Ble såret, skuffet, sint og ville bare stikke av. Følelseshelvetet tar over hele fokuset.

Jeg fikk sagt litt ifra til vedkommende, og visste at reaksjonene mine skyltes mer en selve episoden. Hvorpå jeg ble klar over at vedkommende ikke skjønte at h*n var trigget selv. Da er det ikke sikkert at personen skjønte at h*n hevet stemmen og rettet pekefingeren mot meg. Uansett, ikke riktig å oppføre seg sånn mot andre.
🤔

Jeg bestemte meg for å bruke timen med miljøterapeuten min mandag, på dette. Det føltes litt galt, men samtidig er det det vi har fått beskjed om å gjøre. Jeg utfordret meg på det og fikk mange reaksjoner ut av kroppen. Det som ligg under min overreaksjon, fikk komme frem. Miljøterapeuten loset meg trygt gjennom det. Etterpå var det mye mye bedre. Blir ganske sliten av dette. 😳

Men det er jo derfor jeg er her, for å jobbe bort innestengte / undertrykte følelser og opplevelser. Fikk startet med EMDR denne uken, spennende. Fikk høre at hjernen min er bra, den prosesserer fint. 👍🏻😊 Hvorpå jeg sier ; godt det er noe bra med meg.. (til psykologen) 🙀 Hun svarer; jeg skal nok krangle med deg om at det finnes mye som er bra med deg. 😂 Herlig svart.

Hadde og et møte med helsesportspedagog, for å få tips til treningsprogram/ aktivitetsprogram. Jeg har en tendens til å pushe meg for langt, for så å være passiv lenge. Så målet er balanse mellom aktivitet og hvile. Spennende det, starter med litt trening av styrke i kroppen også. Siden vi har fysisk aktivitet 2ggr PR uke, og andre aktiviteter, bør det ikke være for mye. Jeg går litt tur også.

I går var jeg på treningsrommet og gjorde første økt. Hadde med en fra gruppen min også. Gikk fint det 👍🏻 hadde lyst å gjøre mer.. Men, det skal jeg ikke. Skal prøve å bygge energi og styrke, ikke rive ned. 🤣😁

Så nå skal jeg snart gå tur sammen med ei fra kurs- og utredningsoppholdet.
😊 Blir kjekt det. Det snør litt i dag . ⛄️❄️

Senere blir det strikking og litt tegning 😇😎☕️

Ha en fin søndag der ute
❄️🌸🌞

Likes

Comments

Pårørende.. Hvem er det? Jeg hadde tenkt at det var mine barn, og på en måte avklart hvem som kunne komme på opphold her.

Så sier de at barn kan føle seg utenfor sammen med de andre pårørende, så som f.eks ektefeller eller søsken, foreldre. Det siste jeg ønsker er at de skal føle seg utenfor. Så tenker de at dette skal være en ressurs for meg.. hmm .. jeg har jo ikke akkurat mange av dem i livet mitt. Barna vil jeg være ressurs for.

Det kan være en venninne/venn. Det er uaktuelt med mine søsken eller mor, de vil bare trigge meg. Så vil jeg ta hensyn til dem istedet. Da er jo vitsen borte. Jeg har ei som utpeker seg som god ressurs, men hun har sine "utfordringer" som gjør at dette blir vanskelig just nå. Det hadde vært godt og enkelt å ha henne her.


Hun vil også, men vet ikke om det lar seg gjøre. Så jeg prøvde å tenke utenfor " boksen", eller mine vante mønstre. Hvem kan være en ressurs? Hvem tør jeg slippe inn? Inn for å vise mine sårbare områder.. Jeg tenkte ganske mye og tok sjangsen på å spør ei jeg har kjent i noen år. Det kostet å gjøre dette, spør om noen orker å være min pårørende.. Jeg strakte ut en hånd, bad om hjelp.. Vet ikke om vedkommende skjønte hva dette innebar da.

Tok litt mer på enn jeg trodde.. Hun kunne ikke komme.. Ble ikke skuffet heller, for jeg vet i realiteten at jeg er alene. Jeg har som oftest vært en ressurs for andre, ikke andre for meg. Så når jeg vågde å strekke ut en hånd, får jeg være fornøyd med det.
Det som gjør vondt, er å nok en gang se hvor alene jeg er med det indre. Hvor få som orker høre..selv bare de små dryppene. Så innser jeg hvor lite jeg har stolt på mennesker, ofte fordi de er så opptatt med seg selv.

Jeg har dessverre vært mer opptatt av å være en støttespiller for andre, enn for meg selv. 😢 Vel, det er som det er. Sårt på en måte og på en annen måte ikke. Bekreftelsen på at jeg faktisk ikke har noen å støtte meg til. Trøsten er at jeg stoler mer på egne valg nå.

Jeg har det så godt her, omringet av mennesker som forstår og mennesker med tunge ryggsekker, som allikevel lytter. Vi blir støtte for hverandre.🌸 Jeg har fått en helt ny familie i gruppen min. 💖❤💜

Jeg er så glad for at jeg skal være her enda en lang stund. Det er en rolig dag i dag. Det går allikevel ikke en dag uten dype gode samtaler. 💖 Det gjør noe med meg. Bekreftelser, speilinger osv. For ikke å snakke om humor, vi har så mye humor. Det skifter mellom alvor og som vi sier "dårlig" humor. 🌞🌞 Føler meg hjemme sammen med disse herlige menneskene. 💖

Likes

Comments

Fredag på Modum 😁😎 Ukene flyr her. Fullt program hele uken, og rolig i helgene. Er ganske sliten nå ja. 😳

Mye informasjon og behandlingen er i gang. Fysisk aktivitet står på timeplanen to ganger i uken. Så går jeg tur utenom også. Det er så fin natur her, turløyper i nærmiljøet.

Mandager har vi sensorimotorisk psykoterapi gruppe , det er undervisning i traumer bl.a. Forklaring på hvorfor vi har de mønstrene vi har, pga. traumene.
En gang var disse mønstrene nødvendige for å overleve uutholdelige situasjoner. Nå i voksen alder har de ikke samme funksjon.

Har samtale med miljøterapeut 1 gang i uken og vi jobber med å være i kroppen. Registrerer oftere og oftere at kroppen kobler ut når jeg trigges. Amygdala varsler selv når det ikke er fare. MEN en gang i tiden, over mange år, levde jeg i fare. 24/7 liksom. Så skal dette avlæres. Hadde en utrolig heftig time med miljøterapeuten mandag, det skjedde mye. Drømmene etterpå viser at det har skjedd noe bra. Står opp for meg selv klart og tydelig i drømmene. Med relevante mennesker og hendelser. Det er fremgang.
👍🏻

I neste uke skal jeg teste ut EMDR, som jeg har ønsket i mange år. Skal og prøve nevro- Feedback . Er så glad for endelig å få gode fagfolk. Selv om det er slitsomt.

Hadde fremlegg/presentasjon av behandlingsfokus også denne uken. Da hørte gruppen på og vårt team av psykologer og miljøterapeuter. Hjertet banket ekstra da, men det gikk bra.

I går var det heste assistert terapi, og det var spennende. Var stort sett informasjon, men gleder meg til fortsettelsen.

Så er vi veldig sosiale, ved måltider, opplegg og ettermiddag/ kveldstid, samtidig som det skjer mye på det indre plan. Er sliten ja. Klarte ikke å bli med til Vikersund med de andre, ville sove. Fikk ikke til det nei, slappet av. Tok en dusj etterpå, så klesvask. Der møtte jeg ei fra gruppen, hun hadde kjøpt blomster til meg.
🌸 Ble skikkelig rørt...😢 Akkurat da jeg trengte at noen tenkte på meg.

Skal strikke litt nå, skriver nok snart mer.
🌞 God helg 💐

Likes

Comments

Nå er jeg på Modum Bad igjen, ankom for en uke siden. Reisen ned gikk fint, og greit at jeg hadde vært her før. 😊

Det føltes bare trygt og godt da jeg gikk innenfor døren i hovedinngangen. Ahh, spent og Happy
😁🌸
Rommet denne gangen er mye større en sist..men så skal jeg være her i 3 mnd.
😇 Jeg har faktisk fått det største rommet på traumeavdelingen. Whaat??!! Det er nok fordi jeg bor lengst borte, langt i nord.

Jeg føler meg så heldig
🌞Utrolig fin gruppe er jeg kommet på. Skjønner poenget med kurs- og utredningsopphold bedre nå. Å sette sammen en gruppe her, på behandlings opphold er nøye gjennomtenkt. Bare etter noen få dager skjønte jeg at dette er uvurderlig, det er bare herlig å være blant medmennesker som forstår. De sammenligner ikke historie, det går vi ikke inn på. Det kan gjøre større skade enn man tror.
Det vi kan sammenligne er atferd, hvordan reagerer vi.. hvordan reagerer kroppen osv. Det er sånn at en ikke føle seg så anderledes da.


Vi har startet med behandlingsfokus, uttrykksterapi, sensomotorisk psykoterapi osv. Det har vært flere samtaler med psykolog og miljøterapeut allerede. Bare etter få minutter hos psykologen ble jeg rørt og lettet over forståelsen, medfølelsen og ikke minst forslag om hvordan vi kan jobbe. Det er en stor lettelse.
👍🏻

Dette har jeg ønsket meg leeeenge.
😁 Takknemlig ❤💖❤

Ha en fin ettermiddag / kveld videre
🌞🌸💖

Likes

Comments

Dagene flyr...


Så er det jammen onsdag igjen.. og jeg har ikke skrevet siden i fjor.. hihi 😊 Det ser ut for at jeg omsider har landet.. Det var ingen entusiasme ved nytt år og nye muligheter her i gården. Det var et slitsomt år i fjor, mye nytt å våge..og åpne for. MEN til det bedre..det koster likevel å gjøre endringene. Selv om det kanskje kun er meg som ser dem. Eller resultatet av dette arbeidet.. skjønt noen andre ser det nok. Anyway, jeg gjør det for meg selv og ikke for andre.


Jeg har ikke hatt den optimismen for et nytt år, den påtvungne "se lyst på det" iveren. Kanskje greit det, å ikke legge listen for høyt. Det er lov å være lei av å jobbe med det indre, der resultatene synes mikroskopiske i det daglige..men om en ser tilbake i tid, vil endringene være tydeligere. Millimeterarbeid 👍


Sola ja..den skal vi kunne se igjen den 21.januar...men det er bare hvis det ikke er overskyet. 😜 Uansett lysere tider, det er sikkert og visst. En setter mer pris på solen, når den har vært borte så lenge. Jeg fikk en gledelig nyhet i forrige uke, tlf fra Modum Bad. Jeg skal snart på behandlingsopphold der, i 3 måneder. På akkurat den gruppen jeg ønsker å komme. Traume 2, med hovedfokus på kroppen..men med mye,mye mer. Det er dags at få rett hjelp. Det er en lettelse å vite når jeg skal dit. Nå først, kan jeg glede meg over et nytt år. Det kunne ikke ha passet bedre enn nå..for å si det sånn.


Så jeg regner med behovet for å skrive, vil øke. Bare gleder meg. Reiser om 3 uker. Flyreise er bestilt ned.. Så får vi se hva som skjer. Lettelse iallefall, å vite at jeg snart skal ta fatt på dette. En fortsatt fin ettermiddag/kveld ønskes dere. 🌸

Likes

Comments

Siste dag i 2016

Så er vi kommet til årets siste dag.. Synes akkurat jeg satt her, i begynnelsen av året og syns tiden gikk for sakte. Det var sendt søknad til Modum... så bare rant tiden ... ikke vekk men suste avgårde. Skal ikke legge skjul på at året har vært tøft for min del. Et tungt år ja..men også med mange gode opplevelser, fremskritt og ikke minst gode menneskemøter. Ville ikke vært noe foruten.. Jeg skal være alene i dag..planen var å feire sammen med gode venner,men min form satte en stopper for det.


Jeg har brukt så lang tid på å komme ut av denne tilstanden, der jeg er avskrudd. Lite følelser.. Etter et besøk for noen dager siden, gikk litt av brodden..litt tårer..enda mer i går.. Sint...lei meg..osv. Sliten.. Når kropp og sinn ikke spiller på samme lag, så krasjer det til slutt. Klarer ikke mye eller mange mennesker da..eller å skulle sove en annen plass da. Så måtte bare varsle om at jeg ble hjemme. En bedriten dag i går..sint og lei.. Men det roet seg.. I dag er det anderledes. Mer kontakt med det indre igjen..


Så er det litt sånn rart å tenke på..at dette året har jeg åpnet meg så mye mer, på godt å vondt. Virkelig trødd nye veier..det har kostet mye energi..men vært verdt det. Det har vært nødvendig. Jeg har laget nye mønstre...og vil fortsette med det fremover. FOR MIN DEL.. Åpenhet er et viktig tema, spesielt mht. min bagasje.. Ikke at jeg skal legge ut her om alt som har skjedd med meg..det har lite for seg. Åpenhet, snakke ihjel viktige tema...ikke tie ihjel. Så jeg kommer til å fortsette med det. Mitt mål en gang i fremtiden..å kunne jobbe med eller bruke mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker. Jeg snakker her og der, i det daglige. Der folk vet hvem jeg er..så selv om jeg er anonym her..betyr ikke det at ikke ganske mange menesker vet om min historie. De vet ikke mye da..for jeg liker ikke å snakke så mye om meg og mitt. Da er denne formen enklere.


Våge å ta plass,mer og mer.. Ikke underkaste meg andre mennesker. Det har jeg nok gjort mye, spesielt i forhold til menn. Helt ubevisst da..for jeg er ikke en dame uten vilje og meninger. Det er ofte folk vil si at de har det også sånn..eks.vis.. ikke vil åpne helt for hvem de er, de indre tanker og følelser. Ser den, men saken er vel at jeg bare sier bittelitt , overflaten... før de er snar å kommentere at sånn er det for dem også.. De mener det vel godt.. De gir meg følelsen, mange...som bare har et lite innblikk i min verden, at jeg er svak. Jeg er ikke det... Jeg er sterk...så uendelig sterk... Skjønner at mange ikke vil være ekle med meg, men allikevel hører de ikke helt etter.. Heller skynder seg å komme med råd, sine erfaringer... enda de ikke har opplevd noe lignende... de inntar veileder/terapeut- rollen. Jeg trenger ikke den... Nesten hver gang det skjer, er det tema jeg er jobbet gjennom...de forslagene jeg får... er plassert for lenge siden. Ergo..de har ikke satt seg inn i min situasjon... Som forøvrig er vanskelig nok,men LYTT for svarte. Heldigvis er det ikke sårt mer.. Jeg vet jeg klarer meg. God terapeut har jeg og MOdum..kjære Modum.. Jeg grugleder meg til det. 2017 skal bli mitt år, for de siste endringene på veien mot å bli helere.


Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år ✨Takk for at dere leser 💗

Likes

Comments

What to feel...??


Onsdag..romjul..stilt og rolig..🌟 Denne julen, har jeg ikke gruet meg til, sånn som før. Ingenting faktisk.. Ikke gledet meg heller.. Jeg er flat..veldig flat..i følelseslivet. Det er nesten tyngre enn å være trist. Det er nesten ingen glede... Leeeeeeenge siden jeg kjente på ekte glede, som når inn helt inn i hjertet om du skjønner?

Jeg er ikke sikker på om jeg har landet enda..og jeg er sliten av å være ufølsom på en måte. Ikke fysisk sliten i den grad som før.. Klarer bare ikke glede meg sånn over de små tingene, som jeg har klart tidligere i år. Tidligere i dag ulmet en uro i meg..da er det vanskelig å puste, blir urolig.. vil flykte.. Det kom ingen bilder heller, som kunne gi meg en pekepinn på hva som ulmer.. Følelsesmessige flashbacks..sannsynligvis. 😓


Jeg håpte det å skrive kunne få hull på byllen... foreløpig ikke. Et år med hard jobbing, mange tunge tak, for min del. Fortsatt en ensom jobb, som tar tid. En venninne av meg kaller det , millimeterarbeid.. Liker den betegnelsen, for det sier så mye, for den som har tråkket sine stier... i bearbeidelse, endring osv. Jeg venter på ny innkalling til behandlingsopphold på Modum bad. Det blir spennende og sikkert krevende.. MEN etterlengta hjelp på bedringens vei. Ingen "quick fix".. men forhåpentligvis, gode verktøy på veien. Det både tror og håper jeg.

Jeg har vært mer irritert enn før, så litt følelser er det vel..men jeg liker ikke irritasjon..negative følelser... Ble ganske frustrert her om dagen, der en skulle uttale seg om at noen ganger måtte en legge bak seg fortiden. Samtidig ville ikke vedkommende høre da jeg sa, at det var akkurat det denne jobbingen dreier seg om. Traumer som jeg har opplevd, er så alvorlige, at de sitter dypt,dypt ,dypt i mennesker som opplever det. Irritasjonen var like mye at uttalelsene kommer, når folk ikke har hørt på meg, eller prøvd å sette seg litt inn i hva det dreier seg om. Bare en bedrevitende tone, fra noen som tror de kjenner deg...men ikke gjør det. Nå viste jeg irritasjonen da, til denne personen. Plasserte det der det skulle.. Bra det..men jeg er så lei av at folk skal uttale seg på mine vegne,når de ikke har satt seg inn i saken og opplevelsene. Slett ikke har hørt på meg.


Nå håper jeg bare at jeg får kjenne mer på de gode følelsene igjen.. Finner bare ikke veien akkurat nå. Er ikke deppa heller..så rett og slett TOMT, flat eller hva jeg skal kalle det.. Får strikke litt videre og se om det kommer mer... Ha en fin kveld 😌

Likes

Comments

Ruskevær...innevær...


Skikkelig innevær i dag..forsåvidt i går ettermiddag/kveld også. Helt ok når en slipper gå ut, for det var skikkelig ille i går, selv til Finnmark å være. Litt sjarmerende og, så lenge folk ikke blir skadet og sånt. Passet at jeg ikke hadde avtaler i dag, både pga. været og min form. Her igjen liksom..men ikkje helt som før da. Nå slapper eg av i forhold til de utfordringene eg stod i..men det har jammen kostet mye. Det er liksom det eg ikkje ser før etterpå..eller kjenner da. Blir ikke like skuffet da..men det er ikkje så kjekt.


Disse prosessene..så når eg slapper mer av, kommer følelser skyllende innover meg, i går med full styrke. Hadde ikke mer motstand heller da.. Fikk en hyggelig telefon om morgenen, ei det var lenge siden eg snakket med.. Det hjalp på en måte litt, fikk noen beskjeder gjennom henne, som eg ikkje har klart å tyde selv. Så fikk eg formidlet bittelitt også.. Fint og roen kom. Men ikkje helt..så var eg hos ei venninne på formiddagen, ei eg ikke hadde sett siden før Modum. Det var kjekt og vi kan snakke om det meste. Er ikke stille liksom.. Koselig.


Vel hjemme igjen..så kommer følelsene, sinnet..gammelt gruff skyllende over meg.. det er såpass kraftig, at jeg skjønner det er gammelt.. for det er ikke noe eller noen i livet mitt just nå, som oppfører seg så dårlig at dette skal komme. Jeg har nok vært litt på tuppa, på vakt og så overreagerer jeg.. tror det er fare...så er det ikke det. Da skjønner jeg enda bedre at jeg har gått på autopilot...for å takle utfordringene.


Får ikke slappet av..og så misforstår jeg noe som ikke egentlig er noe å misforstå for andre mennesker. Vel, nå funker jeg anderledes..for jeg "leser" mennesker veldig godt, får med utrolig mye. Sånn kan det være, når en har senset stemninger..humør osv i hjemmet. Det kommer sterkt tilbake innimellom, selv når jeg ikke trenger å "kjenne" på steminger..(for å beskytte meg mot fare) Det er inngrodde mønster/spor..dessverre. Det fine er jo at nå skjønner jeg det, kan jobbe med endringene litt kjappere enn tidligere. Det går sakte likevel..i mitt hode, for sakte. Er slitsomt dette..


Når jeg havner i dette surret igjen..som er endel av PTSD..så blir jeg oppgitt,skal ikke legge skjul på det. Det går bare ut over meg da. Blir så hard mot meg selv..selvkritisk..det er tungt. Kom til å tenke på en god kompis og måtte høre hvordan han hadde det, i går. Noen dager tidligere, da jeg spurte, var det ikke helt tipp topp . Sa ringer han meg, istedet for å skrive. Det var så kjekt, for jeg trenger ikke forklare så mye til han..han sjønner så mye mer enn andre. Han kjenner meg veldig godt, og liker meg akkurat som jeg er. Det er fint,når jeg er så lei meg selv og mine utfordringer. Da tåler eg litt mer av meg selv etterpå.. Han forstår mye, og vi kan begge utveksle erfaringer, som det er vanskelig å dele med andre. Det er gull verdt for meg. Så han gjorde sånn ar jeg ble litt mer meg selv og roen kom. Jeg takket ham for det. Liker å gi positiv tilbakemelding, når jeg mener det.

Speak out.. Vil si det dukket opp små hjelpere i går..i form av venner.. når jeg trengte det. I dag bare helt alene..ikke klart å prate med noen eller så... Blir litt slapp og trist.. Så i dag begynte jeg å se på SKAM..litt motvillig.. Jeg er litt rar sånn, skal ikke se det andre ser..bare for at alle ser det..må bestemme det selv..haha..JA, vet jeg er sær..littt miljøskadet..men sånn får det bare være- Serien er jo bra...så det og strikking passet godt i dag. I dag er i dag og imorgen er imorgen. :-) Godt natt og god helg 😊

Likes

Comments