For meg er det utrolig deilig å stå opp om morgenen. Jeg lager meg iskaffe og setter på tven og får en rolig start på dagen. Jeg elsker den første timen er våken.

Etter det begynner det å bli kjedelig. Det går i rydding og vasking vanligvis, for å ha noe å gjøre. Den siste tida har jeg egentlig vært lat på den fronten også. Jeg går å planlegger alt til den minste detalj, når jeg skal gjøre ditt og når jeg må gjøre datt. Dette blir litt slitsomt i lengden når jeg tenker over det, men når man er så vant til å tenke og planlegge alt ned til den minste detalj blir man faktisk stressa når ingenting er planlagt.

Jeg er utrolig lite fan av spontanitet egentlig. Jeg liker å vite om ting på forhånd jeg, vite om det er noe jeg bør ta med meg eller ha på meg. Tingen er vell egentlig det at jeg blir sint når jeg blir stressa, det er ikke Bjørn særlig fan av. Jeg blir rett og slett ufyselig om jeg får en skeiv start på dagen, altså at jeg blir stressa. Så å forsove meg er virkelig ikke innafor.

Vanligvis pleier jeg å ha full kontroll på det meste, har alt jeg trenger å ha med meg som Simba trenger, alt jeg trenger av medisiner til meg, og generelt det man skulle trenge om noe skulle skje. (Jeg er med andre ord en fryd å sitte med på fly, jeg har alt man skulle trenge. Antibac, våtservietter, ekstra sett med hodetelefoner og snacks)

Det er derfor veldig viktig for meg å få en bra start på dagen med god tid til alt. Til og med tid til å gruble over alt som kan gå galt i min verden. Det jeg grubler over mye nå om dagen er i hovedsak det at jeg håper bursdagen min neste uke blir en bra dag. Og da ikke i form av presanger, det bryr jeg meg ikke mye med. Jeg vil ha litt spesiell oppmerksomhet, jeg vil huske min bursdag som noe mer enn en vanlig torsdag.


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Nå mens jeg sitter her å tenker over alt jeg burde ha gjort i løpet av helgen, innser jeg at ingenting av det kommer til å bli gjort. Kanskje jeg henger opp klesvasken til slutt. Men det er jommen ikke sikkert det heller skal jeg si deg. Men det er ikke alt som må gjøres heller, noe kan faktisk vente.

Jeg sitter en del inne på det lille gjesterommet vårt (les: kontor/sminkerom) Please ikke kom på besøk og forvent at vi har et gjesterom med plass til noen som helst. Dette vil selvsagt bli orden på når vi kjøper oss hus. (Og det er vi i prosessen av nå tror jeg!!) Jeg tilbringer som sagt en del tid her inne. Her har jeg masse plass til tingene mine, og med tingene mine mener jeg datamaskinene mine. De blir flittig brukt nå som jeg har formatert begge. (Les: Bjørn gjorde det for meg)

Ja, selvsagt ser jeg på Full House. Det er virkelig verdens koseligste serie. HIPP HURRA JEG HAR BILDER IDAG. pls ros meg

Her inne bruker jeg mye tid på eBay. Hver dag er det et eventyr å sjekke postkassa. Det er virkelig alltid noe jeg venter på, og siden eBay bruker ca. 1 mnd gjennomsnittlig på å få varen til meg. Er derfor ikke særlig glad for at det ikke lenger er post om Lørdagen. Jeg elsker å spare penger, og det gjør jeg når jeg har begynt på julegavene på eBay allerede! Med tanke på at jeg er jente, så er det virkelig enklest for meg å finne gaver til andre jenter. Jeg bruker å bestille ting jeg kanskje kunne tenkt meg selv, da er det ekstra stas når det viser seg å være god kvalitet på varen også!

Jeg handler faktisk i hovedsak på eBay, ikke i Norske butikker. Dette gjør jeg på grunn av økonomien, men også fordi det er mye av det jeg er på jakt etter jeg sliter med å finne i Norge. For meg er det da veldig viktig at de ikke fjerner tollgrensen, da alt må fortolles fra første krone.(!!!!) Lurer på om jeg må protestere ordentlig om det virkelig skal skje.

Jeg kjøper så og si alt der. Alt fra sminke, sko, organisering, undertøy, sokker, mobil stæsj, tusjer og penner, vipper, hudpleie og sminke koster. Det er virkelig fantastisk kvalitet på veldig mye jeg har bestilt, og så langt har jeg ikke fått mye som har gått rett i søppelet! Mye av dette finner jeg da ikke i Norge, og da syns jeg det hadde blitt utrolig urettferdig om de i regjering hadde fått gjennom at man må betale mva/toll fra alt man bestiller fra utlandet. Det er ikke alle som kan ta seg den friheten å kjøpe det i norske butikker, det er faktisk ikke alle som har økonomi til det.

Alle som får gaver til jul fra meg i år må derfor bare finne seg i at det er i alle fall noe i den som kommer fra det store utland. Ellers blir det en liten samlepakke med ting som er kjekt å ha for deg. Grunnen til at jeg gjør dette er så enkelt som at jeg kunne tenkt meg en sånn gave selv, litt skreddersydd til mottakeren.

DET ER SNART JUL FOLKENS, JEG GLEDER MEG

Likes

Comments

Hvordan gi komplimenter til andre mennesker er det ikke alle som vet om. Først må man jo si noe fint til eller om noen. Det er et kompliment. Det er ikke alle som forstår akkurat dette.

Veldig mange konstaterer noe til meg og tror at dette er et kompliment. Mange sier "ÅÅ så langt har du har!" og så blir de nesten fornærma når jeg svarer "Ja". For det er faktisk bare fakta. Ja, jeg har veldig langt hår, på grensa til for langt. Men det er ikkje et kompliment. Det mangler et vesentlig ord for å gjøre det til et kompliment. Fint. Det er ordet som mangler.

Før sa jeg alltid bare takk, men nå i det siste har jeg slutta med det. Ettersom det er ingen som forstår at det egentlig i bunn og grunn ikke er noe fint. Det er bare å konstatere fakta. Jeg har vurdert å begynne med det samme. "Du har jakke du!" "Mat" "Du har innreda huset ditt du, gitt" Kanskje folk forstår nå hva jeg mener?

Jeg vet at de fleste ikke er klar over hva de sier når de sier dette, men med at jeg svarer ja på det som blir sagt tror jeg kanskje det synker inn. Etterhvert.

Likes

Comments

Min bursdag nærmer seg, og jeg gleder meg selvsagt altfor mye og det er utrolig stor sjanse for at jeg blir skuffa. Siden jeg har veldig store forventninger hvert år selv om jeg forteller meg selv "ikke tenk for mye på det, det skjer ingenting. Det er bare en dag i året som markerer at du kom til verden Linn. Chill"

Men jeg tenkte jeg skulle bruke anledningen til å poste noe av det jeg ønsker meg. Selvsagt bare for min egen del, etter som jeg har utrolig dårlig hukommelse. Så om noen spør har jeg noe jeg har noen ønsker (ikke at jeg pleier å få særlig med presanger) så vet jeg hva jeg kan svare. Og så blir det jo jul snart uansett!! Hurra!

Alle sesonger av Frustrerte Fruer serien.

Marc Jacobs/Estee Lauder Foundation

Quay High Key Black Fade solbriller

Mindy Kaling bok

Anna Kendrick Bok

Kylie Lipkit: Exposed & Maliboo

OFRA Volcanic Clarifying Mask

Tarte Shape Tape (Light Neutral)

Urban Decay All nighter Settingspray

Ei tom A5 skrivebok (helst søt) som jeg kan bruke som kokebok

Mikke Mus vaffeljern

Vin

Dette er seriøst den eneste vinen jeg liker, og kan gjerne ha et lager av denne i boden. Da slipper jeg å stresse med å huske når polet stenger.

Jeg ønsker meg også adidas sko i flere farger fra eBay. Og en gul skinnjakke. Også fra eBay selfølgelig.

Thanks for coming.

Likes

Comments

Jeg bor på instagram om dagene. Jeg legger sjeldent ut noe, men jeg tror endelig jeg har funnet hvorfor jeg har roa meg ned på insta fronten. Det er rett og slett fordi at standarden til på bildene til de fleste jeg følger er så høy. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å få så lyse, kontrastfulle, ryddige, hvite bilder. Bilder med sykt bra lys bakgrunn og klokkeklar kvalitet. Jeg har iPhone 7, og kameraet er jo bra trodde jeg? Men ingen av mine bilder er i nærheten av så bra som disse jeg følger er. Jeg har også redigeringsprogram på telefonen der jeg stiller lyset uten å retusjere objektet på bilde (les: meg).

Grunnen til at jeg kom på dette er fordi dette relaterer seg også til blogg. Jeg er ikke god der heller, fordi jeg har ikke knekt koden. Jeg klarer heller ikke å stille meg opp til pynt for å ta et bilde. Jeg ser så utrolig tilgjort og falsk ut. Dette er rett og slett flaut, med tanke på at jeg har studert for å bli fotograf. Jommen meg like greit at jeg ikke ble det da, der er jeg virkelig talentløs.

Dette er jo da grunnen til at jeg ikke har så veldig med bilder på denne bloggen min, da jeg har valgt å ikke fokusere på det. Men for å være helt ærlig, ingenting hadde vært bedre enn om jeg hadde vært eksemplarisk. Jeg syns rett og slett det er litt pinlig, spesielt om jeg står alene i stua å prøver å ta et bilde. Ja, jeg vet, jeg er sær. Men om noen tar bilde av meg, så får jeg et utrolig kunstig, falskt utrykk i ansiktet mitt.

Så det jeg skal fram til er jo egentlig det at jeg har veldig stor respekt for de som klarer å gjennomføre bilde press og stresset. Jeg forstår helt ærlig ikke hvordan dere klarer det. Å se så effortless ut, se på skeiva ned i asfalten i den perfekte vinkelen eller å kikke bortover gata med akkurat rett intenst blikk og vinden treffer håret akkurat rett. Dette er noe jeg ser på som en nøkkelkvalifikasjon man burde sette på cven sin.


Likes

Comments

Å leve hverdagslivet er helt prima. Vanligvis. Jeg lever om dagene med helt kronisk angst, eller jeg tror det er det som foregår, dette er selvsagt noe jeg har selvdiagnosert. Jeg er på gråten omtrent hele tiden nå om dagene, og for å være helt ærlig er jeg ikke alltid klar over hvorfor. Det går vell som oftest i at jeg er livredd for å ende opp helt alene. Det kommer som en stor bølge. Sånn tror jeg egentlig jeg alltid har vært, men redselen har tatt seg veldig opp den siste tiden..

Jeg har veldig store problemer når jeg er lengre perioder helt alene i mitt eget selskap, det er da tankene kommer krypende. "Tenk om han ikke liker meg lenger?" "Tenk om han bare lyver for at jeg får meg en ordentlig overraskelse snart??" "Helt sikker på at jentene ikke prater med meg fordi de ikke liker meg lenger. De hater meg nok" "Må jeg bli vant til å sitte her helt alene for resten av livet?" Når jeg

for det første begynner å tenke sånn, så er løpet kjørt. Da kjenner jeg pulsen stige i ørene, at pusten går raskere og at livet raser. Kroppen skjelver ukontrollert. Jeg tror det er det man kanskje kaller panikkanfall?? Jeg er usikker på definisjonen. Tårene begynner å trille og jeg blir helt desperat etter bekreftelse på at jeg tar feil, eller at jeg er elsket. Om det går for lang tid mellom hver gang jeg får melding fra samboeren, så begynner det. Om det viser seg at alt dette bare foregår inni hodet mitt, tenker jeg at dette er utrolig slitsomt for min stakkars samboer. Når snøballen er laget, da fortsetter den å rulle og det baller bare på seg og blir verre og verre. Jeg må være verdens mest krevende menneske.

Jeg håper for alt i verden at jeg ikke har rett i noe av det det som foregår inni hodet stemmer. For da blir min aller største frykt virkelighet, det vil jeg virkelig ikke ha noe av.


Jeg prøver selvsagt å holde meg opptatt med den lille valpen vår, men når han ikke kan si de ordene jeg virkelig trenger å høre for å roe meg ned er det ikke mye hjelp i det. Selvsagt er jeg ikke like ensom som jeg vanligvis er nå som jeg må være oppmerksom på han hvert sekund av hver dag, men det er ikke det samme likevel.

Nå er jeg sykemeldt mens jeg går på Isotretinoin for huden, og den er virkelig tung å gå på. Den sliter meg ut fysisk, og den kan muligens slite meg ut psykisk også. Men hva vet jeg? Er ikke lege egentlig. Men å være sykemeldt kjenner jeg var egentlig litt godt, da slipper jeg stresset med jobb mas og jobb søk. Jeg vil ha jobb en gang, men nå som situasjonen ikke er helt optimal er det godt med en pause. Passer også meget godt med tanke på lille Simba.


Likes

Comments

Barnet er her! Endelig kom han med storken. Neida, vi henta han på onsdag. Vi har rett og slett hatt det altfor travelt til å dele noe som helst disse dagene. Han skal ut hele tiden, med en gang han har gjort en bitteliten ting. Spist, sovet, drukket en slurk, lekt eller bitt. Noe han gjør hele tiden. Han har ikke gjort fra seg inne enda, men han er flink å bite på oss. Så jeg vet ikke egentlig hva jeg hadde sett på som verst av de to. For meg kunne han heller tissa et par ganger på gulvet enn å bite meg under armen.



Jeg regner med at ting går seg til etter hvert. Han er virkelig en skjønnas. Jeg forelska meg ved første blikk. Men nå når han har vært her hos oss i noen dager har han begynt å teste grenser, han kommer ikke lenger når vi klapper etter han, og han beveger seg lengre og lengre bort fra oss når han er ute på lufting. Må nok snart sette han i bånd ute, noe jeg håpet at vi kunne slippe dette så lenge som mulig. Jeg vil gjerne kunne ha han løs når vi går ut på terrassen, når han blir voksen.

Jeg har jo hatt valp tidligere, men det er 8 år siden Dennis var valp. Dennis er 8 år idag, 22. juli. Hipp hurra!! Så det sier seg vell selv at jeg har glemt litt ut hvordan det var. Dennis var heller ikke interessert i å bite oss, noe som var digg.

Simba er herlig, spesielt når han er trøtt og kosete. Jeg skal trene han opp til å bli en ordentlig kose hund. Og han skal ikke få hoppe opp på folk, da det er veldig upassende om man går med strømpebukse.

Men alt i alt er han en skikkelig skjønnas. Han elsker oss allerede og bilturen fra Drøbak til Bømlo gikk over all forventning. Ingen oppkast, ingen grining. Bare soving på mammas nakke. Endelig er jeg Mamma.


Likes

Comments

Endelig fikk coverbrands inn det jeg har lengtet etter i lang tid. Morphe. Morphe palett. Dette her har jeg siklet etter siden det ble utsolgt på black friday, og om noen har glemt når det er så er back friday i November. Jeg var akkurat for sen sist de hadde på lager, da det var veldig stor pågang da. Men nå, nå hadde de. Nå fikk jeg det endelig i hus.



Er det ikke vakkert???? Jo, det er nemlig det. Dette er Morphe 35oM palettet. Med disse rødfargene kan jeg leke lenge. Jeg har leita og leita etter rød øyeskygge i flere år, helt siden jeg fant ut at jeg var glad i sminke. Dette hadde alt jeg letet etter. Fargene er også helt vanvittig pigmenterte og prisen på disse er heller ikke feil. Morphe har rimelige produkt generelt og at det ikke er dyrere er egentlig litt overraskende. Jeg forstår utrolig godt hvorfor Morphe har hatt stor pågang, og at de alle fleste har vært utsolgt i lang tid. Man kan kjøpe det her .


Likes

Comments

Nå er det blitt sommer og festival tid for de på min alder. Eller, de aller fleste i 20 årene blir vell rettere å si. De fleste utenom meg og Bjørn. Om det er noe vi virkelig ikke liker så er det festivaler. Misforstå meg rett her, vi liker musikk. Nesten all slags musikk, men hele festival viben er vi ikke med på.

Det med å bare sove i telt, ikke ha tilgang til ordentlig toalett (DETTE GJELDER OGSÅ CAMPINGVOGN OG BÅT). Som nevnt tidligere er det utrolig viktig for meg å vaske ansiktet. Dette blir da vanskelig om toalett ikke alltid er like tilgjengelig. Jeg er manisk når det kommer til vask av ansikt, og får helt noia på fly også fordi det er en problematisk toalett situasjon.

En annen ting som gjør festivaler lite attraktivt for meg, er støy og alkohol. Den blandingen er veldig frustrerende. Man hører nesten ikke musikken om man ikke står rett ved siden av artisten, fordi alle småripsa på 18 år hyler og skriker etter en cider innabords. Jeg tar meg gjerne en fest i ny og ne jeg altså, men en 2-3 dagers er jeg ikke med på, ettersom det bare er gøy første dagen uansett. Selvsagt er ikke hva jeg sier noe folk trenger å være enig i, men det er i alle fall sånn jeg har opplevd det selv.

Man blir igrunn bare skitten, dårlig og står i kø hele festivalen. Jeg husker tilbake på da jeg var på russetreff i stavanger, og angret på at jeg reiste. Alt var dyrt, alt var kaldt og alt var dritt. Eneste som var positivt var jo at vi hadde på russebukser og det var ikke helt krise om den ble skitten.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke er på festival og jeg misunner faktisk ingen av dere jeg ser på snapchat er på en eller annen festival akkurat nå. Holder meg hjemme jeg.

Men tenk på dette, dere som er uenige med meg, jeg sparer uhorvelig mye penger på å mislike slike arrangement. Og jeg sparer også ørene mine for skrik, skrål, fest og fyll.

Jeg bor på vestlandet, noe som fører til at bakken alltid er våt og man bør alltid ha en paraply og et par støvler med en hver plass. Derfor er dette innlegget basert på vestlands festival(er)

Likes

Comments

I disse dager er egentlig ting ganske ok. Det er bare 7 dager til vi henter den lille krabaten vår, 2 dager til vi henter oss ny bil og omtrent 2 dager og 40 min før det går rykter om at jeg er gravid. Vi skal nemlig ha oss stasjonsvogn. Dette er i hovedsak på grunn av hunden, og at vi kanskje skal ha noen handleposer med oss mens hunden har buret i bagasjerommet også. Alt i alt en lur idé, men litt av en ryktespreder.

Om ryktet plutselig går, så får det bare gå. Kanskje jeg bare på morro skyld også skulle lagt på meg bittelitt? Det hadde virkelig fått ballen rullende. Stas? Om noen spør om vi skal få barn, så er jo svaret ja. Det er ingen hemmelighet. Forskjellen er bare at vårt barn skal hentes hos noen andre og kommer i pelsversjon. Familie forøkelse blir det jo uansett.

Idag har jeg også vaska hele leiligheten, så nå er alt klart for at den lille krabaten kan komme å skitne alt til igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg fant ut at jeg skulle vaske alt, med alt mener jeg virkelig alt. Dørkarmer, dører, gulv, kommoder, vegger og hyller. Og attpåtil knuste støvsugeren mens jeg holdt på med rengjøringen. Vips, så knus. Så da måtte jeg bare se til å finne fram vaske filla å gjøre det på gamle måten. Rent ble det jommen!

En ting som virkelig kan stoppe dette ryktet som garantert kommer til å gå er dette; Alle som har vært inne hos oss vet at jeg har innredet gjesterommet til sminkerom. Her er det ikke plass til en menneskebaby. Men bare for morro skyld kan jeg jo dra på kiwi å kjøpe en pakke bleier eller noe sånt.


Har forresten dette sjarmtrollet på besøk denne helga. Koser oss! Tenk at Dennis blir onkel snart da! 


Likes

Comments