Jeg virkelig bare hater det, og kommer aldri til og bli vandt til det.. Fredagen begynte bra, med trening og tacokveld med jentene. Men så begynte "helvettes-helgen". Ja, leppene begynte så smått og hovne opp på fredagskvelden, og jeg tenkte at dette kom til også gå fort over.. men nei, denne helgen skulle tydeligvis bli ødelagt. Etter to timer søvn, våknet jeg at det gjorde sykt vondt i hele ansiktet, og jeg kjente med en gang at det var grusomt hovent og ømt.

Så jeg sto nå opp og gikk på badet..ja, et monster uten like, og jeg så ikke ut som meg selv. Kinn, lepper og øyne var hovent og den grusomme kløen nådde nye høyder.. Klokken nærmet seg 06 før jeg klarte og sovne igjen, og vips var ungene våkne.. Dette kom til og bli en grusom og slitsom lørdag. Men som tidligere håpet jeg på at det skulle gå over fort og bli "normal" igjen ved formiddagstider. Hevelsene begynte og gå ned, men kortvarig lykke.. igjen ble leppene hovne, ene kinnet og øynene vokste og nå var det så ømt. Det gjorde vondt og lukke øynene, og tårene rant. Jeg blir så frustrert av dette, og jeg hater virkelig speilbildet jeg ser.. I full frustrasjon begynner jeg og gråte, og vil egentlig bare være alene. Dette tapper meg virkelig for energi og jeg blir så sliten.

Mamma tok de store jentene i hele går, så jeg bare hadde minstemor og konsentrerer meg om. 

Jeg kjenner meg ikke igjen når hevelsene kommer, og jeg blir totalt forandret.. Jentene syntes også dette er ekkelt, og det kan jeg skjønne.

Flere ganger må jeg sjekke om hevelsene har gått ned, men hver gang blir jeg like sint, frustrert og lei meg..ingenting går ned og ingen tabletter fungerer..

Er det sånn jeg skal gå i flere år?? Er det ingenting som skal hjelpe meg av tabletter?? Skal dette ødelegge min hverdag??

Ja, dette ødelegger hvertfall selvtilliten...det lille av såkalt "selvtillit" jeg har.. jeg føler meg fæl, stygg, ekkel og som et monster når jeg får det her, og oppå det så klør jeg meg ihjel. Jeg har tatt bilder fra dag 1 og til nå, så legene kan se hvordan det blir og er, men hjelper lite når hevelsene som oftes er borte når jeg er der.

I dag, søndag er fortsatt øynene hovne, rød både under og over, og jeg ser at jeg fortsatt er litt hoven i kinnene.. Jeg håper hvertfall det er borte til i morgen, så jeg slipper og grue meg til og levere på SFO og barnehage..!!

Jeg vet jeg ikke kan noe for det, men likevel er det flaut og pinlig og vise seg sånn.. Denne helgen ble ødelagt av meg..av elveblesten og av hevelsene..!!

Jeg vet folk har det verre enn meg, og at dette blir borte etterhvert, om noen år... men nå står jeg midt i det, og jeg trudde aldri at jeg skulle få det, at elveblest kunne være en så stor påkjenning, at hevelsene skulle gjøre meg så sliten, at dette jævelskapet skulle slite på meg så fysisk og psykisk.

Dette innlegget blir uten bilder, for jeg er rett og slett for flau for og vise det til alle, flau for og vise hvordan jeg blir..


-Lise 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 134 lesere

Likes

Comments

Det er skjedd mye de siste seks, snart sju måneder. Jeg ble alenemor til tre, jeg slet både fysisk og psykisk, jeg har hatt søvnløse netter og tålmodigheten min har vært på bånn. Jeg har rett og slett vært sliten. Jeg har følt meg som er dårlig mor. Men etter alle disse månedene har jeg også lært mye. Lært hvem jeg har og ikke har, hvem jeg kan stole på og ikke stole på.

På disse månedene har jeg virkelig kjent på mange følelser..følelser som jeg ikke ville kjenne på.. og jeg har virkelig opplevd min store kjærlighetssorg!! Ja den finnes, og ja den tar alt av krefter og nesten "livet av deg"...

Jeg har vært så langt nede som jeg aldri har vært før, og jeg har nesten gitt opp.. Nå etter snart 7 måneder er jeg på vei tilbake, men absolutt ikke over alt. Men jeg har lært og leve dagene med ting.

I juli begynte jeg og få merkelige utslett som klødde. Det begynte smått, men til slutt hadde jeg det over hele meg.. Føltes ut som huden brant og jeg ville bare rive av meg huden.. Noen mente dette kom av stress og psyken, andre mente dette var elveblest. Legen trudde ingen av delene og så begynte alle undersøkelser, blodprøver og sykehusbesøk. Etterhvert begynte jeg også og hovne opp i ansiktet, hender og bein, mistet følelsen i ansiktet og verke i alle ledd.. Jeg ble testet positivt på borrelia, men etter x-antall besøk og undersøkelser på Drammen sykehus og fastlege, ble Jeg sendt til hudlege, og det var ingen tvil om at det var elveblest!!! Endelig fikk jeg svar, og medisiner fikk jeg. Tre forskjellige slag, men hjelper lite. Nå har jeg hatt det i snart 4 måneder, og ja...jeg blir gal av det. Jeg reagerer og får utslett av varme og kulde og jeg får ekstremt mye utslett.. Men i bunn har jeg en autoimmun sykdom som har utløst dette. Jeg vet aldri hvordan jeg ser ut når jeg våknet om morgningen, for til tider har jeg ikke sett ut. Jeg har hovnet opp i begge leppene, øyet og haken.. Jeg har konstant "flekker" og konstant kløe... Jeg er nå i gang med utredning for å finne ut årsaken, men har funnet ut at DETTE TAR TID!!!

Jeg stoppet med trening fordi jeg hovnet opp og ble gal av alt utslettet, men ikke f...om dette skal bestemme over meg!! Så da var jeg i gang igjen, og trening kan gjøre underverket for mye annet også. For meg frigis mye følelser under trening og mye frustrasjon blir borte. Og ikke minst så er det jo bra 😁

JEG gir meg IKKE!! Jeg skal på topp igjen og bli bedre enn jeg noen gang har vært, for jeg fortjener det og jentene mine fortjener det 👊🏻

Nå er det fredag, jeg har hatt en god treningsøkt. Snart skal jentene hentes og det er tid for fredagstaco og kos med min flotte trekløver ☘️☘️

Håper dere alle får en helt fantastisk helg 🍁🍂


-Lise

  • 232 lesere

Likes

Comments

Se på oss der vi raser av gårde, alltid hastende , alltid sene ute.
Det er vel derfor det kalles menneskerasen
Det vi har mest behov for er kontakt.
For noen skjer det ved første blikk, du vet det i samme øyeblikk det skjer
Skjebnen trekker i trådene...det er fint for dem, det.
De får leve i en poplåt, kjøre ekspresstoget.
Men det er ikke slik det skjer i virkeligheten.
For oss andre er det ikke så romantisk..det er mer komplisert og rotete..
Det handler om skrekkelig timing og muligheter man roter til. Og ikke å greie å si det du burde sagt, da du burde sagt det.

Jeg stresser av gårde med hundre ting på planen hver dag, ting skulle helst blitt gjort i går og døgnet har ikke nok timer.. Jeg føler jeg ikke strekker til med alt jeg skulle gjort og dagene blir et evig mas og ork..

Unger her og der, et rotete hjem og skittentøyskurvene hoper seg opp.. Til tider skulle jeg ønske jeg hadde åtte armer og to hoder.. "To hoder tenker bedre enn ett" heter det...ja det kan stemme!!

Vi mennesker er bygd sånn at vi ikke kan leve uten kontakt med andre mennesker..vi er ikke skapt for og leve i ensomheten, et liv uten andre mennesker.. Uten fysisk kontakt. Og jeg kjenner virkelig på meg selv at jeg nesten er litt desperat etter et annet voksent menneske og prate med enn mine barn.. Et menneske og dele ting med.. Så beklager mine nærmeste venninner, om dere blir bombandert av spørsmål om besøk ol... Det er bare fryktelig godt og ha noe annet og prate om enn "gaga" "titttei"

Alle har man en drøm.. Kanskje bli en popstjerne, skuespiller, vinne i Lotto osv.. Min drøm er som en ekte "kjærlighetshistorie".. Men mest av alt...det at barna mine kan vokse opp og tenke at "mamma gjorde alt for oss, mamma kjempet for at vi skulle ha det bra, mamma viste oss at hun var glad i oss"..

Ja, jeg kjenner at kveldene er ensomme, nettene er lange og dagene går i ett med de små.. Jeg prøver og fylle opp dagene, men som regel fyller jeg begeret til toppen og enda litt til, så til slutt renner det over og blir til stress og en god dæsj frustrasjon.. Jeg må lære meg og slappe av... Ting blir ikke borte om jeg slapper av litt mere, tenker litt mere på meg selv og faktisk bruker tid på bare være Lise!!!

Livet mitt er komplisert og litt rotete..hvert fall nå.. Jeg har flere ganger angret på ting jeg har sagt og gjort og ting jeg ikke har sagt og gjort.. Jeg har funnet ut at jeg ikke har plass til flere akkurat nå.. Begeret er fult og jeg må la det stå sånn en stund.. Jeg sliter med mitt og jeg må bare la ting gå.. Jeg er bare en person, og jeg klarer ikke mere enn det jeg gjør..

Og så kommer dagene der mange snakker om idyll og bare kos med unger..ja det er kos med unger, men sannheten er vel også at det er grusomt slitsomt??!!! Alltid en eller annen unge som skriker og roper mamma, gris og rot over alt, møkkete klær og busemenn, henger på meg som en klegg, krangling og sutring, vil ikke sove på kveldene mens jeg vil ha timene alene, middagen lages men aldri bra nok, beskjeder gis men følges ikke og jeg blir gal... Er det ingen som prater om det og faktisk være litt små lei?? Er det galt og være litt lei? Det og ønske og bare ha tid til seg selv og pleie sjela si?? Jeg vil ha den tiden jeg nå..den tiden da jeg kan sove litt lenger eller bare det og våkne opp i senga, snu meg og sove videre, det og kunne stå opp, gå på badet alene uten 6 bein som dilter etter, nyte en kaffekopp uten smuler under beina.. Aaahhhh det hørtes deilig ut..!! Jeg er veldig hjemmekjær og ekstremt glad i mine barn, men bare LITT tid hadde vært godt nå..

Jeg skrev i et tidligere innlegg at "tiden leger alle sår", og det gjør det, det bare tar litt tid.. Jeg har gått fra -100 på skalaen til +50, og det er godt og kjenne at ting er lettere.. Det har gått så opp og ned, ber-og-dalbane har det virkelig vært, jeg har hatet og vært forbanna, grått og skriki, vært lei meg og trist.. Ja det har vært tungt..!!!

Men noen ganger roer det seg akkurat nok til at alle brikkene faller på plass. Skjebnen gjør sitt trylleri. Og man får kontakt. Kontakt med omverden på en helt annen måte.. Det å kjenne at man slipper taket på noen og kjenne at hjerte ikke "gråter" lenger, det og finne roen i seg selv og det man har, det å nyte det som faktisk er rett foran deg og ikke det som kunne vært. Det som kunne vært er over, og brikkene til et helt annet liv en drømmen setter seg på riktig plass og da må man leve etter de brikkene..

En gang i ny og ne, blant alle tilfeldighetene, så skjer det noe uventet som bringer oss fremover. Og sannheten er, begynner jeg og tro, begynner jeg og kjenne: "det er på tide og leve litt" !! Det er på tide og nyte livet som det er :) !!

  • 249 lesere

Likes

Comments

Nå har virkelig sommeren kommet og varmegradene stiger på gradestokken ☀️
Nå har jeg satt trening i fokus, og må si at det er godt og varmt og trene ute nå😅 Svett, men det er så deilig og kjenne beina og kroppen verke etter en god økt. 😅 Og i dag, ble både pus og lillesnuppa med på en trening, og snuppa satt og klappet mens jeg tok intervall økten 😂🙈

Motivasjonen er på plass etter et vekttap på 13 kilo de siste månedene, og da får jeg ikke stoppe. Fornøyd med meg selv blir jeg nok aldri, men om jeg klarer 10 kilo til, skal jeg si Ok. Siden jeg går hjemme enda med lille snuppa mi, så blir det løpeturer med vogn, intervall økter og styrke øvelser hjemme, men har også fått lillesøsteren min til og sitte litt pass, så jeg virkelig kan få brukt kroppen på treningene :) Størrelser på klær har jeg måtte gå ned på og det føles så godt :)

Jeg har aldri hatt noe god selvtillit, og etter bruddet følte jeg meg så fæl og ekkel.. Ja mange av disse kiloene har jeg ikke gått ned på en bra måte, klarte og spise på mange uker, og når jeg prøvde kom det fort opp igjen. Psyken var rett og slett ikke god..

Psykisk er jeg litt bedre, og jeg klarer og fokusere på at jeg må ha i meg mat.. Det går fortsatt i mye shake og suppe, men det er fordi magen/kroppen ikke klarer og holde på alt enda..

Når jeg var 13 kilo tyngre, kjente jeg det veldig på knærne.. Jeg kunne ikke gå opp trappen hjemme uten at jeg fikk vondt.. Jeg viste at jeg måtte gjøre noe. Nå er jeg så mye bedre form, løpingen har blitt min hjelp i både av følelser og sinne, og jeg ser at det gir resultater :)

Det er så varmt om dagen, og i morgen er det meldt høye temperaturer på gradestokken, og siden P har fri fra barnehagen, skal vi kose også stranden med sandleik og ballspill☀️☀️

Jeg er så glad jeg endelig klarer og fylle dagene med noe bra, noe godt og noe morsomt med jentene mine<3
Jeg vet ikke når det hele slutter og gjøre vondt, men det tar den tiden det trenger for og leges.. For akkurat nå, er det helt OK!! :)

Jeg er fokusert, fokusert på trening, fokusert på at jentene mine får gode opplevelser og flotte dager fremover, og ikke minst...det og være fokusert på og komme meg på topp igjen, bli meg selv!!!



//L

  • 448 lesere

Likes

Comments

I dag er det 2 måneder siden jeg ble alenemor til 3 små. Det har vært utrolig tøffe og tunge uker, der jeg har følt på alt av følelser man kan føle.. Jeg har fortsatt dager jeg helst vil ligge under dyna hele dagen, den daglige kampen om og stå opp, dager som er vanskeligere enn andre dager, dager jeg mister fortere tålmodighet og dager jeg kan føle litt sinne..
Men for snart en uke siden fikk jeg den avslutningen jeg virkelig trengte for å kunne slippe taket og kunne gå videre. Jeg snakker ikke om at følelser ble borte, men det og slutte og tviholde på en tanke som har vært bortkastet i mange uker, håpet om et forhold som egentlig ikke har vært der..

Det er både godt og vondt, men nå vet jeg hvertfall at det ikke er noe der lenger. Nå kan jeg også begynne og bearbeide ting og få det så på avstand som overhode mulig :) Det og kunne gjøre ting uten og få konstant dårlig samvittighet er også så godt, for jeg har hatt mye dårlig samvittighet, men etter "avslutningen" jeg fikk, så ser jeg at jeg absolutt ikke hadde trengt det.

Enda en uke er snart forbi og en ny uke står for tur ☀️🌧☔️
Jeg gleder meg for hva slags overraskelser livet har og by på, og jeg er spent på hva slags gleder jeg skal få videre fremover og det å kunne leve det 😘😘

Jeg og minstemor har kost og inne i regnværet i dag, men de store har vært på campingen ☔️☔️
Nå gleder vi oss bare til enda mere sol ☀️❤️

//L

  • 515 lesere

Likes

Comments

og uansett hva slags vending livet tar, så varer ærligheten lengst.. Løgn og fanteri kommer man et lite stykke med, men så butter det til slutt, for sannheten kommer for en dag.. Jeg har veldig til lite overs med folk som ikke klarer og snakke sant, med folk som vrir og vender på sannheten og til folk som ikle tørr og være ærlige.. Finner man ikke ut av alt til slutt?? og er det ikke bedre da og være ærlig fra starten??

Jeg vet hvem mennesker jeg vil ha i livet mitt og ikke, hvem som er oppriktige og ikke, og hvem man kan stole på.. I mange år har jeg sittet og hørt på løgner og er nå veldig god på og ta folk i løgn.. Det er oppførselen, blikket, kroppsspråket og ikke minst at man ikke kan svare på ting konkret.. Og den beste biten av alt..de forandrer på "sannheten" hele tiden..

Men hva får folk ut av og være så uærlige?? Hva tjener folk på det?? Sannheten kan være vond og høre, men løgnen er verre.. Jeg vil heller bli fortalt sannheten enn og høre løgn gang på gang.. Jeg vil heller høre sannheten enn og se masse bullshit i munnviken på folk..

Ærlighet varet lengst, og med uærlighet mister man mere..


  • 558 lesere

Likes

Comments

Det er 16 mai 2016, og veldig spente jenter er klare for og rope Hipp Hipp Hurra i morgen 🎉🇳🇴
Jeg gleder meg masse til og se jentene mine gå i barnetoget og se de vifte med flagg og ha et stort smil om munnen. Det er første året jentene skal synge med regndråpene på 17 mai og jeg gleder meg veldig til og se de opptre <3

Uansett hvor mye denne dagen er barnas dag, er det tungt og tenke på at i år er jeg alene. Og en dag som 17mai kjenner man kanskje ekstra på det når man ser familier samlet og hvor mye de koser seg. Ja, jeg skal kose meg med jentene, men samtidig gruer jeg meg litt. Var jo ikke sånn som dette jeg hadde forestilt meg dette året.. Men jeg skal være med og leike, spise masse is, og se hvor gøy de har det <3

Jeg gleder meg til og se hvordan Leah-Sofie reagerer på masse lyd og musikk, for i fjor så var hun bare 5 måneder gammel og gjorde ikke stort ut av seg. Men i år, blir det leik og morro, is og kaker og som den lille apekatten hun er, så får jeg nok ikke sitte mye stille <3

Barna er lagt, pavlova er i ovnen og penklærne er tatt frem. I morgen er den store dagen og jeg skal ha en fin dag med de fineste jeg vet om. Jeg skal prøve og glemme alt som kunne vært og heller se det positivet.. Mine fantastiske tre<3

Håper dere alle får en fantastisk 17Mai og at dere koser dere masse 🇳🇴🇳🇴

//L

  • 607 lesere

Likes

Comments

Dagene går i ett, og skulle ønske dagene hadde flere timer. Jentene er på skolen og barnehagen, mens jeg går hjemme med minstemor og prøver og jobbe så mye som jeg kan..men dagene strekker ikke til.. Alle tre jentene behøver sitt og krever sitt, og med det skulle jeg ønske jeg hadde flere armer og ben, hode og kropp til og være med på alt.. Både psykisk og fysisk er jeg ikke helt på topp enda, og det krever så vanvittig mye energi og gjøre dagenes gjøremål.. Jeg er bare en person, en person som skal deles i mange biter for og utfylle hver og en av barna, en person som skal stille opp 110% hele tiden, og en person som skal yte max.. Jeg strekker ikke til..!!

Det er aldri enkelt og plutselig bli alene i starten, og mange ganger de siste ukene har jeg virkelig kjent på det å stå opp i alt alene og det og prøve og være til stede for tre alene.. Det blir bare mere og mere krevende, men bedre og bedre å være alene..

Noen dager vil jeg bare skal gå fort, mens andre dager skulle jeg ønske jeg hadde mere tid.. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mere hjelp med vesla så jeg hadde kunne hvilt meg mere, for hun er en krevende liten apekatt dag som natt... Jeg kjenner kroppen trenger daglige dytt og jeg kunne sovnet overtalt.

Kampen mellom hodet og hjerte er der daglig, men jeg takler det.. Det og være alene trenger ikke og være negativt, og jeg ser på alt nå som en styrke.. Dette styrker meg til og bli en bedre versjon av meg selv, og som mamma..

Alle trenger en person i livet sitt som man kan dele alt med, som man kan lene seg på og en å være glad i.. Jeg vet at en dag finner jeg det, men jeg har og vil finne gleden i å være alene med mine barn, kjenne på følelsen å klare meg alene, nyte hver dag alene og ikke minst finne roen.. Finne roen til og nyte livet..

En dag kommer det gleden av et annet menneske inn i livene våre..en dag!!
Jeg er 29 år, har tre fantastiske barn og har mange år på og finne "mr right"

Vi har hatt en helg med masse morro og glede og enda flere fridager gjenstår før hverdagen er i gang før sommerferien ☀️

// L

  • 620 lesere

Likes

Comments

Som jeg har skrevet nå i to innlegg, så er trening noe jeg virkelig vil sette i fokus.. Og det er vel på tide og gjøre noe med denne kroppen også den såkalte sommerkroppen som alle prater om... For meg er det ikke bare og ta noen løpeturer, et par knebøy og noen situps for og få flat mage og den flotte sprettrumpa.. Nei, her er det bare og være ærlig med seg selv, se et par ganger ekstra i speilet og se på seg selv..

Nei men hva er det jeg ser?? En kropp som har sprengt seg selv gjennom tre svangerskap, ufin cellulitt rumpe og vrengte baklommer av noen pupper...Til tider vet jeg jo ikke om jeg har baken foran eller bak, og det er jo ikke akkurat tiltrekkende 😂😂 Nei drar ikke akkurat skinne av pølsa av det der.. Da er det godt flodhesten har fått på seg treningsklærne og satt fettlabbene sine i joggeskoa for og trene igjen.. 😂🙈
( litt selvironi er vel lov?)

Tigermamma har jeg blitt og jeg skulle selvfølgelig ikke vært uten jentene mine, og ikke kan jeg skylde på de heller, for er jo bare meg som kunne gjort noe med det. Man trenger ikke og legge den tjukke ræva på sofaen og spise 14 sjokoladeplater, 30 flasker brus og 40 potetgullposer hver dag i 9 måneder.. Ja kanskje litt og ta i på brusen og potetgullet, men sjokoladen var ikke langt unna.. 🙈

Ja jeg har gått ned 10 kilo på få uker, men når man en gang ikke ser det, er det og være kanin i 7 uker til. 10 kilo til skal av, og sommerkroppen kan jeg se langt etter..
Nei jeg er vel ikke av den verste sorten, men absolutt ikke fornøyd med meg selv etter tre svangerskap.
Var veldig fornøyd med meg selv for to år siden, da klarte jeg å gå ned til 62 kilo, men du vet..når man skal kline til og få fatt i noe "godsaker" så er det og bli tjukk igjen gitt 😂😂

I morgen er det ut igjen og få løpt av seg litt kalorier, la svetten renne og kjenne pusten nesten ta knekken på meg 👊🏻🙏🏻👍🏻

"Det er ikke pølsa man blir tjukk av, men sausen" 😂

Et lite "ikke så seriøst" innlegg fra meg i kveld, for hver dag kan vel ikke være så seriøst og er veldig godt og ha litt selvironi til tider 👊🏻

// L

  • 777 lesere

Likes

Comments

Det å våkne opp uten vonde tanker som surrer og kverner hodet mitt. eller det å ikke sjekke telefonen med en gang man våkner er så godt.. Jeg har nå vært så bestemt med meg selv, og det er til det positive.. Jeg har innsett at dette er jeg for god for, og jeg sitter ikke lenger og gråter eller er sint for noe som egentlig ikke er der lenger.. Hva er vitsen med og gjøre seg selv så vondt? Jeg tror hele denne prossesen, om jeg kan kalle det det, gjør meg sterkere og får meg til og se hva som er viktig. Jeg gidder ikke lenger og bruke tid på noe som ikke lenger skal bruke opp tiden min, for den som fortjener tiden min er jo barna mine og meg selv. Jeg skriver meg sekv fordi jeg fortjener også min tid. Tid til og se hva som er viktig for meg også. Jeg har innsett etter alt dette at jeg skal fungere, og med tanker som vimser frem og tilbake, så yter ikke jeg som mamma og person 100%.. Jeg vet jeg er en god mor, og jeg vil ikke at mine barn skal se at jeg ikke takler dette. Det er ikke farlig og la barna se foreldrene sine gråte, men jeg tror det er like viktig at de ser en mor som kjemper for å bli på topp igjen.. 

Jeg er som sagt fedup med og gråte for noe som jeg ikke har lenger, og derfor som skrevet i tidligere innlegg har trening blitt satt fokus på. Det og kunne bruke kreftene på noe annet og få så mye mere energi er så godt. Det får meg til og fokusere på det bedre og det positive. Jeg ser heller mere på fakta nå og realiteten i ting, ser på det positivet i alt som har skjedd og det som kommer. Det som har skjedd har skjedd, og selvom det ikke glemmes med det første, så ligger det noe mere i fremtiden som jeg enda ikke vet.

Dette er til det positivet og ikke til det nagativet!! 

I dag fikk jeg og veslomor oss en god og deilig løpetur med vogna. Pannekaker i matboksen, eplejuice på drikkeflaske, spiste vi kveldsmaten ute i skogen, og så koselig og ha bekken rennende rett ved :) Og så vågal denne lille blidfisen min er, så var ikke hun sein med og få gått litt i vannet og utforske både lyng og mose <3 Deilig tempratur på 17 varmegrader koste vi oss <3 En perfekt slutt på en bedre dag !!


En ny dag er snart på vei, og jeg vet jeg kan slippe taket litt etter litt, og jeg håper snart at livet smiler mer og mer. Eneste jeg vet nå, er at jeg ikke trenger noe annet en de flotteste jentene i hele verden, gode venner og familien min, og de har jeg uansett <3


​// L

  • 738 lesere

Likes

Comments