I will write this in English because I want to reach out to as many as possible when it's coming to this case.

Today, 9.5.17.

I am so proud that we, in Detur are trying our best to help the street animals. I have allways been loving animals since I was a small girl.
I have home in norway a 5 years old golden retriever girl named Alva. She is my biggest love and I could never ever put her away. My family is taking care of her while Im here.

I have been working in Turkey now for 4 years. And also here in Turkey the animals are born at Street and living at the street. Thank god that here is people that is giving their lives for them. Taking them home and give them love, food, dry bed, kisses and much much more.

Today I went together with my colleuges and some of our guest who wanted to see the shelter that we are visiting.
The shelter is near to one small place named Demirtaş.
We are also stopping in a veteriner so we/they have a chance to buy some food, medicine to clean their ears, eyes and wounds.

Normally we didnt get allowed to take pictures because their visit times was between 10:00-11:00.
Thats for everyone monday to friday.

But somehow I did it and I wanna show some of them.

Here we are with the veteriner. One of our guest got visit on his lap. Well, he didnt had any other choice to hug that cat!🐺

Also I got a high five! 🐶✋

Here is inside the shelter. So many cuties there!
One of them there is 11 years old. They just found him on the street and soon its going to German.
How beautiful isnt that that its getting a chance to have his last years in peace and quiet. With new family and much love. And who knows, mayby it will live for many many more years.

I wish I could be there all day. But they just eated and they where going out with them and also we needed to go.

I will go back some day. Also I have so many others friends in Alanya and Antalya area that needs help.
The people who do everything for theese animals are heroes in my eyes.

I will write down some links you can visit so you can please help. If you help us, you are helping them.

Here is some small gifts I buy today. Its to the puppies who is getting teeths now so Im sure them will be very happy for that.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Søndag i dag. Tempraturen begynner endelig å stige. Solen skinner.

Forrige uke var det veldig overskyet her i Alanya. Kald vind og gråe skyer på ettermiddagen. Men for meg var det helt greit, jeg begynte å jobbe 1.Mai og våres skjema begynner fredager så min fri dag blir da ikke før neste uke.

I dag har vi hatt info møte for våres gjester som kom fredag og lørdag. Hærlig å se så mange glade og fornøyde gjester som nyter den deilige varmen og solen. Vi har mange flotte utflukter og tilby til våre gjester som de mer enn gjerne vil følge med på. Badesesongen er offesielt i gang! Torsdag er det min tur å ligge på den varme sanden på Kleopatra stranden og iallefall prøve å ta et bad eller to. Det er litt for kaldt i vannet for min del!;)


Ha en fin søndag videre! Solklem fra Alanya!

Likes

Comments

Istanbul. Byen som aldri sover. Byen som aldri er still. Byen med millioner av mennesker. Dyr. Biler. Trær. Gater. Båter.
Lukten av havet som kommer både fra Asia og Europa.
Istanbul, en by hvor de har delte meninger om landet sitt. Og de er ikke redd for å vise det.

Etter å ha feriert i Tyrkia siden jeg var 5 år gammel begynner jeg å se mer og mer av hvor vakkert dette landet er. Jeg skal begynne på mitt 4 år her nede hvor jeg jobber som reiseleder i Detur.

Før min jobb startet i byen Alanya, som ligger langs Middelhavet bestemte jeg meg for å dra til Istanbul noen dager. Jeg har mange venner som bor der og er fra Istanbul, så muligheten for å se og høre mer enn hva jeg hadde hatt på egenhånd var stor. Noe jeg hadde rett i.

I Januar 2015 var jeg i Istanbul for første gang. Da dro jeg med en venn for å oppdage litt mer av der de største turistattraksjonene er.

Vi landet på 1 av 2 flyplasser de har i Istanbul. Sabiha gökçen. Fra den tar det litt over 1 time med taxi og trafikken er noe som går i ett hele tiden.

Jeg besøke alle de berømte Moskeene de har. Der hvor turistene går. Yeni camii. Süleymaniye Camii, Sultan Ahmet Camii, Aya Sofya Camii.

Denne gangen var jeg på besøk.

April 2017.

Jeg ville se litt mer av det tyrkiske livet. Litt utenfor turist områdene men samtidig var jeg i nærheten.

Istanbul er en av de flotteste byer verden noen gang har sett. Den har vært bebodd i minst 5000 år og var hovedstad for to av verdens mektigste riker - bysantinernes og osmanenes. Og hver eneste sten er spekket av historie. Høydepunktene er enkle å få med seg - Se de viktigste de første par dagene. Deretter kan det bli vanskelig å velge, særlig fordi den eldgamle byen nå fornyer seg igjen og blir et moderne sentrum for natteliv, mat og shopping. Løsningen er å komme tilbake igjen - og igjen. Gjør du det, vil denne uendelig fascinerende byen garantert belønne deg .

Jeg landet på Atatürk flyplass. Som ligger i en av mange byområder i Istanbul. Bakiköy.
Lite visste jeg hvor stort det var før jeg satt meg i bilen. Mine venner kom å hentete meg. Etter det var det opp til dem. Jeg var med på alt. Vi besøke en av min venns tattoverings sjappe. Da følger det selfølgelig med en tyrkisk te. Çay. Vi spaserte litt i gatene og spiste lunsj. Jeg hadde lenge lengtet etter en pide pizza.

Solen varmet og vi gjorde som mange gjør når solen skinner. Kjøpte en øl, spaserte ned til havet og satt oss ned for å nyte den. Som sagt, Istanbul er en stor by. Hvor det tar lang tid med både bil, buss og tog for å komme frem til forskjellige plasser. Fra Bakiköy går det hele tiden båter så du har mulighet til å komme deg over på andre siden. Vi bestemte oss for å besøke Kadiköy.

Kadiköy var bebodd allerede i neolittisk tid, og det var her den greske kolonien Khalkedon lå, grunnlagt i 676 f.kr. ni år før Byzantion ble etablert.
I dag er Kadiköy et populært og tiltalende shoppingstrøk som nylig er sanert, men som har beholdt sin hyggelige småbyatmosfære.

Vi spaserte i de trange gatene. Det hadde blitt sent på ettermiddag og folk begynte å gå hjem fra både skole og jobb. Kafeene og barene hadde begynt å fylle seg opp. Og vi begynte selv å bli sulten. En gammel venn av min har sitt eget tattoverings studio i midten av alle smågatene. Vi fikk komme hjem til han på hannes terrasse. Hvor vi bestemte oss for å grille og kose oss med noe godt i glasset. Mye latter og god musikk. Jeg kikket ut over gatene fra terassen og sa til meg selv; Jeg er takknemlig for å få oppleve dette. Denne byen og denne kulturen.

Dagen etter dro vi mot Bakiköy igjen. Hvor vi besøke noen venner og senere tok vi oss til Taksim.

Man kan ta taxi, vanlig bmdolmusbuss, men denne gangen fikk jeg prøve noe nytt.
Det var en gul vito som tok 6 personer. En slags taxi. En mye raskere måte å komme seg frem på og det kostet 5 tl or person.Litt over 10 kroner.
I dag skulle vi spasere litt mer hvor turistene først drar når de kommer til Tyrkia. Taksim. Eller, istiklal caddesi.

Lukten av brente mandler, frukt, te, kaffe, krydder og mye mer. Store bannere av ordene "Hayir" og "Evet". En by hvor de har delte meninger om hvem de elsker høyest av alle eller hvor mye de ikke elsker.

Mellom smågatene på Taksim. Spaserer vi innom mange butikker. Min venn har bodd mange år på Taksim og kjenner til mange som holder til der.
En butikk jeg aldri kommer til å glemme.

Fortsettelse...


En syerske. Han har hatt en liten butikk eller man kan heller si et lite rom hvor han har reparert vesker, kjoler, sko etc.

Men på grunn av all elendigheten som har desverre skjedd de siste årene, har han mistet mange oppgaver som han elsket å gjøre. Så mye at det er ikke noe mer jobb igjen å gjøre. Vi inviterte han på frokost så vi kunne spise sammen. Jeg satt med en blandet følelse av hvor heldig jeg er. Som har jobb, tak over hode, mat på bordet. Venner og familie. Vi som har alt dette, er rike. Han har fortsatt mennesker rundt seg, som bryr seg om han. Så han kan komme gjennom dagen.

En fantastisk mann med stor M.


Videre går vi. På istiklal caddesi. Det er folksomt. Solen skinner noen plasser inn men pga alle bygningene rundt strekker den seg ikke helt til. Men varme, varmen var der.


På istiklal caddesi så er det nok mange som kjente til det lille røde toget som kjørte frem og tilbake.

Kjennemerket på Taksim. Som desverre har blitt tatt bort pga den nåværende presidenten ikke lengre ville ha det der.


Likevel finnes det noe igjen. Kabelbane som forbinder Galata med Beyoğlu, er en av verdens eldste undergrunnsbaner. Den 573 lange Tünel er en kabelbane som går opp til den bratte skråningen fra Galatabroen til Beyoğlu. Den ble anlagt av franskmenn i 1874 og er som sagt en av verdens eldste metroer.


På istiklal caddesi spaserte vi også forbi Galatasaray Lisesi (høyskole) som ble grunnlagt av sultan Beyazıt  2 i 1481 for hoffets pasjer som er tyrkias fremste skole.


Galatasaray-badene. ( Tarihi Galatasaray hamamı )

Velstående istanbulere kommer hit for å svette, bli skrubbet og massert. Det er også en av Istanbuls mest velstående hamam som ble bygget i 1481 og har i senere tid litt modernisert uten at det har gått utover sjarmen.


Shopping klarer man ikke å holde seg unna. Butikker som Mango, Sephora, Adidas, Koton, Oxxo, H&M og mange andre kjente merker. Men, går man litt til side og mellom butikkene finner man en slags bazar. T skjorter til 5 Tyrkiske lirer, jakker, sokker, genser osv. Til en mye mye rimligere penge.

Noe som absolutt må oppleves.

På vår lille (store) spasertur endte med en iskald efes på en terrasse hvor vi kunne nyte den vakkre solnedgangen.
Videre fikk jeg beskjed om å drikke opp. Fort.
Han ville vise meg noe mer. Noe som ikke turistene gjør.

Vi gikk noen gater ned, opp, til høyre, to til venstre og en gate ned. Det er en trapp. Hvor tyrkerene sitter å hører på tyrkisk musikk,  medbragt øl og vin fra "Market". Utsikten er ubeskrivelig. Jeg ringte min mor og noen venner. For å vise dette. Vi ble sittende i 2 timer å bare nøyt utsikten og lyden av Istanbul.

Før kunne man kjøpe alkohol i butikkene døgnet rundt.
Men siden den nye presidenten har regjert har han nå besluttet at alkohol salget skal slutte 22:00 på kvelden.
Mange market stenger, noen er åpne. Man finner alltids en måte å selge på, men blir man tatt får man bot.

Senere gikk vi inn i sentrum. Eller hva er sentrum? Vi dro ned til Taksim igjen. Klokken var blitt 23:00 og det begynte å bli folksomt. Vi satt ved en bar å tok oss noen øl og snakket med de som var der. Hærlig å se så mange samlet. Ikke minst, det sosiale.

Våknet opp i Taksim. Utsikten var ikke noe å klage på.

Vi spaserte gjennom alle små gatene. Besøkte noen bekjentes butikk, krydder, sko, klær, antikk suvenirer og gikk forbi en kjent resturant i Istanbul.
Vi passerer også Rejans lokantasi. En luksuriøs resturant. Historien bak er at Mustafa Kemal Atatürk var der å drakk raki. Etter han var der, er det bordet han satt på reservert for han for alltid. Ingen får lov til å sitte der.

Videre går vi gjennom Galata. Vi havner nede ved Galata köprü. Galata bruen. Vi bestvemmer oss for å drikke raki og spise god meze. Klokken var 15;00. Tursiter spaserer forbi, folk står øverst på broen å fisker. Båtene tuter forbi og utsikten er ubeskrivelig. Igjen.
Og, vi ble sittende der til sent på kveld.


Tiden min i Istanbul nærmer seg slutt. Jeg sitter igjen med en fantastisk følelse. En lykkelig følelse. Samtidig har jeg sett mye vondt. De som en gang hadde en jobb å gå til. Men som ikke lenger har noe å leve på. Men de viser at de klarer seg. De har venner. Og familie.
Samholdet de har er amazing. Jeg blir stolt. Fordi jeg valgte å bo og jobbe her i 3 år.

Nå drar jeg tilbake. Tilbake til Alanya. Til min jobb. Min andre familie. Mine venner. Ny sesong begynner, la oss håpe på det beste.
Fordi, Tyrkia er og blir mitt andre hjem.

Teşekkür ederim birtanem.

Likes

Comments