Jeg har aldri følt at jeg ligger så langt etter som jeg gjør i år.
Dette er første året på 7-8 år hvor jeg jobber i desember. Jeg bruker å avspasere neste hele desember, hvor jeg får handlet julegaver, vasket huset, pyntet til jul og ikke minst bakt til jul. I år føler jeg at jeg ikke rekker å bli ferdig.
Endelig er jeg tilbake i jobb, så fri ønsker jeg ikke. Det er så deilig å kjenne at kroppen takler arbeidsdagene.
Nå frem til jul så har jeg 2 fridager igjen uten planer.
Enn så lenge så er jeg så og si ferdig med julegavene, noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med. Har vel ikke vært så tidlig ferdig som jeg er i år med alle gavene.
Men så er det resten da.
Har fri til torsdag så da skal jeg få vasket store deler av huset, og få bakt litt her hjemme.
Men når skal jeg få tid til å reise til Sverige, noe jeg også bruker å gjøre hvert år. Ta julehandelen i Sverige.
Også skal jeg til moren til stefaren min, noe som også har blitt en tradisjon de siste årene.
Jeg bruker å reise dit med alle julegavene, og skravle litt. Egentlig en veldig koselig tradisjon.

Det blor jul uansett om jeg rekker og bli ferdig eller ikke.

Vi skal ha 1 juledag her hjemme i år med familien til min mann. Da skal vi ha brunsj her. Det er en del ting som må ordnes til det også. Mye er i orden alt, men det er fortsatt en del igjen.

Mat skal det bli her uansett, men kanskje jeg må ta en enklere løsning enn planlagt.

Hvordan ligger du an til jul? Jula kommer fort nå.

(Bildene som er blitt brukt er ifra i fjor)

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Jeg har en liten bønn til bilister som ferdes ute i den store verden.
Jeg har idag kjørt overkanten av 30 mil, og ser mye rart når jeg kjører.
Jeg har selv vørt i en bilulykke, og vet godt på kroppen hvordan det er når bilister ikke er observante. Jeg holder god avstand til bilen foran meg, nettopp for å slippe unna å komme utfor uheldige situasjoner. Må bilen foran meg bråbremse, så kan jeg bremse normalt uten at det blir en farlig situasjon bak meg.
Idag har jeg opplevd ved 2 anledninger at biler som skal bytte fil ikke bruker speilene sine.
Jeg holdt på å bli påkjørt i siden 2 ganger i dag. Den første gangen hadde jeg såpass kontroll at jeg klarte å komme meg over i en annen fil, men ved den siste situasjonen så lå jeg i den innerste fila, og bilen som lå ved siden av meg skulle tydeligvis av på samme sted, og bare svinger inn. Da ligger jeg rett ved siden av bilen, og har ingen steder å svinge unna uten å treffe en murvegg.
Minn bønn til bilister er å sjekke speilene sine før man gjør en manøver som kan ha fatale utfall for andre bilister.
Den siste situasjonen gjorde noe med meg, jeg ble sittende med skuldrene under ørene, og jeg ble veldig kvalm. Ville bare kaste opp.
Det var mare millimeter unna at bilen traff meg i sia, og det på førerside.
Jeg orker ikke flere ulykker. Har endelig kommet meg såpass at jeg har klart å jobbe igjen, og vil ikke bli satt tilbake til start.
Ikke ta sjanser i trafikken, det kan gå utover andre enn en selv.
Den personen en kanskje kjører inn i, kan være en person som har familie hjemme som venter på en, en mor eller far som skal hjem til barna sine. Vi alle har noen som er glad i oss.
Ikke gjør noe som kan skade en selv eller andre.

Likes

Comments

David Beckham eller Brad Pitt? - David Beckham

Sjokolade eller chips? - Sjokolade

Cola eller venner? - Venner

Dans eller sang? - Sang

Dag eller natt? - Dag

Vors eller nach? - Vors

Bonbon eller Haribo?- Bonbon

Jogge eller Sykle? - Jogge

Ultlandet eller innlandet? -Utlandet

Tennis vs. badmington? - Tennis

Facebook eller Twitter? - Facebook

Løst hår eller i hestehale? - Hestehale

Bokseklister eller sprayklister? - Bokseklister

Èn 20-kroning eller to tiere?- 20-kroning

Døv eller blind?- Døv

Dyne eller pute? -.Dyne

Mobil eller data? - Mobil

Oppkast eller diare? - Diare

Miste håret eller miste tennene? - Miste håret

Buss eller tog? - Tog

Petter Pilgård eller Petter Northug? - Petter Northug

Cola eller smågodt? - Smågodt

Bilder eller film? - Film

Vaske gulvet eller støvsuge gulvet? - Vaske gulv

Likes

Comments

I går tok jeg motet til meg og lagde pepperkakedeig. Dette er pepperkakedeigen til bloggeren Anne Brith. Dette er 3 eller 4 året på rad jeg lager disse. Alle i min familie elsker disse.
I år prøvde jeg noe nytt. Normalt så lager jeg deigen og lar den lite i kjøleskapet over natta. Men jeg syns den blir så hard og jobbe med, og bruker faktisk å ha den noen sekunder i microen for å få den litt varm og litt lettere å jobbe med, men i år så lot jeg den stå en time på benken så den fikk avkjølt seg litt. Den var mye lettere å jobbe med, jeg slapp å jobbe meg i hjel med den.

Jeg syns nystekte pepperkaker lukter så godt, og jeg får skikkelig julestemning når lukta sprer seg i huset. Min mann kommer snikende for å «kontroll» smake på de. Han må jo sjekke om de er godkjent 😂
Det ble en kjempe stor kakeboks full av pepperkaker. Såpass må jeg ha. Når folk i familien fikk nyss i at jeg lagde pepperkaker, så skulle flere ha en boks med peppperkaker.

Likes

Comments

Dette er første gangen på 7 år hvor jeg jobber i desember. Jeg klager ikke på det, siden jeg endelig har kommet tilbake i jobb.
Men en ting jeg merker med det å jobbe i desember, er at jeg er vant til å nyte adventstiden med baking og vasking av leilighet/hus.
Tidligere har jeg hatt så mye ferie eller avspasering igjen så jeg har vært nødt til å ta det ut før året er omme.
I år får jeg nok ikke gjort like mye som tidligere, men i dag startet jeg med å lage havreflan.
Dette er noe som går unna hos oss. De er kjempe gode, også så lett å lage.
Jeg rakk å røre sammen en dobbel porsjon før jeg måtte reise i dag morres.

I morgen tenkte jeg å lage pepperkaker, jeg fant oppskriften til bloggeren Anne Brith for noen år siden, og for å si det sånn så har ikke pepperkaker blitt det samme siden. De blir så utrolig gode.
Nesten like gode som havreflan.

Baker dere noe til jul?

Likes

Comments

Nå har det vært stille fra meg noen dager. Jeg har nemlig fått oppleve at laget i mitt hjerte har kommet til cupfinalen, det er 10 år siden spist de var der.
For 10 år siden var jeg på cupfinalen, men jeg var ikke med på hele helgen, da hadde jeg mine småsøsken på besøk, og de var da bare 12 år. Jeg hadde med meg broren min på kamp, så jeg kjørte han hjem etter kampen, og reiste på festen etter cupfinalen, men i år skulle jeg være med på hele helgen. Fredag til søndag, og i år skulle jeg ha med meg søstera mi.
Hun kom på fredagen fra Trondheim. Vi har vært på hotell hele helgen.
Helgen startet med 25 års jubileum for supporterklubben. Hvor vi var på stamstedet til klubben. Det var en kjempe hyggelig kveld, men mange kjente, mye bra musikk og masse gode historier fra tiden som har gått.
Lørdagen braket det virkelig løs. Da skulle vi være på Norges varemesse, hvor det var masse konserter og sinnsykt mye folk.
Vi begynte å drikke litt vel tidlig, men hadde bestemt oss for kun drikke en enhet i timen.
Det ble vors på hotellrommet vårt, og det ble en liten gjeng der. God stemning og masse koselig prat. Vi tok taxi til varemessa, og der tok det helt av.
Jeg har vært sinnsykt skeptisk til hele opplegget, noe vi er mange som har vært. Vi husker hvor bra det var for 10 år siden når vi var i teltet midt i Lillestrøm, og i år skulle vi være i en varemesse.
Jeg ble utrolig positivt overrasket over hvor bra det var lagt opp der. Der var masse sitteplasser, en stor scene og ett stort område foran scenen hvor vi kunne stå hvis vi ønsket å være i nærheten av scenen.

For første gang skulle gutta komme på scenen før cupfinalen, vi skulle få hilse på de på lørdagen. Stemningen ble stor når de entrer scenen, og de fikk virkelig kjenne på stemningen. Gutta fortalte at de fikk gåsehud når de entret scenen og så hvor mye folk det var der, og hvor god stemningen var. De fikk se hvor mye dette betydde for oss supportere. Det er nok noe de helt sikkert viste, men de fikk kjenne det på kroppen.

Det ble en sen kveld, med kanskje litt for mye alkohol. Søstera mi og jeg ble ikke overstadig beruset, men vi kan si det sånn at vi merket på søndagsmorgen at det kanskje ble litt mye alkohol dagen før, og nervene spilte nok også litt inn.
Jeg kjente at jeg egentlig ikke orket å se kampen, litt fordi jeg var så sinnsykt sliten, og det skulle ingenting før jeg ble kjempe kvalm, også var det disse nervene da.
10 år siden sist vi var i finalen, og vi var ikke akkurat favoritter. Ikke det at det egentlig gjør noe, da har ikke gutta det presset på seg.
Vi hadde en avtale med ei venninne og typen hennes om å møte de utenfor varemessa klokken 10.30 for å ta bussen sammen inn.
Vi alle kom oss inn på bussen og turen gikk til Ullevaal stadion.
Der var det mye mennesker, og vi ble stående en stund utenfor stadion for å vente på å komme inn.
Så fort vi fant plassene våres så kome nervene, og jeg ikke var nervøs før så ble jeg ihvertfall det når jeg ankom stadion. Feltet fylte seg fort opp, og stemningen ble fort bra. Fet ble så god stemning at gåsehuden kom fort.
Under kampen så var nervene så store at jeg begynte å skjelve. Jeg klarte ikke å være rolig den siste halvtimen, og jeg måtte gjemme meg flere ganger bak hendene.

Vi knuste Sarpsborg på tribunen. Det var ikke mye vi hørte til de.
Når kampen ble blåst av, og det var ett faktum at vi hadde blitt norgesmestere, skal jeg si deg att en letteste gikk igjennom meg. Det er lenge siden jeg har vært så lykkelig som jeg ble i går.

Vi skulle tilbake til varemessa etter kampen. Der skulle gutta ankomme etterhvert, de skulle først møte folkene ute på parkeringsplassen, hvor de skulle bli hyllet og det skulle bli fyrt opp raketter.
En verdig hyllest til gutta. Det var mange mennesker som hadde møtt opp.

Når gutta ankom scenen inne på varemessa skal jeg si at taket løftet seg, og det tok helt av.

Det ble sinnsykt god stemning, mye sang og jubel. Gutta skrøt veldig av oss, og vi fikk ett strippeshow fra senen. Til en stor beundring fra mange av oss jentene, men til oppstyr i media i dag.
Jeg kan forstå oppstyret, men herregud da, la nå gutta få kose seg. Ingen som klagde av de som var i salen.

Det var også veldig hyggelig at gutta kom ut til oss utover kvelden. Hilste på oss og tok av en prat. Disse gutta er så sinnsykt jordnære. Ikke så rart at man blir glad i de.

I dag skal jeg innrømme at jeg er sinnsykt sliten. En feiring som varte 3 dager til ende, det tar virkelig på når en ikke er vant til det. Så jeg skal innrømme at jeg er glad helgen er over, og hverdagen er tilbake i morgen.

Til slutt vil jeg takke hele Lillestrømfamilien for en sinnsykt bra helg.

Likes

Comments

Som overskriften sier, jeg er faktisk på randen til å kollapse. Jeg orker snart ikke å kjempe lenger mot Tryg forsikring. Jeg vet jeg ikke må gi meg, men hvor mye skal jeg egentlig tåle? Hvor mye skal jeg stå imot?
I går fikk jeg nok en Mail av de, de manglet mere opplysninger.
De skriver at de kun har fått fullmakt for nåværende fastlege og NAV.
Altså, skal jeg skrive opp lengen jeg hadde for 10-15 år siden?? De skal se journalen min for 5 år tilbake.
Jeg spurte spesifikk om de trengte opplysninger fra fysioterapeut, siden jeg ikke har vært hos noen før ulykken, det trengte de ikke. De hadde opplysningene de trengte fra han, også spurte jeg om jeg måtte sette opp sykehuset, siden jeg heller ikke har vært der før ulykken. Dette fikk jeg beskjed om at jeg ikke trengte.
Men i går kom mailen hvor de manglet en del opplysninger for å kunne ta stilling til skyldspørsmålet i saken.
Altså, hvordan kan det være ett spørsmål når jeg står helt stille, og en buss kjører inn i meg bakfra? Hvordan mener de at det kan være min skyld??
De har fått tilsendt bilder av bilen jeg kjørte, de har fått oversendt kostnadene for reparasjonene for bilen hvis det hadde vært ett tema, de har fått oversendt anmeldelsen som politiet skrev på stedet, og de har fått kopi av brevet jeg fikk av politiet at sjåføren har påtatt seg all skyld og godtatt en mot.
Da spør jeg igjen, hvordan kan dette være min skyld?
Jeg vet at forsikringsselskapet skal jobbe for å slippe å betale ut noe, eller at motpart skal få all skyld. Men altså til søndag er det 21 mnd siden ulykken, og de har ikke kommet noe lenger, og de motsier seg selv hele tiden, og de gjør virkelig alt for å bryte ned ett menneske.
Jeg er bare oppgitt, og har nå bestemt meg for at andre skal få ta denne saken videre. Har tatt noen telefoner idag for å prøve å få fiket dette slik at jeg slipper å sitte med dette lenger.

Likes

Comments

Jeg har lyst til å skrive ett innlegg om min lillesøster. Ikke fordi hun bare er ei lillesøster, men fordi hun er den hun er.
Hun er faktisk 12 år yngre enn meg, menge tenker kanskje at hva kan vi to ha til felles.
Det skal jeg faktisk fortelle deg i løpet av dette innlegget.
Dette er ei jente som betyr så utrolig mye for meg, ei søster som har en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Vi har en utrolig historie sammen, vi har skapt mange gode minner.
Siden aldersforskjellen er så stor, så har vi ikke hat den kjente søskenkrangelen, men heller masse søskenkjærlighet.
Vi begynte ganske tidlig å være mye sammen. Hun kom mye inn i livet mitt spesielt etter at jeg ble sammen med min mann, hun var en del på besøk hos oss.
Hun er veldig voksen for alderen, og det har hun egentlig vært hele livet.
Hun har faktisk bodd hos oss en stund etter at hun ble 18 år, og hun bodde hos oss når jeg var utsatt for bilulykken. Hun var gullverdt den tiden.
Jeg husker godt første natta etter ulykken, jeg hadde fått en kraftige hjernerystelse. Jeg fikk ikke lov til å gjøre så mye, jeg ville bare sove.
Vi hadde fått beskjed om at jeg måtte vekkes minst hver 2 time igjennom hele natta. Hun og min mann satte på alarm på mobilen min, og vekket meg annahver gang.
Hun gjorde dette med et smil, selvom jeg egentlig trur hun ikke hadde så veldig lyst. Jeg mistenker at hun heller kunne tenke seg å sove hele natta. På den tiden så gikk hun på skolen, og det var viktig at hun var uthvilt til skoledagen.

Etter ulykken så hadde jeg veldig sterke smerter, og det var mye jeg ikke klarte å gjennomføre. Søstera mi brettet opp armene og tråder veldig til i hjemmet, hun ryddet, støvsuger og vasket. Noe jeg satte veldig pris på siden jeg til tider kan ha litt støv på hjernen.
Jeg sleit også med å lage mat enkelte dager, søstera mi kom hjem fra jobb, og lagde middag til oss. Hun gjorde dette med ett smil, med veiledning fra meg på stua.
Vi kjøpte oss hus ikke lenge etter ulykken. Søsteren min sto på og pakket ned en hel leilighet sammen med min mann.
Hadde det ikke vært for henne så hadde vi aldri blitt ferdig.
Når vi reiste til Sverige så har hun alltid vært den som har bært de tunge tingene.
Huk ofrer så utrolig mye for meg.

Jeg får aldri fortalt henne hvor utrolig glad og takknemlig jeg er med ord. Ord blir fattige.
Men jeg sier ofte til henne hvor glad jeg er i henne.
Hun bor nå ett stykke unna meg, men vi snakkes ofte i telefonen, og til helgen så kommer hun nedover, og jeg får en hel helg med henne. Vi skal faktisk bo på hotell hele helgen. Vi skal ha en skikkelig søsterhelg, noe jeg ser veldig frem til.

Likes

Comments

Dette er ett spørsmål jeg stilte meg mange ganger i fjor vinter, og det samme spørsmålet kommer opp igjen nå.
Som kanskje flere vet så kjøpte vi oss hus i fjor sommer. Noe som skal bli drømmeboligen, og planleggingen er godt i gang.
Vi har store planer for neste år, men nå sitter jeg her og tenker at vi kanskje har kjøpt katta i sekken.
Ikke fordi jeg er misfornøyd med huset, men fordi vi opplever sinnsykt mye mus.
I fjor var det helt forferdelig mye mus her, og huk som leier av oss drepte veldig mange av de. Vi trudde at vi fant årsaken for at alle musene kom inn til henne, og fikset det. Hun så ikke noe mer til de i fjor. Men jeg kontaktet tidligere huseier siden vi egentlig har hatt en veldig god tone.
Jeg spurte henne om hun hadde opplevd mye mus her, noe som jeg aksepterer hvis hun faktisk kan svare meg ærlig. Det hun svaret er at det hadde vært en mus her på 30 år (?!?), jeg kjøpte den. Det ble sagt at det var museår i fjor, noe jeg også kan kjøpe.
Men så kommer kulda igjen i år, og jeg får en mld av hun som leier av oss, hun hører mus nede hos seg, og har opplevd muselort. Jeg skaffer en museskremmer, og hun har heldigvis ikke sett mus, men har opplevd muselort dette ned fra varmepumpa.
Men idag toppet det seg for meg. Jeg skulle lage middag, og åpner krydderskspet. Hva finner jeg der? Ikke mus, men det har vært musefest der inne.

Jeg lurer på hvordan det egentlig kun kan ha vært en mus her på 30 år, og nå er det så utrolig mye mus her. Dette er ikke greit.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke ønsker å bo her lenger. Jeg orker ikke å være redd for at det skal befinne seg mus når jeg f.eks skal inn i krydderskapet.
Vi har ihvertfall bestemt oss for å kontakte ett firma, så får vi se hvor problemet er. Sånn det er nå orker jeg ikke å ha det.
Og en ting er sikkert, tidligere huseier snakker ikke sant, hun som leier av oss har fortalt at hun har gitt beskjed til tidligere huseier at hun syns hun har hørt mus nede hos henne, men har bare blitt ledd av. Det er ikke greit. Hun skal bli tatt på alvor.

Likes

Comments

Jeg sitter her og blar igjennom de vanlige avisene på nett som jeg må igjennom hver dag. En stille stund for meg selv etter en hektisk deg på jibb. Tenkte jeg bare skulle avslutte med å titte igjennom Facebook, se om det var noe nytt der, noe jeg burde få med meg.
Plutselig så dukker det opp ett innlegg på en kjøp og salg side jeg er medlem i. Ett innlegg om noen har mulighet til å sende noe klær eller sko til en person som har vært igjennom en personlig krise.
Det var ikke så mye informasjon annet enn at personen hadde mistet mannen sin, og har opplevd en del negative ting i det siste.
Vedkommende bor heller ikke her, hun bor ett annet sted i landet, så derfor må alt sendes.
Dette innlegget fikk meg til å stoppe for å lese. Normalt så gidder jeg ikke å lese slike innlegg, men det var noe med dette som sa meg st jeg burde lese.

Men hva var det som egentlig fikk meg til å stoppe for å lese? Var det bare nysgjerrighet? Eller var det noe med innlegget som gjorde at jeg følte jeg måtte lese det?
Normalt så bryr jeg meg fint lite om slike innlegg. Jeg har sett alt for ofte slike innlegg, og 99% av de er svindel.
Hvordan kan jeg vite at ikke dette er svindel?
Det er egentlig ikke noe som skal tilsi at dette heller ikke er svindel.
Det er ikke mye informasjon i innlegget.
De fleste vil oppleve en personlig krise i løpet av livet.
Når man «tigger» etter noe så burde man vel ha litt informasjon om saken?
Eller skal vi bare godta at en person sider at det er en personlig krise i familien?
Hva får folk til å stole på slike innlegg?
Er det bare jeg som er kald over slike situasjoner?
Enkelte tar ikke dette for en god fisk, og ønsker å sjekke ut situasjonen, ønsker å sjekke opp personen. Facebook siden til denne personen som er i krise er åpen, og man kan se mye på siden. Når enkelte i gruppa konfronterer personen som la ut innlegget så blir kommentarfeltet stengt og man kan ikke stille spørsmål lenger.
Dette sier meg da at det er noe som ikke stemmer.
Hvordan skal jeg tørre å evt hjelpe hvis jeg ikke kan stole på at det som blir skrevet ikke er sant, at det er svindel?
Hva tenker dere om slike statuser?

Og hva tenker man egentlig om dette nettstedet spleis? Jeg er jo så skeptisk til dette også. Hvordan kan jeg vite at dette stemmer? At det ikke er noe som bare er blitt diktet opp?
Der tigger man om penger. Er det greit å skulle tigge etter penger på nett?
Burde man være mer skeptisk til det man leser?

Bare noen tanker fra meg på en sen mandagskveld

Likes

Comments