Fy fader så sliten jeg er! De siste dagene har vi sittet på skolen fra morgenen til sent på ettermiddagen og jobbet hele tiden. Det er så mye som skal gjøres før vi i det hele tatt nærmer oss ferdig med bacheloren, og i dag er det TO uker til den skal leveres. Heldigvis begynner vi å få nok ord, så nå gjenstår det bare at det vi har skrevet er bra nok. Jeg har ingen forhåpninger om god karakter, så lenge vi står så er jeg fornøyd.

Nå har jeg nettopp vært ute og løpt en tur, så nå sitter jeg med bøkene igjen og slik blir jeg nok sittende store deler av kvelden. Sosial får jeg være når denne oppgaven er levert og jeg kan begynne å leve igjen. Jeg gleder meg til å kunne fokusere på andre ting, blant annet det å skrive igjen (annet enn skolerelaterte ting vel og merke) og ikke minst; tørke støv av kameraet og ta litt bilder igjen.

Håper du får en fin kveld!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

For å få inn litt gode rutiner for tiden, har jeg på alarmen på samme tidspunkt hver dag uavhengig av når jeg skal avsted. Disse dagene tilbringes på skolen for å skrive oppgave, og da er søvn og rutiner viktig. På torsdag er det kun to uker til bacheloren skal leveres og nå er vi inne i siste innspurt, så det blir mange lange og intense dager fremover. Men jeg er SÅ klar for å levere, så nå skal vi jobbe hardt og levere en oppgave vi kan være stolt av.

Matlysten er aldri helt på topp så tidlig om morgenen, så i dag ble det noe så enkelt som en yoghurt med smak av pasjonsfrukt, hjemmelaget granola, toppet med bringebær og blåbær. Veldig enkelt, men veldig godt.

Ønsker deg en fin dag!

Likes

Comments

Opptur:

Det var helt klart da jeg hadde besøk av to fine venninner på fredagskvelden. Den ene av de hadde jeg ikke sett på flere måneder så det var koselig å endelig treffes igjen. Ellers var også lørdagen fylt med venninnekos, film-maraton og noe godt i glasset. Alt i alt har hele denne helgen vært en opptur.

Nedtur

Denne uken har egentlig vært veldig fin på alle mulige måter, og jeg kan ikke komme på en eneste nedtur. Til og med denne umulige bachelor- oppgaven begynner å ta form, og DET hjelper mye på humøret.

Craving

Smågodt! Jeg har hatt så sinnsykt lyst på smågodt hele uken, så når fredagen kom unnet jeg meg en pose fra europris. Det er fortsatt en god del igjen, så jeg skal nok slite godt med å holde meg unna det denne uken, men da får jeg testet selvdisiplinen min, haha.

Instagramkonto:

Jeg ler meg ihjel av denne dama her. Hun er så RÅ. De videoene hun legger ut er så vanvittig morsomme, og uten filter. Så denne ukens instagram blir definitivt Cecilie aka Cess.

Sang

Amazing - Kurt Nilsen. Fy fader så fin sang! Den har gått på repeat de siste dagene.

Tanke

Reising har vært noe både jeg og K har tenkt på og snakket mye om denne uken. Vi har bestemt oss for at vi skal ha en ordentlig kjærestetur til varmere strøk til høsten eller vinteren igjen. Vi har begge ekstremt lyst til å dra til Thailand, men grunnet min lille frykt for fly, så ser vi også på andre alternativer som ikke innebærer en 17 timers flytur. Det er så koselig å sitte sammen, drømme seg bort og planlegge. Det er kanskje noe av det jeg setter mest pris på med vårt forhold, det at vi begge er veldig eventyrlystne og liker å oppleve nye ting. Det er så fint å gjøre slikt sammen og å skape nye minner sammen!

Likes

Comments

Å starte uken på en bra måte, har veldig mye å si for resten av uken, i hvert fall for min del. Derfor bestemte jeg meg i går for å starte dagen med en lang gåtur med litt jogging innimellom. Fy fader så tungt det var å komme seg ut døra, men SÅ deilig når det var gjort. Nå sitter jeg med mye mer energi og god samvittighet. Jeg har satt meg som mål å holde en sunn linje denne uken, så nå er kjøleskapet fylt opp med bær, godt og sunt pålegg og andre ting jeg er glad i. Jeg er i elendig form, og med et immunforsvar som jobber MOT meg for tiden, tror jeg disse endringene er viktig både for å holde meg frisk men også for å ha det enda bedre med meg selv.

Håper du får en fin start på uken!

Likes

Comments

I dag har jeg hatt skikkelig søndagsfølelse. Grunnen er nok det at jeg fortsatt er hos mine foreldre, og i dag har jeg ikke gjort noen verdens ting. Sett bort fra litt jobb med bachelor og et lite cafèbesøk med pappa og K. Ellers har jeg slappet av masse og bare kost meg med familien. Skikkelig søndag på en mandag med andre ord.

Har også kost meg med dette dyret i dag. Han er helt ekstremt glad i å ligge i sengen imens jeg jobber, så slik har han ligget i flere timer nå. SOM jeg savner å ha katt selv, men da er det godt å kunne komme hjem og "låne" de litt av og til heller.

Denne uken blir proppet med skolearbeid og vi begynner virkelig å kjenne på tidspresset, så denne uken må vi få gjort mye. Ellers har jeg som mål å holde gode rutiner, både i forhold til søvn, trening og kosthold. Jeg har lenge slitt med søvnen, og derfor er rutiner veldig viktig, så det er absolutt noe jeg må jobbe med fremover.

Likes

Comments

Jeg tenkte jeg skulle begynne med "denne ukens"- innlegg hver uke fremover. Det er en fin måte å reflektere over uken som har vært.

Opptur:
Denne uken har egentlig vært litt tung, og grunnen til det er en bachelor som ikke går som planlagt. MEN en liten opptur var da kjæresten våknet meg med frokost og roser på senga etter et nattskift, fordi han visste jeg hadde hatt ei dårlig natt.

Nedtur

Det var helt klart da vi var til veiledning for oppgaven vår, og fikk tilbakemelding om at store deler av den måtte skrives om og endres helt. Det skapte mye frustrasjon og mye unødvendig arbeid. Det har vært en del tårer og sinne på grunn av denne oppgaven denne uken for å si det sånn, og det irriterer meg at den påvirker meg så mye.

Craving
Jeg har hatt ekstremt lyst på sjokolade hele uken. Men ettersom jeg prøver å holde godteri til helgene, har jeg klart å holde meg unna det i ukedagene, selv om jeg har holdt på å sprekke mange ganger.

Sang
Fikk plutselig hangup på Imagine Dragons igjen, og demons har gått på repeat hele uken.

Tanke

Jeg har begynt å tvile en del på yrket jeg har valgt. Ikke fordi jeg ikke liker det jeg gjør, jeg elsker jobben min. Men akkurat nå når det begynner å slå meg at jeg snart er ferdigutdannet er jeg ikke helt klar for å skulle stå på egne ben, da begynner jeg å angre og tvile. Jeg vet at presset kommer til å være enormt, og det er ikke noe å legge skjul på at helsesektoren bare blir tyngre og tyngre å arbeide i med både kutt i bemanning og mer å gjøre. Akkurat den biten stresser meg mye.

Instagramkonto:

Kayla har en ekstremt motiverende instagram, og i tillegg har hun et helt rått treningsprogram som jeg har begynt å følge. Det er enkle øvelser som passer for alle, og de funker som bare pokker.

Likes

Comments

Jeg hater å måtte gå ut den døra midt under en historie du holder på å fortelle. Vet du hvorfor? Fordi det føles feil å bare gå ifra deg mens du forteller om noe viktig som har skjedd i livet ditt. For jeg ønsker å høre, jeg ønsker å forstå hvordan du er blitt den du er i dag og jeg ønsker å vite hva du har opplevd i løpet av ditt lange liv. Men midt under disse gode (og til tider vonde) samtalene ringer det en klokke og jeg må løpe på nytt. Du blir sittende igjen alene med dine tanker og får aldri sjansen til å fortelle ferdig det du ønsker å få ut.

Og verre blir det. Politikerne ønsker å kutte mer, vi skal bli færre på jobb, noe som vil si at tiden vi får inne på rommet ditt blir enda mindre. morgenen skal gå fort, vi skal hjelpe deg opp og gjøre hjelpe deg med å bli klar til frokost iløpet av ti minutter, gjerne kortere tid også, for så å løpe videre til neste.

Det gjør vondt å se deg sitte der alene, vel viten om at du kommer til å sitte sånn dagen lang, fordi jeg ikke har tid til å høre på det du har å si eller tid til å sette meg ned med deg. Jeg ønsker å ha tid, men det sitter femten andre mennesker som venter på å få komme opp til frokost, og alle disse skal være oppe innen 9.

Jeg føler jeg mislykkes i jobben min når jeg ikke får til å ta meg tid til å sette meg ned med deg. For selv om du selv tror du er uviktig og ikke betyr noe i den store sammenheng, så er du viktig for meg. Jeg bryr meg om deg og jeg vil at du skal ha det best mulig. Jeg ønsker ikke at du skal sitte alene på rommet ditt uten noen rundt deg. Dagene blir så lange da, så lange og ubetydelige. Jeg vil så gjerne at du skal føle at hverdagen har en mening. Men så er det denne tiden da, som aldri strekker til. Samme hvor mye vi løper rundt for å forsøke å gjøre det som må gjøres, så blir det ikke tid til overs til å sette seg ned med deg, i hvert fall ikke sånn som ting blir fremover.

Jeg skulle ønske en av disse politikerne kunne sette seg inn i din og vår situasjon. Se hvor vondt det er for deg å ikke føle seg sett eller hørt og hvor frustrerende det er for oss å ikke føle vi strekker til. For det er så altfor lett for dem å sitte på sin høye stol og bare kutte der de ønsker. Det går jo ikke utover dem og de ser heller ikke hvordan hverdagen din blir. Helt ærlig så tror jeg ikke de kommer til å innse hvor feil det hele er, og at det er på tide å ta noen grep, før de en dag sitter i den stolen du sitter i akkurat nå. Da vil de selv ønske at vi skal sette oss ned med dem, ta seg god tid til alt og de vil ønske å føle seg sett.


Men en ting skal du vite. Jeg gjør mitt beste, jeg skal fortsette å gjøre mitt beste og den tiden jeg får til overs, om det så bare er fem minutter, så skal jeg sette meg ned for å høre på de fantastiske historiene du har å fortelle. For du er viktig og du betyr mye mer enn du tror. Du er grunnen til at jeg har valgt dette yrket, og jeg skal bruke hver eneste arbeidsdag på å prøve å gjøre dagene dine finest mulig.

Likes

Comments

Det er alltid noe spesielt med å komme hjem til mamma og pappa, jeg føler jeg slapper litt ekstra av. Det er vel kanskje ikke rart når man har ei mor som styrer og steller for at vi skal ha det best mulig hele tiden. Jeg setter så utrolig mye mer pris på nettopp det å komme hjem på jenterommet etter å ha bodd vekke i tre år. 

Noe av det jeg kanskje savner mest med å bo hjemme er alle turløypene og de fine turene jeg har hatt med mamma.

Dagen i dag skal tilbringes med familien og i kveld er det duket for 30 årsdag til min kjære søster. Vinen er hamstret og vi er klare for en real fest. 30 år er jo noe som virkelig må feires, så jeg tror dette blir en veldig fin kveld!

Likes

Comments

Endelig fredag, og etter noen timer med skriving skal jeg for første gang på lenge ta helg. De siste helgene har jeg sittet med nesa i bøkene, men det har jeg verken tid eller lyst til denne helgen. Litt senere drar K og jeg hjem til mine foreldre for å være der i helgen. Søsteren min skal nemlig feire 30- årsdagen i morgen. Da er det duket for en real fest med en haug av mennesker jeg ikke kjenner, men jeg gleder meg masse!

Endelig har stølheten gitt seg etter treningsøkten på tirsdag (jeg er i ELENDIG form), så nå skal jeg prøve meg på en liten økt på stuegulvet før jeg setter igang med oppgaven igjen. Jeg har ekstremt lite energi for tiden, men etter at jeg kom igang med trening igjen har det bedret seg, derfor har jeg satt meg som mål å få til tre økter i uka, i håp om at det vil øke energinivået noen hakk. Samtidig som det selvsagt ikke skader å bevege kroppen litt, haha.

Ha en fin dag videre! Senere kommer det muligens et innlegg om noe som engasjerer meg mye for tiden og som gjør meg en smule oppgitt.

Likes

Comments

Det er ingen tvil om at det er på denne tiden av året der presset og stresset er størst når det kommer til trening. Dette såkalte kroppspresset som regjerer i dagens samfunn. Det er ikke lenge til vi skal vise oss frem i bikini på stranda, det er ikke lenge til vi skal gå rundt i shorts og lette sommerkjoler. Det er ikke lenge til vi skal vise hvordan kroppen vår virkelig er. På vinter og høst kan vi gjemme kroppen vår i store jakker, gensere og langbukser, så det er ikke så rart presset er størst når det nærmer seg sommer.

Men jeg er så forbanna lei av dette presset og stresset angående hvordan man skal se ut. For det er slik det er blitt, idag finnes det en fasit på hvordan man skal se ut for å være bra nok. Og tro meg; jeg er så langt i fra der. Jeg har noen kilo for mange, jeg har en haug av cellulitter på lårene og jeg har ikke dette mellomrommet mellom beina som alle snakker om fordi lårene mine er ganske svære. I tillegg har jeg en mage som er litt for "stor" i manges øyner. Men det er greit. Det er opp til meg å gjøre noe med det, da jeg fint kan innrømme at jeg absolutt ikke har gjort alt jeg kan for å bli mer fornøyd. Derfor jobber jeg daglig med meg selv for å bli den beste versjonen av meg selv, istedet for å gå rundt og klage over hvor "misfornøyd" jeg er.

Men jeg synes det er helt sykt hvordan dette synet på kroppen har utviklet seg, og det er her plastisk kirurgi kommer inn. NÅR ble det normalt at jenter nede i 12 årsalderen begynte å snakke om å ta silikon i puppene den dagen de blir 18, ta restylane og gud vet hva? Hva har skjedd med verden? Idag er det jo nesten mer normalt å faktisk ha gjort noen inngrep enn det er å ikke ha gjort det.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt tanken selv. Jeg er ikke en av de heldige som er født med store lepper eller fått tildelt store pupper og i tillegg har jeg ei nese jeg ikke alltid har vært like fornøyd med. Jeg har alltid vært ganske flatbrystet og overleppen min er veldig lite fyldig. Og når jeg stadig så flere og flere ta restylane og silikon begynte jeg selv å tenke i de banene da jeg var 17. Jeg var faktisk i en periode fast bestemt på at jeg skulle ta silikon en dag i nærmeste fremtid, fordi puppene var et stort kompleks for meg. Men heldigvis, ja jeg sier heldigvis, har jeg lagt fra meg disse tankene nå. Jeg har lært meg å akseptere at jeg har små pupper og at jeg aldri vil få større lepper fordi jeg ikke skal ta det steget å putte noe i de. Men det er helt greit. Det er sånn jeg er og det er helt fint.

Og for å ikke snakke om disse rumpeimplantatene man kan få innsatt nå. Hva i alle dager? Hvis man vil ha en større rumpe, så ta et par hundre knebøy, ikke legg deg under kniven. Og ja, jeg er fullstendig klar over at ikke alle har genene til å få svære rumper i likhet med andre, men det er da for faen ok. Man trenger ikke å ha ei rumpe på størrelse med Kim Kardashian for å være bra nok.

Jeg mener bare at vi snart må begynne å få opp øynene for hva denne utviklingen gjør med oss. Jeg vet i hvert fall det at den dagen jeg får barn, så vil jeg at dette barnet skal ligne på meg, ikke en tidligere versjon av meg takket være for mange inngrep i ansiktet og på kroppen. Jeg vil vise barnet mitt at det er greit å være som man er, man trenger ikke legge seg under kniven for å være bra nok. For helt ærlig: hvis barnet spør om hvorfor det ikke ligner på deg? Hva skal man da svare? Skal man da si det som det er at mamma ikke var fornøyd med seg selv, for så å si at barnet er nydelig som det er og aldri må finne på noe slikt selv? Hvor selvmotsigende er ikke det? MEN nå vil jeg også si det at jeg ikke mener man er en dårlig mor dersom man har gjort dette. Dette er MITT syn, og jeg mener ikke å si at man er en dårlig mor dersom man gjør inngrep, bare for å få avklart det.

Jeg sier ikke at de som har ekstreme komplekser, sliter med å vise seg frem og rett og slett hindres i hverdagen fordi de er misfornøyde med for eksempel sine egne pupper ikke kan gjøre noe med det. Men jeg mener at dersom man velger noe sånn så skal det være for seg selv og sin egen selvfølelse, ikke for å passe inn i et overfladisk samfunn og for å leve opp til dette "perfekte utseendet". Og så trenger man da for guds skyld ikke skrive lange tekster om de ulike inngrepene man har gjort på en blogg eller andre plasser. For å bidra litt til å unngå dette presset, kan man heller holde det for seg selv, enkelt og greit. Dette samfunnet er fucked up nok som det er.

Likes

Comments