Livet nå, det er for det meste fylt med kjærlighet, latter og glede <3

Jeg har funnet kjærligheten på nytt, og bildene over er av kjæresten min Johan og meg <3

Tenk å være så heldig å få møte bestevennen og soulmaten sin på en sjekke app. Det er faktisk mulig, og jeg er så lykkelig at hjerte bobler over av veldig mange gode og varme følelser for denne kjekke, fine, snille og gode mannen <3 I tillegg er jeg så glad for at vi har en så stor og viktig felles interesse for oss begge, nemlig hund. Begge har hunder, og de går heldigvis godt overens. Så det er alltid så koselig når vi er ute på tur med Zuki og Viski. Takk for at du er du, og takk for at du er den du er mot meg.

Etter at jeg ble enke i april 2016 har livet sakte men sikkert gått videre. Alle sa det til meg at livet går videre. Jeg viste det, men jeg ville nok ikke forstå det da. Orket ikke forholde meg til det der og da. Sorgen ble altoppslukende og jeg befant meg i en sorgboble. Det var noe jeg trengte, men det var ikke bra for verken meg eller de rundt meg. Men jeg har taklet det på min måte, og de har alle rundt meg gitt tid og rom for. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg tenker ofte at det kunne vært verre. Sorgen kunne tatt "knekken" på meg hvis jeg ikke hadde kommet meg opp og ut igjen. Men jeg måtte, for mitt eget ve og vel, så måtte jeg det. Så da ble det sånn. Jeg valgte blant annet å delta i sorggruppe på Ahus, noe som viste seg å være til god og stor hjelp for meg. Så sakte men sikkert har hverdagen kommet. Jeg har bare måtte stått i det. Men noen ganger får jeg noen opplevelser hvor jeg blir helt satt ut. For eksempel: Satt på jobb for en god stund siden, skulle lete etter noe i lommeboka. Fant en lapp fra P hvor han hadde skrevet "Kjøp deg noe til lunsj. Jeg elsker deg". Det gjorde så vondt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tenkte nå må du puste. Så jeg gjorde det. Jeg pusta. Så kom tårene. Så tenkte jeg, tørk tårene. Legg bort lappen, ta det etterpå. Men det gikk ikke. Jeg ble så lei meg. Jeg måtte bare fordøye det der og da. Det gikk ikke å utsette. Jeg måtte bare være lei meg, der og da. Og sånn er det noen ganger, andre ganger klarer jeg å utsette det. Og sånn er det, jeg vet aldri helt når det slår til. Det er alltid påminnelser. Lik bil som han kjørte, menn som ligner på han, sporstnyhetene også videre også videre. Han er borte, og så syk og dårlig som han ble så syns jeg det er fint å si "Nå er du fri". Vær med englene, enjoy heaven. Han er borte, for alltid. Det er fortsatt veldig tungt og vondt å forstå, men selvom han er borte vil han aldri bli glemt. Minnene lever evig.

Hele sorgprosessen er noe jeg ønsker å skrive mer om senere. Nå ønsket jeg egentlig bare å "åpne" bloggen. Grunnen til at jeg ønsker å skrive igjen er fordi jeg rett og slett har savnet det.

Så da takker jeg for meg denne gang.

Likes

Comments