Lett å irritere, les vilkårene for disse postene her: http://nouw.com/litteventyr/hvis-jeg-styrte-verden-vilkar-for-kommen-32548733

Jeg er en true crime fan, og det fører ofte til at jeg irriterrer meg over et eller annet. Denne gangen er det forsvinningssaker. Jeg mener folk som rømmer uten å gi lyd fra seg er noen av de største rasshølene i verden. Ja, noen rømmer fra vold eller annet, og det er greit, men jeg mener det finnes en måte å fortelle noen at du har det bra. Finner du ut at du er meldt savna til politiet så ring dem, si "Jeg har det bra, det har ikke skjedd meg noe, jeg lever, dere trenger ikke lete etter meg".

Årsaken til at jeg mener disse menneskene er rasshøl er fordi de kaster bort ressurser som kunne vært brukt på noe annet. Om politiet må lete etter deg fordi du ikke fortalte foreldrene dine at du dro på guttetur til Magaluf, så hindrer du dem å hjelpe noen andre. Din korttenkthet kan koste noen livet. Dessuten, ikke la de som er glad i deg være bekymra på den måten, det kan umulig være enkelt å ikke vite om noen kjær til deg er i fare.

Så hvis jeg får verdensherredømme så blir det slutt på sånt. Kaster du bort politiressurser så er det du som får regninga på alle kostnadene som er brukt for å finne deg. Det vil være en tjeneste som lar deg gi beskjed til de som er bekymra for deg at du har det bra, uten å oppgi lokasjonen din. Så for de som rømmer fra noen voldelige eller lignende så skal de selvsagt være beskytta. Jeg kan og love deg at all kriminalitet som skader andre vil bli straffa hardere enn nå. Ikke Amerika tilstander hvor man får 300 år i fengsel, det gagner ingen. Men det skal svi å gjøre noe galt og du kommer ikke ut før du beviser at du er verdig en plass i samfunnet igjen. Du skal få hjelp i fengsel til å takle mentale problemer, du skal få veiledning og skolegang. Vi skal fikse de vi kan fikse. Resten skyten vi bak huset. Ikke alle kan fikses, og da må vi si at "Dette er ikke lønnsomt for noen, vi avslutter det her".

Jeg tror på muligheten til å leve i en verden hvor folk ikke misbruker ressurser på falske forsvinninger, falske anmeldelser, falske anklager og alt annet som burde håndteres av en psykolog og ikke politiet. Jeg kan ikke liste så veldig mange ting jeg syntes er mer trist enn liv som går tapt som kunne vært reddet. Se for deg to unge jenter forsvinner samtidig. De forsvant begge rett etter skolen, det er ingen spor etter noen av dem. Sakene er tilsynelatende like. Politiet deler ressursene mellom de to sakene. De finner den ene jenta noen timer hjemmefra, rømt hjemmeifra etter en krangel med foreldrene. Politiet leter fortsatt etter den andre jenta og får nå hjelp av de som jobbet med den andre saken. Med den ekstra innsatsen finner de tilslutt den andre jenta, i en grøft, voldtatt og drept. Vi må leve med at om vi hadde hatt flere ressurser på den saken som faktisk var en kriminalsak så kunne de kanskje funnet jenta før hun det var for sent.

Når det gjelder voksne så kan det være at saken blir nedprioritert, fordi politiet ikke tror på at forsvinningen er reel. Tenk om noen mister faren sin fordi politiet trodde han var en av de som bare "ikke taklet ansvaret og familielivet".

Moralen i historien er, ikke vær egoistisk om du rømmer hjemmeifra, finn en måte og forsikre de som er glad i deg at dette er frivillig og at du har det bra. La politiet få lov til å konsentrere seg om kriminelle saker og ikke rop om oppmerksomhet.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Hvis du kjenner meg har du sikkert hørt meg si, "Når jeg får verdensherredømme..". Normalt etterfulgt av en eller annen lang utblåsning av hva som irriterer meg eller burde vært annerledes. Det som er viktig å påpeke i disse tider er at dette er satt på spissen. Så om du er lett å fornærme, så hold deg unna disse postene, du kommer til å bli forbanna. Om du derimot har litt humor og kan se at en persons irritasjoner og frustrasjon ikke nødvendigvis er alltid seriøst eller kan være overdrevet for komisk effekt, så go for it!

Som alltid er dette mitt syn på ting og kommentarfeltene vil bli moderert. Min blogg er ikke et forum for krangling i kommentarfeltene. Dette er min blogg og jeg bestemmer, ganske enkelt egentlig. 

Så kort oppsummert, selvom irritasjonen er ekte så er dette fiksjon, overdrevet og skulle jeg få verdensherredømme så lover jeg å holde en folkeavstemning på en del av disse temaene så vi blir enig.

Likes

Comments

Når julen nærmer seg er vi alle flinke til å huske å gi litt til andre. Jeg er veldig glad i å leite etter gaver i nettbutikker til ulike veldedige organisasjoner når jeg skal handle julegaver, så jeg tenke å tipse om noen av de jeg pleier å besøke :)

Kreftforeningen - Som regel havner jeg her, de har så mange fine ting og til ulike priser :)

Regnskogfondet - Her finner du symbolske gaver eller fysiske gaver som bilder og smykker i ulike prisklasser.

Redd barna - For den som har alt, en symbolsk gave som kan glede noen som trenger det.

Kirkens nødhjelp - Fine symbolske gaver, her kan du for eksempel kjøpe en fotball til noen som vil ha gleden av den. En fin måte å få barn interessert i å gi bort gaver.

Jewelbox - Her kan du kjøpe kjempefine smykker hvor deler av inntekten går til veldedighet.

Røde kors - Flotte symbolske gaver.

Jeg fant også Startsiden sin oversikt her

Det er også veldig koselig å gi en gave til noen som trenger det. Få gjerne med arbeidsplassen eller symøtegjengen og gi til noen som trenger det.

For mer informasjon kan du besøke Fattighuset på Facebook

Bor du ikke i nærheten eller vil støtte andre organisasjoner så doner en pengegave. Del det gjerne på Sosiale medier så sprer ofte givergleden seg.

Det finnes helt sikkert mange måter til man kan gi på og jeg håper du legger igjen en kommentar om du vet om noe som ikke er listet her så vi får delt det med flere.

Jeg håper alle får en fantastisk førjulstid når den tiden kommer og jeg er en stor fan av at jula begynner akkurat når det passer deg, det er hvertfall aldri for tidlig å begynne å planlegge. Dessuten, om du handler julegavene i november så kan du bruke hele adventstida på julebrus, pepperkaker og julefilmer!

Likes

Comments

Hele livet mitt har jeg slitt med en følelse av å ikke passe inn. Jeg har en familie der jeg enten var for liten eller for stor og selvom det var masse kjærlighet, så følte jeg meg litt alene. På barneskolen fortsatte følelsen, jeg følte meg alltid litt til overs, ikke god nok til å være noens førstevalg. På ungdomskolen fikk jeg noen gode venner, til og med en kjæreste eller to, men jeg følte meg fortsatt ikke god nok.

Det er en veldig vond følelse når du aldri føler deg som en i gjengen, jeg følte meg alltid som et tillegg bare. Jeg vet ingen mente å gi meg den følelsen, og fordi min egen selvfølelse var så lav ble jeg kald og spydig for å holde folk unna meg. Det var bedre å velge å være alene, enn å bli utstøtt, da hadde jeg hvertfall valgt det selv. Psykologen min mente det ikke var det smarteste jeg har gjort, og det er jeg forsåvidt enig i.

Denne følelsen av å aldri helt passe inn fulgte meg ganske lenge. Den fikk en pause når jeg bodde i England og endelig fikk venner jeg hadde skaffet meg helt selv, som jeg kunne være meg selv sammen med. Men følelsen av å ikke være god nok ble liggende å murre i bakgrunnen.

På et eller annet tidspunkt i livet mitt ble tallet 27 mitt mål. Hvis jeg fortsatt ikke hadde funnet min plass her i verden når jeg var 27 år så ga jeg meg selv tillatelse til å avslutte det hele. Jeg følte at om jeg ble så "gammel" så var det mer enn bare en ungdomsting eller en fase. Da var det meg, jeg var ikke i stand til å bli lykkelig i livet mitt og på et tidspunkt måtte det stoppe på den ene eller andre måten.

I dag føler jeg meg fantastisk heldig, jeg blir 28 år i dag og jeg lever fortsatt. Jeg har det faktisk ganske bra. Jeg har noen fantastiske venner som ser meg for den jeg er og som godtar meg med feil, sykdom og alt. De reddet livet mitt. Sammen med en psykolog fikk jeg hjelp til å endre tankegangen min og godta meg selv også. Stoppe å ødelegge for meg selv fordi jeg følte jeg aldri var god nok. Gi slipp på de som jeg aldri klarte å være meg selv rundt. Jeg er og fantastisk heldig som har foreldre som stiller opp og støtter meg i al jeg gjør. De tar vannvittig godt vare på meg og jeg er så takknemlig for dem. Jobben er langt fra over, og jeg vet det er mange steg igjen, men det første og viktigste steget er tatt. Jeg har valgt å leve videre, valgt å fortsette å kjempe. Valgt å bli 28.

Så i dag så skal jeg kose meg, med noen av de fantastiske menneskene jeg har i livet mitt og nyte at dagen jeg ikke trodde jeg ville oppleve er her, og jeg er veldig glad for at jeg får feire den i dag.

Så bobler i glasset, tiaraen på hodet og et hjerte fylt av kjærlighet så er jeg klar for dagen min. Dagen som nesten ikke kom.

Likes

Comments

Når jeg var 18 år og i min første leilighet slapp jeg inn en person i livet og hjemmet mitt som utnyttet meg mens jeg var slått ut av alkohol og muligens noe ekstra i drinken min. På mange måter har det forandret meg, jeg gikk fra å tro alle mennesker var en mulighet for en ny venn, nå tror jeg alle mennesker er ute etter å gjøre alt for egen vinning.

Det som gjør aller mest vondt er at jeg har slitt med å føle meg hjemme noe sted. Jeg sliter med å føle meg trygg og det gjør at man ikke føler seg hjemme. Man skal være trygg hjemme ikke sant? Jeg prøvde å bo sammen med noen, men jeg hatet at andre hadde muligheten til å slippe noen inn i mitt hjem, så det fungerte veldig dårlig for meg og jeg ble urolig og deprimert. Så til slutt fant jeg ut at jeg måtte bo alene, være eneste med nøkkel og fikk sakte tilbake følelsen av kontroll og trygghet. Jeg sliter fortsatt med å ha andre hjemme hos meg, jeg føler meg sårbar og på utstilling.

Jeg har sliter en del med angst og det er vondt, men jeg jobber med det. Det vanskeligste er at det går ut over de som står meg nærmest. Jeg vet de er glad i meg og de betyr hele verden for meg, men dessverre tar ikke angst hensyn til det. Jeg kan ha like mye angst ovenfor mennesker som står meg nærme som en vilt fremmed. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på dem eller at de ikke er viktige for meg, men jeg trenger plassen min. Så hjemmet mitt er ganske beskyttet, jeg har sjelden gjester og jeg trives i mitt lille private fort. Tanken på å ha andre mennesker her stresser meg til tusen, men jeg jobber med det. Jobber meg å gjøre bostedet mitt til mitt eget hjem. Jeg vil ha et sted i verden som er mitt og som føles ut som hjemme, et sted jeg føler meg trygg og komfortabel alltid.

Jeg hater at noen har gitt meg evnen til å føle så mye frykt og usikkerhet, men jeg vet at jeg er sterk nok til å overkomme dette, jeg bare har ikke funnet rett oppskrift enda. En dag så vil jeg være en bedre versjon av meg selv, og finne evnen til å slippe folk inn i livet mitt både fysisk og psykisk.

Ønsk meg lykke til ;)

Likes

Comments

Er det bare jeg som tror Trump ble stemt frem av komikere verden over fordi Obama rett og slett var for folkekjær? En Amerikansk president skal tross alt tilby uendelig timer med humor materiale.

Bill Clinton var en horebukk og George Bush Jr. var en idiot, vi snakker årevis med humor! De kan fortsatt dukke opp i media med klønete uttalelser som livnærer komikere verden over.

En annen teori jeg har er at markedsføringsbudsjettet til Orange is the new black til Netflix er ENORMT! Enten de eller alternativt Cheetos som reklamerer for en ny type ostepop: smakløs.

Jeg tror også dette kan være et sjeldent genitrekk fra amerikanske 'rednecks'. Det er ingen som kommer til å ta fra noen våpen i USA nå i rent håp om at en av de er gal nok til skyte Trump.

For hvor stor er oddsen på om Trump overlever presidentperioden?

Mannen har irritert mennesker i en årrekke og han ble president?! Det er som vi skulle stemt på Krf! Ja det finnes de gærningene som tror det er en god idé, men alle med over gjennomsnittlig intelligens vet at det ikke er bra for verden.

Når Bush ble president sa jeg, "Kan Bush kan alle". Når Obama ble president så ble jeg positivt overrasket. Nå tenker jeg, om sytti år kommer vi til å si om USA som med Hitler, "Hvordan i verden klarte han å komme til makta? Var det ingen som kunne forutse dette?!".

Joda, men History Channel begynte å gå tom for nazi dokumentarer, så de krysser fingrene for krig eller presidentattentat.

Sesong 1 av Trumps presidentkarriere er halvveis og vi venter på en spennende sesongfinale som får Scandal til å virke som et rolig barneprogram!

Lykke til med valgsesong i Norge! Hvis du fortsatt har tro på demokrati da..

Likes

Comments

Jeg griner egentlig av det meste, men noen ting er standard.

- Takketaler, uten å vite hvem som holder talen eller hvorfor
- Alle som snakker om døde, igjen trenger ikke vite hvem som snakker eller som de snakker om.

Så Komiprisen 2017(ligger på YouTube), total knekk, humor er min favoritt aktivitet, jeg flirer 90% a fritiden min. Så når komikere hylles levende og døde så går jo jeg i knestående. Da de hyllet Åsleik Engmark og spiller Can You Feel The Love Tonight og jeg må akseptere at Timon er død, ja da var det ganske så ille er en periode.

I og med at jeg bruker headsett når jeg bruker macen til avspilling(takk til godstoget uttafor) så vil naboene mine eventuelt kun høre kort krampegråt ca en gang i timen.

En gang ble jeg sittende på do og se på videoer av soldater som kommer hjem til hundene sine, så da ble jeg sittende på skåla å grine til begge beina hadde sovna og jeg trodde jeg skulle brekke beina da jeg reiste meg.

Så hvis du skulle se meg en gang og jeg sitter med telefonen og prøver å puste rolig, så ja, da er det mye grining som foregår på innsiden for da har jeg sett et Instagram bilde av Alpinlandslaget som gleder seg til det kommer snø. �#idrettsglede på andres vegne selvsagt!

Likes

Comments

En av de tingene jeg stusser over i verden er merkelappene vi gir oss selv, våre identifiserende kvaliteter og betegnelser. Den rareste av disse må være å identifisere ser basert på tidligere erfaringer innen kjærlighet og sex og tro de automatisk gjelder for framtiden også.

Statuser som heterofil, homofil, bifil, transseksuell, aseksuell og en rekke andre betegnelser har blitt normale ord, men jeg ser ikke helt behovet for dem. Jeg ser ikke behovet for å begrense seg til et kjønn.

Kjønnrollene viskes stadig ut og det er ikke lenger noen satte regler på hva som definerer en kvinne eller en mann. Så hvorfor skal man begrense seg til å kun godta kjærlighet hvis den passer inn i den begrensede kategorien du har bestemt deg for?

Personlig så vil jeg nok gå under kategorien heterofil fordi jeg per dags dato aldri har falt for en kvinne, men om jeg skulle falle for noen så håper jeg det er personligheten som avgjør det og ikke kjønnet.

Tenk å ufattelig trist det er at noen kan leve hele livet uten den store kjærligheten bare fordi de ikke var fornøyd med pakningen?

Når man snakker med noen som venter barn og man spør om de vil ha gutt eller jente er de aller fleste mest opptatt av at det er friskt. Kjærlighet mellom foreldre og barn er ikke begrenset basert på kjønn. Dette er en begrensning vi setter for oss selv fordi vi tror samfunnet krever det.

Jeg håper at verden vi lever i fortsetter å viske ut skiller mellom kjønnene og gjør at vi står fritt til å uttrykke vår personlighet og vår kjærlighet ubegrenset.

Kjærlighet er ubegrenset og likestilling burde også være det.

Likes

Comments

Jeg tror vi alle kan være håpløse romantikere i blant, mens jeg venter på kjærligheten så finner jeg den i bøker og filmer. Mine favoritter som jeg aldri blir lei av er:

- Love, Rosie
- Because I Said So
- Ten Inch Hero

Dette er alle filmer som beskriver ulike former for kjærlighet. Alle har til felles at de handler om å falle for personen som gjør deg bedre, som din beste venn, den som overkommer alt og den du ikke trodde var rett for deg.

Love, Rosie er en ny favoritt selvom filmen ikke er ny, jeg var bare litt treg med å oppdage den. Filmen er basert på to bestevenner i England som møter ulike utfordringer i livet, noen som drar dem sammen og noen som drar dem fra hverandre. Jeg falt for filmen grunnet den fantastiske britiske humoren, den nydelige historien og de sjarmerende karakterene. Personlig har jeg alltid ment kjærlighet bør bygges på vennskap og det er denne filmen et prakt eksemplar på.

Because I Said So er historien om hva som skjer når mor bestemmer seg for at du har vært singel lenge nok. Hun setter opp en kontaktannonse og finner den perfekte fyren for dattern sin, men hun møter også en som ikke er god nok for henne, mener hun. Dattern møter selvsagt begge og historien handler om hvem hun bør velge og hvordan forholdet til moren og alle rundt henne påvirkes når sannheten kommer frem. Jeg elsker skuespillerne i denne og historien gir meg en følelse av at den rette for deg er den som gjør deg bedre, mer deg selv. Pluss du får forklaringen på hva en orgasme er, i tilfelle du lurte.

Ten Inch Hero er muligens min favorittfilm. Den handler om å akseptere den du er og bare sånn vil du finne elte kjærlighet. Vennskapene i denne filmen er rørende og du vil ønske å jobbe på denne sandwich sjappa du og. Humoren er fantastisk og jeg er litt fan av dette er filmen som brakte Daneel Harris og Jensen Ackles sammen. Kjemien mellom dem er til å bli litt sjalu av, men de er så søte at man godtar det. Absolutt en film man bør se, en feel good film med masse sjarm.

Så da bør din neste søndag være klar om du er en romcom/chick flick fan. Om du har noen favoritter du vil anbefale så kom med de :)

Likes

Comments

Nå og da så hender det at jeg blir skikkelig sint. En av de tingene som plager meg er urettferdighet. Det var derfor jeg begynte å studere jus, dessverre er ikke alltid livet rettferdig og jeg hadde rett og slett ikke en kropp som tillot meg å være jusstudent og jeg klarte ikke gjennomføre. utrolig trist, men jeg er glad for muligheten og mulig om helsa mi endres at også studier kan bli en del av fremtiden min.

Grunnen til at jeg skriver dette her er fordi at for et par dager siden så spurte Facebook meg om jeg ville bli medlem til en gruppe som het "Nei til Islam i Norge", og jeg klikka litt for meg selv. Innlegget mitt da var:

Siden 1970tallet har nærmere 21000 blitt drept i såkalte "muslimske" terrorist angrep. På fem år drepte nazistene 6 millioner jøder. Så det er fortsatt langt verre å være rasist enn "muslim". Ja jeg bruker gåseøyne fordi jeg mener at terrorister som skylder på religion mest sannsynlig ikke følger religionen. Det finnes ingen religion som er bygget på å hate andre mennesker. De er bygget på kjærlighet, troen på noe større, respekt og samhold. Jeg kommer til å klikke om jeg ser flere "Nei til muslimer i Norge", så hvis det er din mening så vær så snill å slett meg fra vennelista di! Vi må da være intelligente nok til å forstå at ikke alle muslimer er onde, på samme måte som at ikke alle katolske prester er pedofile. Hvis vi lar hat og frykt vinne så gjør vi akkurat det terroristene vil. Ikke vær et brødhue! Om du ikke liker muslimer så greit nok, men å hate de, utestenge de og nekte dem hjelp? Det er ikke greit! Du må ikke bli bestevenn med dem, men ikke spre hat og frykt. Hva om du kom til et annet land fordi ditt eget var ødelagt, du har muligens mister familien din, de fleste eiendelene dine, alle stedene du holder kjært er ruiner og du snakker ikke en gang språket der du havner. Det siste de trenger er rasshøl som ikke vet bedre.

Du kan muligens se mangelen på redigering, men det hadde jeg ikke tid til midt i raseriet mitt. Jeg syntes det er ufattelig urettferdig at Islam får skylden for terrorangrep. Ja, IS mener de er muslimske, men Adolf Hitler er vokst opp med en katolsk mor og har hatt en kristen oppvekst, men de fleste kristne ender likevel ikke opp som nazister.

Det er mange som er redd for det ukjente og det har jeg all forståelse for, men jeg startet å møte flere med andre bakgrunner enn min egen, og jeg fikk lov til å spørre om alle mine uvitende spørsmål. Jeg lærte blant annet at det finnes de som tror på arrangerte ekteskap og setter sin tillit til at foreldrene er i stand til å finne en god partner til dem. Det var ekstremt overraskende for min naive tankegang, men jeg lærte noe. Ikke alt vi ikke forstår er utelukkende negativt. Jeg er sikker på at hvis du spør en person som har et annet syn enn deg hvorfor de tenker eller tror sånn så vil du lære noe, dere blir nødvendigvis ikke enige, men dere vil få en større respekt og forståelse for hverandre.

Det vil alltid finnes kulturelle forskjeller og ulike grupperinger i samfunnet, men foreløpig er den eneste forskjellen vi trenger å tenke på er godhet og ondskap. Vis godhet for å bevise for hele verden at godheten er størst og ondskapen er en minoritet uten makt.

Norge for kjærlighet, samhold og respekt for kulturforskjeller. Det er mitt Norge. Mitt Norge er et trygt sted der alle er velkomne, der vi tar vare på hverandre og har forståelse. Mulig det er en drøm og ikke helt virkelighet i dag, men om vi alle prøver å være litt bedre i dag, og kanskje enda litt bedre i morgen, så knskje klarer vi å gjøre drømmen virkelig?

Jeg skal hvertfall prøve! Ønsk meg lykke til ;)

Likes

Comments