God dag fine dere!

Har bestemt meg for at det ikke skal gå helt innpå meg, og at jeg aksepterer det, likevel så tar det litt på, og det er dette med julebordsesongen, der alle koser seg med ditt og datt, hele gjengen spiser god mat og drikker god drikke. Det er ikke at jeg vil på ett julebord for å se hvem som blir fullest, men det hadde vært koselig og vært invitert til ett.

Jeg har også hatt flere arbeidsplasser i flere år, både på sommerstid og vinterstid, og har ikke fått tilbudet av noen av de om å være med, siste plassen kom jeg 1 mnd før de hadde bestilt julebord, og fortalte at jeg ikke ble invitert siden jeg var via nav og ikke fast ansatt, noe jeg synes var utrolig kjipt og urettferdig, for jeg jobbet jo selv om jeg ikke var fast ansatt.

Jeg ble fortalt igår at jeg kunne ordne mitt eget julebord, kanskje ikke akkurat nå siden det er for sent, men til neste år, jo jeg kan jo det, og det høres ut som en god ide, men jeg har ikke så mange som kan komme pr dags dato, selv om det ikke har så mye og si, for vi kan få det knall morsomt med f.eks 4 stykker også, men så kommer det økonomi også, om jeg da velger og ha det hjemme, eller om det hadde vært kult og funnet på noe ute, stand-up, eller noe lignende!

Hvis jeg sier ifra at dette plager meg, eller det gjør meg trist så kan vedkommende fortelle " jeg gidder ikke å dra på julebord i år jeg" fint for deg, men det hjelper ikke meg på område der, for du har fortsatt mulighet til å dra og du har blitt invitert.

Så igjen så kan jeg skrive det jeg har skrevet før, det å være uten jobb, og det å være ufør har sine ulemper, du mister mye av sosiale. Man blir ofte satt på sidelinjen, for at du skal se de andre kose seg sammen med tidligere kollegaer, ja jeg kan finne på noe eget, likevel er det noe annet, missforstå meg rett, det hadde vært gøy og vet også at flere gjør det, men det er etter at man har vært ute med jobben.

Jeg kan ikke gjøre noe med det, iallefall ikke nå, og det er helt greit, jeg skal ikke gå helt i bakken for dette, da det er en "liten" ting i forhold til det jeg har hatt, men såppas ærlig skal jeg være, at det er kjipt.

Nå er det 12 dager igjen til selve julaften, og jeg har ikke fått noe julestemning, og jeg har vært en del sliten i det siste, så har fått hjelp fra legen med at jeg skal ha medisin en stund, slik at jeg får mer søvn enn 1 time vær natt i flere dager.

Idag har jeg ikke noe særlig til plan, venter egentlig bare på torsdag og fredag, for da skal jeg gjøre noe jeg har gledet meg mye til, som blir så godt, også skal jeg kanskje ut, men det er ikke helt bestemt enda, tar det litt som det kommer!

Ha en fin Tirsdag <3


- Lillemor

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

God kveld ! :-)

Nå sitter jeg i sofaen og er egentlig helt sykt ferdig i kroppen etter at det ble bare en time søvn i natt. De siste månedene har det vært ganske tungt og tøft, selv om jeg ikke har vist det til noen, depresjonen har kommet tilbake, men jeg har valgt og satt den litt på pause, eller det vil si at jeg drar ut av huset og er med familie eller venner for å ikke sitte og kjenne på den (missforstå meg rett). Jeg er ekstrem sliten og energi nivået er lavt.

Depresjonen kan ha stor makt, og noen ganger kan jeg miste litt kontroll over den, og det liker jeg ikke, så noen dager, blir det for mye i hodet, og tankene svirrer frem og tilbake, det har også vært tanker om at nå har jeg egentlig ikke så lyst og være her mer, men den vinner jeg, og får tatt kontroll over, heldigvis. Men den er fortsatt vond og ha. Kunne ha skrevet mer om den, men føler at jeg har skrevet mye som er mellom linjene her.

Så idag så har jeg vært på rusta en tur, handlet en pakke med røde gardiner som jeg har hengt opp på stua, typen har vært hos en kompis, som er perfekt for min del, da jeg liker og ordne leiligheten alene. Når jeg kom hjem så startet jeg med å ta frem det lille jeg har av juleting, og vasket bord og vinduskammer før jeg da tok å pyntet med juleting, og gulvet vasket jeg til slutt, da jeg ikke ser noe poeng i å gjøre det før man har blitt ferdig med det som er over først.

Som noen dere vet, som står i mitt forrige innlegg, er at julen er ikke min beste årstid, men jeg prøver å gjøre litt jul hjemme pga typen er veldig glad i jul og jeg vil lære meg og vise meg selv at julen er en fin tid. Så da bestemte jeg meg for å ordne det hjemme hos oss også, sånn at vi fikk den tiden med jul hjemme før vi ser hus med fullt av juleting, nisser, engler og daler i skjul osv.

Det jeg synes er litt små trist akkurat nå er at jeg har ikke fått noe julestemning, jeg hadde kanskje litt for høye forventninger når jeg startet med å rydde, vaske og alt dette, men når forventningene ikke kommer så blir en litt skuffa, iallefall så blir jeg det, jeg hadde gledet meg litt til å få styre alene hjemme her med å pynte til jul, høre julesanger og ha ett håp om denne stemningen, men den kom ikke, kanskje så kan det være litt for at jeg ikke har sovet mer enn en time inatt, at jeg får den imorgen, isåfall så håper jeg at den er rett rundt hjørnet.

Nå blir det å dusje og legge seg, det er lagt på nytt sengetøy, leiligheten er vasket og pyntet, nå blir det deilig og stå opp i morgen tidlig og gå ut soverommet og se hvor fint det er!

Så får dere ha en fortsatt fin natt, til dere som leser det nå, og dere andre, ha en fin 1 søndag i advent <3


-Lillemor

Likes

Comments

Mine fine!

Idag er det akkurat èn måned igjen til selve julaften.

I år skal jeg feire julaften sammen med kjæresten og svigers, det gleder jeg meg til, det skal bli koselig og å feire med noen man har god kjemi med, og vet at det ikke blir noe tull. Da jeg har vært uheldig med mine tidligere julefeiringer.

Det med jul er ikke noe jeg har noe sansen for lengre, det var mye bedre før, da jeg var mindre og feiret i Bindal sammen med hele gjengen, den hvite skinn sofaen, juletreet som var overpyntet, juleevangeliet som ble lest opp av oss barna annet vært år, åpning av pakker, takkerunde, gå rundt juletreet, og den koselige julefrokosten dagen etter, da vi måtte være inne og ikke fikk dra på besøk til noen, men det var EN person som kom dit vært år og stjal kake som sto på kjøla, Det er en jul jeg liker og savner, men slik er det ikke lengre.

Som tiden har gått, så har vi feiret mye vær for oss, jeg har vært hos venner og kompiser, og det har ikke vært mitt beste valg da det har vært med alkoholiker, kyllingfillet og grandiosa pizza til julemat på julaften. Jeg fikk reddet en del av jula i fjor da jeg var til min tante og hennes familie, det var veldig kos og glede, før det så har jeg ikke feiret med familie på en del år, husker ikke helt hvor lenge men det er vel 4-5 hvis jeg ikke husker feil ( Ta det med en klype salt)

Dette med jul er det mange som sliter med, inkl meg selv, det er mørketid og det tar mye energi fra en person, også dette med stress, julegaver, julevask og alt skal være så rent og pent, fra gulv til tak, og så klart er det vakkert og komme på besøk til noen som har det fint med julegardiner og juleting. Men man har også de som overdøver juleting, altså har for mye av det gode kan man si, at det blir rett og slett for mye nisser, engler og julekrybber.

Det er jo ikke selve julaften som har gjort at det har blitt så "ødelagt", det er den stemningen rundt som har vært uhyggelig, for julaften er jo 24 desember uansett vært år, og det er jo egentlig en fin tid, det er bare ikke alltid noen er like heldige og gjør den bra nok for en selv, og i år har jeg bestemt meg for at det skal bli en bra nok jul, da jeg skal ordne litt jul i hjemme, høre fine julemusikk, henge opp julegardiner, og kanskje blir det ett juletreet også. Det er jo litt opp til en selv om hvordan jula skal være, jeg har da før valgt en jul jeg angrer på, men som også har gitt meg erfaringer, har også feilet, men lært veldig mye, fra nå vet jeg at jeg vil prøve å få en fin jul sammen med nære og kjære, det skal ikke være noe alkoholiker i bildet, ingen grandiosa pizza på selve dagen, nå blir det ordentlig julemiddag, forhåpentligvis god stemning, ( haha, joda, det blir det) det blir kanskje også julebilder, det blir iallefall en fin jul, det er jeg sikker på, og dere skal få en oppdatering om hvordan den har vært, det kan jeg love dere!

Håper dere også prøver å finne din måte og få en fin jul på!

Nå skal jeg si ha en fin fredag, også snakkes vi plutselig igjen. <3

Likes

Comments

God kveld lesere!

Akkurat nå har jeg satt meg i sofaen etter å ha shina leiligheten og tenkte å skrive ett innlegg.

De siste ukene har det vært en del ting som har vært, som tradisjon så var hele familien til Bestemor og koste oss, det har vært feiring av bursdager, og kjærligheten har vært litt både og.

For noen helger siden var vi alle samlet hjem til Bestemor og Bestefar, og det var veldig koselig, vi snakket og lo, spiste god koltbord hadde god drikke og fint selskap eneste jeg savnet var Tante G, familiens overhode som dessverre ikke kunne komme denne gangen, men det beste med hele helgen, synes jeg var at alle telefonene var i en boks som lå på kjøkkenet, og ingen satt med den i det hele tatt, og det var bare så utrolig godt, det er ikke sikkert alle syntes noe om det, men tenk å kunne snakke sammen da, uten at telefonen er fokus og man får bare høre deler av det man blir fortalt, nei, dette ønsker jeg vi fortsetter med, for det er sant, jeg er ikke en person som orker og dra på besøk til noen der alle sitter med telefonen klisteret i ansiktet, og det gjelder ikke bare venner jeg er hos, men også familie, hvis jeg skal dra på besøk og ikke si noe, så kan jeg like godt bare holde meg hjemme og skrive på messenger/ melding. Får jeg kommentarer på dette så helt greit, jeg står for det jeg har skrevet.

Størst av alt er kjærligheten, som dere vet har jeg kjæreste, og det meste har gått vell ekstremt raskt for min del, vi har hatt opp og ned turer som jeg regner med mange av dere andre har/hatt. Denne kjærligheten er ikke bare en dans på roser, for det er en del torner du stikker deg på. Det er tankeskjør på hva man vil og hvordan vi sammen vil ha det. Mye av dette har som sagt gått veldig raskt, da jeg fikk kjæreste med engang jeg følte meg frisk og har på en måte ikke fått tid til å kjenne på friskheten (skjønn meg rett)
Jeg er veldig glad for at jeg har funnet S, og jeg kan se han for meg i mange år fremover, så jeg trur jeg har funnet en som er bra for meg, som jeg kan leve i mange år sammen med.

Vi har det bra og trives sammen, men det er mye begge må jobbe med, jeg selv har hatt en del uflaks med menn, så det tar litt tid og det er ikke gjort i en håndvending, og dette har jeg snakket med S om og er klar over det. Hans behov er noe jeg jobber med, samtidig som han må jobbe med mine behov, vi er også flinke til å diskutere/krangle, noe vi begge øver oss på sånn at det ikke blir for mye, litt krangling og diskusjoner må til for å styrke forholde, men det finnes en mellomting, og den prøver vi å finne sammen nå. Selv med diskusjoner så har forholdet blitt mer sterkere, for hadde ingen av oss taklet det eller hatt tålmodighet, så hadde nok ikke vi vært ett par idag, men det er vi, så til dere andre, ikke gi opp selv om man har lyst av og til, sitt ned og snakk sammen på en ordentlig måte og få en klarhet i hvordan vær enkelt ønsker og ha det.

Noen ganger tenker jeg , var dette riktig tidspunkt å få seg kjæreste, rett etter at jeg ble frisk eller skulle jeg ha kjent litt på hvordan den friske Lillian var først? Nå som vi bor sammen og har vært sammen vær dag så kjenner jeg at dette er riktig, og han er god, snill, tålmodig og omtenksom, og han lager mat, hihi. Selv med alle diskusjonene vi har sammen, så blir vi venner etterpå, (som regel). Jeg er veldig glad i S. Bare vi kan være litt borte fra hverandre i ny og ned, sånn at man ikke henger oppå hverandre hele tiden, og øver oss på ting vi har snakket om, så blir dette ett bedre og langt forhold jeg ser frem til, og gleder meg til!

Kunne sikkert ha skrevet en hel side om dette, men det orker jeg ikke, og trur ikke det er så interessant for dere og høre om hele vårt kjærlighetsliv, så nå avslutter jeg, også ønsker jeg alle en kjempe fin helg som er rett rundt hjørnet, så snakkes vi plutselig igjen <3


-Lillemor

Likes

Comments

God ettermiddag lesere!

I det siste så har det vært ett kjør nesten hele tiden, det har vært å hjulpet til i ett vakkert bryllup, vært bursdager, og andre hendelser som har gjort til at jeg har blogget veldig lite. Og jeg lover ikke lengre og skrive ofte, da jeg har merket at det er noe jeg ikke klarer og holde, men skal prøve å oppdatere i ny og ned, så dere får vite hva som skjer.

Jeg har jo vært på ett kurs en god stund tilbake, der jeg dro på flere steder for å høre om praksis, uten og nevne NAV eller Euroskolen hver gang, og selv da fikk jeg ikke, nettopp for at jeg ikke hadde utdanning, og slik var det på alle steder jeg hadde spurt, og da fikk jeg nok, jeg dro til saksbehandleren min og fortalte at dette går ikke, det psyker meg veldig ned og få så mye nei på plasser, mye av tankene da var er jeg så dårlig, er jeg ikke bra nok, hvorfor vil ingen jobbe med meg? Det er bare noen av tankene, det var ganske deprimerende faktisk, og vite at selv om de kunne få gratis arbeidskraft, så ville de ikke ha meg, og det gjør noe med en.

Selvtillit og selvfølelse var det lite av den gang, så jeg har måttet bygget den opp veldig, med hjelp fra andre, og nå er den middels, for en ting er at andre blir litt små irriterte og sier, men Lillian, du er bra nok,og det er koselig og høre, men jeg må også tru på det selv, og det var ganske vanskelig etter så mye nei. Jeg ga rett og slett opp spørringen på arbeidsplasser, og kanskje var det dumt, men hvorfor skal jeg utsette meg med å psyke meg enda mer ned? Nei, det ville jeg ikke, så hadde timer med psykiater, og lege, fortalte hele historien, og de sendte ett brev til nav om at jeg burde bli ufør.

Det var litt blanda følelser med dette uføretrygden, kom det til å gjøre meg mer psyk, eller blir det bedre, og ikke for at det er en god ting og ha på cv`n eller ha ett rykte om at man er ufør, men det har gjort meg bedre, jeg får pusterom, og får bedre tid til å være litt egoistisk med og tenke mer på meg selv, jeg kan dra dit jeg vil uten at jeg MÅ tilbake pga ett møte, skal sies at jeg ikke har levd som ufør så veldig lenge, siden jeg får første utbetaling denne måneden, men det har vært ganske godt og kunne dra nordover og være en stund, uten at jeg måtte på ett møte med nav eller andre oppfølgingstjenester.

Det er også veldig mange som ikke trur på meg når jeg sier at jeg er ufør, og det skjønner jeg veldig godt, for jeg er oppegående, jeg smiler og ler, jeg har en kropp som funker fysisk, det folk ikke legger merke til er det psykiske, jeg har slitt en del år, og sliter smått enda, men jeg jobber med det. Det er dager der jeg kan gjøre masse som både gir og tar fra meg energi, neste dag kan jeg være så sliten i kroppen at jeg bare ligger i senga og håper at dagen etter der igjen kan gi meg mer energi til å finne på noe med andre. Så at noen ikke trur meg pga den jeg er, den ser jeg som sagt, for jeg hadde ikke trudd det selv, men nå er det slik at det er ikke alt man ser, nesten så det hadde vært mer akseptabelt om jeg hadde hatt noe fysiske plager.

Hva gjør jeg om dagene nå som jeg ikke kan jobbe på ett år, ser jeg for meg at noen kunne spurt om, og da kan jeg si deg det, det at jeg ikke jobber blir litt feil også, for jeg jobber med meg selv vær dag, 24/7 uten så mye ferie. Det er mer jobb og være uten jobb, og det er mulig det er fra person til person, men i mitt tilfelle så føler jeg det sånn at det er mer jobb og være uten. Men kjenner ofte på den ensomheten, når flere av mine er på jobb, og de har ikke mulighet til å møte meg så ofte for at de er sliten etter jobb, eller skole. så det er ikke en dans på roser og være ufør, og det er ikke noe jeg vil anbefale alle, da du mister mye av det sosiale rundt deg.

Når neste innlegg blir vet jeg ikke, men er det noe du ønsker at jeg skal skrive om, og utdype litt mer, så legg fra deg en kommentar da vel! :)

Ha en fin lille lørdag alle sammen!


-Lillemor

Likes

Comments

Hei lesere!

I to uker frem til 11 september var jeg aktiv, ikke bare husbesøk og stand for Arbeiderpartiet , men var med på ett sammentreff med andre som brukte tegnspråk, det ble bare med den ene gangen nå, men håper jeg blir med flere ganger, for det var spennende og det var nyttig.

Men nå så har jeg ikke gjort så mye, jeg fikk prøve meg ut, og det var gøy, spennende og det var god energi og ble sliten på en veldig god måte, frem til jeg nå sitter hjemme igjen. De siste ukene har det vært minimalt med søvn, det har vært mye indre uro, og skuldrene har vært så høyt oppe at det nesten gjør vondt.

Grunner for dette som jeg selv føler er at det har vært mye spørsmål,og en del mas om "finn på noe om dagene, fiks en hobby, gjør noe annet enn å sitte hjemme og stirre i veggen/skjermen, osv. Hobbyen min er å kjøre bil, og det kan jeg ikke gjøre hver dag pga økonomi, det koster penger, og jeg har heller ikke så mye interesser, så det er ikke bare bare og finne seg noe hobby når jeg ikke selv vet hva jeg liker og holde på meg. Det hjelper også veldig lite med at mennesker "maser" mye om at jeg bør ha noe og gjøre, for da blir det rett og slett for mye, og jeg stenger meg heller inne, jeg må få ta dette på mitt eget initiativ.

Jeg har også blitt 100 % ufør, og det har vært tungt, selv om det var søkt om, så ville ikke jeg helt innse det selv, og nå når jeg fikk dette innvilget ble det som et slag i trynet, tanker kom busende og fortalte meg hvor dårlig jeg var, at jeg ikke var bra nok, at nå er jeg på jevnalder med de eldre som er uføretrygdet. Nå som jeg har fått litt tid til å la det synke inn, så er det ikke så ille lengre, men det går over.

Jeg skammer meg ikke, og jeg er gjerne åpen om min ufør om noen spør, for det er det som er meg nå, det er kanskje ikke alle som har godtatt det, for noen mener at jeg er for oppegående til å være ufør, det kan jeg så å si være enig i, men det er så mye som skjuler seg bak ett smil. Når noen nye mennesker spør meg om hva jeg jobber med, så svarer jeg bare at jeg er dessverre ufør, og ansiktuttrykket er som ett spørsmål, og spør meg om det er virkelig da det vises ikke. Enkelte ganger kunne jeg ønske at jeg hadde brekt noe , sånn at mennesker hadde litt forståelse, da det er noen som mener at jeg kunne godt ha jobbet en 7-16 jobb pga min utstråling og positivitet, jeg har prøvd i 10 år, det er ikke så enkelt.

Nå sitter jeg og har egentlig masse i tankene som jeg vil skrive til dere, men da blir det så langt innlegg, selv jeg ikke orker og lese alt, så jeg kan heller være flinkere til å skrive oftere enn det jeg gjør nå, for jeg vet det blir sjeldent, og grunnen har dere vel egentlig fått vite.

Dette skal ikke ta knekken på meg, jeg har kommet så langt og jobbet meg så mye oppover selv, at jeg gir meg ikke, all jobben må jeg gjøre selv, kan få råd og veiledning , men jobben må jeg gjøre helt på egen hånd, og det klarer jeg, tar bare litt tid, man blir ikke "frisk psykisk" over natta.

Ha en fin onsdag alle sammen, så snakkes vi snart! :)


-Lillemor

Likes

Comments

God kveld lesere!

Nå ligger jeg i senga og tenker på om jeg skal skrive ett innlegg eller ikke, og det blir det jo ser dere!

Merker veldig godt at de to siste ukene har vært travle, og det er veldig godt og ha noe å stå opp til og vite at jeg gjør noe for noen, at jeg er bra nok selv om jeg ikke har noe jobb i den forstand, så yter jeg aktiviteter som gir meg noe tilbake.

Jeg har startet og gå husbesøk for arbeiderpartiet, og trives veldig godt med det, jeg møter mange fine mennesker, det er bra for meg, ikke bare for at jeg kommer meg ut døra, men for at det gir meg noe tilbake, og jeg får virkelig teste mine egne grenser ang angsten , og det er jo kjempe positivt for min del, utvide horisonten en hel god del!

Det blir jo mye ang valget nå frem til 11 september, og det gjør noe med meg, jeg engasjerer meg i noe som er verdifullt for meg, men det må jeg si, jeg har jo nettopp startet dette, og det er så mye jeg ikke vet, og som jeg ikke kan svare på, for så ærlig skal jeg være, jeg har dessverre ikke lest meg opp til noe av arbeiderpartiet, men jeg lærer noe vær gang jeg er med på husbesøk, eller quis kveldene. Men jeg vet hva jeg velger og vet at jeg vil satse på helse, skole og arbeid!

Og ikke nok med det, så var jeg på butikken og der sto det stand fra AP, og snakket litt med hun som er leder i Malvik Ap, for jeg er medlem hos Byåsen og grunnen for det når jeg bor i Malvik er for at jeg vet om og kjenner flere fra Byåsen enn her i Malvik. Men hun ønsket at jeg kunne bli flyttet over til Malvik, og hva jeg synes om det er jeg ikke sikker på enda, da jeg trives så godt på Byåsen Ap.

Det jeg også legger mye merke til når jeg er slik ut og farter , er at det tar veldig mye energi fra meg, men også på en god måte, for som sagt over, jeg trives , har noe å stå opp til, og føler meg bra nok selv med ufør ( noe jeg kommer nærmere til i ett eget innlegg etterhvert). Bruker veldig mye energi på å komme meg ut døra, for jeg kjemper mot angsten, og når jeg kommer dit så tar jeg ofte på meg den maska jeg har brukt tidligere, så når jeg kommer hjem, så er kroppen veldig sliten, og det er en sånn sliten at jeg er stolt over meg selv hva jeg har klart, også kan det være noen dager der jeg faktisk bare må ta en dag og hente meg inn på.

Alt i alt , så har jeg endelig fått noe aktivitet å være med på, og det er flere forespørsel om ting jeg har lyst og være med på, og ene tingen har jeg sagt ja til, som skjer neste uke, og andre har jeg sagt nei til, for jeg vil ikke ta på meg for mye nå som jeg klarer og være på de aktivitetene jeg allerede er medlem av :)

God natt og ha en super september <3

(Bilde er av meg, morfar og mamma)


-Lillemor

Likes

Comments

Kjære lesere!

Alt har gått så raskt, vi ble kjærester og samboer før vi i det hele tatt er blitt kjent med hverandre, og derfor har vi blitt enig om at dette første året er ett prøveår, og det handler ikke om at vi ikke er glade i hverandre eller er forelsket, mer for at vi må bli bedre kjent med hverandre på en annen måte, og det får vi jo nå, nå som vi bor under samme tak.

Som dere har fått med dere så er jo han student på NTNU, og det er jo veldig bra for han, og jeg unner han utdanningen, det er jo også noe han ønsker og bestå å fullføre, og det håper jeg at han klarer for hans del, jeg selv kan ikke hjelpe han på noen plass, da jeg ikke kan så mye selv. Så jeg gjør mitt når han gjør lekser.

Det jeg merker nå som jeg er dama til en student er at han har jo mange ting som studenter er med på, der man f.eks ikke kan ta med kjæresten sin, og det er jo flott at det er ting slik at man blir kjent med de som skal gå i klassen osv. også at det ikke er plass til at alle kan ta med partnerne sine, og den ser jeg godt, for det er jo klassen og den skolen som skal bli kjent, og det er ikke bare 30 stykker på den skolen, så jeg vet jo selv, hvis alle skal ha med seg partnere, så blir det ikke rom eller plass, skal også sies at han har droppet ting han har blitt invitert på også, for å være med meg.

En ting er at jeg har kjent ensomheten når jeg har vært singel, annet er det når jeg kjenner det når jeg har kjæreste, og det er kun på dagtid når han er på skolen, fra 08-15/16! Nettverket jeg har er på jobb, de er ikke ferdig før han er ferdig på skolen, og når han kommer hjem, vil jeg jo være med han, og når han da er invitert til ditt og datt som jeg ikke kan være med på, så kjenner jeg det stikker litt, ikke for at jeg ikke blir invitert, men mer for at jeg har sittet hjemme og ventet på at han skal komme hjem og være litt med meg også, kanskje egoistisk, men da får jeg bare være det.

Og hvis du tenker, men kan du ikke finne på noe selv? Joda, jeg har jo lyst til det, men når angsten og dørstokkmila er heavy, så er det ikke bare bare og komme seg ut, da de siste årene har vært å besøkt familie og slik etter de er ferdig på jobb, og nå som jeg har kjæreste som kommer hjem samtidig som de er ferdig, så føler jeg veldig på den at det blir ikke noe kjæreste - tid om dere skjønner? Det går klart an i ny og ned, og det blir det også.

Så dette er ett prøveår som kjæreste/samboer, for å se hvordan vi begge takler det, og at personlighetene til hverandre funker sammen, hvordan hverdagen blir hvis vi ikke skal møtes før vi skal legge oss, de dagene det gjelder!

Så til dere der ute, forelske er ikke bare en dans på roser, det er torner også, og det må jobbes for, begge vi har tru og håp om dette forholdet, det er vel mest nå i starten, og at alt gikk så raskt som gjør meg redd og usikker, så får bare ta en dag om gangen og se hvordan det går!

Ha en fin uke <3


-Lillemor

Likes

Comments

Kjære lesere!

Sommeren er så å si over for denne gang, og det har vært veldig fin sommer for min del. Nå blir det hverdag igjen, om bare få dager, og første jeg skal er på møte med min psykiater, noe jeg gleder meg til faktisk, det har vært 1 1/2 mnd uten henne, så jeg har mye og fortelle og snakke om.

Selv om det har vært en fin sommer så har det dukket opp en liten ting som forandrer en del av livet mitt, først så var det bare lette ord, så jeg gikk ikke å tenkte så mye på det, men så fikk jeg plutselig en telefon som fikk følelsene mine veldig blandet. "Nå er du blitt ufør sa han i telefonen, og det tar så å så lang tid før du får uføretrygden" Den kjente jeg stakk litt hardere enn jeg trudde det kom til å gjøre, så første jeg gjorde var å snakke med min tante, og sa at dette var mer tøffere nå enn når det bare ble snakket om!

Med denne "tittelen" jeg nå har fått på meg, skal ikke dette knekke meg helt sammen, jeg er bra nok likevel og vet hvor hardt jeg har jobbet, men dessverre så fungerer ikke jeg i en ordinær jobb akkurat nå, og hvorfor? Det er vanskelig og forklare med ord, for jeg vil ikke bare si at det er pga diagnosen, for det ligger så mye mer bak enn bare det. og når jeg kan sette ord på det, så kan jeg ha ett eget innlegg om det, hvis det er ønskelig?

Nå når jeg skal fortelle dere noe, så tenker jeg det er mange bak skjermen som tenker "Herregud, så tidlig, kjenner jo ikke hverandre nesten engang" Og det at det er tidlig er jeg forsåvidt enig i, men kjæresten har flyttet inn hos meg, i helga vell og merke, så det er ganske nytt. Han starter på skole nå til uka. Jeg kommer ikke til å angrer for at han flytter inn, men vi skal ikke skrive noe "samboerkontrakt" enda, det blir for tidlig for min del. Også tenker jeg, hvorfor denne a4 delen som Norge har satt ang innflytting osv? Vi lever bare en gang, og det er ikke noe værre å flytte tidligere eller senere? Vi får se hvordan det blir, jeg trur det blir knall, og vi skal kose oss med kjæreste tid, venner og familie!

Nå er det vel ikke lenge til vi finner sengen etter en dag med rydding og vasking av hele leiligheten, og en kveld med tente lys og sen middag. Ny dag og nye muligheter starter imorgen, og det blir kaffebesøk imorgen, som blir koselig.

Håper dere alle har hatt en fin fin sommer :D


-Lillemor

Likes

Comments

Mine fine lesere!

Nå er det en stund siden jeg har kommet med litt oppdatering til dere, og det er så enkelt som at jeg har vært på ferie. Vært i ett kjør siden 23 juni, kjørt hit og dit, og hjemme i ett par dager før jeg er ute og kjører igjen, så jeg har rett og slett ikke orket og skrive noe blogg.

For meg har sommeren vært den beste så langt, det er første gangen på mange år at jeg har hatt ordentlig ferie, uten jeg må på ett møte midt i uka, kan gjøre hva jeg ville og det gjorde jeg og utnyttet det veldig. Å være med hele familien til Syden, og ikke bare det, men så har jeg jo fått kjæreste i sommer, hva er vel bedre enn det? Så har vært mye til han og hans familie, den familien er bare knall fra topp til tå, har snakket mye med de da Sebastian ( kjæresten min) har vært på jobb i sommer.

Bindals tur har det også vært, kanskje ikke så lenge, men sånn nå å da, en natt her og ei natt der, vet at bestemor hadde lyst og ha meg der lengre, men jeg har litt lyst og være litt hjemme også, og plutselig så er jeg jo der igjen, koselig har det vært uansett, mange flotte mennesker var også der , og det var vel grunnen for at jeg og Sebastian dro dit også, vi koste oss med Lyr den dagen vi kom, da det er det beste jeg vet, og spilte kort spill, noe jeg synes er skikkelig koselig når vi er på "hytte ferie" uten tlf i fanget hele tiden!

Når jeg er i Bindal får Lykke løpe løs, altså uten bånd, denne gangen hadde hun fått flått medisin, for det er det mye av der i nord, hun var ute hele dagen de dagene jeg var der alene noen netter, og hun er ganske søt, det har dere sikkert sett, men denne gangen levde hun etter sin egen rase, altså musefanger, synes det var så merkelig at hun var bare på en plass hele tiden, og sprella, så jeg gikk bortover og så hva det var, joda, en spissmus lå dø ved siden av henne, og dere trur vel ikke at hun følte seg stolt da matmor kom for å se, haha, da måtte jeg le litt høyt. For ei flink jente sier jeg bare!

Alt i alt har sommeren vært super, likevel så er det uvant for kroppen min at jeg skal ha det bra virker det som, noe jeg har bestemt at jeg skal vinne denne gangen. Det er ikke at jeg er "sliten" men det er mye tankekjør, og uro i kroppen, og av hvilke grunn? Det kan jeg spørre om uten og få ett ordentlig svar, mulig det er for at det å endelig ha fått en kjæreste er nytt og det er uvant da jeg har vært alene såppas lenge som jeg har vært, men som jeg skrev i starten av denne setningen, jeg skal vinne denne kampen, jeg skal ha det bra, for det er bra jeg har det, og slik skal det være.

Nå har jeg lillebror og søskenbarn hos meg ei natt, de er da lagt og hører lydbok, mens jeg sitter på stua og venter på at kjæresten skal ringe, da han er hjemme hos seg, og jeg er hos meg, og selv om jeg kunne ønsket og være med han, så kommer jeg også til å nyte dagene fremover alene, få ordnet litt hjemme her og fått ta litt pust i bakken, før han kommer til meg igjen etter han har vært på festival!

Ha en fin uke <3


-Lillemor

Likes

Comments

Facebook
Snapchat
Instagram
Blogkeen
Nouw