Dagene flyr...


Så er det jammen onsdag igjen.. og jeg har ikke skrevet siden i fjor.. hihi 😊 Det ser ut for at jeg omsider har landet.. Det var ingen entusiasme ved nytt år og nye muligheter her i gården. Det var et slitsomt år i fjor, mye nytt å våge..og åpne for. MEN til det bedre..det koster likevel å gjøre endringene. Selv om det kanskje kun er meg som ser dem. Eller resultatet av dette arbeidet.. skjønt noen andre ser det nok. Anyway, jeg gjør det for meg selv og ikke for andre.


Jeg har ikke hatt den optimismen for et nytt år, den påtvungne "se lyst på det" iveren. Kanskje greit det, å ikke legge listen for høyt. Det er lov å være lei av å jobbe med det indre, der resultatene synes mikroskopiske i det daglige..men om en ser tilbake i tid, vil endringene være tydeligere. Millimeterarbeid 👍


Sola ja..den skal vi kunne se igjen den 21.januar...men det er bare hvis det ikke er overskyet. 😜 Uansett lysere tider, det er sikkert og visst. En setter mer pris på solen, når den har vært borte så lenge. Jeg fikk en gledelig nyhet i forrige uke, tlf fra Modum Bad. Jeg skal snart på behandlingsopphold der, i 3 måneder. På akkurat den gruppen jeg ønsker å komme. Traume 2, med hovedfokus på kroppen..men med mye,mye mer. Det er dags at få rett hjelp. Det er en lettelse å vite når jeg skal dit. Nå først, kan jeg glede meg over et nytt år. Det kunne ikke ha passet bedre enn nå..for å si det sånn.


Så jeg regner med behovet for å skrive, vil øke. Bare gleder meg. Reiser om 3 uker. Flyreise er bestilt ned.. Så får vi se hva som skjer. Lettelse iallefall, å vite at jeg snart skal ta fatt på dette. En fortsatt fin ettermiddag/kveld ønskes dere. 🌸

  • 4 lesere

Likes

Comments

Siste dag i 2016

Så er vi kommet til årets siste dag.. Synes akkurat jeg satt her, i begynnelsen av året og syns tiden gikk for sakte. Det var sendt søknad til Modum... så bare rant tiden ... ikke vekk men suste avgårde. Skal ikke legge skjul på at året har vært tøft for min del. Et tungt år ja..men også med mange gode opplevelser, fremskritt og ikke minst gode menneskemøter. Ville ikke vært noe foruten.. Jeg skal være alene i dag..planen var å feire sammen med gode venner,men min form satte en stopper for det.


Jeg har brukt så lang tid på å komme ut av denne tilstanden, der jeg er avskrudd. Lite følelser.. Etter et besøk for noen dager siden, gikk litt av brodden..litt tårer..enda mer i går.. Sint...lei meg..osv. Sliten.. Når kropp og sinn ikke spiller på samme lag, så krasjer det til slutt. Klarer ikke mye eller mange mennesker da..eller å skulle sove en annen plass da. Så måtte bare varsle om at jeg ble hjemme. En bedriten dag i går..sint og lei.. Men det roet seg.. I dag er det anderledes. Mer kontakt med det indre igjen..


Så er det litt sånn rart å tenke på..at dette året har jeg åpnet meg så mye mer, på godt å vondt. Virkelig trødd nye veier..det har kostet mye energi..men vært verdt det. Det har vært nødvendig. Jeg har laget nye mønstre...og vil fortsette med det fremover. FOR MIN DEL.. Åpenhet er et viktig tema, spesielt mht. min bagasje.. Ikke at jeg skal legge ut her om alt som har skjedd med meg..det har lite for seg. Åpenhet, snakke ihjel viktige tema...ikke tie ihjel. Så jeg kommer til å fortsette med det. Mitt mål en gang i fremtiden..å kunne jobbe med eller bruke mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker. Jeg snakker her og der, i det daglige. Der folk vet hvem jeg er..så selv om jeg er anonym her..betyr ikke det at ikke ganske mange menesker vet om min historie. De vet ikke mye da..for jeg liker ikke å snakke så mye om meg og mitt. Da er denne formen enklere.


Våge å ta plass,mer og mer.. Ikke underkaste meg andre mennesker. Det har jeg nok gjort mye, spesielt i forhold til menn. Helt ubevisst da..for jeg er ikke en dame uten vilje og meninger. Det er ofte folk vil si at de har det også sånn..eks.vis.. ikke vil åpne helt for hvem de er, de indre tanker og følelser. Ser den, men saken er vel at jeg bare sier bittelitt , overflaten... før de er snar å kommentere at sånn er det for dem også.. De mener det vel godt.. De gir meg følelsen, mange...som bare har et lite innblikk i min verden, at jeg er svak. Jeg er ikke det... Jeg er sterk...så uendelig sterk... Skjønner at mange ikke vil være ekle med meg, men allikevel hører de ikke helt etter.. Heller skynder seg å komme med råd, sine erfaringer... enda de ikke har opplevd noe lignende... de inntar veileder/terapeut- rollen. Jeg trenger ikke den... Nesten hver gang det skjer, er det tema jeg er jobbet gjennom...de forslagene jeg får... er plassert for lenge siden. Ergo..de har ikke satt seg inn i min situasjon... Som forøvrig er vanskelig nok,men LYTT for svarte. Heldigvis er det ikke sårt mer.. Jeg vet jeg klarer meg. God terapeut har jeg og MOdum..kjære Modum.. Jeg grugleder meg til det. 2017 skal bli mitt år, for de siste endringene på veien mot å bli helere.


Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år ✨Takk for at dere leser 💗

  • 11 lesere

Likes

Comments

What to feel...??


Onsdag..romjul..stilt og rolig..🌟 Denne julen, har jeg ikke gruet meg til, sånn som før. Ingenting faktisk.. Ikke gledet meg heller.. Jeg er flat..veldig flat..i følelseslivet. Det er nesten tyngre enn å være trist. Det er nesten ingen glede... Leeeeeeenge siden jeg kjente på ekte glede, som når inn helt inn i hjertet om du skjønner?

Jeg er ikke sikker på om jeg har landet enda..og jeg er sliten av å være ufølsom på en måte. Ikke fysisk sliten i den grad som før.. Klarer bare ikke glede meg sånn over de små tingene, som jeg har klart tidligere i år. Tidligere i dag ulmet en uro i meg..da er det vanskelig å puste, blir urolig.. vil flykte.. Det kom ingen bilder heller, som kunne gi meg en pekepinn på hva som ulmer.. Følelsesmessige flashbacks..sannsynligvis. 😓


Jeg håpte det å skrive kunne få hull på byllen... foreløpig ikke. Et år med hard jobbing, mange tunge tak, for min del. Fortsatt en ensom jobb, som tar tid. En venninne av meg kaller det , millimeterarbeid.. Liker den betegnelsen, for det sier så mye, for den som har tråkket sine stier... i bearbeidelse, endring osv. Jeg venter på ny innkalling til behandlingsopphold på Modum bad. Det blir spennende og sikkert krevende.. MEN etterlengta hjelp på bedringens vei. Ingen "quick fix".. men forhåpentligvis, gode verktøy på veien. Det både tror og håper jeg.

Jeg har vært mer irritert enn før, så litt følelser er det vel..men jeg liker ikke irritasjon..negative følelser... Ble ganske frustrert her om dagen, der en skulle uttale seg om at noen ganger måtte en legge bak seg fortiden. Samtidig ville ikke vedkommende høre da jeg sa, at det var akkurat det denne jobbingen dreier seg om. Traumer som jeg har opplevd, er så alvorlige, at de sitter dypt,dypt ,dypt i mennesker som opplever det. Irritasjonen var like mye at uttalelsene kommer, når folk ikke har hørt på meg, eller prøvd å sette seg litt inn i hva det dreier seg om. Bare en bedrevitende tone, fra noen som tror de kjenner deg...men ikke gjør det. Nå viste jeg irritasjonen da, til denne personen. Plasserte det der det skulle.. Bra det..men jeg er så lei av at folk skal uttale seg på mine vegne,når de ikke har satt seg inn i saken og opplevelsene. Slett ikke har hørt på meg.


Nå håper jeg bare at jeg får kjenne mer på de gode følelsene igjen.. Finner bare ikke veien akkurat nå. Er ikke deppa heller..så rett og slett TOMT, flat eller hva jeg skal kalle det.. Får strikke litt videre og se om det kommer mer... Ha en fin kveld 😌

  • 17 lesere

Likes

Comments

Ruskevær...innevær...


Skikkelig innevær i dag..forsåvidt i går ettermiddag/kveld også. Helt ok når en slipper gå ut, for det var skikkelig ille i går, selv til Finnmark å være. Litt sjarmerende og, så lenge folk ikke blir skadet og sånt. Passet at jeg ikke hadde avtaler i dag, både pga. været og min form. Her igjen liksom..men ikkje helt som før da. Nå slapper eg av i forhold til de utfordringene eg stod i..men det har jammen kostet mye. Det er liksom det eg ikkje ser før etterpå..eller kjenner da. Blir ikke like skuffet da..men det er ikkje så kjekt.


Disse prosessene..så når eg slapper mer av, kommer følelser skyllende innover meg, i går med full styrke. Hadde ikke mer motstand heller da.. Fikk en hyggelig telefon om morgenen, ei det var lenge siden eg snakket med.. Det hjalp på en måte litt, fikk noen beskjeder gjennom henne, som eg ikkje har klart å tyde selv. Så fikk eg formidlet bittelitt også.. Fint og roen kom. Men ikkje helt..så var eg hos ei venninne på formiddagen, ei eg ikke hadde sett siden før Modum. Det var kjekt og vi kan snakke om det meste. Er ikke stille liksom.. Koselig.


Vel hjemme igjen..så kommer følelsene, sinnet..gammelt gruff skyllende over meg.. det er såpass kraftig, at jeg skjønner det er gammelt.. for det er ikke noe eller noen i livet mitt just nå, som oppfører seg så dårlig at dette skal komme. Jeg har nok vært litt på tuppa, på vakt og så overreagerer jeg.. tror det er fare...så er det ikke det. Da skjønner jeg enda bedre at jeg har gått på autopilot...for å takle utfordringene.


Får ikke slappet av..og så misforstår jeg noe som ikke egentlig er noe å misforstå for andre mennesker. Vel, nå funker jeg anderledes..for jeg "leser" mennesker veldig godt, får med utrolig mye. Sånn kan det være, når en har senset stemninger..humør osv i hjemmet. Det kommer sterkt tilbake innimellom, selv når jeg ikke trenger å "kjenne" på steminger..(for å beskytte meg mot fare) Det er inngrodde mønster/spor..dessverre. Det fine er jo at nå skjønner jeg det, kan jobbe med endringene litt kjappere enn tidligere. Det går sakte likevel..i mitt hode, for sakte. Er slitsomt dette..


Når jeg havner i dette surret igjen..som er endel av PTSD..så blir jeg oppgitt,skal ikke legge skjul på det. Det går bare ut over meg da. Blir så hard mot meg selv..selvkritisk..det er tungt. Kom til å tenke på en god kompis og måtte høre hvordan han hadde det, i går. Noen dager tidligere, da jeg spurte, var det ikke helt tipp topp . Sa ringer han meg, istedet for å skrive. Det var så kjekt, for jeg trenger ikke forklare så mye til han..han sjønner så mye mer enn andre. Han kjenner meg veldig godt, og liker meg akkurat som jeg er. Det er fint,når jeg er så lei meg selv og mine utfordringer. Da tåler eg litt mer av meg selv etterpå.. Han forstår mye, og vi kan begge utveksle erfaringer, som det er vanskelig å dele med andre. Det er gull verdt for meg. Så han gjorde sånn ar jeg ble litt mer meg selv og roen kom. Jeg takket ham for det. Liker å gi positiv tilbakemelding, når jeg mener det.

Speak out.. Vil si det dukket opp små hjelpere i går..i form av venner.. når jeg trengte det. I dag bare helt alene..ikke klart å prate med noen eller så... Blir litt slapp og trist.. Så i dag begynte jeg å se på SKAM..litt motvillig.. Jeg er litt rar sånn, skal ikke se det andre ser..bare for at alle ser det..må bestemme det selv..haha..JA, vet jeg er sær..littt miljøskadet..men sånn får det bare være- Serien er jo bra...så det og strikking passet godt i dag. I dag er i dag og imorgen er imorgen. :-) Godt natt og god helg 😊

  • 27 lesere

Likes

Comments

Når PTSD aktiveres..

Det kan være så mye som trigger... og ikke alltid det er lett å skjønne at en har stengt av igjen. Jeg skjønte det et par uker etter turen sørover...at jeg på en måte skrudde av..ble anspent..og ikke kjente på glede. Mer som å "overleve" tiden til den og den utfordringen var overstått.. Først var det innkallingen til møte med nav..jeg kunne ikke møte den datoen som ble foreslått av saksbehandler..(for første gang ever) .. Fikk tlf da jeg var sørover, og fikk jammen meg passet påskrevet fordi jeg ikke var tilgjengelig 24/7..


Jeg sa som sant var, jeg var ikke klar over det, at jeg måtte være så tilgjengelig. Ikke blitt gjort oppmerksom på det før da. Så kom den litt "frem med pekefingeren" tonen, om jeg kan si det sånn. Da hadde jeg ikke krav på pengene, hun kunne stoppe dem..for at jeg ikke kunne møte akkurat da hun foreslo. Jeg har tidligere alltid vært tilgjengelig, vært i forkant av henne ( selv det blir galt)..så det er noe uansett... Hun kan ikke snakke til klienter på en ok måte.. ikke at hun skal dalle med, ikke det..men hun trenger ikke gjøre det verre enn det allerde er. Det er ikke en ønskesituasjon, å ikke kunne jobbe..være syk osv.


Iallefall, hun sa det får gå for denne gangen. Det fikk iallefall uroen til å dukke litt opp igjen..jeg orker ikke kjempe mot Nav igjen..ikke nå.. Klarte å legge den delvis bort da.. Vel hjemme igjen, lå det brev i postkassen, jeg hadde glemt EU - kontrollen på bilen. (fikk ny frist) Ny uro..en gammel bil.. Hvor mange feil vil det være? Koster det mye? Har ikke noe ekstra på AAP liksom. I forkant av møtet med Nav, kom uroen forsterket inn. Jeg forberedte en tordentale...sov dårlig den natta.. Så var hun plutselig smørblid og medgjørlig..som om noen hadde sagt noe til henne.. Vel, jeg valgte å dele litt mer enn jeg tenkte, om hvordan det er å leve med PTSD.


Det gikk jo bra, det er ikke det..men det er så tungt med de kampene..jeg er jo avhengig av de pengene. Jeg lever alene, det er ikke noen fallskjerm noen plass liksom. Allikevel ..kroppen stenger av, går på autopilot..orker ikke forholde meg til følelser.. Bare jeg overlever til neste " utfordring". Det er kanskje ikkje lett å skjønne for en utenforstående, men det er ikke bare vanlig "gruing" til saker og ting. Jeg bare skrur av, går litt ved siden av meg selv.. på en måte.. Men det koster, det koster mye for kroppen..den er sliten den. Den har jobbet på høygir i så mange år..24/7.. Nå merker jeg stor bedring da, og klarer å skjønne det litt fortere enn før.. Men det kreves jobbing, jobbing og jobbing.. Jeg må hente meg ut av det, trygge og stabilisere meg selv.. Jeg må jobbe med meg selv hver dag..


Så var det bilen da, jeg ante det ville koste litt..Så det er nok til å sette igang karusellen igjen, for jeg vet ikke hvor jeg skal hente det ifra. Så da dreier alt seg om det..jeg klarer dårlig å fokusere på noe annet.. Så jeg blir fysisk dårlig..oftere og oftere.. Eller kanskje jeg bare kjenner det nå..for det har jeg skrudd av før. Det er så slitsomt..det blir ikke plas til så mye glede.. Er ikke på noen måte deprimert..bare lei..utrolig lei.. Det er så slitsomt å leve sånn. I dag var kontrollen da, og jada..det vil koste endel. Har funnet løsningen, men fytte katta, jeg har brukt så mye unødig energi på det. Uten at jeg vil.. Økonomien er en del av mitt traume og da. Så det ligger både skyldfølelse og skam rundt det. Det er leit.. Sikkert de som har det verre, ikke det.. MEN en plass må jeg og få ut frustrasjonen. Nå må jeg lande, finne meg selv..eller roen igjen. Nå er utfordringene sånn sett , plassert for en stund. Puh.. Vært dårlig søvn lenge nå, så håper jeg klarer å lande. God natt til verden 🌙

  • 28 lesere

Likes

Comments

Ny uke, nye muligheter..sånn ca..


Det er mandag og vi har det kaldt ute i dag..Fint å sitte inne og strikke da. 👍 Julegaver..strikkes..

Julefeiring..julemåneden.. Det er mange som sliter med julemåneden. Utad skal liksom jula være så koselig og en skal kunne samle familiene. Det kan selvsagt være hyggelig det.

Ikke alle har familie rundt seg, kanskje mangler det noen familiemedlemmer, noen bor alene.. Mange familier er dysfunksjonelle. Anyway.. Mange forskjeller er det.


Jeg elsket å styre med juleforberedelser når barna var små, de fikk delta på de de ville være med på. Baking, vasking, lage ting and so on. Fint var det..så jobbet jeg jo i barnehage og da. Så det var MYE jul i desember, både på hjemmebane og på jobb. 💓 Så kom endringene underveis, da jeg ble syk..jeg ble skilt osv. Det var ikke så gøy med jula lengre, for baran ble eldre og brydde seg ikke med denne bakingen osv.


Plutselig ble det så synlig..alle som skulle samle familien i jula..og jeg var mye alene. Stengte den døren, snakket ikke noe videre om det. Det ble nevnt en gang da jeg gikk i kunst- og uttrykksterapi..fra en i gruppen.. Da skjønte jeg at det ikke bare var meg som hadde det sånn. Jeg lot ikke dette gå ut over ungene på noe vis da, men de var mindre interessert i å forberede enn tidligere. Sikkert naturlig det da.. Julaften har jeg heldigvis tilbragt sammen med dem, barna, i alle år. Dvs. deler av julaften. Vi feiret til og med sammen, eks.mannen og jeg.. for barnas skyld.


For to år siden, var første julen vi ikke feiret sammen mer. Det var egentlig greit og gjøre den endringen. Barna var og er store, så vil si vi har vært flink på ungenes vegne.


Denne jula, er første julen uten eldstebarnet, det blir rart. Det er sånn det blir, de er jo voksne. Men det blir rart likevel. Heldigvis har jeg to andre, som jeg får se noen timer. Da er jeg fornøyd. Kan godt sitte alene, etter det. Det er hva man gjør det til. Enkelt og greit. Gruer meg ikke lengre til juletiden, heldigvis. Jeg er alene, bor alene..sånn er det bare. Ikke noe hokus pokus det .. Ønsker alle en super dag.🌺

  • 33 lesere

Likes

Comments

Jeg har ikke sluttet å skrive..bare tatt en pause..


Hei igjen 😘

Det var ikke akkurat planlagt å ta en så lang pause..nesten så jeg glemte litt av bloggen. 😂
Jeg har også vært bortreist, sørpå hos min mamma. Jeg fikk noen fine reaksjoner hos min mor, da hun fikk vite at jeg fikk behandlingsplass på Modum. ( ikke bare kurs- og utredningsopphold) Jeg skjønner på mitt vis, at hun bryr seg, det er ikke det. Av og til trenger jeg mer tydelige bevis. Det fikk jeg, kan du si. Så det endte med at hun ville ha besøk av meg da. Jeg måtte tenke litt på saken, uten at jeg sa det til henne. I denne prosessen min, må jeg vurdere hva som er bra og ikke bra. Vil jeg rippe opp i noe? Vil jeg fortsatt trigges av henne? Vil jeg gjøre det tyngre for meg selv?


Jeg har også noe inni meg som sier jeg må prøve, prøve..for vi vet jo ikke hva morgendagen bringer. Jeg takket ja til tilbudet og reiste. Jeg var der i hele 3 uker. Det kan nok være utfordrende for noen og enhver det.. Det gikk ganske bra da. 😊 Det er klart jeg kjenner på noe innimellom, men ingen store triggere. Eller skrur jeg bare av? Jeg tror ikke jeg skrudde så mye av, men bare tenkte litt mer..og valgte å la være å irritere meg.


Det er ikke snakk om bare vanlig irritasjon da.. Det er lite "normalt" i min oppvekst..i min rolle ovenfor både foreldre og søsken. Det er snodig å se reaksjonene når jeg kommer på besøk..dvs. jeg kan overhodet ikke se glede hos min mor, når jeg ankommer. Det er jeg heller ikke vant til.. Jeg vet hun er glad, men du kan ikke se det på noen måte..på henne. Sånn er det med mine søsken også. Det er ganske rart,de sporene som er satt.. av det vi levde i.. I så mange år.. jeg smiler og gir klemmer til dem likevel. Vil en ha endring, gjør noe selv.


Jeg opplever at jeg har fått lønn for alt strevet, det går fremover sakte men sikkert. All jobbingen min, som for såvidt er millimeter arbeid, har gitt uttelling. Jeg registrerer nå hva som skjer, jeg dissosierer ikke like mye som før.. Jeg klarer å stoppe det tidligere. Allikevel er kroppen min på vakt, sammen med mor, brødrene mine.. Kroppen husker ... Når vi er sammen , skjer det noe , om ikke synlig for andre. Jeg kjenner også at jeg klarer å slappe mer av nå, sammen med dem... jeg er meg uansett..tryggheten ligger i meg nå.


Likevel er det mye som må bearbeides etter å ha vært der. Kroppen må få lande.. Jeg er sliten..sliten av historien..sliten av alt det vonde. Det er en heldagsjobb og mere til...å ta tilbake livet sitt. På god vei, ja..men det koster. 😳 Tror det er nok for i dag.. MEN kommer sterkt tilbake..for har endel som må skrives ut. Ha en fin lørdagskveld. 💗

  • 40 lesere

Likes

Comments

Intrykkene synker sakte men sikkert inn...


Det er fredag igjen. Jeg synes tiden flyr... Jeg har vært og er ganske sliten, etter oppholdet på Modum bad. Det var endel program, dvs. mer på timeplanen enn jeg har i det daglige. 😁 Ville forøvrig ikke vært noe av det foruten. I dag er det en mnd. siden jeg reiste ned dit. Det er mange inntrykk som skal fordøyes, bearbeides.. Jeg opplevde det så trygt og godt å være der. DET ER IKKE DAGLIGDAGS for meg. Det er vel forståelsen, menneskemøtene som sitter spesielt godt i meg.


Forståelsen.. Den kom fra både fagfolk og de andre på gruppen min. Det er kanskje ikke noen enkel sak å forstå for andre, men det handler om å ikke måtte føle seg så anderledes..det å ikke måtte forklare alt. Også fagkunnskapen, om det vi har gått igjennom. Det er alvorlige traumer over tid,som setter dype spor i oss. Det å høre at de teknikkene vi har overlevd på, var rett og slett overlevelsesteknikker. De funket den gangen, men nå skal nye metoder innlæres.

Menneskene på gruppen min, med sine grusomme erfaringer og jeg da. Vi trengte ikke utveksle mye av bakrgunnen, men forståelsen var der. Vi var liksom trygge, det kom reaksjoner,men det ble ikke gjort noe nummer av det, vi skjønte. Noe jeg ikke liker,er når noen skal syns synd på deg, eller "dikke" med meg. Jeg er et oppegående og sterkt menneske, så møt meg som det. Empati, det er noe annet. Det var som om vi hoppet over mange år i et vennskap, vi ble fort kjent..


Hjertet mitt åpnet seg enda mer, sammen med disse fine menneskene. Det merkes godt, jeg savner dem veldig. MEN jeg tillater meg å kjenne på dette savnet. Det gjorde jeg ikke før, for det påminner meg om tap. Liker ikke taps- følelsen. Nå kan jeg minnes de gode stundene,alvoret og all latteren. Vi gjorde så mye sammen. Akseptet. Vi aksepterer hverandre der vi er. ❤Det blir en boble du lever i. MEn disse menneskene vil være med meg for alltid, som en skatt i mitt hjerte. Kanskje møtes våre veier igjen..ikke godt å si. Uansett en skatt i mitt hjerte.💓



Forståelsen, den møter jeg sjelden i dagligdagen. Jeg har spesielt ett menneske som ser meg, og det verdsettes. God terapeut har jeg også. Jeg trenger ikke så mye mer enn det. Jeg vet de finnes, de som aksepterte meg med en eneste gang. Det å være seg selv uten masker, forestillinger.. Også fordi vi ikke er på noe overfladisk stadie, det er dypt og ekte. TRYGT. Ikke minst ..ingen sammenligning på det planet der noen skal ha det verre enn den andre, det var det ikke snev av. Vi visste at vi var der av sånn nogenlunde samme grunn..


Jeg trenger ikke noen som skal bagatellisere min historie, det gjør jeg nok for mye av selv til tider. Den må tas inn, for at jeg skal få ut det som sitter i kroppen min. Derfor begynte jeg med denne bloggen. Synligheten for meg selv. refleksjoner på en fredagsformiddag.. Nå skal jeg strikke litt mer.. Ha en fin dag, helg og sånt 🌟

  • 80 lesere

Likes

Comments

Modum Bad

Så var det mandag igjen og snart slutt på september. Jeg kom hjem for 6 dager siden.. Det gikk fint å reise til Modum Bad..alt gikk som på skinner. Hadde tenkt litt på dette å finne frem, i forkant. Så over alle forventninger kan du si. Ble godt mottatt da jeg kom frem. Rett i kveldsmaten omtrent. 🍴 Så fikk møtt noen av de som skulle være på gruppen min allerede da.


Det var lett å gli inn i denne "bobla" som en kaller det. Dagene fløy avgårde.. Det var mye på timeplanen i ukedagene, så sliten ble jeg. Fikk god kontakt med de på gruppen også. Etterhvert som dagene gikk, knyttet jeg sterke bånd med 4 av disse på gruppen. En kommer så tett på hverandre..for ikke å snakke om den forståelsen som foreligger mellom oss. Det ble både latter og gråt. Gode pratestunder, strikkekvelder og gå turer..


Vi fikk undervisning i aktuelle tema..kjent stoff for meg, men fint med repetisjon. Så registrerte jeg mer enn tidligere, på egne reaksjoner. Hva jeg kan reagere på..trigges av. Det kan foregå nesten "usynlig" for andre mennesker. Vi hadde samtaler med terapeuter og miljøterapeuter. Dyktige folk. Gruppesamlinger og undervisning. 😊 Sitter igjen med utelukkende gode erfaringer.


Vi fikk ikke noe svar på om vi fikk komme til behandlingsopphold,mens vi var der. Det visste vi på forhånd da. I dag fikk jeg faktisk brev i posten, epikrisen. Jeg får også komme tilbake på behandlingsopphold. Jippi. Så glad for det. Så gjenstår det å se hvilke gruppe jeg kommer i. Det er venteliste på dette oppholdet også. Men den som venter på noe godt .... Jeg har virkelig hatt det fint på Modum. Utrolig nydelige omgivelser også. 💗 Jeg hadde ikke lyst å dra derfra. 😍 Ha en fin kveld 🌺

  • 93 lesere

Likes

Comments

I går fikk jeg den fine kurven jeg vant

I går fikk jeg hentelapp i postkassen, og kunne hente den fine kurven jeg vant hos Vibeke. 😊 Kjempefin og lekre farger. Jeg har fylt den med garn allerede. 👍 Tusen hjertelig takk 💗

​Nå er det også dagen for avreise.... Er litt spent ja. 😜 Så i kveldingen er jeg på Modum bad, og opplegget starter imorgen tidlig. Dette blir bra .😌 Ha en fin dag der ute 😄

  • 111 lesere

Likes

Comments