Personlig

Påskeaften 🤔ja, det er stille på Modum i påsken. Det har vært godt å roe ned mange hakk . Det krever mye av meg, denne jobbingen. Det har allikevel ikke vært stille i mitt hode. What A surprise!! Not 😤

Det dukket opp litt snacks for noen dager siden. Det å aldri være god nok for andre liksom.. 😶 Ble trigget av noe her da, men så blir reaksjonen såpass stor at jeg ser det er gammelt gruff som dukker opp. Episoder jeg har undertrykt følelsene, altfor mange ganger. Skjønner fort det har med min rolle i min familie i barndommen.

Blir oversett, tatt som en selvfølge.. sett på som dum osv. Jeg følte meg aldri bra nok for min familie , og det gjør jeg heller ikke den dag i dag. I dag har det ikke den betydningen da, men når jeg trigges.. ..dukker følelsene det gav meg opp, som fra troll i eske. 😡

Trenger vel ikke si at det er slitsomt?!?! 😇 Når vil jeg bli fri? Fri fra disse minnene, følelsene som vil ut... Kan jeg virkelig være så usynlig? Ha så liten verdi? Det føles som om jeg er alene i hele verden når det står på. Det er ikke trygt å like noen, snakke med noen heller...😳

Jeg er sliten av å kjenne meg så liten, så alene...
Joda, har folk rundt meg her, men det er snart en saga blott.. orker ikke bruke mye energi på kjempe meg en plass..

Kanskje må jeg revurdere mitt engasjement i andre.. Men så klarer jeg ikke det.. en skal være mot andre, som en vil andre skal være mot seg.. Det har iallefall jeg levd etter så lenge jeg kan huske..

Kanskje jeg må være mer tilstede for meg selv heller?!? Tror det.. trenger jeg andres aksept?
Det viktigste er vel mitt eget aksept
🌸 Altså å akseptere meg selv. Den tyngste jobben på jorden.
Vil igang igjen med jobbingen..heldigvis er det ikke mange dager igjen til det er full rulle igjen.
😅

Har nå vært på treningsrommet helt alene og gjort mine øvelser og litt til. Det var herlig
😁 Prøver å få brukt sinnet, irritasjonen til å gjøre tunge øvelser. Så 70 kg på knebøy ble enkelt. 😤

Får håpe at det letter litt utover dagen.. 🙈

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Personlig

Starten på uken var slitsom.. Selvkritikeren var like sterk på tirsdagen, og da kom det frem i uttrykksterapien også. Muren som jeg bygger, når det blir skummelt å ta i mot. Synes jeg merker endring i gruppen, eller innbiller jeg meg det?

Jeg kan si det sånn; når gamle tilstander jobbes med, og nye mønstre skal dannes, forsterkes beskyttelsen min. Selvkritikeren beskyttet meg helt klart i mange, mange år. Uten den tror jeg ikke jeg hadde vært her jeg er i dag. Den har vært en styrke, når ingen andre var der...

Nå er jeg voksen, men selvkritikeren oppfatter ikke det. Så da blir den tydelig, vil beskytte meg. Da jeg var liten, var det farlig å ta imot noe fra noen. Jeg trodde noe bra kom, så var det strikk motsatt da, den gang. Når det jobbes med dette i nåtid, fredstid, må altså selvkritikeren få sjangs til å forstå dette. Jeg er IKKE i fare mer. Så jeg ser litt med traumebrillene når jeg er i grumsen.

Gruppen min er like støttende og inkluderende , jeg var bare redd, var litt i fortidens klør. Jobbet videre med det i de individuelle timene med psykologen, med presten også. Ja, jeg går til presten for samtale også. Jeg har så mye sorg i meg.. Men denne uken var det lite tårer. 😢😳

Det går neppe å forstå denne prosessen for utenforstående, personer som ( heldigvis ) ikke har opplevd relasjonstraumer, overgrep osv. Det er stor forskjell på enkelthendelser ( traumer) opplevd som voksen eller barn, enn gjentakende overgrep (psykologisk og fysisk vold, seksuelle overgrep) som barn.

Det er knalltøft å gå igjennom dette..😳 Samtidig er jeg glad for at det kommer nye gamle minner og bilder. Jeg har vært tilbake til følelser, kroppsfornemmelser og bilder fra veldig tidlig alder.
I EMDR får hjernen prosessert gamle hendelser, og plassert dem der de skal være. Krevende arbeide , men under sikker og trygg ivaretakelse. Psykologspesialisten er utrolig flink.
🌸

Nå er det påskeferie, de aller fleste er reist hjem. Jeg er her, med noen få andre. Siden det ikke er helt stengt her i påsken, får en ikke dekket hjemreise av pasientreiser. Er for dyrt å reise hjem. Dessuten kan jeg heller være på en trygg plass, sammen med folk.. enn å komme hjem og sitte alene .. med prosessen.

Hjem skal jeg jo uansett da, men gleder meg ikke til å dra herfra. I dag er det 2 måneder siden vi kom. Vi har bare en mnd. igjen. Det er så mye en vil ha jobbet med, så tiden virker knapp. 🐥

Tror det blir en fin påske sammen med noen folk, samtidig kan jeg være alene også hvis jeg ønsker.
Ha en fin dag
🌺🌸🌹💐🦄

Likes

Comments

Denne ferden og jobbingen, er hardere enn steinarbeide. Det tar på fysisk også. Mandag og ny uke..
Undervisningsøkt i sensorimotorisk psykoterapi i dag og det var krevende, som vanlig. Å være i kroppen, kjenne på grenser, følelser o.l. er tøft. Det kommer opp mye gammelt i jobbingen.

Jeg prøver enda å fordøye inntrykkene fra forrige uke. Sammen med miljøterapeuten i dag, har jeg vært i følelsene og kroppsfornemmelsene som var etter pårørendeopphold . Måtte kjenne på at det finnes ei som vil være der for meg, ei jeg kan regne med...
Det er godt å tenke på, det er rørende..

Jeg møtte motstand i kroppen min, selvkritikeren varsler om fare. Sier stygge ord til meg: ingen bryr seg om deg, du er stygg, du er dum, du er verdiløs.. and so on. Så måtte jeg jobbe litt med selvkritikeren igjen. Den har hatt sin funksjon i mange år, beskyttet meg fra å bli såret, sørget for at ingen slipper innfor muren min. 😢 Den har hjulpet meg i mange år, da jeg var i fare.

Nå har den nesten bare negativ virkning med negativt selvsnakk. Er som en må takke for hjelpen og si at jeg ikke trenger så mye hjelp mer fra den. Alle mennesker trenger nok litt hjelp fra selvkritikeren i seg selv.

Selv med jobbing og prøving på nye tilnærmingsmåter, er det skummelt.. Jeg må si selvkritikeren blir sterkere jo lengre inn i materien jeg kommer. 😳 Enda har vi en måned igjen her.

Tror det skal snu før vi drar. 👍🏻 Så har vi håpet, takknemligheten for å bli møtt på en helt ny måte.
Jeg er glad, rørt og takknemlig.
🌸I en alder av snart 50 år, har jeg våget å strekke ut en hånd, den ble tatt imot. Nå må jeg øve meg på å ta imot, det er det vanskeligste. Tror allikevel at det går an, sakte men sikkert.

Jeg trenger ikke mange, men jeg trenger ekte vennskap, noen som tør å bry seg litt.
Jeg kjenner ei, hun viser meg nye veier. 💐Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Samtidig ser jeg hvor overfladiske vennskap er rundt meg. Selv der jeg trodde det var mer, er det ikke noe...når ikke jeg tar kontakt. På min 8 uke her, på denne tøffe, tunge jobben.. Hvor er støtten?

Den er i gruppen min, den er i teamet vårt og den er i venninnen min. Det er gode støttespillere det. Dagen har vært med blandede følelser kan jeg si, men håpet er der, og jeg vet hvem som er der for meg.

Likes

Comments

Det er søndag og våren er her. Det spirer og gror i naturen. Fint å se blåveis, hestehov og krokus.. nye skudd på trærne. 🌸

Vi har hatt pårørende her denne uken. Det har vært fint, men også slitsomt. 🌺 Det var så koselig å ta imot venninnen min, hun som tok i mot hånden jeg strekte ut. 💖 Rørende og fint. Godt at det er ei som viser interesse for ferden min, prosessene og de tøffe takene jeg går igjennom. Koselige stunder ble det og.

De kom onsdag formiddag og reiste fredag formiddag. Vi hadde både undervisning sammen og hver for oss. En felles samtale der vi snakket litt om hvordan kontakten vår var, er og kan bli. Å våge å ta imot hjelp er ikke enkelt for meg..men jeg har troen på at nettopp hun kan være en ressurs for meg. Hun viser interesse, har innsikt og kunnskap. 💖

Jeg er optimistisk i forhold til det, til å våge å regne med at hun er der for meg. Jeg er ikke helt alene. 🌹
Takknemlig for at hun kom og vil være i livet mitt. Hun tåler meg, hun tåler historien min. Opplever at endel blir skremt av den, eller unngår å møte meg på behovet for å prate om symptomtrykket. Det er tungt å ha disse traumene med seg.

Det skjer noe her, det går sakte fremover. Nye gamle minner dukker opp. Sterkt og vondt. Det er så tøft innimellom at jeg ikke tror det er ende på det. Allikevel er jeg trygg her, psykologen min trygger meg under EMDR og samtale. Det er så godt 💐

Vil påstå at jeg er trygg for første gang i mitt liv. Trygg blant flere mennesker. 🌹Det danner håp om bedring i prosessen. Har troen på den videre veien.
🌸Er så sliten nå, de to siste ukene har røsket godt opp i mine minner.. kroppen skriker om hvile.
Dagene er fulle, fulle av opplegg.. Snart er det påske.

Jeg blir her i påsken. Mulig en tur til hovedstaden da. 🌞 Om en stund er det middag. Ha en fin dag der ute. 💐

Likes

Comments

Jeg har alltid følt meg alene med mine utfordringer... og ja, jeg er virkelig alene. 😳 Jeg er her på 5 helgen og det er tøffe tak jeg gjennomgår.. Ingen tlf så langt fra "familie" eller venner. Bort sett fra mine barn da. De viktigste ❤❤❤

På en måte er det godt og ikke forholde seg til det ute i verden. På en annen måte..skal jo tilbake dit.. 🤔 Nå nyter jeg bobla jeg er i..selv om det er tøft. Her blir jeg sett av fagpersonalet på en god måte. 🌸 Det burde ha skjedd for mange år siden..

Kommentarer på hvordan jeg har klart dette, hvor kom styrken fra? Vanskelig å si. 😇 Iallefall er det fint å få godt hjelp. EMDR er bra for meg 👍🏻 Har fått plassert noen av hendelsene i den tiden de skal være.. Som for bare en ukes tid siden føltes som de var i forrige mnd. ( egentlig 48 år gamle minner)

Det dukker også opp "nye" gamle minner.. Håpet er å få mest mulig opp i dagen og lagt bak meg til den tiden de hører hjemme, som vanlige minner. Ikke som flashbacks, som ikke vil slippe taket i meg. 😳 Jeg er optimistisk.
Jeg har ikke lyst å kjempe med minnene resten av livet.

Min nye lille store og gode familie, gjør at jeg har det bra her. De er trygge å "øve" seg på, flire med, dra på tur med og gjøre nye ting sammen med. Har ikke lyst å dra fra dem. 😢
De forstår atferden , de støtter og vi bare er der for hverandre.
Ute der ute, utenfor bobla.. der en møter rare kommentarer, lite og ingen forståelse, altfor mye sammenligning og få som ser og lytter.. Det er jeg ikke klar for på lenge.

Skal fortsette å kose meg her. Selv om jeg er alene.. så trenger jeg heller ikke bli så skuffet, når jeg ikke blir involvert så mye. 🙀😇

Likes

Comments

Tenk at det er 4 uker siden jeg ankom Modum Bad. Tiden bare flyr.. Jeg er godt i gang med behandlingen. Det er tøffe tak, men psykologen er bare utrolig dyktig . Fra første time ble jeg sett, møtt og akseptert . Empati, ansvarsplassering og mye mye mer.. Hun bruker EMDR på meg, og sier jeg responderer bra på det. Hjernen min er god. Ja, det er endringer, på disse få timene, om enn sakte, så skjer det noe.

Jeg har også gode timer med miljøterapeuten, jobber meg gjennom "situasjoner". Hele tiden blir jeg passet på, tatt vare på. Så når en del av meg er livredd, ( lille meg) loses jeg gjennom det trygt og godt. Det blir endel tårer, men det gjør godt å gå det ut.

Jeg er så glad for å være her
Det er godt å bli sett, tatt på alvor og få rett hjelp. Super glad jeg enda skal være her i 2 mnd. til.

Har også vært hos presten til samtale i dag. Må prøve de mulighetene jeg kan. Tenker å få hjelp til sorgen, tap av barndommen. Har troen på det også.
💕

Så turte jeg spørre ei annen venninne, om hun kunne tenke seg å være min pårørende. Hun sa ja med en gang. Ble glad jeg og samtidig undrende. Det er litt nytt å slippe noen til. Takknemlig for at hun ville. Det betyr nok mer for meg enn jeg forstår akkurat nå. Jeg utfordrer meg ved å ta i mot hjelp eller støtte.

Jeg er vant å klare meg alene, men det er en ensom reise i blant.
😳 Å få følelsen av at andre er redd deg, det du har med deg eller bare ikke orker å høre.. Det er ikke lett å be dem da, om hjelp. Så det gjør jeg ikke.

Her blir jeg tatt godt vare på, nettop pga. den tunge bagasjen.
😢

Så har jeg fått meg en ny familie, gruppen min. Flokken min
💖
Det er spesielt fint å ha den flokken, som er der..støtter og deler og bare er gode.
💖💖🦄

Nå er det snart middag. Ha en fin ettermiddag.
💐🌺🌸

Likes

Comments

Det er søndag og dagen ligg foran oss/meg. 🌞 Jeg skal snart ut å gå tur i de fine turløypene som finnes her i Vikersund. Uken har flydd avgårde..

Forrige søndag ble jeg trigget av en annen person her inne, og det var ikke gøy. Hadde mange reaksjoner rundt dette.. Det er fælt å bli trigget, for selve hendelsen får stor plass og setter det meste i sving i meg. Ble såret, skuffet, sint og ville bare stikke av. Følelseshelvetet tar over hele fokuset.

Jeg fikk sagt litt ifra til vedkommende, og visste at reaksjonene mine skyltes mer en selve episoden. Hvorpå jeg ble klar over at vedkommende ikke skjønte at h*n var trigget selv. Da er det ikke sikkert at personen skjønte at h*n hevet stemmen og rettet pekefingeren mot meg. Uansett, ikke riktig å oppføre seg sånn mot andre.
🤔

Jeg bestemte meg for å bruke timen med miljøterapeuten min mandag, på dette. Det føltes litt galt, men samtidig er det det vi har fått beskjed om å gjøre. Jeg utfordret meg på det og fikk mange reaksjoner ut av kroppen. Det som ligg under min overreaksjon, fikk komme frem. Miljøterapeuten loset meg trygt gjennom det. Etterpå var det mye mye bedre. Blir ganske sliten av dette. 😳

Men det er jo derfor jeg er her, for å jobbe bort innestengte / undertrykte følelser og opplevelser. Fikk startet med EMDR denne uken, spennende. Fikk høre at hjernen min er bra, den prosesserer fint. 👍🏻😊 Hvorpå jeg sier ; godt det er noe bra med meg.. (til psykologen) 🙀 Hun svarer; jeg skal nok krangle med deg om at det finnes mye som er bra med deg. 😂 Herlig svart.

Hadde og et møte med helsesportspedagog, for å få tips til treningsprogram/ aktivitetsprogram. Jeg har en tendens til å pushe meg for langt, for så å være passiv lenge. Så målet er balanse mellom aktivitet og hvile. Spennende det, starter med litt trening av styrke i kroppen også. Siden vi har fysisk aktivitet 2ggr PR uke, og andre aktiviteter, bør det ikke være for mye. Jeg går litt tur også.

I går var jeg på treningsrommet og gjorde første økt. Hadde med en fra gruppen min også. Gikk fint det 👍🏻 hadde lyst å gjøre mer.. Men, det skal jeg ikke. Skal prøve å bygge energi og styrke, ikke rive ned. 🤣😁

Så nå skal jeg snart gå tur sammen med ei fra kurs- og utredningsoppholdet.
😊 Blir kjekt det. Det snør litt i dag . ⛄️❄️

Senere blir det strikking og litt tegning 😇😎☕️

Ha en fin søndag der ute
❄️🌸🌞

Likes

Comments

Pårørende.. Hvem er det? Jeg hadde tenkt at det var mine barn, og på en måte avklart hvem som kunne komme på opphold her.

Så sier de at barn kan føle seg utenfor sammen med de andre pårørende, så som f.eks ektefeller eller søsken, foreldre. Det siste jeg ønsker er at de skal føle seg utenfor. Så tenker de at dette skal være en ressurs for meg.. hmm .. jeg har jo ikke akkurat mange av dem i livet mitt. Barna vil jeg være ressurs for.

Det kan være en venninne/venn. Det er uaktuelt med mine søsken eller mor, de vil bare trigge meg. Så vil jeg ta hensyn til dem istedet. Da er jo vitsen borte. Jeg har ei som utpeker seg som god ressurs, men hun har sine "utfordringer" som gjør at dette blir vanskelig just nå. Det hadde vært godt og enkelt å ha henne her.


Hun vil også, men vet ikke om det lar seg gjøre. Så jeg prøvde å tenke utenfor " boksen", eller mine vante mønstre. Hvem kan være en ressurs? Hvem tør jeg slippe inn? Inn for å vise mine sårbare områder.. Jeg tenkte ganske mye og tok sjangsen på å spør ei jeg har kjent i noen år. Det kostet å gjøre dette, spør om noen orker å være min pårørende.. Jeg strakte ut en hånd, bad om hjelp.. Vet ikke om vedkommende skjønte hva dette innebar da.

Tok litt mer på enn jeg trodde.. Hun kunne ikke komme.. Ble ikke skuffet heller, for jeg vet i realiteten at jeg er alene. Jeg har som oftest vært en ressurs for andre, ikke andre for meg. Så når jeg vågde å strekke ut en hånd, får jeg være fornøyd med det.
Det som gjør vondt, er å nok en gang se hvor alene jeg er med det indre. Hvor få som orker høre..selv bare de små dryppene. Så innser jeg hvor lite jeg har stolt på mennesker, ofte fordi de er så opptatt med seg selv.

Jeg har dessverre vært mer opptatt av å være en støttespiller for andre, enn for meg selv. 😢 Vel, det er som det er. Sårt på en måte og på en annen måte ikke. Bekreftelsen på at jeg faktisk ikke har noen å støtte meg til. Trøsten er at jeg stoler mer på egne valg nå.

Jeg har det så godt her, omringet av mennesker som forstår og mennesker med tunge ryggsekker, som allikevel lytter. Vi blir støtte for hverandre.🌸 Jeg har fått en helt ny familie i gruppen min. 💖❤💜

Jeg er så glad for at jeg skal være her enda en lang stund. Det er en rolig dag i dag. Det går allikevel ikke en dag uten dype gode samtaler. 💖 Det gjør noe med meg. Bekreftelser, speilinger osv. For ikke å snakke om humor, vi har så mye humor. Det skifter mellom alvor og som vi sier "dårlig" humor. 🌞🌞 Føler meg hjemme sammen med disse herlige menneskene. 💖

Likes

Comments

Fredag på Modum 😁😎 Ukene flyr her. Fullt program hele uken, og rolig i helgene. Er ganske sliten nå ja. 😳

Mye informasjon og behandlingen er i gang. Fysisk aktivitet står på timeplanen to ganger i uken. Så går jeg tur utenom også. Det er så fin natur her, turløyper i nærmiljøet.

Mandager har vi sensorimotorisk psykoterapi gruppe , det er undervisning i traumer bl.a. Forklaring på hvorfor vi har de mønstrene vi har, pga. traumene.
En gang var disse mønstrene nødvendige for å overleve uutholdelige situasjoner. Nå i voksen alder har de ikke samme funksjon.

Har samtale med miljøterapeut 1 gang i uken og vi jobber med å være i kroppen. Registrerer oftere og oftere at kroppen kobler ut når jeg trigges. Amygdala varsler selv når det ikke er fare. MEN en gang i tiden, over mange år, levde jeg i fare. 24/7 liksom. Så skal dette avlæres. Hadde en utrolig heftig time med miljøterapeuten mandag, det skjedde mye. Drømmene etterpå viser at det har skjedd noe bra. Står opp for meg selv klart og tydelig i drømmene. Med relevante mennesker og hendelser. Det er fremgang.
👍🏻

I neste uke skal jeg teste ut EMDR, som jeg har ønsket i mange år. Skal og prøve nevro- Feedback . Er så glad for endelig å få gode fagfolk. Selv om det er slitsomt.

Hadde fremlegg/presentasjon av behandlingsfokus også denne uken. Da hørte gruppen på og vårt team av psykologer og miljøterapeuter. Hjertet banket ekstra da, men det gikk bra.

I går var det heste assistert terapi, og det var spennende. Var stort sett informasjon, men gleder meg til fortsettelsen.

Så er vi veldig sosiale, ved måltider, opplegg og ettermiddag/ kveldstid, samtidig som det skjer mye på det indre plan. Er sliten ja. Klarte ikke å bli med til Vikersund med de andre, ville sove. Fikk ikke til det nei, slappet av. Tok en dusj etterpå, så klesvask. Der møtte jeg ei fra gruppen, hun hadde kjøpt blomster til meg.
🌸 Ble skikkelig rørt...😢 Akkurat da jeg trengte at noen tenkte på meg.

Skal strikke litt nå, skriver nok snart mer.
🌞 God helg 💐

Likes

Comments

Nå er jeg på Modum Bad igjen, ankom for en uke siden. Reisen ned gikk fint, og greit at jeg hadde vært her før. 😊

Det føltes bare trygt og godt da jeg gikk innenfor døren i hovedinngangen. Ahh, spent og Happy
😁🌸
Rommet denne gangen er mye større en sist..men så skal jeg være her i 3 mnd.
😇 Jeg har faktisk fått det største rommet på traumeavdelingen. Whaat??!! Det er nok fordi jeg bor lengst borte, langt i nord.

Jeg føler meg så heldig
🌞Utrolig fin gruppe er jeg kommet på. Skjønner poenget med kurs- og utredningsopphold bedre nå. Å sette sammen en gruppe her, på behandlings opphold er nøye gjennomtenkt. Bare etter noen få dager skjønte jeg at dette er uvurderlig, det er bare herlig å være blant medmennesker som forstår. De sammenligner ikke historie, det går vi ikke inn på. Det kan gjøre større skade enn man tror.
Det vi kan sammenligne er atferd, hvordan reagerer vi.. hvordan reagerer kroppen osv. Det er sånn at en ikke føle seg så anderledes da.


Vi har startet med behandlingsfokus, uttrykksterapi, sensomotorisk psykoterapi osv. Det har vært flere samtaler med psykolog og miljøterapeut allerede. Bare etter få minutter hos psykologen ble jeg rørt og lettet over forståelsen, medfølelsen og ikke minst forslag om hvordan vi kan jobbe. Det er en stor lettelse.
👍🏻

Dette har jeg ønsket meg leeeenge.
😁 Takknemlig ❤💖❤

Ha en fin ettermiddag / kveld videre
🌞🌸💖

Likes

Comments