Hei lesere!

I to uker frem til 11 september var jeg aktiv, ikke bare husbesøk og stand for Arbeiderpartiet , men var med på ett sammentreff med andre som brukte tegnspråk, det ble bare med den ene gangen nå, men håper jeg blir med flere ganger, for det var spennende og det var nyttig.

Men nå så har jeg ikke gjort så mye, jeg fikk prøve meg ut, og det var gøy, spennende og det var god energi og ble sliten på en veldig god måte, frem til jeg nå sitter hjemme igjen. De siste ukene har det vært minimalt med søvn, det har vært mye indre uro, og skuldrene har vært så høyt oppe at det nesten gjør vondt.

Grunner for dette som jeg selv føler er at det har vært mye spørsmål,og en del mas om "finn på noe om dagene, fiks en hobby, gjør noe annet enn å sitte hjemme og stirre i veggen/skjermen, osv. Hobbyen min er å kjøre bil, og det kan jeg ikke gjøre hver dag pga økonomi, det koster penger, og jeg har heller ikke så mye interesser, så det er ikke bare bare og finne seg noe hobby når jeg ikke selv vet hva jeg liker og holde på meg. Det hjelper også veldig lite med at mennesker "maser" mye om at jeg bør ha noe og gjøre, for da blir det rett og slett for mye, og jeg stenger meg heller inne, jeg må få ta dette på mitt eget initiativ.

Jeg har også blitt 100 % ufør, og det har vært tungt, selv om det var søkt om, så ville ikke jeg helt innse det selv, og nå når jeg fikk dette innvilget ble det som et slag i trynet, tanker kom busende og fortalte meg hvor dårlig jeg var, at jeg ikke var bra nok, at nå er jeg på jevnalder med de eldre som er uføretrygdet. Nå som jeg har fått litt tid til å la det synke inn, så er det ikke så ille lengre, men det går over.

Jeg skammer meg ikke, og jeg er gjerne åpen om min ufør om noen spør, for det er det som er meg nå, det er kanskje ikke alle som har godtatt det, for noen mener at jeg er for oppegående til å være ufør, det kan jeg så å si være enig i, men det er så mye som skjuler seg bak ett smil. Når noen nye mennesker spør meg om hva jeg jobber med, så svarer jeg bare at jeg er dessverre ufør, og ansiktuttrykket er som ett spørsmål, og spør meg om det er virkelig da det vises ikke. Enkelte ganger kunne jeg ønske at jeg hadde brekt noe , sånn at mennesker hadde litt forståelse, da det er noen som mener at jeg kunne godt ha jobbet en 7-16 jobb pga min utstråling og positivitet, jeg har prøvd i 10 år, det er ikke så enkelt.

Nå sitter jeg og har egentlig masse i tankene som jeg vil skrive til dere, men da blir det så langt innlegg, selv jeg ikke orker og lese alt, så jeg kan heller være flinkere til å skrive oftere enn det jeg gjør nå, for jeg vet det blir sjeldent, og grunnen har dere vel egentlig fått vite.

Dette skal ikke ta knekken på meg, jeg har kommet så langt og jobbet meg så mye oppover selv, at jeg gir meg ikke, all jobben må jeg gjøre selv, kan få råd og veiledning , men jobben må jeg gjøre helt på egen hånd, og det klarer jeg, tar bare litt tid, man blir ikke "frisk psykisk" over natta.

Ha en fin onsdag alle sammen, så snakkes vi snart! :)


-Lillemor

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

God kveld lesere!

Nå ligger jeg i senga og tenker på om jeg skal skrive ett innlegg eller ikke, og det blir det jo ser dere!

Merker veldig godt at de to siste ukene har vært travle, og det er veldig godt og ha noe å stå opp til og vite at jeg gjør noe for noen, at jeg er bra nok selv om jeg ikke har noe jobb i den forstand, så yter jeg aktiviteter som gir meg noe tilbake.

Jeg har startet og gå husbesøk for arbeiderpartiet, og trives veldig godt med det, jeg møter mange fine mennesker, det er bra for meg, ikke bare for at jeg kommer meg ut døra, men for at det gir meg noe tilbake, og jeg får virkelig teste mine egne grenser ang angsten , og det er jo kjempe positivt for min del, utvide horisonten en hel god del!

Det blir jo mye ang valget nå frem til 11 september, og det gjør noe med meg, jeg engasjerer meg i noe som er verdifullt for meg, men det må jeg si, jeg har jo nettopp startet dette, og det er så mye jeg ikke vet, og som jeg ikke kan svare på, for så ærlig skal jeg være, jeg har dessverre ikke lest meg opp til noe av arbeiderpartiet, men jeg lærer noe vær gang jeg er med på husbesøk, eller quis kveldene. Men jeg vet hva jeg velger og vet at jeg vil satse på helse, skole og arbeid!

Og ikke nok med det, så var jeg på butikken og der sto det stand fra AP, og snakket litt med hun som er leder i Malvik Ap, for jeg er medlem hos Byåsen og grunnen for det når jeg bor i Malvik er for at jeg vet om og kjenner flere fra Byåsen enn her i Malvik. Men hun ønsket at jeg kunne bli flyttet over til Malvik, og hva jeg synes om det er jeg ikke sikker på enda, da jeg trives så godt på Byåsen Ap.

Det jeg også legger mye merke til når jeg er slik ut og farter , er at det tar veldig mye energi fra meg, men også på en god måte, for som sagt over, jeg trives , har noe å stå opp til, og føler meg bra nok selv med ufør ( noe jeg kommer nærmere til i ett eget innlegg etterhvert). Bruker veldig mye energi på å komme meg ut døra, for jeg kjemper mot angsten, og når jeg kommer dit så tar jeg ofte på meg den maska jeg har brukt tidligere, så når jeg kommer hjem, så er kroppen veldig sliten, og det er en sånn sliten at jeg er stolt over meg selv hva jeg har klart, også kan det være noen dager der jeg faktisk bare må ta en dag og hente meg inn på.

Alt i alt , så har jeg endelig fått noe aktivitet å være med på, og det er flere forespørsel om ting jeg har lyst og være med på, og ene tingen har jeg sagt ja til, som skjer neste uke, og andre har jeg sagt nei til, for jeg vil ikke ta på meg for mye nå som jeg klarer og være på de aktivitetene jeg allerede er medlem av :)

God natt og ha en super september <3

(Bilde er av meg, morfar og mamma)


-Lillemor

Likes

Comments

Kjære lesere!

Alt har gått så raskt, vi ble kjærester og samboer før vi i det hele tatt er blitt kjent med hverandre, og derfor har vi blitt enig om at dette første året er ett prøveår, og det handler ikke om at vi ikke er glade i hverandre eller er forelsket, mer for at vi må bli bedre kjent med hverandre på en annen måte, og det får vi jo nå, nå som vi bor under samme tak.

Som dere har fått med dere så er jo han student på NTNU, og det er jo veldig bra for han, og jeg unner han utdanningen, det er jo også noe han ønsker og bestå å fullføre, og det håper jeg at han klarer for hans del, jeg selv kan ikke hjelpe han på noen plass, da jeg ikke kan så mye selv. Så jeg gjør mitt når han gjør lekser.

Det jeg merker nå som jeg er dama til en student er at han har jo mange ting som studenter er med på, der man f.eks ikke kan ta med kjæresten sin, og det er jo flott at det er ting slik at man blir kjent med de som skal gå i klassen osv. også at det ikke er plass til at alle kan ta med partnerne sine, og den ser jeg godt, for det er jo klassen og den skolen som skal bli kjent, og det er ikke bare 30 stykker på den skolen, så jeg vet jo selv, hvis alle skal ha med seg partnere, så blir det ikke rom eller plass, skal også sies at han har droppet ting han har blitt invitert på også, for å være med meg.

En ting er at jeg har kjent ensomheten når jeg har vært singel, annet er det når jeg kjenner det når jeg har kjæreste, og det er kun på dagtid når han er på skolen, fra 08-15/16! Nettverket jeg har er på jobb, de er ikke ferdig før han er ferdig på skolen, og når han kommer hjem, vil jeg jo være med han, og når han da er invitert til ditt og datt som jeg ikke kan være med på, så kjenner jeg det stikker litt, ikke for at jeg ikke blir invitert, men mer for at jeg har sittet hjemme og ventet på at han skal komme hjem og være litt med meg også, kanskje egoistisk, men da får jeg bare være det.

Og hvis du tenker, men kan du ikke finne på noe selv? Joda, jeg har jo lyst til det, men når angsten og dørstokkmila er heavy, så er det ikke bare bare og komme seg ut, da de siste årene har vært å besøkt familie og slik etter de er ferdig på jobb, og nå som jeg har kjæreste som kommer hjem samtidig som de er ferdig, så føler jeg veldig på den at det blir ikke noe kjæreste - tid om dere skjønner? Det går klart an i ny og ned, og det blir det også.

Så dette er ett prøveår som kjæreste/samboer, for å se hvordan vi begge takler det, og at personlighetene til hverandre funker sammen, hvordan hverdagen blir hvis vi ikke skal møtes før vi skal legge oss, de dagene det gjelder!

Så til dere der ute, forelske er ikke bare en dans på roser, det er torner også, og det må jobbes for, begge vi har tru og håp om dette forholdet, det er vel mest nå i starten, og at alt gikk så raskt som gjør meg redd og usikker, så får bare ta en dag om gangen og se hvordan det går!

Ha en fin uke <3


-Lillemor

Likes

Comments

Kjære lesere!

Sommeren er så å si over for denne gang, og det har vært veldig fin sommer for min del. Nå blir det hverdag igjen, om bare få dager, og første jeg skal er på møte med min psykiater, noe jeg gleder meg til faktisk, det har vært 1 1/2 mnd uten henne, så jeg har mye og fortelle og snakke om.

Selv om det har vært en fin sommer så har det dukket opp en liten ting som forandrer en del av livet mitt, først så var det bare lette ord, så jeg gikk ikke å tenkte så mye på det, men så fikk jeg plutselig en telefon som fikk følelsene mine veldig blandet. "Nå er du blitt ufør sa han i telefonen, og det tar så å så lang tid før du får uføretrygden" Den kjente jeg stakk litt hardere enn jeg trudde det kom til å gjøre, så første jeg gjorde var å snakke med min tante, og sa at dette var mer tøffere nå enn når det bare ble snakket om!

Med denne "tittelen" jeg nå har fått på meg, skal ikke dette knekke meg helt sammen, jeg er bra nok likevel og vet hvor hardt jeg har jobbet, men dessverre så fungerer ikke jeg i en ordinær jobb akkurat nå, og hvorfor? Det er vanskelig og forklare med ord, for jeg vil ikke bare si at det er pga diagnosen, for det ligger så mye mer bak enn bare det. og når jeg kan sette ord på det, så kan jeg ha ett eget innlegg om det, hvis det er ønskelig?

Nå når jeg skal fortelle dere noe, så tenker jeg det er mange bak skjermen som tenker "Herregud, så tidlig, kjenner jo ikke hverandre nesten engang" Og det at det er tidlig er jeg forsåvidt enig i, men kjæresten har flyttet inn hos meg, i helga vell og merke, så det er ganske nytt. Han starter på skole nå til uka. Jeg kommer ikke til å angrer for at han flytter inn, men vi skal ikke skrive noe "samboerkontrakt" enda, det blir for tidlig for min del. Også tenker jeg, hvorfor denne a4 delen som Norge har satt ang innflytting osv? Vi lever bare en gang, og det er ikke noe værre å flytte tidligere eller senere? Vi får se hvordan det blir, jeg trur det blir knall, og vi skal kose oss med kjæreste tid, venner og familie!

Nå er det vel ikke lenge til vi finner sengen etter en dag med rydding og vasking av hele leiligheten, og en kveld med tente lys og sen middag. Ny dag og nye muligheter starter imorgen, og det blir kaffebesøk imorgen, som blir koselig.

Håper dere alle har hatt en fin fin sommer :D


-Lillemor

Likes

Comments

Mine fine lesere!

Nå er det en stund siden jeg har kommet med litt oppdatering til dere, og det er så enkelt som at jeg har vært på ferie. Vært i ett kjør siden 23 juni, kjørt hit og dit, og hjemme i ett par dager før jeg er ute og kjører igjen, så jeg har rett og slett ikke orket og skrive noe blogg.

For meg har sommeren vært den beste så langt, det er første gangen på mange år at jeg har hatt ordentlig ferie, uten jeg må på ett møte midt i uka, kan gjøre hva jeg ville og det gjorde jeg og utnyttet det veldig. Å være med hele familien til Syden, og ikke bare det, men så har jeg jo fått kjæreste i sommer, hva er vel bedre enn det? Så har vært mye til han og hans familie, den familien er bare knall fra topp til tå, har snakket mye med de da Sebastian ( kjæresten min) har vært på jobb i sommer.

Bindals tur har det også vært, kanskje ikke så lenge, men sånn nå å da, en natt her og ei natt der, vet at bestemor hadde lyst og ha meg der lengre, men jeg har litt lyst og være litt hjemme også, og plutselig så er jeg jo der igjen, koselig har det vært uansett, mange flotte mennesker var også der , og det var vel grunnen for at jeg og Sebastian dro dit også, vi koste oss med Lyr den dagen vi kom, da det er det beste jeg vet, og spilte kort spill, noe jeg synes er skikkelig koselig når vi er på "hytte ferie" uten tlf i fanget hele tiden!

Når jeg er i Bindal får Lykke løpe løs, altså uten bånd, denne gangen hadde hun fått flått medisin, for det er det mye av der i nord, hun var ute hele dagen de dagene jeg var der alene noen netter, og hun er ganske søt, det har dere sikkert sett, men denne gangen levde hun etter sin egen rase, altså musefanger, synes det var så merkelig at hun var bare på en plass hele tiden, og sprella, så jeg gikk bortover og så hva det var, joda, en spissmus lå dø ved siden av henne, og dere trur vel ikke at hun følte seg stolt da matmor kom for å se, haha, da måtte jeg le litt høyt. For ei flink jente sier jeg bare!

Alt i alt har sommeren vært super, likevel så er det uvant for kroppen min at jeg skal ha det bra virker det som, noe jeg har bestemt at jeg skal vinne denne gangen. Det er ikke at jeg er "sliten" men det er mye tankekjør, og uro i kroppen, og av hvilke grunn? Det kan jeg spørre om uten og få ett ordentlig svar, mulig det er for at det å endelig ha fått en kjæreste er nytt og det er uvant da jeg har vært alene såppas lenge som jeg har vært, men som jeg skrev i starten av denne setningen, jeg skal vinne denne kampen, jeg skal ha det bra, for det er bra jeg har det, og slik skal det være.

Nå har jeg lillebror og søskenbarn hos meg ei natt, de er da lagt og hører lydbok, mens jeg sitter på stua og venter på at kjæresten skal ringe, da han er hjemme hos seg, og jeg er hos meg, og selv om jeg kunne ønsket og være med han, så kommer jeg også til å nyte dagene fremover alene, få ordnet litt hjemme her og fått ta litt pust i bakken, før han kommer til meg igjen etter han har vært på festival!

Ha en fin uke <3


-Lillemor

Likes

Comments

Mine fine lesere!

Nå har jeg en nyhet til dere, og den er ganske fin synes jeg! :)

For det første må jeg bare si at dette har gått raskere enn jeg hadde forventet, og det er helt ferskt enda.
Dere husker kanskje det innlegget om den siste konfirmasjonen jeg var i? Der jeg hjalp til på kjøkkenet, isåfall så får dere vite det nå, det var meg og 4 andre, om jeg husker riktig, han ene som var der og hjalp til fikke jeg ett veldig godt øye til.

Når jeg omsider kom hjem, tenkte jeg mye på om jeg skulle sende han melding eller ikke, så jeg sendte han en melding 23.38 nøyaktig og skrev, "har du ikke sovnet enda?" :p. Skrev ikke hei eller noe, haha. så utrolig teit, men siden den gang har vi snakket sammen vær dag, enten på meldinger eller ringt, flere ganger om dagen, så det var veldig verd det å bare skrive noe, for jeg var ganske nervøs for om han kom til å svare eller ikke, og det var da jeg brøt min egen regel når det gjelder tlf, jeg er egentlig nøye på at jeg ikke bruker den når jeg er på besøk til noen, da det er uhøflig, men denne gangen var det jeg som var litt uhøflig som brukte telefonen, og hadde den med meg inn når jeg dro på besøk, for å se om han skrev til meg, og når han gjorde det, måtte jeg jo skrive tilbake, hi hi. Dette er pga forelskelsen, så det er litt greit synes jeg. iallefall i starten! :)

Ofte er det slik at når jeg liker noen, liker de ikke meg og motsatt, denne gangen liker vi hverandre. Vi snakket mest på telefon en god stund, vi hadde ikke møtt hverandre etter den konfirmasjonen, da han bor 2 timer unna meg, og jeg var opptatt med selskap og syden tur, og han var på jobb, så fant ingen tid til å møtes akkurat da, så skulle vi møtes når han hadde ferie, iallefall var det planen til oss begge. Så når kommer hjem fra syden tenkte jeg at nå blir det godt og få litt alene tid, da vi var så mange samlet hele tiden, men der tok jeg rimelig feil, han ringte meg torsdagen før vi dro hjem fra syden og spurte om jeg ville ha besøk, og så klart ville jeg ha besøk av han. Han kom hjem til meg få timer etter jeg selv kom hjem til meg selv.

Dagen etter, altså lørdag var jeg invitert i ett sølvbryllup sammen med han, han hadde ordnet alt, bordkort også spurte han meg etterpå om jeg hadde lyst og være med, kunne jo ikke si nei når han allerede hadde ordnet alt, så vi dro og kjøpte drikke, og dro til kirka og folkets hus for å feire brudeparet som har vært gift i 25 år? Utrolig koselig dag og kveld, med mye sprell fra paret, og fin fest, møtte også noen av kompisene hans, som også var veldig trivelig. alt i alt en fin dag selv om jeg var litt sliten etter syden turen!

Han er alt jeg vil ha og har ønsket meg, det er en mening med at det skulle bli meg og han, noe jeg er takknemlig for, selv med en bagasje vil han ha meg, vi er begge litt sprø og ler mye. han er det man kaller en kjæreste som er tatt ut fra en romantisk film, skjønn meg rett, jeg føler meg som verdens heldigste, litt som en prinsesse, da han sier alltid noe fint, kanskje trur jeg han ikke på alt, mest pga selvtilliten, men den stiger for hver gang han sier jeg er fin og mye annet kliss klass jeg ikke er vant med fra andre enn familie, kanskje frekt, men sant, av de jeg har hatt som kjæreste er Sebastian den beste uten tvil, vi er like og ulike, noe som er bra, ser for meg oss i mange år fremover, han er rett og slett ubeskrivelig fantastisk, og jeg er så lykkelig for at jeg har møtt han, måtte det vare i årevis, det er så mye mer jeg kan skrive om han, men da blir jeg aldri ferdig, alt jeg kan si er at jeg er lykkelig dame, og har funnet den rette.
Utrolig glad i deg kjæresten min!

( Jeg kommer ikke til å slutte og blogge selv om jeg har fått meg kjæreste, nå som jeg har det så bra, så kan det hende det blir litt lengre for vær gang, men jeg slutter ikke)

Stor klem til dere alle fra ei som er forelsket i beste personen i livet mitt.
Lillian Charlotte + Sebastian = Sant <3


-Lillemor

Likes

Comments

Hei lesere!

En hel uke har jeg vært borte i ett annet varmt land og kost meg sammen med 12 andre.

Dette hadde jeg gledet meg til å målet mitt med turen var og bli brunere enn min tante, noe jeg faktisk ble, så jeg er storfornøyd, aldri har jeg vært så brun som jeg er nå faktisk, så det er ganske kult, ikke bare det, men selvtilliten stiger også med fargen.

Det var en familie tur pluss feiring av bursdag, det ble mye bading på de tre minste og en del soling på oss voksne, ble bading på oss voksne også da, første dagen når vi kom til Platanias i Kreta var det første vi gjorde og finne rommene våre, for så å skifte til andre klær, (ble plutselig så varmt med dongeri bukse), møttes i resepsjonen etter vi var ferdig og gikk for å spise litt mat sammen. Allerede første dag ble det en del soling og bading, gikk også litt rundt å så på butikkene.

Når vi skulle bestille mat var det ikke vanskelig for meg og bestille, det var greek salad eller cæsar salad med garlic bread, og strawberry daiquiri til drikke, noe som var utrolig godt, de andre bestilte litt av vært og prøvde nye ting, men jeg er litt pingle der og kjører safety. Det var middag på hotellet vi bodde, så vi spiste der, bortsett fra lunsj og siste dagen, da siste dagen gikk vi på en restaurant med fineste utsikten, der vi koste oss, og barnebarna sa noen ord, og alle som satt der ble med å sang bursdagssangen.
Det var noen dager med underholdning på kveldene, og da koste ungene seg veldig, spesielt en kveld der de ble med å danset med de som sang live, utrolig morsomt og se at de koste seg så mye, de sa også at det var den beste kvelden.

Det jeg synes var ganske morsomt er at jeg fikk utrolig mye selvtillit når jeg var der, for 3 dager på rad fikk jeg komplimenter for ett eller annet, ene dagen fikk jeg spørsmål hvor jeg hadde kjøpt toppen min som servitøren villa ha, eller hvordan parfyme jeg brukte som luktet så godt, og at jeg hadde fine tatoveringer. Trengte heller ikke å si hva jeg skulle ha til mat og drikke, da servitøren visste hva jeg skulle ha, det var utrolig morsomt, litt flaut og økte selvtilliten en del!

Oppholdet og servitørene har vært knall, litt trege til tider, men veldig snille og søte, men vinneren av de er hun som heter Nicole? Nicolita eller noe, kommer ikke helt på navnet, men hun var en stor favoritt.

Vi var også på badeland en hel dag, veldig morsomt og ekstremt varmt, det var ganske ille at til og med mamma tok seg ett bad, noe som nesten aldri skjer, og når hun går i bassenget, ja , da er det faktisk ganske varmt i lufta.
Vi var her en hel dag, og spiste lunsj der, og jeg skal ikke klage så mye, for det er veldig lite og klage på, men maten på badeland, den var ikke av høyeste klasse, ble skuffet over drinken strawberry som jeg bestilte på alle plasser vi var, også var det veldig dyrt og lite mat, men ingen klaget og maten ble spist, før vi koste oss litt til før vi dro til hotellet igjen!

Hele turen var en veldig koselig epoke i livet, familien samlet og alle koste seg, og jeg er evig takknemlig for hele uka.
Det var ikke så mye festing når vi var der, da det ikke var en sånn type ferie, det var en dag jeg og 2 andre dro ut for å sjekke utelivet, det var vel også alkohol på meg hver dag, en øl her og der ,og drink til maten, så jeg er ganske lei av alkohol idag kan man si, haha.

Så kom vi hjem nå på fredag, og dagene har gått i ett siden, det har ikke vært stort med pusterom, og fått kommet helt hjem og slappet av, selv om det har vært veldig koselig ting som har skjedd så må jeg innrømme at jeg er ganske sliten, noe som kanskje kommer på bloggen senere, men ikke akkurat nå!

Nå er det litt alene tid før jeg får besøk av familiemedlem imorgen kveld.

Så håper jeg at alle dere fine lesere får en fin uke og sommer videre : )


-Lillemor


Likes

Comments

Hei mine fine!

Som jeg skrev i forrige innlegg, så skulle jeg oppdatere dere på hva planene var de neste helgene, og det skal jeg fortelle dere, men bare denne helgen, siden det jeg skal gjøre til helgen som kommer , skriver jeg om når jeg er tilbake igjen!

Denne helgen 10 juni, feiret vi tinn bryllupsdag for foreldrene mine, ingen viste hva jeg, mor, far og lillebror skulle ha på oss, det med vilje. Jeg slet veldig med å holde det skjult for tanta mi, hun vet liksom alt, hva jeg skal ha på meg, til hvordan sminke jeg skal ha, men ikke denne gangen.

Vi fire i familien dro til lokalet først, for å ta siste sjekk på at alt var greit, for så å ta imot gjestene, jeg gleda meg til alle gjestene, men mest da tante og bestemor skulle få se hva vi hadde på oss, øyne var store og munnen gapet, og jeg sier ikke imot at jeg følte meg som både en prinsesse og veldig vakker den lørdagen, og ikke minst så var mamma like vakker om ikke enda vakrere, da hun stilte opp i brudekjolen, og pappa i brudeklærne han hadde på seg for 10 år siden, skal det først være, så skal man ta den helt ut.

Alle hadde satt seg ved bordene, og toastmasteren startet, han åpnet med å fortelle hva det skal være til middag, som var sodd, når han var ferdig fikk vi maten servert, og jeg kjente nervene og små angst, jeg klarte ikke mer enn en porsjon med middag, nettopp for at jeg hadde en del nerver, vinka til min tante, for at hun kunne bli med meg på toalettet, noe hun gjorde, jeg sa jeg var utrolig nervøs og vurderte og trekke meg, noe jeg ikke gjorde.

Tante så på meg og sa "NÅ" og jeg så ned for å vise at nei ikke enda, men så klirret hun i glasset, reiste seg, og flere trudde det var henne som skulle stå der og snakke, men så sa tante, "No trur dokker sikkert at æ ska hold en tale, for det hadd ikke vært usannsynlig, men det ska æ da altså ikke, men det e ei anna ei som ska".
Og jeg tok frem boka jeg hadde skrevet talen i, fikk opp lillebror, og starten med "Ja, nei så står æ no her da", klarte ikke se mamma i øyne, så jeg så ned i boka, kanskje er det teit, men dere skjønner at i familien min blir vi ganske rørt av alt og ingenting, å jeg ville klare hele talen uten tårer og stopp.

Talen min er jeg stolt over, jeg klarte det og det gjør noe med selvtilliten min, og stå foran 100 mennesker og fortelle historier og følelser for mine egne, det er stort, iallefall for meg!

Alt i alt er jeg så fornøyd med alt fra kvelden, det var de flotteste menneskene som var der, og ett band som absolutt gjorde jobben sin, samt barna, og andre som også tok mikrofonen og sang for oss alle.
Maten var god, kakene ble spist opp, og de fleste var der til det nesten var slutt.

(Har ingen bilder av meg og hele kjolen)

Nå er det bare få dager igjen til ny plan som er rett rundt svingen, som dere får vite senere :)


-Lillemor


Likes

Comments

Mine fine lesere!

En liten oppdatering siden sist jeg la ut ett innlegg kommer nå!

Det har vært veldig mye som har vært i det siste, derfor lite blogging.
Jeg starta på en serie Criminal Minds, fra sesong 1 til sesong 12, så de fleste dagene og nettene har gått på dette, nå er jeg endelig ferdig med den og har avtale om at jeg ikke skal starte på en ny!

Konfirmasjoner har det vært en del av i familie og slekt, så helgene har vært så å si opptatt. Siste konfirmasjonen var igår, der jeg var en av hjelperne istedenfor og være i selskapet, men jeg feiret sammen med de også, ble kjent med nye fjes og hadde godt samarbeid på kjøkkenet. For å si det sånn, det var utrolig digg og komme hjem til senga, ta av seg skoene, det dirra under føttene etter å ha gått hele dagen fra 12-20, men utrolig bra dag ellers.

De to neste helgene blir jeg også fraværende, da det skal være selskap neste helg som jeg gleder meg veldig til, som jeg kommer til å ha ett eget innlegg om når helgen er over, og helgen etter så reiser jeg og 14? andre på ferie, som også blir skrevet i ett eget innlegg, så stay tuned ;)

Oppi alt dette er det oppgaver som jeg skal gjøre til helga som kommer og helgene som har vært, jeg liker og ha oppgavene, men det er også en del stress i hodet mitt, og det har vært noen dager der jeg har vært en del nede psykisk, og det handler mer om det fuglene rundt kvitrer om rundt meg, ting som har stått meg nært, som jeg egentlig ikke har behov for å bruke energi på, men så gjør det noe med underbevisstheten når man får høre ditt og datt, for jeg tenker ikke på det, skjønn det den man vil hva jeg mener med det.

Også har noen tanker slått inn der jeg vil skade meg selv, (men har ikke gjort det), men den er der, og grunnen er vel for at det blir for mye ting som underbevisstheten tar over, og hodet og kroppen har en krig om hvem som er sterkest, og dette tilfelle vil jeg si at jeg er det, da jeg har klart og overvinne denne tanken, og det gjør også noe med selvtilliten, da jeg skjønner selv at jeg har kommet langt, og vet litt hva jeg må gjør for å vinne over underbevisstheten. Det er en stor jobb, men jeg klarer det, og det er jeg stolt over!

Så blir det mer blogging etterhvert, så håper dere vil følge meg videre :)
Så håper jeg dere har hatt en like fin pinse som meg, og nyt fridagen imorgen!


-Lillemor

Likes

Comments

God kveld lesere!

Jeg har funnet ut mye om meg selv det siste året, både negativt og positivt, har jobbet utrolig mye for å komme dit jeg er idag, og kjenner at nå må jeg jobbe litt ekstra, grunnen for det er vell ganske enkelt at mye skjer på en gang, og ikke bare negativt, men når det blir helg på helg man skal noe, pluss noe småting som man får høre av fugler som står i vinduskammen, da blir begeret mitt litt over halvfullt.

Må jobbe mer med å få plassert tankene rett, noe jeg dessverre ikke har klart akkurat nå, det har vært konfirmasjoner og skal på den siste i juni, og det er koselig det, for da møtes vi slekt og nye fjes, trist og si det men det er flere av oss som bare møtes i sånne tilfeller. Uansett, det er mye stress rundt det for min del, hva skal jeg ha på meg, skal Lykke være med, skal hun sitte i en bil i flere timer i varmen? Skal jeg kjøre selv eller sitte på? Det er så mye som må være på plass i hodet mitt før den dagen kommer, siden de konfirmasjonene jeg har og skal på er nordover.

Så sier flere at jeg kan jo bare ha på meg Bunad? Joda, jeg elsker den og det er Norges fineste (Blå Nordlandsbunad) men jeg liker ikke å ha den på lengre av flere grunner jeg ikke vil skrive, mest for og ikke skvise selvtilliten min helt på bunn, og da skjønner dere sikkert hva. Så det ender med at jeg tar på meg det jeg bruker til vanlig, ja jeg pynter meg med mine hverdagslige klærne mine.

Du er jo hjemme og har ingenting og gå til, så hvorfor stresser du Lillian? Kan jeg av og til få slengt i trynet. Det er da mye av stresset kommer kan jeg si deg, hadde jeg bare hatt mot til å gjøre det jeg allerede har spurt om på sosiale medier, er jeg sikker på at ting hadde blitt hakket bedre, men av forskjellige grunner så har jeg ikke klart det enda, prøver enda og få til noe, men ting tar tid med meg. det er ikke bare bare og dra bortover og møte fremmede mennesker.

Jeg har begynt og holde ting for meg selv igjen, sier at alt er greit når det egentlig ikke er det, og det gjør jeg mest for å skåne enkelte, de trenger ikke få mine problemer oppå sine. Flere netter legger jeg meg i gråt og kjenner på at mye av dette gjør at selvkontroll og selvtilliten synker veldig ned.

Jobber mye med dette for meg selv akkurat nå, da det ikke er slik jeg vil ha det. Kanskje så må jeg jobbe veldig mye ekstra akkurat nå, men da gjør jeg heller det enn å havne på bunn, og om jeg havner på bunn, så blir det uansett ikke tilbake til start, for lengre enn det har jeg kommet, men nå får jeg bare konsentrere meg om at dette går raskt over, at dette bare er ett litt vanskelig hinder og hoppe over.

Ting tar tid, men det går!


-Lillemor

Likes

Comments

Facebook
Snapchat
Instagram
Blogkeen
Nouw