Halvor's utvikling

Du vet når du tror du har dreisen på ting, sant? STÅLKONTROLL? Planetene står på linje, sola skinner og livet smiler? Så bare PANG! Det er livet med barn! Vi hadde fått rutiner på både hvil og nattamming, og jeg begynte på et ganske rosa blogginnlegg om at nå - nå var ting på stell. Livet er en LEK dere, skrev jeg. Se på stjernene, er de ikke blanke. Nå er det øynene mine som er blanke og jeg er en utslitt, UTSLITT raggsokk. Rutinene gikk til helsike den dagen den venstre tannen nede bestemte seg for å gjøre et inntog. Det er SÅ ille at jeg lengter tilbake til de enkle utviklingstrinnene. OH YES I SAID IT. Måtte den forbanna tannen komme opp, og det fort som fy!!

Som forrige gang sammenligner jeg litt med Thea da hun var på samme alder.

Et barn på syv måneder kan:

  1. Sitte med støtte - Thea satt uten støtte. Det gjør Halvor også, helt til han ser en leke og bare kaster seg fram i sofaen.
  2. Klappe sitt eget speilbilde - Halvor er syns han karen i speilet er SUPERKJEKK!
  3. "Bable" mye - JA på begge!
  4. Er begynt å bli litt skeptisk til fremmede - Thea var superskeptisk, Halvor syns fremmede er party så lenge de smiler og lager artige lyder. Men de trenger kanskje ikke holde han.
  5. *De fleste flytter seg litt bakover eller fremover på gulvet - Halvor flytter seg best bakover, men får også til å humpe seg fremover ved at han går opp i krabbestilling og kaster seg frem. Han har også klart å krabbe to krabb(?) frem, men det har bare skjedd et par ganger enda. SPENNENDE! Thea kom seg litt rundt hun også.
  6. Lært seg betydningen av 6-8 ord - Halvor vet tydelig hva ordene mat, nam (jeg gidder ikke si "skal du ha pupp", så nam er altså pupp), Thea, pappa , mamma og hei er. Han reagerer av og til på Halvor. Thea visste tydelig hei, ha det, Hoppsideisi, Thea, pusen, mamma og pappa.

Ord Halvor kan: Mamma. Han har sagt pappa en del ganger også, men det forsvant igjen.

Ord Thea kunne: Pappa, Hadet ("avve" mens hun vinket) og Puuu til pusen.

Rutiner: Det er her alt har gått i grus de siste dagene, men her er de vi hadde: Snufs.

07.00: Han våkner og vil stå opp, det er ikke snakk om å ligge lenger.

08.00: Han ligger på lekematten og bæsjer.

08.30: Første hvil. Denne varer fra en time til halvannen og foregår uten kamp.

10.30: Lunch av et slag, det har gått en del i avokado-og-banan-mos eller hirsegrøt med en smørklatt og maltekstrakt.

12.00: Hvil nummer to. Varer alt fra et kvarter til en time. Foregår MED kamp.

13.00: Lunch nummer to, skive med ett eller annet, eller egg. Smoothiepose til dessert.

15:00: På denne tiden burde det absolutt vært en tredje hvil, men det skjer ikke om det så BRENNER. Trøtt - ja, sove - neeei. Halvor spiser middag etter å ha sloss litt i sengen. Middag er moste grønnsaker med en eller annen form for kjøtt. Fiskekake, kjøttkake, kjøtt, kylling, etc. Vi lager mat til han av det vi selv har til middag hvis det er baby-vennlig. Han spiser ikke middagsglass, det gjorde ikke Thea på samme alder heller.

15.30: Pappa og Thea kommer hjem - PARTY!

17.30: Leggetid!!

22.30: Våkner for pupp

Resten av natten våkner han for pupp alt fra et par ganger, til h.v.e.r t.i.m.e. Det viser igjen på Vegard som lusker seg rundt dørkarmen om morgen for å screene hvilket humør som skal være den dagen.

De siste dagene har denne rutinen som sagt gått i dass. Ikke bare har den forbanna tannen bestemt seg for å komme, men Halvor fant jo ut i julen at "HEY, det går an å snu seg over på magen, jo!" Sammen med den oppdagelsen, forsvant alle middagshvilene. Vi legger han i sengen, han snur seg. Vi snur han, han snur seg. Vi snur han, han snur seg, og sånn er dansen i over en time!! Heldigvis har han rom i andre etasje, så sprettrumpe HERE I COME! Han skulle gjerne fått lagt på magen hvis han roet seg slik, men det gjør han altså ikke. Han roper wiii i det han snur seg og er tydelig stolt over egen innsats. Etter en liten stund blir han SUR, fordi det tydeligvis ikke var planen å snu seg likevel.

I tillegg så driter han fem-seks ganger daglig. Hold ut sa folk, men det er jævla lett å si når man er på randen til kollaps. Ikke bare det at Halvor leker med grensene for normalt folkeskikk, men i tillegg fortalte legen at jeg har lavt stoffskifte. Eller fortalte og fortalte, han endte et julekort. En av symptomene på det er ... lite energi og jeg bare OKAY! Jeg har jo ALLEREDE lite energi. (Jeg og alle andre småbarnsforeldre). I mattematikken på skolen lærte jeg at minus og minus = PLUSS, men jeg vurderer å ringe mattelæreren min, for det stemmer IKKE i det virkelige livet.

Men bedre tider er sikkert på vei. Host. Hulk.

Antall tenner: Halvor 1, Thea 0.

Favoritt-person: Halvor ELSKER Thea!

Favorittleke: Ballonger!! Thea likte pusen sin (den ekte) og alt som var mykt og fluffy.

Favorittmat: Skive, banan-og-avokado-mos, godnatt-grøten, pæremos. Thea likte gulrotmos.

Halvor og Thea.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Tips

Internett er smikkfull av utstyrsguider og gode "tips" til hva man trenger når man skal ha baby. Alt fra mammapoliti på nettforum som mener det vanker syv års ulykke uten den rette barnestolen, til mammablogger og mamma-blader som er fylt til randen av reklame med alt mulig en baby "må" ha. De er SÅ overbevisende at det sitter hundetusenvis av kommende mødre i det langstrakte land og tenker - helvete, jeg mangler automatisk rumpe-pudrer med glitter og en duft av enhjørning-fis.

Jeg skal ikke skubbe under en stol at jeg også har latt meg rive med. Jeg eier kanskje ikke en rumpe-pudrer, men jeg har jaggu kjøpt mye dritt jeg trodde meg måtte ha. Jeg har derfor i lengre tid tenkt på det å lage en oversikt over det nipset vi faktisk har hatt bruk for, siden en hel haug med ting har havnet under trappen - ubrukt. Så her er den, vår nipse-liste. (Vanlige ting som seng, madrass, klær og vogn etc. nevner jeg ikke her)

(ingen av tingene er sponset!)

~~~

•Nr.1:

Det første jeg vil dele, et par tips til gravide. Meld dere inn i ammehjelpsgruppen på Facebook. Herregud så mye jeg lærte av å bare ha de i "bakgrunnen" på feeden min mens jeg gikk gravid. Jeg har sagt det før og sier det igjen, amming er et slag i trynet. Ingen snakker om at puppene går fra A til Å-cup over natten og at de omtrent faller av de første dagene når melka kommer. Babyen bare "åja se her ja, åssen i svarte tenkte du at jeg skulle få tak på denne VEGGEN av en pupp?" Gruppen er for å stille spørsmål (eller stalke og lære av andres spørsmål), og medlemmene pluss dyktige ammehjelpere svarer og deler erfaring. Svært nyttig.

•Nr.2:

I begge mine graviditeter har jeg unngått strekkmerker. Om det er en tilfeldighet eller det faktum at jeg har gnidd inn magen med kremer hele graviditeten, vites ikke, men jeg velger å tro det har hatt noe å si. Huden holdes jo fuktig og blir dermed mer elastisk. Forrige graviditet brukte jeg en gravid-krem som ble kjøpt på apoteket, denne gangen brukte jeg en olje fra Estelle & Thild, også kjøpt på apoteket. Om det ikke funker på strekkmerker, er det iallfall ganske koselig og godt å stå og massere magen noen minutter før leggetid <3

•Nr.3:

Jeg var såpass fornøyd med merket at jeg kjøpte babyolje i samme merke. Halvor skal ikke skryte på seg at han bader hver dag, men han bruker oljen hver gang han bader og den er ikke halvtom en gang. (Herregud, heter det halvtom? Sikkert ikke.)

•Nr.4:

Mens vi likevel er inne på oljer slikt, den neste tingen jeg anbefaler er bleiesalven fra Lykkelig som liten. Vi har brukt den siden begynnelsen og Halvorsen har aldri hatt bleiesår. Akkurat det kan ha en sammenheng med at vi aldri bruker våtservietter. Vi bruker heller vanlige vaskekluter (kjøpt på Kid og Princess) og slike engangs-tørrservietter som vi væter (de får man med i babypakkene). Det kan høres litt hippie ut å bare bruke vann, men da Thea var liten hadde vi malt en vegg og skulle vaske bort malingen på hendene. De våtserviettene som var ment for å fjerne maling virket ikke, så vi prøvde tilfeldigvis baby-våtservietter. De fjernet ALT. Jeg vasker ikke babyen min i æsen med det, ass.

•Nr.5:

Det finnes et HAV av stelleveske der ute. Jeg kjøpte best i test og pingvinklappet en halvtime da den kom hjem. Jeg pakket bleier og bytteklær flere måneder før Halvor kom, og gikk og snuste på den fine vesken min daglig. Det viste seg etter en stund at den stellevesken vi fikk gratis i babypakken fra Kiwi, er den vi faktisk bruker! Den er så utrolig praktisk og enkel. Flere i barselgruppen min bruker den også, og folk jeg har observert på kjøpesentre. (Jada, man får falkeblikk på andres baby-nips.) Jeg har hørt at de ikke har de babypakkene lenger, men mange gir bort stelleveskene på Finn og grupper på Facebook.

•Nr.6a:

Amme-bher. Herregud for et prosjekt. Jeg har svettet mer enn en time over ammebher for å si det sånn. Finner du en du liker, hold deg til den!! Jeg har kjøpt en del forskjellige og jeg var lenge fornøyd med Boob sin som heter "Fastfood" (den til høyre). I senere tid har jeg funnet noen enkle og fine på H&M som jeg er veldig fornøyd med. Det som er så flotters med amme-bher, er at ikke et jævla merke har klart å følge samme mal. M er kanskje det samme som XXXXXXS i et merke, mens det er L i det neste. Det har blitt en del bomkjøp på nett, kan man si, derfor anbefaler jeg å se de fysisk. Man har faktisk nok å gråte over om man ikke i tillegg skal stå og trakke puppene inn i en bh som BURDE PASSE FOR FAEN!

•Nr. 6b:

I begynnelsen (da Halvor ammet andre steder enn bare i sengen) brukte jeg amme-gensere. Så utrolig praktisk å bare snike puppen ut en liten sprekk i genseren, omtrent umerket. Jeg har ikke problemer med å amme offentlig eller foran familien, men det er jo ganske behagelig å slippe å vise hele julestasen hver gang. Jeg hadde gensere fra Boob. De ser ganske heslige ut på bilde, men de er faktisk fine i virkeligheten og det var ingen som så at det var en ammegenser. Alle ble like overrasket og jeg ble rene MAGIKEREN. Familiens Houdini, og det er jo aldri feil. Jeg kan også anbefale ammetopper til å ha under vanlige genserne, da kan man bare dra opp UTEN at deigen faller ut, aka magen, og samme glipe-funksjon befinner seg under der. De jeg har brukt er også fra Boob. Boob boob boob.

•Nr.7:

Vi kjøpte en flott, fænsypænts stellekommode til den nette sum av fire geiter og den førstefødte. Vegard kjøpte i tillegg et brukt stellebord som vi skulle ha på badet nede. Et slikt med badekar under og stellebord oppå. Gjett hvilket som er best da? Det siste til 100 kr. Stellekommoden tar stor plass, er altfor kort og jeg blir daglig sparket i både pupp og mage. Dessuten dunker han hodet i veggen. Det er også utrolig upraktisk med uttrekkbare skuffer, en tissestråle finner VELDIG lett veien ned i en gjenglemt skuff. Bare spør Thea som en stund hadde sokkene sine i den øverste skuffen. (Det ble KATASTROFE!) Jeg kommer nok til å flytte kommoden inn på et rom og heller skaffe et enkelt stellebord til. Til å bade Halvor bruker vi en egen badestamp med skrått sete oppi, sykt praktisk. Det finnes badekar der setet er innebygd, anbefaler ikke de. Nyfødte hyler til de blir lilla om man plasserer de i en slik stol istedenfor å holde de, så de er for 2mnd+ vil jeg si.

•Nr.8:

Det er litt omdiskutert med vippestol, men så lenge man bruker den med måte (ikke slenger nyfødten foran Tven mens du dusjer og har to yogatimer på rappen), går det fint. Vi gikk for Baby Bjørn denne gangen og kjøpte den da Halvor var et par måneder. Hverdagen ble en HELT annen og plutselig kunne jeg faktisk sette meg ned ved middagsbordet sammen med resten av flokken min. Denne har tre nivåer, der det nederste nesten er liggende. Siden Halvor hadde stille reflux var det å sitte litt oppreist helt fantastisk.

•Nr.9:

I begynnelsen hadde vi en babycall fra da Thea var liten. En ganske god en som i sin tid var best i test. Aye. Med stille reflux klarte ikke Halvor å ligge på ryggen, og han sov derfor på siden. Dette kan sette hjertet i halsen på hvem som helst, og vi gikk til innkjøp av en babycall med kamera for å ha litt kontroll. Ikke la dere lure til å tro at man ser babyen slik som på bildet nedenfor. Det er infrarødt lys, og ungen ser ut som en blanding av exorsisten og the grudge!! Når man er blitt vant med det og ikke kaster babycaller veggimellom hver gang man ser på den, er det sykt praktisk med kamera. Våkner han på kvelden ser vi lett når han vil ha pupp og når han kommer til å sovne igjen. Har han sparket av seg dynen er det alvor, rister han på hodet kommer han til å sovne igjen. Det samme nå som han har begynt å snu seg rundt på magen selv.

•Nr.10:

Bæresele. Prepare to have your hands free!! Du kan lage deg mat eller bare GÅ rundt i huset. (Etter fire uker i sofaen med baby på brystet, skjønner du hvorfor det er så fantastisk.) Babyen sovner lett i en bæresele, tett inntil mamma, og man får gjort utrolig mye. Man kan også prøve å amme i bæresele når de går igjennom de fantastiske utviklingstrinnene sine.

Et lite tips inni tipset, ikke selg en god bæresele for å teste en annen (som viser seg å være dårligere), bare fordi du ikke liker utseende på den første. Snakker for en venn. Host. Kan anbefale Ergobaby 360, det eneste som var minus var borrelåsen rundt livet. Prøv å snike av deg en BORRELÅS uten at ungen våker.

•Nr.11:

Stelleunderlag til stellebagen. De som følger med i bagen er ofte skikkelig korte og kalde. Jeg har derfor kjøpt et stelleunderlag med fleece på ene siden og sånn vanntett pul-stoff på den andre. Det funker fint med håndduk også, men jeg ble skikkelig glad i dette myke stelleunderlaget siden man ser hvilken side som har lagt ned og opp. Jeg har vært på jakt etter engangs-underlag fra Libero i tillegg, men har enda ikke funnet de.

•Nr.12:

Midt i et utviklingssprang, nektet Halvor plutselig å amme. Begge puppene hylte i forskrekkelse og holdt på å sprekke. Det var dritvondt. Det hele endte med at jeg sto i dusjen og gråt mens jeg forsøkte å "slappe av" slik at jeg fikk tømt de. Det var for det første ikke kjekt, og for det andre føles det ikke bra å "kaste" melk man kan få bruk for senere. Det kan være greit å ha en brystpumpe i bakhånd til slike kriser, enten man kan låne av en venninne på kort varsel eller har en liggende i skapet. De kan fint kjøpes brukt og jeg har god erfaring med Medela Swing elektrisk.

•Nr.13:

Med en storesøster på skolen blir det en del småturer i bil på Halvor. Siden man ikke skal ha så mye klær under setebeltet, er en bilstolpose helt fantastisk. Til Thea hedde jeg en i dun, men den var altfor varm inne i en bil. Denne gangen kjøpte jeg derfor en tynn en og den er helt fantastisk, vinter som vår. Den ble litt vel stor på vei hjem fra sykehuset da Halvor var nyfødt, så jeg anbefaler et godt gammeldags teppe de første ukene. Men sånn som nå, er den posen helt perfekt da den ikke kan sparkes av slik som et teppe. Lun og fin på vei ut i bilen i høststormene.


Så skal jeg over til de tingene vi IKKE har hatt bruk for!

•Nr.1: Babynest. Halvor hatet det og flere jeg kjenner har ikke fått bruk for sitt. Det ser fint ut, men sannheten er at de ligger vel så godt i sofaen, uten. I vuggen ble det bare vas med babynest. I sengen hadde jeg aldri vågd å bruke den, da jeg har lest at babyen kan rulle over til kanten og ikke få puste. Man skal liksom ikke være hysterisk, men hvem blir vel ikke det når man leser slikt.

•Nr.2: Bedside crib. Tanken er god, at babyen skal ligge tett inntil og man skal slippe å stå opp for å legge de i egen seng, men jeg kastet heller ut mannen og samsov med Halvor isteden.

•Nr.3: Vugge. Aldri bruk penger på en vugge!! Kan du arve, gjør det, men aldri kjøp en svindyr leandervugge og what not. Jeg tror det er 5% som får bruk for en slik en. I fare for å høres ut som mammapolitiet, babyen er temmelig hypp på å sove PÅ DEG, gode varme mamma med hjertelyd og deilig melkelukt, ikke i en iskald vugge. Jeg arvet min etter .. vel .. meg selv (som liten), og verken jeg eller søskenbarna mine har sovet noe særlig i den. Sikkert haunted hele dritten.

•Nr.4: Ammepute. Jeg forsøkte forrige gang og jeg forsøkte denne gangen. Det funker bare ikke.

Bedside criben og vuggen er solgt, fikk du lyst på et ubrukt babynest eller en ammepute, bare gi en lyd.


Har dere noen gode råd til smånips man trenger/ikke trenger?

Likes

Comments

Mammalivet, Haha, Uheldige meg

Å blogge om året som har gått, er fryktelig i vinden for tiden. Jeg tenkte først «god ide», før jeg kom på at jeg ikke liker å gjøre slik som alle andre. Deretter kom jeg på at jo - jeg gjør jo det. Jeg er sykt påvirkelig, husker bare da den runde eos lipsylen kom som absolutt alle toppbloggere tok bilder med. Fiii fan så lyst jeg hadde på en slik, den så så sykt fab ut. Rund og greier. Jeg løp på Vita og kjøpte meg en i pausen, så dro jeg den frem på pauserommet på jobb og bare oooh aaaah yeeeah. Ingen løftet på en mine, og jeg kom på at jeg ikke bruker lipsyl. Aldri.

Jeg kunne godt tenke meg å lage et året-2017 innlegg og følge trenden, men jeg skal ikke prøve å lure noen, inkludert meg selv, til å tro at jeg har tid til slikt. Hadde kommet til Januar og blitt der til Desember. Derfor, mine venner, skal jeg servere dere en rykende fersk historie istedenfor, fra i dag, 05.01.201718.

De siste dagene har jeg vært alene med barna. Vegard dro på kurs i Drammen andre nyttårsdag og det er første gang jeg har klart meg i mer enn 7 timer på egenhånd med begge ungene. Jeg ble brått alenemamma i TRE dager. Det skal innrømmes at jeg tok en del sorger på forskudd, for det har faktisk gått helt greit. Ikke strålende, men greit. Mamma ble med meg i krigen, aka barnebesøk, og tanten min kom og underholdt oss dagen etter. Ting fungerte og jeg har aldri blitt så selvsikker i hele mitt liv. Det gikk så langt at jeg gikk en tur i går, og DET er lenge siden jeg har hatt energi til. Tenk å FÅ energi av å være alene med to barn?

Eller energi og energi, jeg har fortsatt ikke tatt ned juletreet. Host.

Fra Vegard dro til han kom hjem, hadde vi rukket å bli vikinger!! Overlevelsesmodus PÅ! Til vanlig når vi våkner, pleier jeg å røske opp døren til soverommet hans og brøle «god morgen!!» (Ja vi sover fortsatt på forskjellige rom.) Jeg har vært våken halve natten med baby mens han har sovet åtte timer i STREKK. Jeg kan være hyggelig, men akkurat om morgen er jeg temmelig gretten. Sjalu og gretten, selv om jeg vet hans permisjon nærmer seg og hevnens time er NÆR! I dag tidlig derimot, var vi vant med å klare oss på egenhånd og vi gikk ut på badet først. Påkledd og fin tasset vi oss inn på rommet til Vegs for å si god morgen. Halvor ble litt forfjamset da han så faren sin, og lurte nok på om det var der inne vi hadde gjemt han hele denne tiden.

Med tanke på lukten av fis og mannesøvn som slo imot oss, lurte jeg nesten på det samme.

Jeg og Halvor lot mannelukten få våkne litt og vekket Thea, før vi dro ned for å lage frukost og niste. Hadde det vært før de tre dagene, hadde vi klistret oss inn på badet alle samtidig, og jeg hadde tatt en dusj. Men ikke i dag. Dusjen kunne vente litt, det har jo gått så fint de andre dagene. Vegard og Thea dro omsider på jobb og skole, og Halvor ville ha sin første hvil - som er på sekundet halv ni. Da har han bæsjet og hatt en dyp samtale med alle lekene på matten. Jeg vurderte å dusje mens han sov, men valgte å vente. Det hadde jo gått så fint å ha han med på badet med meg de andre dagene, og jeg var rimelig hypp på en kaffe og litt schlækkings i sofaen.

Han våknet etter en times tid, fikk nam, eller pupp som noen sier, og vi gikk ut på badet. Jeg la ut en håndduk som han kunne ligge på, tok av han bleien og lot han ligge sprelle naken - slik han alltid gjør mens jeg dusjer. Lufte rumpa litt, det er stor stas. Etter en liten stund tisset han som vanlig på gulvet. En lang stråle som laget en fin liten dam en halvmeter borte. Nå vel. Jeg tok såpe i håret og lukket automatisk øynene mens jeg skylte det ut. Jeg gløttet litt, og så at .. Halvor hadde snudd seg over på magen. Han var på full vei mot tissedammen sin for å plaske, og jeg bare neeeeeeeeei mens jeg løp i sakte kino. Jeg røsket opp døren og løp ut så shampoen fløy veggimellom. Jeg flyttet han bort fra dammen og tørket den raskt opp.

Puuuuh, krise avverget.

Vel inne i dusjen igjen fikk jeg ut resten av shampoen. Halvor lå fortsatt på samme plass som jeg la han. Fint. Flott. Men hva er det for et blikk han har? Er det .. ja det er det .. BÆSJEBLIKKET! Faaaaaak. Jeg gnikket på dusjdøren og kunne se at, jada, ganske så riktig så var det en bæsj på vei ut der bak. Jeg fløy ut, tok litt dopapir, og fikk tørket bort det som hadde kommet ut. Flaks det var «fast-føde-bæsj» som kom i vanlige bajs-klumper. Easypeasy. Jeg gikk atter en gang inn i dusjen, denne gangen for å ha i balsam. Jeg skylte den ut, tørket av dusjdørene og forsøkte å lage meg en sånn fabulous kjole av håndduken. Har aldri fått det til. For små pupper selv med melk i. Jeg trakket ut av dusjen, fornøyd og glad. «Det er ikke en ting vi ikke klarer, Halvor» sa jeg, og gløttet ned der han lå .. i sted? Han var borte, og der han hadde lagt lå det nå en .. skvist bæsj?! (MED avokadobiter fra i går.) Det hadde altså kommet mer bæsj og han hadde ålt seg over den, for så å slepe kroppen sin over HELE badegulvet!

«HVA SOM SKJER I DAG DA?» ropte jeg, og klasket meg selv i pannen. Så ble jeg litt italiensk (eller 75 år) og sa aiaiaiaiai. Halvor lo, jeg gråt.

Detaljert, I know.

Følg gjerne litloo på Facebook. (Her legger jeg ut nye innlegg)

Og/eller Instagram. (Her har jeg begynt å bruke mystory litt mer)

Likes

Comments

Mammalivet, Haha

Når du ikke våkner av at ungen ligger og sparker deg i bakhodet, og du syns at alarmen som har durt i fem minutter egentlig begynner å bli ganske disko, DA er du sliten. Vanlige folk er jo generelt ganske utslitt etter jul og nyttår, og det er da dere kan sette dere ned og tenne lys for oss som har et lite nachspiel på hele sulamitten, nemlig bursdag 1. Januar. Barnebursdag. Syv-årsdag.

På de syv årene har jeg drukket en gang på nyttårsaften og det endte opp med at jeg satt i fosterstilling dagen etter med så ufattelig dårlig samvittighet. Thea var hos faren sin både den gangen og i år, men hun kommer hjem og vil ha bursdagsbesøk samma pokker. Man kan ikke bare avlyse en barnebursdag. Sorry Mac, mamma var dritings i går så bursdagen din må nok vente. Det funker jo ikke sånn. I år hadde jeg ei tillegg et lite menneske som stolte på at puppen kom klokken halv elleve om kvelden (man kan seriøst stille klokken etter han, det er på sekundet!), så det ble EN sider på meg i år (eller i fjor faktisk, høhø), bare for å kjenne på stemningen.

Stemningen var stigende en liten stund, helt til det uendelige maset om å bli med på fest begynte. Livet er faktisk for kort til å være edru på fest, nyttårsaften eller ei. Da vi fikk forklart at Halvor ikke tar flaske (og faktisk hadde fått sjokk om det kom en annen person opp til han midt på natten fordi moren bestemte seg for å dra på fest), begynte maset om at Vegard skulle være med. Han måtte jo være med, hallokomigjen. Det var tydeligvis helt innafor å be han forlate meg der alene - på nyttårsaften klokken halv tolv. Sukk! Men Vegardsen ble heldigvis igjen. Han hadde kjøpt seg fyrverkeri som ble BEST I TEST og var helt vill der han løp frem og tilbake fra rakett til rakett klokken tolv. To minutter over tolv kom han hoppende bort, ga meg både kyss og røykeånde, og sprudlet like mye som boblene han hadde i sjampagne-glasset sitt. Han er fin. Klokken ti på ett var vi i seng og det var jaggu sent nok, da hadde vi gjespet i kor siden halv elleve.

Da resten av Norge kunne slappe av 1. nyttårsdag, sto jeg og Vegard på kjøkkenet og bakte 4 brett (!) med pizzaboller til voksenbesøket som var første ting ut. Så utrolig takknemlig for at det ble en sider på meg og en sekspakning øl på han. Vi skulle egentlig bake eplekake og ostekake også, men tok til vett og serverte kaker fra julen. DET var vi glad for. Gjestene også, og det som ble raskest spist opp - var smultringene. Write that down. Noe så enkelt som smultringer. Ikke det at jeg vet om det er enkelt å lage smultringer, hallo i luken, men det er enkelt å kjøpe fra smultring-kokeren på Voss.

Jeg kan jo egentlig ikke bake. Bakingen er det Vegard som står for, og han kan egentlig ikke bake han heller, TRODDE han. Han er en jævel på kjøkkenet faktisk. Kan lage både hvit saus og eplekake fra bunnen, mens jeg kan svi poteter og brenne kjøttkaker. Jeg er heller ikke den fødte vert, og kommer man på besøk til meg får man ikke tilbud om kaffe eller småkaker, for det kommer jeg aldri på. Dette vet de som kjenner meg, så noen lager sin egen kaffe og byr meg på en kopp, mens andre har med seg mat - som jeg også får tilbud om å spise.

Jeg eier ikke kaffeservise til mer enn fire folk, og på sånne tilstelninger som bursdager får alle forskjellige fat og kopper. Hvem er verdens beste mamma? ropte jeg en bursdag, og holdt opp verdensbestemamma-kruset. JEG, ropte fetteren min og rakte opp hånden. Slik er det her. Uhøytidelig. Og det kommer aldri til å bli bedre. Jeg kommer aldri frivillig til å be på middagselskap, og gjør jeg det bør folk være bekymret. Veldig bekymret. For da er jeg SYK!

Bildene har egentlig ikke så mye med innlegget å gjøre denne gangen, men jeg holder på å bli kjent med MacBooken min og jeg finner ikke alle bildene. Tips mottas med takk.

Uansett.

Da man trodde jule-bursdags-sirkuset var over, gjensto en ting. Barneselskap. Det var i går og Vegard hadde rømt på kurs for anledningen. Nå gjorde ikke det så mye, for barneselskap er i grunn min ting. Barn er enkle og uhøytidlige, iallfall med tanke på mat og oppvartning. Jeg har også lært at barn ikke spiser noe særlig i selskap. Kom iallfall ikke her og by de på noe de ikke vet hva er. Ett år dyppet jeg marshmallows i blå sjokolade, ikke EN ble rørt. I fjor disket jeg opp med gele-tog, ikke en kjeft som spiste. I år fikk de derfor utelukket Toro muffins - vanlig og sjokolade. Thea tok melis og kakepynt fra 2011 på ... og alt ble spist opp. Ikke en smule igjen! Eller eheee, jo, smuler var det! Men stemningen var på topp! Det eneste jeg kan sette fingeren på er at to timer kanskje var i lengste laget, for på et punkt den siste halvtimen kom det en sakkosekk flyvende gjennom lokalet og snittet både meg og juletreet.

Thea var enig i at dagen var vellykket, helt til mormor gav henne lever-kjøttboller til middag. Da skulle du ha takk.

4B56E82F-973B-4C5B-B98DD83E85009DB7-0292660C-7473-43CC-A04B5445AE89C368

Likes

Comments

Mammalivet, Haha, Halvor's utvikling

Julen 2017 ble ikke bare Halvor's første jul, den utviklet seg til å bli fylt av ting som ble gjort for aller førte gang. Noen har prompet, andre har sagt sitt første ord, men hvem som har gjort hva skal forbli et mysterium en liten stund til.

Aller først skal jeg nemlig skryte av julepresangen jeg fikk fra Vegard!

Noen overraskelse var det ikke, siden han midt i en krangel om oppvask kom innpå hva jeg skulle få. Rett skal være rett, krangelen hadde utviklet seg fra oppvask - til at den nye dataen vi hadde kjøpt "sammen", ikke hadde inngang til minnekort. Vegard fikk frie tøyler på black friday til å kjøpe en data vi kunne ha sammen. En til å surfe på, blogge på og spille på. Alt før spille på, hørte ikke Vegard, og han kjøpte den ultimate GEEK-gamepcen. En sånn flyttet aldri ut av mammas kjeller - pc. Det er bare det at du flyttet ut av mammas kjeller, Vegard. Faktisk helt opp på loftet. Og du har bare tid til å spille spillet ditt (som forøvrig er fra 2002), en halv time om dagen. Gameing-pc skulle han ha, men nytt spill? Gud forby!

Uansett. Krangel om oppvask og minnekort. Vi får se hva du får til JUL da, brølte Vegard, mens han viftet med oppvaskbørsten slik at det havet skum i barten hans. Dagen etter kom det en liten eske fra NetOnNet i en mistenkelig laptop-størrelse. Denne må du ikke se på, sa han, og satte den foran kommoden med ytterklær. Og der sto den helt til julaften, da han pakket den inn - foran meg. Han gjemte seg riktignok da han skrev kortet og fniste skikkelig siden han kom på å skrive GID.


Inni pakken gjemte det seg en .. hold på barten .. MacBook Air. Og alle hjerter gledet seg!! Ble jeg glad? JA! Ble jeg takknemlig? JA! Glemte jeg å si det? JA. Ble jeg drit-overrasket? J.. nnnn nei. Ikke bare fordi jeg skjønte det på esken, men også fordi Vegard løftet den opp og sa oooj så lett. Denne var lett ja, før han satte den ned.

Men, ja. Tilbake til listen over ting som har blitt gjort for første gang i julen.

Det har vært så mye at jeg totalt har mistet kontrollen på datoer. I know right? Jeg har ikke mindre enn TO babybøker jeg skal skrive hendelser i, pluss at jeg har sånne milestone-cards med tekst som man kan dokumentere ting på sosiale medier. "I dag er jeg 6 mnd" osv. Begge deler er glemt og jeg blir nok IKKE årets mamma på Instagram i år heller. Søren.

Den første (og egentlig største) tingen som hendte, var at Halvor sa .. MAMMA! Eller, mæmmæm. Først trodde vi det var en tilfeldig lyd, men den tilfeldige lyden kom hver gang jeg dro ut av rommet. Og en morgen da jeg fikk sove litt frempå, lå Halvorsen nede på matten sin og bare mæmmæmmæmæmæmæmæmæmæææ i ett banka kjør. Så da forsto vi at det ikke var tilfeldig. Jeg var en stund inne på tanken at det var mat han mente, en av Thea sine første ord var jo mat, men i sengen om morgen ligger han og piller meg i øret mens han sier mæmmæm. Så gliser han bredt når jeg åpner øynene.

Årets julekort til dere som ikke fikk. Lol.

Da det første ordet var unnagjort, tenkte Halvor at det var på tide å snu seg fra rygg til mage for første gang. Nå virker det kanskje litt "so what" etter at han faktisk har sagt mamma, men jeg jublet og pingvinklappet til jeg blødde i hendene. Det var i det øyeblikket Halvor innså for en klein fotball-mamma jeg kommer til å bli, så sa han sin første setning; "jeg skal aldri begynne på fotball, mamma." Neida. Men det er aller første gangen en av mine unger snur seg. Thea var jo låst etter fødselen og aldri fikk til slike fantastiske kunster. Da er det innafor å juble høylytt. Nå skal det ikke stå på det, jeg tar gjerne en jubel for litt bæsj også jeg. Er ikke verre på det. 

Apropos bæsj. Julas tredje hendelse skjedde da jeg satt på gulvet sammen med Halvor og Thea. Stemningen var fin. Casual. Laidback. Så bra stemning at jeg slapp en fis. En høylytt fis. Den gode stemningen fortsatte, uavbrutt av fisen, før vi noen millisekunder etter hørte et GISP borte i sofaen. Da vi snudde oss så vi en Vegard som satt og GAPTE! Jeg hadde helt glemt at han var der og det så ut som han hadde sett en komet. "Herregud dere har jo vært sammen i flere år, wattafakk er problemet" tenker kanskje du, og jo, men jeg har faktisk aldri prompet høylytt foran Vegard før. Jeg har født høylytt foran han, sikkert bæsja på meg også, men akkurat å sette seg til å brakfise har jeg hatt til gode. Det har jo så klart kommet en og annen lydløs, som ikke har vært helt lydløs likevel - og som har sagt poff istedenfor pfff. Men det er det. Liksom. Men der var den. Jula 2017.

Ooog så da, sist men ikke minst i denne evige listen av julas hendelser. Halvorsen har fått sin første tann. Og den fikk han i går. Thea er overbevist at den poppet opp i baksetet på vei til mormor, for plutselig begynte visstnok Halvor å blø i munnen. Jeg er ingen tann-ekspert, men at det skjer så drastisk at tannen bare BØ, høres litt urealistisk ut. Men hva vet vel jeg. Den var der iallfall da jeg kjente etter og den høyre puppen kan uten tvil bekrefte saken.

Funfact. Googler man yay, får man tydeligvis opp Vegard. En glad Vegard.

Likes

Comments

Mammalivet, Haha, Halvor's utvikling

«Åh, skummel musikk» kommer det fra sofakroken borte med Vegard. Jeg titter opp av mobilen og wordfeud (yes vi er der igjen) og ser bort på Vegard - som også spiller wordfeud. Mot meg. På tven er det en mobilreklame med samme musikken som i Alene hjemme, når Kevin løper hjem for å sette opp feller for tyvene. Jeg grynter et mhm og glor ned i skjermen igjen.

Det er som dere skjønner LYKKELIGE dager og sånne ting som blogging har det ikke blitt tid til. Nå er det kanskje ikke helt wordfeud sin feil at det har vært så stille her, jeg trengte faktisk bare ei litta pause. Det var mye mas med snap og blogg og ditt og datt, pluss at Halvor hadde en "periode" igjen. Eller et utviklingstrinn som det også heter. Mensen for babyer. Alt du gjør er feil, feil, FEIL og jeg har fått et lite innblikk i hvordan det er å være mann som bor med hormonell kvinne. Eller bare mann som bor med kvinne, vi er alltid litt hormonelle.

Det er nå over og vi har en harmonisk baby igjen, som siden sist har blitt ... hold på barten ... et halvt år! Han har blitt en liten mann.

Dette er ikke Halvor. Det er heller ikke en umpalumpa. Det er Thea. Jeg har atter en gang rotet i arkivet og funnet utviklingen jeg skrev da hun var på samme alder. Igjen - i love you blogg.

Et barn på 6 mnd kan:

  1. Holde flasken sin med begge hender: Thea kunne og Halvor kan. Nå drikker ikke Halvor melk av flaske slik som Thea, men han drikker vann til måltidene. Det har vært et prosjekt å finne en flaske han godtar og etter å ha kjøpt ca alle flasker på markedet, har det endt opp med tut fra mam-trainer på en avent tutekopp. Yes.
  2. Bære hele kroppsvekten med føttene: Thea kunne, Halvor kan. Han forsøkte faktisk å reise seg opp etter lekekassen sin igår, mad little child.
  3. Ha teknikker for å komme seg rundt: Thea kunne absolutt ikke siden hun var låst i bekkenet (det fant vi ikke ut før hun ble 10 mnd stakkar), Halvor kan. Han nærmer seg krabbing.
  4. Sitte stødigere med støtte: Thea kunne sitte selv og det kan Halvor også.
  5. Gjenkjenne navnet sitt: Thea visste veldig tydelig at hun var Thea. Jeg er ganske sikker på at Halvor tror han heter hei.

Thea var 69,5cm og7,93kg.

Halvor er 70cm og 8,06kg.

Null tenner på begge.

Jeg er ikke like opptatt av hva babyer skal kunne denne gangen som forrige, men en slik liste for å sammenligne sine egne barn er jo litt kjekt. De er skremmende like på alle områder. Iallefall når det kommer til vekt og lengde, jeg hadde trodd det var mer forskjell. De er også skremmende like når det gjelder mat.

(Nå kommer det vel noe om at de liker samme grøt eller noe, tenker du. Men nei. Det er særere enn som så.)

Mine barn kan ikke ... blande mat - med annen mat. Kom ikke her og mos Thea sin mat, slik man gjerne gjør med kjøttkaker eller fiskeboller. Da får hun spasmer. Fiskeboller en plass, poteter en plass, gulerøtter en plass, og VIK FRA MEG MED DEN SAUSEN! Okeeei. Halvorsen er helt lik, tro det eller ei. En seks måneder gammel baby med meninger. Han kniper igjen leppene med en gang det kommer noe moste greier. Først trodde jeg han ikke likte maten jeg lagde (jepp, jeg har kokt gulrøtter og most de helt selv, a thank ju verry møtsj) men han vil ikke ha fabrikk-mat heller. Grøt og sviskemos og sånt. Han kan til nød sippe litt av en smoothie-pose.

Det hele endret seg da jeg kom dragende hjem med sånne skumpinner av mais og hirse. Forvokst ostepop om du vil. Han fikk en i hånden, tok den til munnen og begynte å tygge. Det samme med en kokt gulrot, avokado, brødskive eller brokkoli. Alt går nedpå så lenge det er EN ting, og han kan holde den selv. Dermed har vi ufrivillig begynt med noe som heter BLW, som er fryktelig i vinden for tiden. Baby Lead Weaning. Bare navnet gir meg flass!! På godt norsk betyr det at babyen skal styre alt han spiser selv, ikke noe mating. Jeg kan ikke tro at babyen min har kastet seg på en trend allerede før han er ett år! Jeg som får badetiss av trender.

Likes

Comments

Haha

Herlighet for noen åsåme lesere jeg har. Eller følgere? Stalkere? Folk, iallefall. Jeg har havnet på den gyldne middelvei når det kommer til antall følgere tror jeg. Dere er en fin gjeng som stor sett holder kjeft i kommentarfeltet, på godt og vondt. Noen dager kunne jeg ønske det var LITT mer respons, for å se at det faktisk er noen der - og ikke bare tall på statistikken. Likevel, takk for at dere ikke er slike idioter som irriterer seg for den minste sak, som det at jeg stor sett går med forskjellige sokker for eksempel. "Se hun har to forskjellige SOKKER på. Vet hun ikke at folk i Afrika ikke HAR sokker eller. Sprade rundt sånn, hvor er respekten!!! Nei dette må jeg si noe om, ass. FREM MED TASTATURET!"

Uansett. Da jeg fortalte på Instagram at jeg hadde forlatt snapgruppen jeg var med i, dukket dere frem i hopetall og protesterte. Dere fine mennesker som ikke irriterer dere over sokker. Noen har jeg sett før via kommentarer og laaaaiks, andre var "nye" for meg, men som likevel kunne fortelle at de hadde fulgt meg helt fra da Thea var liten. Dere sa så mye fint, ikke bare at det var kjekt å følge meg på snappen og trist jeg gav meg, men andre ting også. Utrolig kult å høre fra dere og vite at dere er her. Hjerte.

Grunnen til at jeg gav meg, er enkel. Vi var en gruppe utrolig ulike personer, såpass ulike at det bare måtte krasje til slutt. Vi prøvde ha felles regler men det ble utrolig slitsomt når noen ikke gadd å følge de i det heletatt. Det ble en diskusjon og det kom til slutt en kommentar som fikk begeret til å renne over for min del. Da pakket jeg sekken og sluttet på sekundet. Det samme gjorde to til.

Dere som kjenner meg vet at jeg er opptatt av å vise mammalivet akkurat som det er (med en god dose humor), for å vise at livet ikke er så rosa som på sosiale media. Det er min stil. Det er slik jeg blogger og det var slik jeg snappet. Hvem vet, kanskje jeg dukker opp en annen plass i fremtiden. Det er iallefall for mye jobb til at jeg orker holde på med det hver dag på min private snap. 😊

Likes

Comments

...talk to a mum?

(Blogginnlegg fra Juli - 2011, som er like aktuelt i dag)

Vi har alle vært der. En venninne får seg barn. Plutselig har den venninnen du kjente så godt før tatt et skritt videre. Hun er ikke lenger så interessert i å snakke om hvor mange hunks det var på byen i helgen eller hvor usannsynlig dritings alle var. (Heter det hunks lenger forresten? Nei?) Hun vil mye heller snakke om gulp og bæsj. Eller skryte ustoppelig av ungen sin, og du bare snakkes ... aldri.

Før jeg ble mamma, var det helt grusomt å treffe på folk med barn. Jeg ble alltid helt stiv. Aller helst gikk jeg en mil i omvei for å slippe de UTROLIG kleine minuttene. Jeg ante absolutt ikke hva jeg skulle snakke om. Ikke nok med det, unger glor noe så inni det helv... og da føler man jo at man må si et par ord til de også. Det ble alltid sånn; Heh, hallo lille kamerat. Heter du da? Nei? Kan ikke snakke nei? Så ehm, kan han noen triks da eller? De bare triks? Jeg bare Ja? Kan han gå og sånn? De bare nei, han er tre måneder... Åkeidaså hade.

Det skjer noe helt rart i det sekundet man blir mamma. Bare sånn helt plutselig kan man snakke med andre mødre og ungene deres, se hvor gamle babyer er OG ikke minst ... se forskjell på babyer.

Det har skjedd med meg!

Nå som jeg er blitt mamma, orker jeg ikke lenger snakke om, eller tenke så mye på fest. Nå er jeg blitt en sånn som aller helst vil snakke om min egen unge - non stop. Nå er jeg blitt den personen som lurer på hvor forbanna DUM du er som spør om ungen min kan noen "TRIKS". Nå er jeg blitt den personen DU går en omvei rundt. Jepp, den personen er jeg blitt nå.

Jeg kan stå og snakke om vanlige ting. Været for eksempel. Plutselig bygger det seg opp en klump i magen. En klump som blir større og større. Tilslutt klarer jeg ikke holde på klumpen lenger og roper ut noe om ungen min midt i samtalen. Et lite tourettes utbrudd. THEA KAN SI BABA!!!! De bare ooo flott og maser videre. Ny klump. THEA HAR FÅTT MYE MER HÅR. De bare ...! THEA BLE ET HALVT ÅR FOR TO UKER SIDEN! THEA HAR FÅTT NY BAMSE. THEA HAR SLUTTET Å GULPE! ... MORRA DI ER MANN! *Pinlig stillhet* Så løper jeg hjem.

Ja. Så Konklusjonen på å klare å snakke med en mor, er igrunn ... å bli en mor selv.

Så? Ser vi hvem som er hvem på bildene eller? Det ene er Halvorsen og det ene er Thea. 

Likes

Comments

Haha, Mammalivet

Plutselig var Halvorsen blitt fem måneder. Litt klisjé, men jises hvor ble tiden av? Halvveis i permisjonen er jeg også, det er iallefall jises. Om knappe fem måneder skal pappa-Vegard ta over stafettpinnen og jeg gruer meg allerede. Ikke fordi det ikke kommer til å gå strålende, ish, men fordi at da skal jeg plutselig ut i verden - uten baby. Med Thea hadde jeg alt vært på første fest til nå og hun lå en hel NATT over hos besteforeldrene sine. Da hun var syv måneder stakk vi liksågodt på ferie til Warszawa i tillegg, noe som er totalt utenkelig nå.

Halvor .. har jeg vært borte fra i nøyaktig 33 minutter.

Grunnen til det, er mange, og det har ført til at jeg har blitt en smule sprø. Derfor tok Vegard saken i egne hender i går og sendte meg på kurs. Dressurkurs. Neida. Hvordan forstå seg på unger - kurs. Planen var egentlig at vi skulle på dette kurset sammen, men da han fikk vite at det var 20 kvinnemennesker - og han, ble han plutselig SYKT ivrig på at jeg måtte komme meg ut litt alene. "Joda du blir sprø her hjemme" sa han, mens han dyttet puppen min på plass i ammebhen og sendte meg på dør. Jeg sto utenfor og blubbet litt før jeg satte meg i bilen og dro avsted uten å se meg tilbake.

Forrige gang Halvorsen og Vegard var alene, var da jeg var på et foreldremøte for noen måneder siden. Da fikk jeg hundre snapper på rad av Halvor som gråt. Jeg forventet noe i samme dur i går egentlig, men da Vegard sa "vi får se hvordan dette går" og jeg svarte "ja går det ikke, så må du dra på de neste kursene", så var det TYST som i graven på både melding og snap. Forstyrrende stille egentlig. Så stille at jeg spiste opp alle kjeksene på kurset. Da jeg kom hjem forventet jeg det meste. Halvorsen opp ned i strikk for å bli underholdt hadde ikke sjokkert. Jeg trasket opp trappen til stuen og det var merkelig stille. Jeg tittet rundt hjørnet og der satt det fire klinkekuleøyne og glodde på meg i sofaen. Thea og Vegard. Ingen Halvor. Rett før jeg skulle spørre om han hadde solgt han på Ebay kunne Vegard dele at Halvorsen sov ... i egen seng ... uten pupp ... uten MEG!

Jammen da så, liksom.

Etterhvert kom det frem at Halvorsen hadde vært sint. Veldig sint. Og Vegard hadde vært svett. Veldig svett. Hadde det ikke vært for at han visste han måtte på kurs alene om dette ikke gikk, hadde det stått en svett mann og en sint baby i døren på kurset og hvest. I et aller siste forsøk hadde han lagt Halvor i sengen sin, og til hans store overraskelse så fungerte det. Han sovnet og det hele ble nesten et litt gladkristent øyeblikk for Vegard. Den svette mannen kunne tørke pannen og danse piruetter hele veien ned i stuen. Da han var halvveis i et splitthopp fikk han øye på Thea som satt i sofaen og stirret på han. Oh crap. Hun skulle jo også vært i seng. JAJA. Det fikk bare være, ingenting skulle jinxe dette. Ikke POKKER om han skulle på kurs i ukene fremover, om hun så måtte være våken til imorgen. Så tok han splitthoppet sitt og landet i sofaen.

Det skulle altså ta fem måneder før de to mannfolkene i familien skulle innse at ting går faktisk fint uten pupp. Pupp er fint, men den kan pakkes inn i enkelte situasjoner og bli sendt ut døren.

Likes

Comments

Haha, Mammalivet
Det er en del ting jeg blir SYKT pensjonist over. Det ene er å bruke *vindussviskeren unødvendig (*to s-er fordi jeg av en eller annen grunn kaller det sviskere. Vindus-sviskere.) Man TRENGER ikke bruke sviskerene inne i tunneler, det REGNER IKKE DER. Beklager men jeg kan ikke være venn med folk som svisker i tunnel. Akkurat det har jeg arvet fra pappa, sånn er det bare. Det andre jeg pensjonister meg over, er HAT for Cartoon Network. Da jeg var liten så jeg på det som alle andre og syns det var stor stas. Da vi endelig fikk parabol vel og merke. (Pappa nektet å ha det i mange år. Det var nymotens masetulletv og jeg måtte gå til naboene for å se på noe annet enn NRK. Nå har han gått over til å nekte DAB istedet, og spiller vinyl mens han skriver på Facebook hva han hører på. Jeg kommer sikkert til å arve det også, Vegard)


Men nå er jeg altså blitt en av de som syns det er irriterende med Cartoon Network og jeg sier ting som herregud så mye mas barnetv er nå for tiden. Da jeg var liten og noen sa det, tenkte jeg" hvem ER du gamle grinete menneske, gå da ut av ROMMET da for pokker hvis det er så masete. Hva er ikke han LØKEN på dagsrevyen liksom? Og ikke minst DU, NÅ! Hysj."

Jeg pensjonister meg rundt i huset og fnyser av at det ikke er kommet asfalt utenfor her, det at det ikke er markert gangfelt etter de la ny asfalt lenger oppi her og det HÅRREISENDE faktum at det bare er EN fartshump. Ungdoms-Hege hadde vært flau. Men så var ikke ungdoms-Hege mamma heller. Jeg ble litt sånn etter at Thea skulle gå alene til skolen. Første dagen hun gikk, var egentlig en tilfeldighet. Beltene i bilsetet til Halvor hang seg opp en morgen og Thea måtte legge på sprang oppover streeten i regnværet for å nå skolen. Jeg hadde ikke fått ha samtalen jeg skulle ha før hun gikk alene, så jeg sto med Halvorsen i ene hånden, bilsetet i det andre og gaulte "stopper det en bil så LØPER DU!" og hun bare "øøø, keeey." Fikk forklart senere på dagen at det finnes skumle folk med seigmenn, selv om vi liker å late som de ikke finnes.

Jeg pensjonister meg også over Halloween (som forøvrig Google-ordboken hadde lyst til å endre til halloien) og jeg har så SYKT lyst å gjøre slik:
//Bilde lånt fra supre kosogkaos på Instagram.


Her omkring går barna julebukk. Selv er jeg oppvokst med nyttårsbukk og det er tungt nok å svelge at de kan komme absolutt HELE julen - og ikke bare nyttårsaften, om de ikke skal komme rekende på Halloween også. Jeg og en venninne har grøsset litt over halloween-bukk på snap i dag. Likevel kommer moren i meg ufrivillig frem og slår pensjonisten i hodet. Det er vel en ting som er kommet for å bli - og hvem er egentlig jeg som skal sitte her surere enn surkål og ødelegge det for Thea. Det er jo ikke barnas feil at samfunnet har dratt denne skikken hit, sammen med den kvalmende valentines. Siden jeg ikke er av typen som dekker på bordet med kyllinger til påske og nisser til jul, så ble det heller ikke forventet spøkelser på middagsbordet i dag. Men et lite gresskar på trappen har vi fått til. Riktignok skjært ut av Alex, faren til Thea, men likkavel, det er der. Fint er det også.

Og ja, vi har en skittentøyskorg og litt annet skrot på trappen. Skal kastes. Når? Uvisst.


Sist men ikke minst pensjonister jeg meg over ... over ... herregud nå har jeg glemt det. Dere som sier ammetåke ikke er noe tar FEIL. Det er forresten bevist og forsket på. Man glemmer ting og jeg har faktisk mistet halve ordforrådet mitt. Kommer ikke frem til enkle ord jeg ellers brukte mye før.

JO! Det å stille klokken. Du som har funnet opp det, I dont know who you are ...

Pffffrrrrr bahahahahaha! Aaah. Haha.


Men seriøst. Hva er greia med å fucke opp hodet til en hel NASJON slik. Nei nå tar vi å stiller klokken TILBAKE dere, det gir ingen mening WHAT SO EVER, annet enn at en eller annen KU i nittenpilogBUE skulle gi litt mer melk. Vi sitter her med bustesveis, hele familien. Kroppen vil ha middag klokken tre, men neida, nå er klokken plutselig TO isteden og vi må vente en time til. Vi vil legge oss klokken halv elleve, men da er den EGENTLIG halv tolv. Det skjønner ikke babyen så han står opp syv, som nå er blitt klokken SEKS! Forvirret? You tell me! For ikke å snakke om humøret hans fra klokken fem til seks på kvelden.

I går gikk det dessverre litt hardt utover Vegard, da klokkestilling, fortvilet baby og lite søvn lagde en gryterett i hodet mitt og gjorde meg mentalt ustabil. Seriøst. Jeg har ikke vært så urimelig, sur, sint og vrang siden jeg var gravid og kastet en tannkrem i hodet på Vegard. Den landet forøvrig i vinduskarmen i stuen og vekket en mengde spørsmål i seksåringen. Så ja. NEI til klokkestilling, herregud for en gammeldags og ubrukelig ting.

Likes

Comments

Det at jeg har en egen kategori på bloggen som heter "uheldige meg" er langt ifra tilfeldig. Å ta dårlige valg er blitt en livsstil for meg. Jeg tar de ikke bevisst, det bare skjer. Siste innslag i kategorien, er en tur til frisøren nå på fredag. Dere som følger meg på snapchatgruppen "mammabloggerne" fikk hele seansen live. (Jeg har den hver fredag, legg till legg til)

Til bursdagen min back there in september, fikk jeg en frisørtime i gave fra Vegard (etter at jeg hadde sytt om null gaver på bloggen). Jeg fikk også en orkidé en uke etterpå. Men gave er gave, jeg tar det jeg får. Han var ganske klar på at frisørtimen måtte deles opp i puljer, siden Halvor mest sannsynlig kom til å bli sulten hvis jeg ble der for lenge. Vegard har panikk for at Halvor skal bli sulten og grinete, mens når jeg går hjemme i ukedagene TIME inn og TIME ut med sutring, da er det "bare ei litta fase". Derfor klippet jeg håret i september og var klar for å stripe det nå på fredag. Når man må ta slike spontantimer, har gjerne ikke den du vanligvis går til, tid. Jammen det går sikkert fint tente jeg og bestilte på sparket via en app. Frisør er frisør?!

Deeeeet skulle jeg ikke ha gjort. Frisør er IKKE frisør og det kan dere finne frem penn og papir og skrive ned med EN gang.

Jeg vil ha striper, smilte jeg til frisøren da hun var ferdig å snurpe kappen rundt adamseplet jeg ikke har. (Digresjon; trodde jeg hadde adamseple da jeg var fjorten og utrooolig usikker på egen kropp. Det var bare strupehodet, men jeg var SIKKER på at jeg var født gutt og spekulerte i om mamma og de hadde operert meg til jente fordi jeg allerede hadde to brødre. (Og jeg er seriøs, snakk med ungdommen din, de brenner inne med utrolig mye rart). Det fantes ingen helsesista på snapchat jeg kunne spørre, og internett tok det åtte år å komme seg innpå via et modem som sa piiiiiiii skkkrrrrr piongongongong. Dessuten var datamaskinen midt mellom stuen, kjøkkenet og badet, så sjansen for at noen skulle forbi lenge før jeg fikk skrevet "ti tegn på at jeg egentlig er en mann", var 110%.)

"Striper skal bli", sa frisøren og forsvant på bakrommet. Jeg fikk den obligatoriske kaffekoppen jeg aldri har skjønt vitsen med, for hun som alle andre var tilbake med utstyret sitt rett etter første sup. Og det sier jeg bare, jeg er ikke av typen som super kaffe mens de jobber. Jeg tørrprater om været istedet. Eller om å stille klokken i dette tilfellet, siden det er rett rundt hjørnet. Sikkert et hett tema i alle tørrprateyrker for tiden.

Jeg så hun styrte på i bakhodet mitt, og det var ikke før hun begynte på sidene jeg så at striping i hennes øyne, betydde å gryte farge på hele sulamitten. Hun tok riktignok ut en og en flik som OM hun skulle stripe det, men kleiste på farge over alt. Bortsett fra i bunnen. Hun vet sikkert hva hun gjør tenkte jeg, og tok en sup av den nye kaffen jeg hadde fått mens "stripene" skulle virke. Jeg fikk supt i meg hele kaffen og glodd litt noen blader fra 1999. Vi gikk til vasken og kom tilbake til speilet og det var da jeg bare gaaaaaaap. Og slik satt jeg helt til hun hadde fønt ferdig. "Det vart iallefall lysere" sprudlet hun. "Ja det kan du si" svarte jeg mens jeg fortsatt gapte. Vi gikk til kassen og der satt min vanlige frisør, og hun bare OJ, det var forandring. Og jeg bare gap. Gap gap GAAAAAP! Hyl!!!

Håret var så oransje at selv en gulrot hadde blitt imponert! Jeg hadde fått NITTITALLSHJEMMEBLEKING til den nette sum av 1500 kroner. Og ikke nok med det, den kom med fire cm ettervekst siden hun skulle gjøre det naturlig og ikke ta det helt i bunn.............


Vegard, som den veloppdragne mannen han er, sa "oj så FINT" da jeg kom ut fra frisøren. Nei det er jo oransje, sa jeg. Bittelitt kanskje, sa han og plukket litt i det. Okay veldig, sa han etter en stund. Så ble han litt for varm i trøyen og LOLet bortover sentergangene, mens jeg holdt på å dø. Vi må HJEM brølte jeg, mens jeg banet vei med lilla-sjampoen jeg hadde rasket med meg.

Vel hjemme fløy jeg opp i dusjen og tømte hele flasken i håret mens jeg satte meg ned i hjørnet av dusjen og hveste. Hadde det kommet en edderkopp hadde jeg omfavnet han og alle de åtte beina, det var SÅPASS ille! Jeg holdt den tvilsomme barberhøvelen til Vegard opp mot lyset mens jeg gurglet høylytt, klar til å barbere av meg alt hår. Nei pokker heller, jeg må jo bare får de til å fikse dette! Så kravlet jeg ut av dusjen med - like oransje hår og knall lilla negler. Dagen etter trappet jeg opp hos frisøren og sparket opp døren. Jeg satte meg i frisørstolen, fikk en kappe snurpet rundt adamseplet og en ny sprudlende frisørdame lurte på hva jeg hadde lyssssst å gjøre i dag. Jeg forklarte at jeg hadde bedt om STRIPER og ikke HELFARGE, og hun bare "aha aha, såeh det ble litt lysere enn du hadde tenkt da eller?" Og jeg bare det ble vel litt mer TOBAKK enn det jeg hadde tenkt. Vegard kan seriøst plukke seg en hånd hår og stappe oppi tobakkspakken sin og røyke det uten å rynke på nesen.

Etter en del om og men fikk jeg litt lysere hår og en ny flaske lilla-sjampo. Så nå er det lyst, lilla, litt oransje og litt gult. O deee.

Selv Halvorsen tenker hooooly shit😂

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

"Du lukter gammal innestengt gubbe" kommer det fra Vegard. Vi står på kjøkkenet og den lange mannen står bøyd ned og snuser på buksen min, med en panne i den ene hånden og en klut i den andre. En prestasjon i seg selv å nå så langt ned. Jeg ser spørrende på han, så tenker jeg meg om og rett skal være rett, det er sikkert femte døgnet på rad i denne pyjamasbuksen.

Den siste uken har det vært total unntakstilstand her i heimen. Unntakstilstand er egentlig et ord jeg forbinder med Odd Karsten Tveit og krig, men jeg føler faktisk at jeg har vært litt i krigen. Har iallefall en blåveis, etter å ha slått i veggen på kjøkkenet. Jeg ble litt Rambo et sekund der jeg forsøkte å finne meg et knekkebrød mens Halvor bare "SYYYYT" inne i stuen. Da hadde han sytt konstant i fire timer. Skikkelig inn-i-ryggmargen-syting. Jeg åpnet kjøleskapet, plukket ut ost, agurk og smør, smelte igjen kjøleskapdøren og druste knyttneven i veggen mens jeg brølte aaaaaaaaa ..... uuuuuuu!!! Det var et valg jeg tok, det var ikke det beste. Vondt. Ikke hjalp det særlig heller.

Så gikk jeg inn på telefonen min og trøstebestilte en vognpose. Et bedre valg. Gjorde ikke vondt i det hele tatt. Og da jeg sa den var på salg, var Vegard faktisk ganske fornøyd med kjøpet jeg hadde gjort. Vognpose måtte vi jo ha uansett siden den vi har etter Thea viste seg å være sykt brannfarlig. Så gikk vi på tur og jeg kjøpte en kjekspakke som jeg og blåveisen min spiste opp, helt selv. Halvorsen sov og dømte ingen.

Hvorfor det er som det er, er rett og slett så enkelt at Halvor henter seg inn igjen etter dåpen. Det var ca det mest traumatiske han har opplevd siden fødselen. Her pleier han å ligge i stuen med familien sin, noen dager titter det ei litta sjel innom men de drar fort igjen. Og ikke tar de så mye på han heller. I dåpen derimot, skulle ALLE se. Og holde. Og kose. Og ta bilde. Og han bare herrefred i jesu navn hva er det som SKJER!

Men jeg skjønner han jeg, husker bare i min konfirmasjon. Det var riktignok ingen som skulle holde meg og kose, men bilder skulle de ta, i ekte familiestil. Og det var traumatisk nok det, med oransje hår og streng. Håret hadde vært svart, men mamma grøsset helt ned i sandalene av tanken på meg som konfirmant med svart hår. Det var faktisk helt UAKTUELT, så hun dro meg med til frisøren en uke før. De klarte jo ikke å bleike det i en omgang, så det ble mørke-oransje med lyse-oransje parti. Det var utrooolig sexy. Ikke nok med det, dette var tidspunktet mamma syns det var innafor å dra meg med til fotograf. Liksom haaalo kokko! Var DET det hun ville forevige? Hun kunne ikke gjort det da jeg var to år og søt, neida, vente til jeg var 14 år, i altfor stor bunad, kviser, streng og løvetannsveis. Serr. Vorter har mer utstråling enn det jeg hadde! Det bildet er det styggeste mamma eier, likevel henger det fremme i en ramme MED LYS.

(Vi glemte som sagt å ta bilder i dåpen, så det er egentlig mamma-Hege 1-0 uansett hvor stygt bildet er)

Her er bilde av Halvor og ene fadderen sin, onkel Øyvind.

Sånn ellers!

Følg meg på Facebook. Der legger jeg ut hver gang jeg har skrevet nye innlegg. Noen av dere sier dere ikke får opp når jeg legger de ut, da kan dere gjøre slik;

Først går dere inn på litloo.com på Facebook. Trykk på følger, ta på "få varsler" og trykk deretter "se først". Så kan du gå inn på varslingsinnstillinger og trykke på "innlegg". Voillaaaaa, litloo kommer øverst på tidslinjen hver gang det er nytt innlegg. Det funker også å gjøre med personer, hvis det er en eller annen du bare MÅ se alt av. Takkskalduhaværsågod. 

Likes

Comments

Søndag var det endelig klart for dåp. Ikke sånn endelig kirketid, jesus im coming, men endelig - siden han faktisk er blitt hele fire måneder. Nå var vi ikke like slowpoke som søskenbarnet mitt, han krabbet opp selv med dåpskjolen åpen i ryggen.

Grunnen til at vi har vært så treg, er litt fordi vi lurte på om vi i det hele tatt skulle døpe, og litt fordi vi ventet på at det skulle være gudstjeneste i kirken her vi bor. Det skjedde jo aldri. Der har de bare en og annen begravelse. (Noe jeg forøvrig kunne tenkt meg å være med på, for den kirkegården er såpass skrå at jeg er sikker på de begraver likene sittende) 

Derfor gikk dåpferden til Voss, som er en halvtime å kjøre.

Vi var jo litt spent på denne dåpen. Jeg og Vegard er ikke kjent for å ha ting på stell, og vi kommer bare nesten presis uansett hva vi skal. Det begynte jo litt slik denne Søndagen også, vi fikk plutselig litt dårlig tid. En halvtime å kjøre, et kvarter til vi skal være der. Tjohoi. Vi skulle komme litt etter det var begynt (det er sant), og vi skulle gå inn bakveien og gjøre oss klar der. Vi svettet litt da vi kom heseblesende inn med dåpskjolen i den ene hånden og bilsetet i den andre. En mann roet oss litt ned og sa at vi hadde god tid. Sikkert fem minutter. Og vi bare fem minutter ja, det er jo en EVIGHET. Jeg kledde om Halvorsen i kjole, og Vegard grøsset langt nedover ryggen slik han har gjort hver gang han har tenkt på Halvor i kjole med blonder. Fnis.

Plutselig sier Vegard; hvor er dåpsluen?

... og da er jeg temmelig sikker på at jeg sa faen - i kirken!

Vegard så spørrende på meg. Den har vi seriøst glemt, sa jeg. Den ligger hjemme. I en IKEA pose. På nattbordet. En halvtime herfra.

Presten kom glisende inn for å si at det snart var vår tur. Han enset stemningen og blikkene våres, (som sikkert så ut som vi hadde sett Jesus), og han var kjapp med å spørre hva som var galt.

Vi har glemt dåpsluen, sa jeg, og sparket litt med foten.

Ååå jammen det går fint, sprudlet presten. Dere får lov til å døpe han uten lue altså, fortsatte han, siden skuldrene våres fortsatt var oppunder taket. Det er ikke alle som har lue uansett. Dessuten har dere jo med ungen, og det er alltid et pluss.

Ja gud, heldigvis, sa jeg.

Så fortalte han at grunnen til at dåpsbarn har lue, er fra gammelt av da det var kaldt i kirken. Da var også vannet kaldt og veldig mange døde av lungebetennelse etter dåpen..

Presten gikk ut i kirken og vi fikk beskjed om å følge klokkeren ut litt etterpå (eller kirketjeneren, de var ganske like) (eller nei det var de ikke, den ene var svensk). Plutselig gikk mannen ut i kirken og vi bare øøø. Unnskyld? hviskeropte Vegard. Unskyyyyyyyyld? Vi bare følger etter sa jeg, så luffet vi etter han. Bokstavelig talt, jeg hørte jeg subbet med de høyhælte skoene mine. Det viste seg å være riktig avgjørelse. Vi fulgte han en runde rundt engelen med døpefonten, så pekte han oss ned på benkene. Den engelen hadde en av konfirmantene som var der for dagen, klart å få i hodet like før vi kom inn. Haha. Det er jo verre enn meg. Presten var snill og nevnte det bare sånn fire ganger etterpå.

Den engelen som Vegard går under her.

Da det var tid for å døpes, var vi riiiimelig spent på om presten sa HalvOr eller HalvArd. På møte med presten sa han nemlig HalvArd hele tiden. Vi burde jo sikkert ha rettet på han da han sa feil forrige gang, men det føltes liksom feil. Vi bare så på hverandre og ristet litt på skuldrene. Dessuten fikk vi omvisning i kirken samtidig, og ene gangen han sa HalvArd åpnet han en luke i gulvet og spurte om vi ville titte på to kister som lå under alteret. Jeg bare eeee nei det får fint du prestiboy. Vegard derimot, han bare JEG VIL! Så gav han meg Halvard Halvor og spratt ned. Kirken er fra 1277 så gud vet hvor lenge de kistene har lagt der. (Høhø). De var tømt nå, som presten sa, men det hadde vært lik i de. Mest sannsynlig de på maleriene i det rommet vi akkurat kom fra. Altså. Grøss. 

I dåpen sa presten først HalvArd, så Halvåår, og til slutt Halvor. Halleluja. 

Halvorsen gliste salig da han fikk vann på hodet og tenkte nok YAY - badetid! Så kom Thea med en klut og tørket av. Presten tok opp Halvor og holdt han foran forsamlingen i ekte Løvenes konge - stil, bortsett fra at han ristet litt i han og sa her er HALVOR! Smil da Halvor. Nope. Så fikk vi ungen vår igjen og kunne luffe tilbake på kirkebenkene. Etter ei litta salme var gudstjenesten ferdig og vi kunne ta en litt utålmodig Halvor tilbake på bakrommet og puste lettet ut.

Resten av dagen var veldig koselig. Første strike var at vi hadde glemt bordkort, andre strike var at vi glemte å ta bilde av kaken før den ble spist av.

Likes

Comments

På Søndag skal Halvorsen døpes. Vi var på møte med presten i går og hele tiden refererte han til Halvor som HalvArd. Og vi turte ikke rette på han. Satser på han har papirene sine i orden så det blir HalvOr på søndag. Mamma var også litt nervøs for om vi faktisk hadde sagt Halvor til presten, og ikke Halvorsen. Nå skulle ikke det forundre, for jeg har svettet før i dåp jeg. 


Derfor gir jeg dere en liten throwback i dag, til den gang jeg var fadder til nevøen min.


~

For et par uker siden spurte broren min om jeg ville være fadder til nevøen min, og jeg bare but åff KÅRS!! Å sykt stolt. Så kom jeg på at jeg aldri har vært fadder før og ble litt nervøs en stund. Det ble ikke bedre da jeg Søndag etter en fest oppdaget (i den obligatoriske gjennomgangen av bilder på mobilen) en screenshot av en samtale mellom meg og broren min på snap. "Kan du lese et lite bibelvers siden du er fadder?" sto det. Og jeg hadde svart ...

Så døde jeg, helt til jeg så at han hadde skrevet "HAHAHAHA kødda!" under. Men full som jeg var hadde jo ikke jeg gitt meg der, selvfølgelig, så jeg hadde skrevet at det går fint asså, jeg kan lese bibelvers jeg. No prob, i kveld er vi alle kristne!!

Det ble ikke mer snakk om bibelverset og presten ropte meg heller ikke opp i kirken. Det hadde vert årets burn, for jeg hadde esset på meg. Serr. Isteden så spurte de om jeg ville ta av luen på fadderbarnet. Og jeg bare YES. Ansvar. Da vi kom opp til døpefonten fikk jeg et babyhode trykt mot magen. Åja, min tur tenkte jeg og begynte å dra litt i luen. Nei? Den er knytt fast ja? Naturligvis. Jeg viftet med fingrene og gikk til aksjon på leit etter en trå for å åpne luen. Ikke der nei det var en løkke. Ikke der nei det var haken din, lille venn. Jeg ble varmere og varmere og plutselig begynte presten å SLÅ på klokken sin. Kom IGJEN slowpoke, you had ONE job. Organisten begynte å spille sånne klokketikkelyder på orgelet sitt og folk reiste seg opp og bare you can do it!!! Jeg fikk endelig opp luen og alle bare gratulerer vi er blitt HUNDRE år!!

Vegard og småen ♥

Da han hadde fått vann på hodet, eller blitt døpt om du vil, fikk Thea lov til å tørke av. Så fikk hun lov til å ... wait for it ... bære et lys ned to trappetrinn og gi det til en dame. Vær så snill, ikke fall og sett fyr på bunaden til damen og hele kirken tenkte jeg, men siden hun er mye flinkere til ting enn meg, så gikk det meget så bra.

Den eldste av brødrene mine spurte om jeg ikke ble litt babysyk der jeg sto over vognen og «pratet» med dåpsbarnet. Og jeg bare eh, JO. Se på han da. My type of kid. Blidfisen. Jeg kan godt ta han med meg, ferdigruget og ferdigfødd. Graviditeten er jo en snoozefest som ender i at man totalt mister oversikten over tærne sine. Og tissen.

Resten av dåpen klarte jeg meg fint og jeg spiste ca åtte kaker. Smatt.

Likes

Comments

Det der er da på grensen til mishandling sier Vegard, der vi står overfor Halvorsen som ligger på gulvet. Jeg har akkurat ristet munnen hans kjapt med hånden, slik at det lager smattelyder. Hadde han sagt aaaa, hadde lyden vært abbabbabbaaaaa. Halvorsen smiler og stirrer forventningsfullt etter mer. Jeg gjør det igjen og han ler godt. Så godt som han kan le, så klart, for på det ivrigste er det bare heeee heeeee som kommer ut, og det høres mest ut som han ler for å være høflig. Men gliset er ikke til å ta feil av.

Han er straks fire måneder. Antall uker har jeg falt ut av for lenge siden, og godt er det. Det kommer nemlig et tidspunkt det man ikke trenger å si uker lenger, men måneder isteden. Det skillet går fra tre måneder etter min mening. Da slutter iallefall hodet mitt å automatisk vite hvor mange mnd babyen er om man sier uker. Tenk fort da, treogtyve uker, hvor mange mnd? Kjappkjappkjapp. Ja der ser du, du måtte smatte på det. Jeg stirrer alltid ut i luften når noen sier uker. Jeg regner. Dermed får jeg ikke med meg resten av samtalen og kan egentlig bare gå. Man kan også gi seg med å si måneder etter at ungen er ett år. Det blir for mange måneder og jeg må tenke - igjen.

Funfact; Thea er over 2400 dager.

Men tilbake til Halvorsen som nå er fire måneder. Han skal få begynne med litt smaksprøver denne måneden. Han har flatet ut på vektkurven sin og trenger litt mer enn det a mor har å by på. Litt graut. Han gleder seg allerede og smatter ivrig når han ser vi stappe innpå mat. Han syns også det er stor stas å snuse på ting.

Andre nye ting han har snappet opp, er å gnage på hendene sine, gnage på oss og gnage på lekene sine - som han holder selv. Det å slippe de igjen er derimot et større problem, og han blir fort skikkelig surkål nede på matten der. "Jammen så slipp meg da, din forbanna rangle!!! Nei ikke gli innpå armen min isteden. Mammaaaaaaa"

Som firemånedeing vil fortsatt ikke Halvorsen sovne uten "hjelp". Han må enten sovne i melkerus eller bli vugget i søvn. Når jeg sier vugget mener jeg ristet. Filleristet.

•Jordskjelv; alle bare hjeeeelp, Halvorsen bare znååårk!•

Han syns generelt at livet er en berg og dalbane. Ting må skje ikkesant.  Må han ligge vil han sitte og må han sitte vil han stå. Og står han - så hopper han. Står jo selvfølgelig ikke alene, men det er jaggu ikke mye om å gjøre heller. Jeg som trodde jeg skulle få en rolig unge denne gangen. Nopeis. De har dårlig tid, begge to, og som søsteren har han en UTROLIG viktig avtale med ett eller annet klokken halv seks på morgningen. Almanakken er tydeligvis smikkfull. Helt til vi skal noe og må raske oss, that is, da har de begge all tid i denne verden og ting kan.ikke.gå.treigere!

Plukke småstein ut av skoen en og en om gangen? God idé. Bæsje etter alle klærne er kommet på? Sounds like a plan.

Dessuten er han blitt for lang til bagdelen i vognen sin, så det har også vært en situasjon. Jeg som kjøpte den største bagdelen i verden, siden jeg skulle ha plass til baby og vognpose til vinteren. I mean, JEG har jo god plass oppi der, nesten. Siden langemann har vokst ut av den, har vi gått over til sportsdelen. Heldigvis kan den legges helt flatt, så det er ingen grunn til å få totalt panikk hvis du kjente litt på det.

Vegard pingvinklappet da vi fant frem sportsdelen og trodde Halvor skulle få sitte litt oppreist. Få utforske verden. De så like triste ut begge to da jeg fortalte at det ikke var innafor enda. Husker det var det samme med Thea, hun ville også opp og frem lenge før det var sosialt akseptabelt. Nå vet jeg egentlig ikke om Halvor hadde likt å sitte på skrå, siden han spytter på både bilstolen og tripptrapp-nyfødtdelen. Han skal sitte foroverlent, ellers kan det faktisk bare være med hele dritten.

Runder av med bilder av søvnen min fra den nye fitbit klokken. Ikke sponset og den var jaggu dyr nok. Vegard skal få helt lik til jul, bare for å vise han hvor godt han har det der inne på kottet sitt.

Likes

Comments

Okay folkens, hold.your.breath! Eller på tupéen, det blåser. Dere som har fulgt meg i mange år husker kanskje at jeg bodde i pensjonistville? Borettslaget der det utelukkende bodde pensjonister, pluss meg. "Så koselig", tenker du som ikke fulgte meg, men det er feil. Der bodde pensjonistene fra helvete, uten å overdrive. Jeg fikk skylden for alt mulig i den gata, som den grusome ungdommen de mente jeg var. Gunda på hjørnet hadde NITTI katter, og likevel var det jeg som fikk skylden for all katte-bæsjen i blomsterbedene. (Hadde katt altså, ble ikke beskyldt for å ha bæsja der selv, tror jeg). De mobbet meg også. Over postkassen min hang de opp et utklipt bilde av en kattedo 😂 De mente at jeg måtte ha en sånn på terrassen da, slik at den skitne katten min holdt seg borte fra bedene. Flott idé, siden det eneste som hadde skjedd hadde vært at kattene til Gundisen hadde hatt bajsparty inni der og JEG hadde måttet plukke opp.

Da jeg hadde holdt katta inne en måned og den var på randen til selvmord, begynte en pensjonist å mase på meg da jeg kom fra jobb. Katten min hadde bæsjet på taket mente hun, og det kom til å etse gjennom. Liksom. Stakkar pusen som satt i vinduskarmen og gråt. Det ene førte til det andre og jeg kan muligens ha ropt at jeg håpte hun døde. Host. Til mitt forsvar ropte hun først - at hun håpte jeg flyttet. Og sånt sier man bare ikke ass!

I den gata der holder de nå på å spille inn Aber Bergen. I kid you not! HVORFOR bor ikke jeg der lenger? Nå er det jo nesten ikke en eneste pensjonist igjen der. Det har fyllt seg opp med vanlige folk etter som årene har gått. Tross alt ni år siden jeg bodde der. Dermed hadde det jo vært levelig der. Eller nei, 48 kvm med to kids og en lang Vegard er kanskje ikke levelig. 

Men herregud, jeg kunne jo blitt kjendis. Jeg og katta, måtte bare ha hentet han fra naboen der jeg bodde etter pensjonistville. Den naboen er også en pensjonist, så klart, og han bare tok over katten en Torsdag i 2012. Bare sånn uten å spørre. Mat, kos og ingen Thea var veien til kattens hjerte, tydeligvis, for han pakket barten og forsvant på dagen.

Burde jeg besøkt han kanskje? Ringt på og bare; halla er katten du så hjerterått STJAL, hjemme eller? Andre ting som forøvrig har blitt stjålet den siste tiden, er snapkontoen vår. Den ble hacket og slettet i går, så vil dere følge dagene våres på snapchat må dere legge til "mammabloggerne" der. Jeg har den hver Fredag😊

Uansett. Jeg vet hvem som skal begynne å se på Aber Bergen iallefall. Herregud så artig. Pensjonistville på riksdekkende fjernsyn. Legende.

Likes

Comments

Da var det den tiden på året igjen, da. Bursdag. I år har jeg gleden av å bli enogtredve, og det viser seg at det var året jeg endelig ble voksen når det gjelder bursdagen min. I alle år har jeg hintet en god uke i forveien om hva som kommer. Jeg har buuuursdag folkens, buuursdag. Fyller ååår. På selve bursdagen har jeg sparket av meg dynen, brølt BURSDAG! og tvunget nærmeste person til å synge hurra for dei. Nesten. Jeg har blitt skikkelig myglet om det ikke er noe form for kake til frokost eller presang som står klar. Ei litta rose. Ett eller annet.

I år derimot, glemte jeg bursdagen min😂

Jeg lå og halvsov da Halvor sparket av seg dynen og krevde frokost på sengen. Han ligger i midten og jeg bytter side alt etter hvilken pupp som skal få æren. Da jeg var midt i et sideskifte, kom Vegard luskende inn. Gratulerer med dagen sa han og klemte meg der jeg sto på alle fire. Jo takk takk sa jeg og kjente det piplet fra puppen. Halvor ble sur over spilt melk og begynte å fekte vilt. Dessuten har ikke pappa noe på rommet å gjøre, for han har ikke PUPP!

Vegard gikk ut og jeg la meg ned for å gi mat til herr utålmodig. Halvveis i måltidet kom Thea inn og maste om klær hun skulle gå med. De skulle på fjelltur med skolen i dag, og Thea lurte på om skjørt var innafor. Nei. Så ble hun litt sur da jeg fortalte at hun måtte finne bambusklærne sine. (Bambus er Thea's ull siden hun har atopisk eksem). Hun sukket HØYLYTT og stormet ut. Halvorsen hadde sluppet puppen for anledningen og stirret etter henne med store øyne. Han så opp på meg , ristet på skuldrene og forsynte seg mer av matfatet.

Etter en stund var han fornøyd og vi gikk på badet. Jeg tok av han pysjen og bleien, og vasket han i ansikt og hender slik jeg pleier. Jeg kastet vaskekluten bort i vasken og da jeg snudde meg ... traff en stråle meg på magen. Den fortsatte nedover beina og langt utover gulvet.

Sukk.

Mens jeg tørket halvhjertet opp med ene foten, hørte jeg Thea rope fra stuen; "NEI! Det er INGEN andre som skal ha med seg foreldre!!!" Vegard sto og las på arket vi fikk fra skolen og der sto det at foreldre kunne være med om de ville. Han så sitt snitt til å skøye og sa til Thea at han skulle være med. Hun som ikke lar oss følge henne til døren på skolen engang. "Det blir bare FLAUT" brølte hun igjen, og trampet med foten. Vegard flirte litt og fortalte at han tullet, før han kom inn på badet og så hvilken scene som forespant seg der.

Oj, sa han og gliste, før han gikk bort til Halvorsen slik at jeg kunne gnikke gulv og Askepotte litt rundt med vaskekluten.

Dagen ellers gikk som den pleier, Vegard var i tomten og sparket småstein mens jeg og mini lå på gulvet her hjemme og diskuterte livet. Senere dro vi til Voss på Peppes Pizza for å feire litt. Det gjorde jeg på 18 års dagen min også når jeg tenker meg om. Fikk en sony ericsson med NULLKOMMATRE megapixel kamera. Det var stas. Kjøpte også røyk til læreren min og trippet av glede etter å vise leg til hun bak kassen. Så jo ut som jeg var 12, så hun spurte omtrent før jeg kom inn i butikken. 

Jeg følte meg ikke heeelt 18 i dag, der jeg kastet innpå pizza og ristet Halvorsen på foten slik at han ikke skulle bli utålmodig, mens jeg slurpet i meg restene av Thea sin milkshake. Gave? Nei. 

Når jeg gikk gjennom bilder av sony ericsson mobiler, så jeg at jeg har hatt samtlige modeller. Jeg var kul ass.

Likes

Comments

Vrææl hørtes det nede fra stuen en Mandags morgen, tidlig i september. Jaha, tenkte vi som sto på badet, en med tannkost i munnen, en med tiss på buksen og en på stellebordet med et digert glis. "Tannfeen GLEMTE å ta med tannen!!!!" brøler Thea og gallopperer opp trappen. Straks står hun på badet med et vannglass i ene hånden og en haug med småmynt i den andre, mens hun freser oppgitt. "Oj, det var en dårlig tannfe!" sier jeg sammenbitt mens jeg gløtter stygt bort på Vegard. Han rødmer lett og lager en uuups-grimase.

Som dere skjønner har Thea begynt å miste tenner og dette er den andre tannen på en uke. Det viser seg at tannfelling er omtrent så viktig som å ha like mye saft i glassene for unger. Mucho importante. Det samme er tydeligvis det at tannfeen gjør jobben sin! Julenissen kan finne på skøyerstreker men tannfeen har tydeligvis INGEN slingringsrom.

Da den første tannen falt ut, klødde vi oss litt i barten der vi sto over glasset som Thea hadde hatt den i. Hvor mye gir en tannfe lissom, og tar hun med seg tannen? (Jeg sier hun, fordi her i huset er tannfeen en hun og det er ikke diskutabelt!) Thea var lagt for kvelden og glasset sto plassert på et bord ved verandadøren.

Tannfeen gav en god slant den første gangen. Seksogførti kroner for å være nøyaktig og hun tok med seg tannen som pant. Jeg forhørte meg litt rundt dagen etter og det viser seg at fru tannfe var ganske så raus. Dobbelt så mye som normalt - raus. Greit, da får hun holde seg til normalt beløp neste gang, tenkte jeg, uten å informere den med-sammensvorene i prosjektet. Dermed gikk tannfeen bananas og gav FEMTI kroner for den andre tannen. Det, pluss at hun glemte å ta med tannen der altså.

Kri-seeee.

"Det var sikkert en vikar" kremtet Vegard frem. "Vikaaaaaar?" brølte Thea, "mener du HJELPER eller?" "Ja?" sa Vegard spørrende. Thea smattet litt på saken før hun godtok det. Hjelper. Sounds legit. Hun lagde seg en liten historie om at denne hjelperen sikkert hadde altfor mye å bære på. Tenner i alle retninger og FEMTI kroner. Amatør! Kanskje det ikke var hennes tann som lå igjen engang. Vi ble enige om at tannen skulle bli i glasset slik at vikaren fikk en sjanse til å gjøre opp for seg i natten som kommer.

Vikaren har hentet tannen, og jammen tror jeg ikke at han var engelsk. Host.

Likes

Comments

I forhold, spesielt ekteskap, er det noe som heter treårskrise. Babyer derimot, har litt dårligere tid og får krise allerede etter tre måneder. Tremånederskrise heter det originalt nok, og jeg har egentlig fnyst av hele greiene.

Heeeelt til Halvor begynte å vise tendenser, that is.

Ved tre måneder så vil de så gjerne få til så mye mer enn det kroppen klarer. (Litt som meg på mandager.) De vil ta på føttene sine, men armene bare "app app app dette hakke du lært enda kompis!" Så slår de seg selv i hodet eller trykker fingeren på øyet isteden. De prøver å nå en leke på gulvet, men ender opp med å rulle over på ryggen. Så blir de frustrert og det går ut over ... vel, oss. Noen babyer vil bli båret, noen vil ha pupp og andre vil sove hele dagen.

Halvor ... vil absolutt ingen av delene!! Åffkårs. Han er sulten men skal ikke ha pupp. Han er trøtt men skal ikke sove. Han er glad men skal bare sutre. De stundene han ikke sutrer er han steik forbanna fordi at VERDEN ikke SKJØNNER at HAN har det FORFERDELIG!!! Da er det kjekt å være forelder vettu. Da kjenner man at man lever. Levende prevensjon. Bare så synd at hjernen velger å miste minnepennen fra denne tiden, slik at man om en to-tre år syns at det å få til baby er en SABLA god idé.

Neida jeg skal ikke klage. Når Halvorsen ikke har krise er han egentlig litt av en kar, han. Hadde ikke de søte alveørene hengt på, hadde han smilt helt rundt. Le kan han også, gapskratte faktisk, men noen har trykt på "lydløs" for det kommer ikke en eneste lyd. Gleder meg til den dagen latteren triller ut.

Halvor er også litt som en ku. Trykker man han på nesen, åpner han munnen. Et greit lite triks til den dagen han skal begynne med mat. Apropos mat, han er blitt 6,5 kg og 62 cm og vi kan med sikkerhet si at han blir høyere enn meg. Han har under en meter igjen!! Vegard er litt nervøs for at han skal bli høyere enn han av en eller annen merkelig grunn. Han er også ganske opptatt av ørene hans siden de stikker litt ut. Han og mormor. Mormor bare "seriøst dere MÅ la han gå med en stram lue så de ørene fikser seg!"

Funfact. Før i tiden teipet de ørene inntil hodet😂

Det skal ikke vi. Får holde å klippe tungebåndet hans, stakkar lille. (Historien om det kan dere lese om her ) Vi er nå straks ferdig med "tøyingen", altså å stikke fingrene i kjeften hans til alle døgnets tider og løfte på tungen for at såret ikke skal gro. Det er like kjekt som det høres ut. Å gjøre det på dagen er en ting, men man skal huske på det på natten også, hver sjette time. Skal ikke se bort i fra at jeg har stappet fingrene i min egen munn and called it a day. Dessuten, tenk å våkne av at noen putter fingrene inn i munnen på deg da. Vet hvordan jeg hadde reagert hvis jeg våknet av at Vegard puttet diverse saker i min munn. Host.

Vi skulle også stå sammen om denne tøyingen, men enkelte bare "åneei har visst olje på fingrene, opsideisn!"


Så da. I 12 uker nå, har denne lille kroppen her vært klistret til min. Der jeg er, er han, til storesøsterens store fortvilelse. Men jeg har jo hatt litt fri også, herregud, det skakke stå på deeet. En gang gikk Vegard tur med Halvor slik at jeg skulle få hvile. Jeg hadde plutselig UENDELIG med fritid jeg ikke visste hvordan jeg skulle få brukt. Dermed gikk jeg opp og .. klippet tåneglene. Wtf liksom. Dusje? Hvile? Oh no no no.

I går var det mer fritid. Da var det foreldremøte og jeg skulle få gå helt alene. (Grein meg til det. Det MÅ da være MULIG å få gå på FRELDREMØTE vel!! Jodajoda.) For det å ha en baby er åreit det altså, men å komme seg ut en time, helt alene, er magnificent!!

Vet ikke hvorfor jeg ble britisk, magnificent. Njees.

Jeg fikk riktignok sjuogtredve snap av Halvor som gråt i løpet av den timen, og jeg så igrunn for meg en hysterisk og svett Vegard i gangen da jeg kom ut fra møtet, men han satt heller hjemme på badet og gråt svettet. Stor milepæl der altså, (for han) som jeg tror er lenge til at gjentar seg. Smatt.

Likes

Comments

Som jeg skrev i innlegget i går, har dagene etter skoletid gått i sirup for Thea. Det var derfor stor jubel og glede at postmannen hadde slengt en pakke inn i gangen vår. Veldig "du vet du bor på bygda når ...". Superfornøyd stormet hun opp trappen og begynte å åpne. Pakken vi hadde fått var fra amo toys.

I pakken var det L.O.L Suprise dukker som vi har vært så heldige å få teste. De kom for salg denne uken i Norge, selv om Thea påstår hun så de forrige uke. Thea elsker slike småting og det var veldig lett å si ja til å teste noe jeg vet går rett hjem. Dukkene kommer i en ball man åpner i flere lag. Man skreller av plast og frem kommer det små hint om hvilken dukke som gjemmer seg inni, i form av klistermerker og tilbehør til dukken. Til slutt har man skrelt av alle lag og kan åpne ballen der selve dukken er. Som et evig langt kinderegg i grunn, og det fenget en seksåring.

Thea fikk tre store dukker og tre små. Storesøstre og lillesøstre. Dukkene skifter farge i kaldt vann, noen glitrer og noen får små merker i form av stjerner etc. De store gråter, spytter og tisser når de får vann fra tåteflasken som følger med. De er lette å kle av/på og det beste av alt var at de ikke er syltynne barbiedukker. De er små lubne babyer. Ballen de kommer i blir til en veske eller til et hus til dukkene.

Thea ble så fenget av dukkene at en hel time gikk på et blunk. Det var utrolig gøy å åpne lag etter lag og få små hint om hvem som er inni. Det får man ikke vite da man kjøper de - i kjent samleobjekt stil. Jeg kjente selv samlefoten bevegde seg og jeg fikk utrolig lyst å kjøpe flere til henne. De er øverst på ønskelisten til Jul i år og da en venninne kom på besøk løp de ut med dukkene. Absolutt å anbefale - rett fra hjertet til en seksåring og en litt samle-gal mamma.

//Produktene er fra AMO toys, @amo_toys på Instagram og de er sponset.

Likes

Comments