Barnet er her! Endelig kom han med storken. Neida, vi henta han på onsdag. Vi har rett og slett hatt det altfor travelt til å dele noe som helst disse dagene. Han skal ut hele tiden, med en gang han har gjort en bitteliten ting. Spist, sovet, drukket en slurk, lekt eller bitt. Noe han gjør hele tiden. Han har ikke gjort fra seg inne enda, men han er flink å bite på oss. Så jeg vet ikke egentlig hva jeg hadde sett på som verst av de to. For meg kunne han heller tissa et par ganger på gulvet enn å bite meg under armen.



Jeg regner med at ting går seg til etter hvert. Han er virkelig en skjønnas. Jeg forelska meg ved første blikk. Men nå når han har vært her hos oss i noen dager har han begynt å teste grenser, han kommer ikke lenger når vi klapper etter han, og han beveger seg lengre og lengre bort fra oss når han er ute på lufting. Må nok snart sette han i bånd ute, noe jeg håpet at vi kunne slippe dette så lenge som mulig. Jeg vil gjerne kunne ha han løs når vi går ut på terrassen, når han blir voksen.

Jeg har jo hatt valp tidligere, men det er 8 år siden Dennis var valp. Dennis er 8 år idag, 22. juli. Hipp hurra!! Så det sier seg vell selv at jeg har glemt litt ut hvordan det var. Dennis var heller ikke interessert i å bite oss, noe som var digg.

Simba er herlig, spesielt når han er trøtt og kosete. Jeg skal trene han opp til å bli en ordentlig kose hund. Og han skal ikke få hoppe opp på folk, da det er veldig upassende om man går med strømpebukse.

Men alt i alt er han en skikkelig skjønnas. Han elsker oss allerede og bilturen fra Drøbak til Bømlo gikk over all forventning. Ingen oppkast, ingen grining. Bare soving på mammas nakke. Endelig er jeg Mamma.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Endelig fikk coverbrands inn det jeg har lengtet etter i lang tid. Morphe. Morphe palett. Dette her har jeg siklet etter siden det ble utsolgt på black friday, og om noen har glemt når det er så er back friday i November. Jeg var akkurat for sen sist de hadde på lager, da det var veldig stor pågang da. Men nå, nå hadde de. Nå fikk jeg det endelig i hus.



Er det ikke vakkert???? Jo, det er nemlig det. Dette er Morphe 35oM palettet. Med disse rødfargene kan jeg leke lenge. Jeg har leita og leita etter rød øyeskygge i flere år, helt siden jeg fant ut at jeg var glad i sminke. Dette hadde alt jeg letet etter. Fargene er også helt vanvittig pigmenterte og prisen på disse er heller ikke feil. Morphe har rimelige produkt generelt og at det ikke er dyrere er egentlig litt overraskende. Jeg forstår utrolig godt hvorfor Morphe har hatt stor pågang, og at de alle fleste har vært utsolgt i lang tid. Man kan kjøpe det her .


Likes

Comments

Nå er det blitt sommer og festival tid for de på min alder. Eller, de aller fleste i 20 årene blir vell rettere å si. De fleste utenom meg og Bjørn. Om det er noe vi virkelig ikke liker så er det festivaler. Misforstå meg rett her, vi liker musikk. Nesten all slags musikk, men hele festival viben er vi ikke med på.

Det med å bare sove i telt, ikke ha tilgang til ordentlig toalett (DETTE GJELDER OGSÅ CAMPINGVOGN OG BÅT). Som nevnt tidligere er det utrolig viktig for meg å vaske ansiktet. Dette blir da vanskelig om toalett ikke alltid er like tilgjengelig. Jeg er manisk når det kommer til vask av ansikt, og får helt noia på fly også fordi det er en problematisk toalett situasjon.

En annen ting som gjør festivaler lite attraktivt for meg, er støy og alkohol. Den blandingen er veldig frustrerende. Man hører nesten ikke musikken om man ikke står rett ved siden av artisten, fordi alle småripsa på 18 år hyler og skriker etter en cider innabords. Jeg tar meg gjerne en fest i ny og ne jeg altså, men en 2-3 dagers er jeg ikke med på, ettersom det bare er gøy første dagen uansett. Selvsagt er ikke hva jeg sier noe folk trenger å være enig i, men det er i alle fall sånn jeg har opplevd det selv.

Man blir igrunn bare skitten, dårlig og står i kø hele festivalen. Jeg husker tilbake på da jeg var på russetreff i stavanger, og angret på at jeg reiste. Alt var dyrt, alt var kaldt og alt var dritt. Eneste som var positivt var jo at vi hadde på russebukser og det var ikke helt krise om den ble skitten.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke er på festival og jeg misunner faktisk ingen av dere jeg ser på snapchat er på en eller annen festival akkurat nå. Holder meg hjemme jeg.

Men tenk på dette, dere som er uenige med meg, jeg sparer uhorvelig mye penger på å mislike slike arrangement. Og jeg sparer også ørene mine for skrik, skrål, fest og fyll.

Jeg bor på vestlandet, noe som fører til at bakken alltid er våt og man bør alltid ha en paraply og et par støvler med en hver plass. Derfor er dette innlegget basert på vestlands festival(er)

Likes

Comments

I disse dager er egentlig ting ganske ok. Det er bare 7 dager til vi henter den lille krabaten vår, 2 dager til vi henter oss ny bil og omtrent 2 dager og 40 min før det går rykter om at jeg er gravid. Vi skal nemlig ha oss stasjonsvogn. Dette er i hovedsak på grunn av hunden, og at vi kanskje skal ha noen handleposer med oss mens hunden har buret i bagasjerommet også. Alt i alt en lur idé, men litt av en ryktespreder.

Om ryktet plutselig går, så får det bare gå. Kanskje jeg bare på morro skyld også skulle lagt på meg bittelitt? Det hadde virkelig fått ballen rullende. Stas? Om noen spør om vi skal få barn, så er jo svaret ja. Det er ingen hemmelighet. Forskjellen er bare at vårt barn skal hentes hos noen andre og kommer i pelsversjon. Familie forøkelse blir det jo uansett.

Idag har jeg også vaska hele leiligheten, så nå er alt klart for at den lille krabaten kan komme å skitne alt til igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg fant ut at jeg skulle vaske alt, med alt mener jeg virkelig alt. Dørkarmer, dører, gulv, kommoder, vegger og hyller. Og attpåtil knuste støvsugeren mens jeg holdt på med rengjøringen. Vips, så knus. Så da måtte jeg bare se til å finne fram vaske filla å gjøre det på gamle måten. Rent ble det jommen!

En ting som virkelig kan stoppe dette ryktet som garantert kommer til å gå er dette; Alle som har vært inne hos oss vet at jeg har innredet gjesterommet til sminkerom. Her er det ikke plass til en menneskebaby. Men bare for morro skyld kan jeg jo dra på kiwi å kjøpe en pakke bleier eller noe sånt.


Har forresten dette sjarmtrollet på besøk denne helga. Koser oss! Tenk at Dennis blir onkel snart da! 


Likes

Comments

Det hadde jammen meg vært greit med flere lesere og sponsorer og hele pakka, men kanskje ikke når jeg tenker litt ekstra over det.

Jeg hadde elsket å kunne levd av noe som dette, blogg for eksempel, men kanskje det ikke er for meg. La oss være helt ærlige her, jeg er ikke noe særlig flink når det kommer til innhold av mine innlegg. Jeg er heller ikke konsekvent når det kommer til antall innlegg i uka/dag. Og det er greit, det reflekterer egentlig bare hvordan jeg er som person. Jeg er utrolig lite konsekvent når det kommer til stykke og er alltid 15-20 minutt for sent til det meste. Ikke en positiv egenskap kanskje, men det er da sånn jeg er.

Dette er jeg da utrolig klar over ikke er særlig attraktivt for "sponsorer" eller den slags. Men ikke bare det, jeg er klar over at jeg garantert hadde fått flere sidevisninger og muligens lesere om jeg også hadde laget meg en side på facebook for akkurat denne bloggen, men det er ikke meg. Jeg er ikke den som stikker nesa frem og viser mine tanker til alle og en hver. Misforstå meg rett her, jeg har dyp respekt til alle som gjør dette! Men for akkurat meg, så er det pinlig. Jeg stikker meg ikke lengst frem av alle, men har kanskje en og annen sarkastisk kommentar i bakgrunnen av en folkemengde. Jeg er derfor egentlig ganske sjokkert over meg selv at jeg har en blogg i det hele tatt.

På denne bloggen skriver jeg jo om alt som skulle falle meg inn, utenom outfits og slikt. Det gjør jeg ikke av følgende grunner: 1: Jeg syns det er kleint å ta bilder offentlig. 2: Jeg vet helt ærlig ikke hvordan man gjør det helt alene. Uten kamera operatør. 3: Jeg har egentlig bare 3 klesplagg, og de har jeg på rundgang. Blir kjedelig for dere 2 som er innom bloggen å se hva sjokkerende jeg har på meg. 4: Jeg er sjeldent på shopping, og det forklarer vell punkt 3.

Jeg skriver også litt om det rotete, slitne hodet mitt, og det vet jeg ikke helt om jeg vil ha på display og legge ut link for selv. Jeg vil ikke ha medlidenhet på den måten, som om jeg bare er ute etter oppmerksomhet. De innleggene jeg skriver om hvordan jeg har det, gjør jeg i hovedsak for å få ut litt fra hodet mitt, og de som måtte velge og lese det er mer enn velkomne.

Så ja, jeg er klar over hvordan jeg kunne fått lesere og kanskje gjort noe mer ut av denne bloggen på et tidspunkt, men det blir det i alle fall ikke noe av akkurat den dag idag. Kanskje imorgen.


Likes

Comments

9 dager igjen. 9 dager til vi får familie forøkelse. 9 dager til jeg blir mamma. 9 dager til livet virkelig smiler.

Det er så mange som spør hvorfor vi ikke heller skal få baby, men det har jeg faktisk et utrolig enkelt svar på, vi har lyst på hund. Det er faktisk ikke vanskeligere! For oss så er det hund som står i fokus per dags dato. Og vi har det da ikke travelt med å få et menneske-barn?? Jeg er 22 år, og vil tro jeg har mange flere fruktbare år igjen.

Jeg blir ofte utrolig irritert når jeg får høre "Kan du ikke bare få barn? Det er jo den største og beste opplevelsen man kan få" Men det vet vell ikke jeg noe om? Siden jeg ikke har fått en baby så langt i mitt liv? For meg er det største i mitt liv det at jeg skal bli mamma til en liten valp. Det blir mitt barn. Den hunden er som en baby da vi får den vil jeg tro, den skal lære utrolig mye, spesielt i begynnelsen. Det er som et barn som "ikke vokser opp".


Dette er Simba forresten. Er han ikke herlig?? JO, DET ER HAN

Jeg tenker også at det er riktig av oss å tenke at vi nå tester om vi faktisk klarer å ta nok ansvar til å kanskje få en menneskebaby en gang også. En hund trenger oss hele livet, og det kravet den hunden har må vi innfri.

For meg er det å få hund et utrolig naturlig første steg til å bli ordentlig voksen. Og, jeg blir jo mamma nå. Jeg skal få baby. Og den babyen er den fineste i hele verden. Den babyen skal jeg skjemme bort og trene opp. Om 9 dager blir jeg mamma.


Likes

Comments

Vi var på sydenferie forrige uke, sammen med mamma og kjæresten og søsteren min og kjæresten hennes. Vi dro til Benidorm, Spania. Noe vi gjorde ettersom mamma driver Circle K på Stord, og det var nettopp i Benidorm hun skulle på kongress denne gang. Vi ble derfor med på turen!

Å være på kongress førte til at mamma da var på jobb nesten hver dag, mens vi kunne gjøre som vi alltid gjør i syden. soler oss på stranden. Vil virkelig tro at mamma misunte oss siden hun måtte være inne nesten hele uka.

Vi hadde det egentlig veldig gøy denne ferien. selv om vi undervurderte avstanden til stranda en av de første dagene. Og vi gikk 4km en vei. Det sier seg vell selv at vi tok taxi hjem igjen. Jeg tror vi alle hadde gnagsår på beina resten av uka, da ingen av oss hadde på oss joggesko, men flippflopper.



Det jeg egentlig skal fram til her er at noe helt utrolig tragisk hendte meg og Bjørn denne turen. En av dagene på stranda (det ble den siste gangen vi dro dit) mens jeg og Bjørn var å bada, ble sekken min stjålet. Fjellreven sekken min for å spesifisere. Mamma, min søster og hennes kjæreste var ved solsengene våre, så det var ikke som om det var fritt fram. Det kom nemlig en mann bort til dem og spurte hva klokka var, mens en annen tok sekken. Å spør om klokka var rett og slett bare en avledningsmanøver. Og minutter senere da vi kom opp fra vannet var sekken borte. Vi mista da lommebøkene våre, førerkort, go pro kamera, klær og solbriller. Med andre ord, alt som betydde noe, utenom pass og telefoner. Vi tror de ikke tok mobilene våre fordi de kan vi spore.

Det var da vi forstod hvor bra det var at vi ikke var på denne turen alene. At mamma og hele gjengen var der med oss. Vi måtte på politistasjonen flere ganger og avgi forklaring og for å starte sak. Politiet der nede tok hele saken utrolig seriøst, noe vi virkelig setter pris på! Men hele greia tok lang tid, og det ble mye ekstraarbeid. Takk og pris for reise forsikring! Vi får jo det meste av verdi igjen på denne. Alt uten om en ting; Ringen jeg arvet av mamma for mange år siden. Som jeg la i sekken for at den ikke skulle falle av i sjøen. Viser seg nå at jeg like så greit kunne ha mista den der, kommer aldri til å se den igjen uansett..

Hele opplevelsen var rett og slett traumatisk. Å stå igjen med så lite var ikke egentlig hovedproblemet jeg hadde. Problemet var at noen hadde vært så frekke å tatt noe fra oss. Noe personlig. At hele hendelsen hadde hendt. At noen kan være så frekke i sjela si kan jeg ikke forstå. Man føler seg rett og slett utrygg.


bilde til høyre, er Tone Damli. Hun var på Circle K kongressen. Andre som også var der: Gyldne Tider, Freddy Kalas, Håvard Lilleheie, Karpe Diem, Jan Eggum og Vibeke Skofterud. Stas.

Vi har med andre ord vært på bedre ferier, men takker likevel for opplevelsen. Nå vet vi at vi bør ha med hengelås på ferie, så vi kan sette sekkene våre fast i solsengene. Nå vet vi virkelig hvor forsiktige vi må være! Selv når ikke tingene våre ligger alene.


Det eneste jeg anbefaler med hele Benidorm er dette: Inkorp Tattoo studio. Om man skal reise til Benidorm så bør dette være reisemålet. Han som jobber der snakker utrolig bra engelsk, og er et fantastisk menneske. Han er så flink! Han er den beste tatovøren jeg har vært hos noensinne. Men sånn utenom Tatoveringsstudioet syns jeg ikke noe særlig om Benidorm sånn generelt. Men det er vell kanskje forståelig.



Men som dere ser, litt gøy har vi da hatt det, tross tragisk hendelse. Jeg går nå rundt med pass som legitimasjon. Kule meg.


Likes

Comments

Eller, jeg skal ikke få menneske baby, men en liten hunde baby. Gleder meg helt enormt til å høre småtassing over gulvet. Tenk at noen kommer til å logre når jeg kommer hjem, selv om jeg bare er borte i 10 minutter? Det er ubetinget kjærlighet det.

Jeg har hatt hund siden jeg var 15 år, men den bor som oftest hos mamma da vi har han som familie hund. Jeg har han selvsagt på besøk ofte og passer han når mamma skal bort og lignende. Men nå får vi vår egen permanente hund i hus! Bjørn er like gira som det jeg er, og det føles så bra



Det er så dumt at vi ikke kan adoptere fra shelter, da jeg er hyper allergisk og det er størst sjanse for å ikke reagere om jeg har den i hus fra valpe stadiet. Jeg vil så gjerne hjelpe hunder som folk av en eller annen grunn ikke vil/kan ha, men det kan jeg altså ikke gjøre.. Men jeg håper så mange som mulig kan adoptere en liten skapning som ikke alltid har hatt det så godt!

Vi får en rase som heter Australian Cobberdog. Den blir omtrent på høyde med kneet mitt fullvoksen, men vi håper den er så liten så mulig når vi henter den. Den er tross alt bare 8 uker ved henting. Vi skal få en liten hannhund som har fått navnet Simba. Så langt har vi bestilt det meste vi trenger til han på eBay, inkludert 50 ruller bæsjeposer. Alltid beredt.


Sekken er stelleveske til baby egentlig, men man skal jo ha mye av det samme oppi som om man skulle hatt en menneskebaby. Mat og drikke, leker osv. Her er det plass til mye!


Jeg blir mamma 19. Juli kl 10 for dere som skulle lure på det. Hipp hurra for det nye livet mitt som hundemamma!


Alt er bestilt fra eBay, om noen kunne tenkt seg linker kan jeg legge disse ut om ønskelig.


Likes

Comments

Jeg har selvsagt klart å pådra meg en aldri så liten forkjølelse. Sånn er det å gå på nav kurs når to av kursholderne faktisk burde holdt seg hjemme pga sykdom. Det gjør altså jeg, koser meg hjemme i mitt og hundens selskap. Hunden min er også syk og det er det verste.

Her jeg sitter nysende, ser jeg på Idas Fristelser på Viaplay. Det er fint og bra hele greiene, om jeg hadde hatt et søtsug. Noe jeg ikke har. Idas Fristelser frister ikke meg, siden jeg er mye mer glad i salt enn søtt generelt. I familie selskap så spiser jeg sjeldent noen ting, siden alt består av kaker. Jeg vil jo selvsagt ikke være frekk! Men jeg liker ikke at alt må være søtt. Da velger jeg heller å ikke spise noe (av hensyn til matallergier, men også det søte).



I den familien jeg har vært så heldig å få bli en del av, er det masse barn. Eller ikke mange kanskje, men flere enn jeg er vant til. Min samboer er en såkalt etterpåklatt. Det vil da si at han er mye ynge enn hans søsken. Han ble dermed onkel da han var 6 år! Og i ettertid har han blitt onkel flere ganger. I de familie selskapene jeg er oppvokst med, har vi selv vært barna og vi har vært de som har feiret sammen med våre søsken barn, tanter og onkler. Nå er jeg den voksne, eller "tante" om du vil. Og vi går i selskaper til mine "tante-barn". Dette er sjukt for meg. Kontrasten er så stor i forhold til hva jeg er vant med fra min egen barndom (og enda da jeg fortsatt feirer jul sammen med mine tanter, onkler og søskenbarn) Her er det en generasjons forskyving.

Det som blir rart for meg her, er at jeg nå har, over natten, skifta generasjon. Misforstå meg rett her, det er supergøy å være sammen med disse barna og feire deres bursdager med både kaker og jubel! Det er bare rart for meg siden jeg selv er eldst i min søsken flokk på 3.

Jeg har selv aldri egentlig vært glad i det søte. Et eksempel på dette er muligens det at jeg har jo hatt en julestrømpe fra en jul, helt til neste. Jeg spiser det ikke opp. Om jeg en gang i skuddåret får et veldig søtsug, holder det med en sjokolade bit eller bittelitt is. Da er jeg fornøyd. Jeg spiser til gjengjeld mye salte saker. Dette kan være grunnen til at det meste av alkoholholdige drikker ikke faller i smak hos meg.

Jeg hadde digga at om i alle selskaper jeg deltar i, hadde enten hatt pizza (og) eller chips og dip. Dette skal jeg starte med når jeg selv feirer en eller annen bursdag her hos oss. I alle fall chips. Hadde det stått en skål med chips (på vestlandet sier vi chips, ikke potetgull) så skal jeg love dere alle at jeg hadde spist opp hele, helt alene. Jeg hadde nok mest sannsynlig ikke syns det var nok chips i skåla.

Alt i alt Ida, du frister ikke meg. Men det er interessant å se noen som er glad i søtsaker lage ting som sikkert er godt, men jeg hadde hatt mer en nok med en halv spiseskje totalt.

​Jeg liker heller ikke salt godteri, altså lakris eller salt i godteri generelt. Skal jeg spise snop så er det det sure jeg går for. I små mengder selvsagt.


Likes

Comments

Noen tar ansvar hele livet, noen må lære å ta ansvar og noen lærer det aldri. Jeg personlig har hele min oppvekst vært pliktoppfyllende og (utenom mine raserianfall) en fryd å være rundt. Utad virket jeg som definisjonen av englebarn. Offentlig. Jeg var en virkelig vanskelig unge, med de utroligste matallergier (jeg reagerte på fruktsukker for å nevne noe) og fikk et temperament uten like av denne grunn. Tror jeg.

Men en ting jeg alltid har vært, er ansvarsfull. Jeg har fra jeg var liten alltid passet på lillesøsteren min. Det er kanskje bare 2 år mellom oss, men forskjellen var rimelig stor da vi var små. Selv om vi kranglet og sloss til tider, passet jeg alltid på at hun kom seg trygt hjem fra skolen. Ettersom vi ikke tok buss, gikk vi som oftest hjem og jeg passet på at hun enten slapp å gå alene, og om jeg ble tilbudt skyss gav jeg plassen min til henne.

Jeg har alltid vært en sparegris og hatt egne penger til å kjøpe meg noe jeg alltid har hatt lyst på. Jeg husker fortsatt så godt da jeg skulle kjøpe min første pc, da kom jeg inn i butikken med 11 ferske tusenlapper i en konvolutt. Jeg hadde spart i flere år til denne og var så stolt av meg selv da jeg endelig kunne kjøpe meg denne. Riktig nok brukte jeg bare pcen til sims, men jaja.

Jeg har alltid vært til å stole på når det kommer til det meste, og har aldri sagt ja til å enten fullføre eller gjøre noen ting som helst om jeg ikke kunne holde det. Jeg lovet mamma at jeg ikke skulle drikke før jeg var 18, og hadde ingen problemer med å holde dette løftet.. Ingen av mammas venner tror henne når hun sier at jeg faktisk ikke drakk. Jeg syns selv dette er helt merkelig at dette skal være så vanskelig å tro.

Jeg blir sjokkert og sint når folk ikke tar ansvar over seg selv og egne ting. Spesielt når det kommer til dyr. Jeg ser hunder som står ute hele dagen i bånd, uansett vær og jeg forstår ikke hvordan eierene tenker. Jeg har hund selv og syns ikke det er så mye ansvar, fordi det faller meg så naturlig. At hunder stikker av det forstår jeg skjer, min gjør det om jeg glemmer å lukke døren skikkelig, men når jeg ser hunder som går tur med seg selv blir jeg sint. Det er ikke vits i å kjefte på hunden, den forstår ikke at den har gjort noe galt, men eierene derimot, de har jeg mye å fortelle. Senest idag var det en hund som dreit på terrassen min. Presisering: det var ikke min hund som dreit. Det var nemlig en hund som gikk tur med seg selv. Ingen eier i sikte for meg å kjefte på. Jeg forstår ikke at folk ikke en gang leter etter hunden?? Jeg merker med en gang når Dennis stikker, fordi jeg ser det, og jeg løper etter han i full fortvilelse.



Er folk som ikke er ansvarsfulle av natur egentlig glad i tingene og dyrene sine? Vil man ikke ta vare på disse? Jeg blir sjokkert. Det er så mange mennesker som har hund bare fordi det virket gøy, men så var det ikke så stas etter en stund. Dette er noe jeg skikkelig irriterer meg over. Jeg irriterer meg også fordi det hadde vært greit for meg å ikke ha avføring fra andre hunder på min terrasse, men også fordi jeg syns synd på hundene. Hunden min er en del av min familie, og mine ting betyr mye for meg. Jeg er redd for tingene mine, og huset mitt, og tar derfor vare på dette. Jeg vil være en person folk kan stole på med deres ting, dyr og barn, og det går jo ikke an om man lar ting bare gå sin gang uten å tenke på eventuelle konsekvenser.

Det er mange mennesker ikke skulle hatt verken barn eller dyr, men det stopper ikke dem. Jeg er i alle fall ikke redd for å si fra om jeg ser mennesker som ikke bruker huet. Jeg prøver å gjøre dette på en voksen måte, men det er ikke like enkelt når jeg blir frustrert over en situasjon. Det skulle vært en eller annen screening prossess inne når man bestemmer seg for å forstørre en familie. Det er ikke alle som er anlagt til å ha alt.



Likes

Comments