Header

Ja ja...i desember ble jeg 42 år gammel....og det går ikke ann å si 42 år ung. Nå er jeg liksom over i andre halvdel av mitt liv tror jeg. For første gang begynner jeg å skjønne at jeg ikke skal leve evig, og at mine muligheter begynner å begrenses. Jeg er ferdig med å få barn!! Milde måne, er jeg så gammel liksom? Er jeg virkelig ferdig med den epoken i livet? Skal jeg aldri gå gravid igjen, føde og oppleve et nytt liv? Hmm, det er ganske så sårt faktisk. Men samtidig skjønner jeg jo det at det er begrensninger på hvor mange barn man bør få. Vi har til sammen fire flotte barn, og det krever mye å følge de opp på en god nok måte. Og jeg er 42 år... Joda, det er flere på min alder som får barn. Men jeg tørr ikke å ta den sjansen...tenk om det skulle være noe galt, som vil gjøre at jeg ikke får tid med de andre fire barna....den sjansen kan jeg ikke ta. Ikke har vi stort nok hus eller stor nok bil til enda et barn heller. Og mannen min vil ikke ha flere. Så ja, jeg er ferdig med den delen av livet....

Også gikk det opp for meg her om dagen at jeg ikke kan gjøre alt jeg har lyst til lengre.... tida har liksom flytt litt fra meg. Jeg kan aldri bli toppidrettsutøver, lege, modell, rik (så sant jeg ikke vinner i Lotto) eller reise jorda rundt. Nå er det A4 livet som gjelder. Det er barn, mann, jobb, hus, hjem, familie og venner. Det er mine roller nå. Mamma, kone, sykepleier, husmor, datter, søster, tante og venninne. Og det er egentlig nok det altså. Men, samtidig er det litt trist at man har blitt for gammel til endel ting.

Så hva gjør man i den siste halvdelen av livet da? Vi har jo fortsatt små barn, så hjemme hos oss kommer det til å bo barn i mange å fremover, og det syns jeg er veldig koselig. Og vi har venner i alle aldre egentlig, både småbarnsforeldre og de som har fått store barn. Og jeg har så absolutt ikke problemer med å fylle tiden med ting...her går det stort sett i ett. Jeg liker det, men samtidig er jeg veldig opptatt av å kunne slappe av og nyte livet også.

Er man gammel når man har blitt 42 år? Hva tenker man?

Det som er så rart er at jeg ikke helt skjønner dette med alder. Jeg føler meg jo som 28 år...ikke som 42 år liksom...for det er jo gammelt? eller? Noen sier 40 er det nye 30, og det tror jeg faktisk det er noe i. Og om noen sier det bare er tull, så tenker jeg at jeg tror på det likevel...for det gjør litt godt inn i denne gamle sjelen her...hehe.

Er det andre som kjenner seg igjen?

Tenkte å vise min "aldring" fra 2005 og frem til i dag....syns egentlig jeg holder meg relativt godt, om jeg skal trosse janteloven å si det selv ;)


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

2017 .... enda ett år er snart forbi...og jeg syns tiden går fortere og fortere jo eldre man blir. Hva slags tanker sitter man med på årets siste dag?

Jo, først og fremst sitter jeg med en enorm takknemlighet. En takknemlighet for at jeg er født i Norge, at jeg bor i et av de tryggeste landene i verden, en velferdsetat som tar godt vare på de fleste. Barna mine får skolegang, de spiser seg mette hver dag og lever et liv med høy grad av velferd. De er sjelden redde, og har alt de trenger.

Året som snart er omme har stort sett vært et godt år for oss. I 2016 opplevde vi, etter 5 års prøving og 5 aborter, å få vårt siste barn, Lotta. Så frem til 1 mai i år var jeg hjemme i fødselspermisjon. Permisjonen var en fantastisk flott tid, vi kosa oss ordentlig. Og det var faktisk ganske vondt og vanskelig å gi slipp for å gå tilbake i jobb.

1 mai var jeg tilbake i jobb i akuttmottaket. Karrieremessig har det skjedd litt dette året. Jeg sluttet i min faste stilling i akuttmottaket i juni, og gikk over i en fast stilling på sykehjem. Dette var ikke rette jobben for meg følte jeg, og jeg sluttet etter i under kant av 6 måneder. Så nå jobber jeg freelance en periode, tar vakter på flere steder, men hovedsakelig på legevakt og i akuttmottak. Trives med det akkurat nå hvertfall.

I september startet jeg på Årsstudium i ledelse ved Høgskolen Sørøst Norge. Har tatt Human Resource Managment nå i øst, og skal ha hjemmeeksamen neste helg!! Fra februar fortsetter jeg på Coaching og Ledelse. Veldig bra studiet, og kan virkelig anbefales!

I desember i fjor, for nesten nøyaktig ett år siden, opprettet jeg en ny konto på Instagram. Mammantiljesperlotta ble opprettet egentlig som et lite veddemål med min svigerinne. Hun introduserte jeg for et annet Instagram enn jeg kjente fra før av. Instagrammødre som hadde mange følgere basert på bilder av barn og barnerom. Jeg trodde ikke det var mulig å få flere tusen følgere basert på dette, og opprettet kontoen for å se for meg selv. Og jeg tok veldig feil!!

I løpet av ett år har jeg fått over tre tusen følgere!!! Jeg har blitt kjent med mange fantastisk flotte Instamammaer, og blitt en del av et samfunn som jeg trives godt i. Jeg elsker jo barneklær og barneinteriør, og kontoen min har blitt en hobby. Jeg er nok ikke av de flinkeste, men jeg lærer stadig noe nytt. Vi har også blitt ambassadør for en flott nettbutikk, www.barnogbaby.no. I dag heter kontoen min Linoglotta, og dere må gjerne følge oss.

I mars ble jeg tante for aller første gang, da lille Oskar kom til verden i mars. En nydelig liten blidfis som jeg er veldig glad i.

I august startet Lotta opp i barnehagen, og det gikk så fint! Hun stortrives. Men, vi har nesten vært sammenhengende syke siden oppstart, med utallige virusinfeksjoner....utrolig slitsomt og kjipt. Men vi satser på sterkere immunforsvar neste år.

Neste år, altså i morgen, starter vi med blanke ark og fargestifter til. Jeg skal få et tantebarn til, eldstejenta, Viktoria, er russ, og jeg skal nok en gang prøve å forbedre meg selv.

Mine nyttårsforsetter for 2018 er å komme i form igjen (må ned 10 kg etter forrige svangerskap), og å jobbe med mine dårlige sider, sånn at jeg blir et bedre medmenneske, bedre kjæreste og bedre mamma ❤️

Godt nytt år 🎉

Likes

Comments