Tenkte bare å dele dette fantastiske bilde med dere. Kjærlighet gir aldri opp. Eller utholder alt, som det står i min norske bibel versjon. Trenge du å vite litt mer om hva kjærlighet er? Det er jo tross alt Valentines Day, så tenker det er lurt å sette litt fokus på kjærlighet i dag. Du kan lese litt mer om hva kjærlighet er i 1. Korinterbrev 13. Den ekte kjærligheten. Den som tror alt, håper alt og tåler alt.

Love never gives up! Ha en strålende flott kveld. Husk å spre litt kjærlighet i kveld, i morgen, og resten av livet!

Bilde fant jeg på nettsiden lovethispic.com.

Likes

Comments

God morgen alle sammen. Ny uke nye muligheter. Flere enn meg som kunne tenkt seg og ligge litt lengre i senga i dag? Gjesp. Kjenner jeg er en smule trett ja, og disse bildene av lekre senger gjorde det ikke akkurat bedre. Det ser bare så innbydende ut. "Kom og legg deg ned! Jeg er myk og god." Jeg vet iallfall hvor jeg hadde kjøpt meg ny seng. På Fagmøbler Åkrehamn. Odel sengene er bare så fine, og ikke minst deilige å ligge i. I sommer kjørte jeg og Christoffer til Sverige. Vi kom frem midt på natta, så vi sov i varebilen med en madrass. Madrassen vi hadde med oss var en Odel Eng fra Fagmøbler. En av de billigste. Jeg sov knallgodt. Neste dag sov vi på et fint hotell. Senga der var så som så. Helt ærlig, så sov jeg bedre på madrassen i varebilen. Så hvis du trenger, eller bare ønsker ny seng. Vet du hvor du finner den. Det er fortsatt januarsalg også, selv om vi er i februar. Så hva venter du på? Her kjenner jeg at jeg ønske å skrive ha en god natt. Men klokka er fortsatt bare morgen, så tror jeg dropper det. Lykke til med kjøpet!

Likes

Comments

Gjett hva!? Jeg har fått rosa striper i håret. Veldig dus rosa da, så er egentlig veldig lite crazy. Selv føler jeg meg veldig vågal, men sånn helt ærlig så vises ikke noe særlig. Ser det godt i lys, men i mindre belyste rom vises det ikke. Brukte den nye sorten til L'oreal. Colorista. Fargen jeg har i heter Pink Pastel, og er en washout farge. Noe som betyr at den forsvinner i løpet av to uker. Haha. Ja, jeg er kanskje litt pinglete. Farget meg på torsdag, så den er allerede blitt svakere. Litt kjedelig. Men nå er jeg blitt bitt av basillen. Så nå blir det mer hårfarging fremover. Gøy og prøve noe nytt. Lurer på hva som blir det neste?

Før og etter bildet. Må si jeg liker litt den rosa fargen da. Håper den sitter i litt lengre. Hva syns du? Bedre før, eller var det litt friskere med enn farge?

Likes

Comments

I dag var det min første fri lørdag på en stund, så da tenkte jeg og finne på noe ekstra gøy sammen med Leah Celine. Jeg tittet litt rundt på ulike arrangementer i nærheten, og i dag falt valget på MiniMoro på kulturhuset i Kopervik. Det var nemlig show med klovnen Tulliball. Leah Celine satt helt fint gjennom hele opplegg. Veldig sjokka over mannen med det røde håret og de rare klærne. Det var mye lått og moro. Høydepunktet var når han tryllet frem en kanin! Jentungen ble helt i ekstase. På vei ut fikk hun lov til å klappe den også. Noe som gjorde hele opplegget perfekt. Anbefaler dette altså. Ingen skummel klovn, bare masse moro. Det liker vi! Og det blir nok ikke siste gang vi blir med på MiniMoro på kulturhusene. Tenker jeg skal begynne å følge mer med på hva som skjer. Jobber jo annenhver lørdag, så gøy å finne på noe de gangene jeg har fri.

Bilde er av klovnen Tulliball. Jeg har ikke tatt dette selv. Fant det på Facebooksiden til MiniMoro.

Likes

Comments

Jeg har oppdaget noe nytt. Noe jeg ikke trodde var mulig. Det finnes mennesker det ute som ikke liker pistasjmilkshake, og dattera mi er en av de. Vi skulle være snille og la henne smake på noe godt. Noe helt herlig. Men den gang ei. Leah Celine brekte seg av pistasjmilkshaken. Det var så ekkelt, at hun spytta det rett ut og holdt på å spy. Lagde sånne ekle brekke lyder. Jeg og Christoffer var så sjokka, at i stedet for å trøste lille gullet fikk vi latteranfall. Eller, jeg fikk latteranfall. Han klarte å styre seg litt bedre. Vi tørket henne selvsagt, og gav henne et glass vann. Vi er ikke helt grusomme foreldre. Det kom bare som et stort sjokk. Vi skulle jo bare kose oss. Drikke noe av det beste som kan drikkes. Nemlig pistasjmilkshake. Både jeg og Chris digger det. Det er favorittsmaken vår. Aldri i verden om jeg hadde trodd at datteren vår ikke skulle like pistasj. Jeg mener. Finnes det i det hele tatt noen andre som ikke liker pistasj!? Det er jo som sjokolade. Alle liker sjokolade. Og alle liker pistasj. Eller, de burde iallfall. Det er jo bare så godt. Huff og huff. Den følelsen når du skal være snill, også blir det bare helt fælt.

Likes

Comments

Når du bare føler en sang. Har du opplevd det? Jeg hadde så lyst til å høre en sang jeg var hekta på i 2009. Jeg hadde den på en måte på hjernen, men på en måte ikke. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg husket den så godt. Problemet var bare at jeg verken kom på hva sangen het, hvem som sang den, hvilket album den var på, elle hvordan teksten var. Jeg husket ikke melodien en gang. Eneste jeg husket var den følelsen jeg fikk når jeg hørte den. Alle sansene som ble berørt av det nydelige musikalske verket. Jeg bare måtte finne ut hvilken sang det var. Hvordan var den!? Stressa som jeg var måtte jeg lete gjennom iTunes opptil flere ganger. Jeg har alt for mye musikk på iTunes. Mye jeg ikke hører på. Men så kommer slike kvelder som dette. Kvelder jeg vil høre de igjen, og da er det jo greit å ha muligheten. Klarte heldigvis å finne ut hvilken sang det var etter mye leting. Det var Forgive Durden sin sang "Life is looking up". Kjempe sang. Litt spesiell da den hører til et musikal album, men jeg bare digger den. Så masse lyder på en gang. Det er bare WOW! Ønsker du å høre den, kan du klikke på denne youtube linken her. Den er nok kanskje ikke alles "cup of tea", men guri så glad jeg blir av den.

Meg fra min litt mer crazy periode. Musikk på ørene, sommeren 2010. Hvem vet, kanskje jeg hørte på Forgive Durden da også?

Har du noen gang opplevd slik som jeg opplevde? Du husker det så godt, men allikevel egentlig ikke. Veldig rart i grunn.

Likes

Comments

Denne uken gikk jeg til legen og sa at jeg ikke trengte å være sykemeldt lengre. Litt av en god følelse. Fra nå av skal jeg altså jobbe fullt. Eller, iallfall det som er fullt for meg. Jobber ca. 60%, og det tenker jeg skal gå veldig fint. Også er det noe med den følelsen å vite at jeg jobber så mye jeg vil, og ikke så mye jeg klarer. Det er nemlig stor forskjell på det.

En gammel arbeidsselfie fra sommeren. Deilig å være på plass. Vi har fortsatt januarsalg og jeg kommer til å være på jobb både i morgen, fredag og lørdag. Så løp og kjøp. Masse gode kupp. Spesielt om du skal ha deg en ny sofa. Jeg kan fint bygge den for deg. Bare gøy det.

Likes

Comments

I går gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på lenge. Jeg gikk på høye hæler. Eller høye, er kanskje litt overdrevent. Men høyere enn joggesko iallfall. Tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har gått på hæler etter at jeg fikk Leah Celine. Sykdommen min blomstret veldig opp etter svangerskapet, og sko med demping ble min nye bestevenn. Men nå er jeg heldigvis i en litt bedre periode. Anklene mine er iallfall bedre. Verker jo fortsatt litt her og der. Spesielt på operasjons områdene, men jeg føler selv at det går fremover. Jeg har hatt en del milepæler denne måneden, og det er bare så gøy. Blir litt sånn småstolt av meg selv. Alt jeg endelig klarer igjen. Før, for sånn fire-fem år siden, gikk jeg alltid i høye hæler. Fredag, lørdag og søndag var det hæla i taket. Både på jobb, møte og ellers. Nå, i det siste kun spesielle anledninger. Og ikke alltid da en gang. I fjor møtte jeg opp i et bryllup i flate sandaler. Kan du tenke deg noe så uhørt!? Men jeg hadde ikke noe valg. Hadde for vondt. På min egen bryllupsdag gikk jeg i 13cm høye pumps hele dagen, og hadde ikke litt vondt en gang. Det er drømmen! Jeg bare må bli så god igjen. Jeg har altfor mange fine sko, til å trakke rundt i svarte sneakers fra Nike resten av livet.

Likes

Comments

Godt nyttår godt folk! Jeg da! Jeg har ikke startet det nye året helt jeg. Eller, det har på en måte begynt uten meg. Jeg har en hel liste med ting jeg skal lære meg, kutte ut og bli bedre på... Men jeg har ikke begynt denne uken. Tar det sikkert ikke neste uke heller. Men null stress. Jeg har jo hele året på meg. 365 dager på å bli et bedre menneske. Jeg skal prøve da. Prøve å nå målene mine. Jeg lover.

Til dere som er over gjennomsnittet interessert i andres liv... Her er mine mål:

- Trene opp kroppen igjen - Spise bedre - Prioritere Gud og familien - Lære å strikke - Bruke mindre penger - Utforske på kjøkkenet - Ikke bekymre meg så mye - Ikke få panikk av rot - Bruke mindre tid på TV og mobil - Fullføre prosjekter.

Så ja. Jeg har litt av en jobb å gjøre. Blir spennende da, om jeg får det til. Har minst tro på strikkingen, pengebruken og spisingen. Haha, så det lover jo godt! Man prøver, failer og prøver på ny. Jeg heier iallfall på meg selv. Også heier jeg på alle dere andre også som har satt helt umulige mål til dere selv. Dette blir vårt år! Det er iallfall lov å håpe.


Likes

Comments

Så var det jeg da, som glemte helt ut å skrive en takk den 24. desember. Selve dagen hvor jeg ville gi en stor takk og hyllest til hovedpersonen. Han som skal ha all ære og pris. Nemlig min bestevenn Jesus. Ja, jeg vet det høres barnslig og kanskje en smule kleint å digge noe som levde for 2000 år siden. Men for meg lever han enda. Han er alt. Han er min mening med livet. Han er min redning. Mitt lys. Jesus sa selv "Jeg er veien, sannheten og livet", og for meg er det så sant som noe kan være sant. Tenk at Gud sendte sin eneste sønn ned til verden for å frelse oss mennesker. For å befri oss fra synder, sykdom og elendighet. For å gi oss evig liv. Det er bare så sterkt. Jeg bare bøyer meg ned og gir Herren i mitt liv en stor stor takk. Han er den beste.

Likes

Comments