Følte kanskje det virket som om at jeg var ute etter oppmerksomhet etter forrige innlegg, men jeg føler meg faktisk 10kg lettere! Syns det har blitt mindre snakk rundt meg nå faktisk. For folk har innsett de ikke har noe med absolutt alt, og da er det lettere for meg å komme meg videre.

Jeg har selvfølgelig hatt kjærlighetssorg, men nå er jeg mer forbanna på meg selv at jeg lot meg selv ha det - og at jeg ikke ga opp håpet. Jeg er glad for at ting har roet seg.

Jeg er ikke ute etter noe nytt forhold nå, for nå har jeg nok med meg selv. Jeg har ikke "tid" til å bli kjent med en ny, så det blir meg og lille gutten min når han kommer. Og nå klarer jeg ikke å vente til den tiden kommer faktisk!

Jeg fikk så utrolig mye tilbakemelding etter forrige innlegget, jeg har ikke fått svart alle sammen en gang! Og jeg må bare si at jeg er så utrolig takknemlig for alt alle har skrevet til meg! Jeg blir helt rørt, faktisk.

Nå fremover må jeg bare bygge opp igjen selvtilliten min, for den ble helt ødelagt. Og jeg syns også det er veldig vanskelig å stole på folk nå. Veldig vondt at det skal være sånn her - men jeg har god tid på meg til å bygge meg selv opp igjen.

Ellers ønsker jeg alle en flott helg ❤️

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Hei. Jeg vet ikke hvor mange som sikkert syns jeg er utrolig dum som kommer til å skrive dette innlegget her - men jeg er så utrolig lei av rykter og dritt som skjer rundt mtp min graviditet.

Jeg hadde det egentlig ganske bra om dagen, og hadde en utrolig kjæreste. Eneste som manglet var en jobb, som jeg brukte masse tid på å finne.
Selvfølgelig når jeg endelig hadde det noe bra så måtte noe skje. Jeg fant jo ut at jeg var gravid (OG NEI, NÅ SER JEG IKKE MØRKT PÅ TING LENGRE, MEN DETTE VAR MIN MENING AKKURAT DEN TIDEN JEG FANT DET UT)

Jeg hadde drevet litt på med en før jeg fikk meg en ny, så det gikk litt brått over til neste. Noe jeg angret på, for jeg klarte ikke å regne ut når ca jeg ble gravid. Men jeg har funnet ut når jeg ble det nå, selvfølgelig.
Noe annet som også irriterer meg grønt i byen jeg bor i, er at folk maser om hvem faren er. Noe de absolutt ikke har noe med, med mindre jeg har skrevet det noe sted. Når jeg la ut på facebook at jeg venter en gutt, så skrev jeg at JEG venter en gutt. Ingen andre sitt navn.

Jeg syns tiden frem til nå har vært helt utrolig tung, vond og ja - bare helt jævlig. Jeg ble dumpa. Jeg skjønner jo igrunn det veldig godt, men på en annen side ikke. Jeg ønsket meg heller ikke barn enda, jeg ville ha et stabilt forhold, et hjem og en utdanning/jobb. Jeg hadde kun kjæreste.

Men på bare noen få dager fikk jeg meg både leilighet og jobb. Og det eneste som lyser opp dagene mine er jobben. Ellers tror jeg at jeg hadde vært så utrolig nede, for jeg følte virkelig ikke jeg fortjente å bli dumpa oppi alt dette. Hvordan klarer andre kommende mammaer det?

Det er få som vil ha barn når de har fylt 20 år - og det er fullt forståelig. Jeg ble også dumpa pgr av krangling osv, men jeg kunne ikke vite at det var hormoner som holdt på. En gravid jente trenger forståelse og respekt, og jeg føler ikke jeg har fått så mye av det i det siste. Og det er veldig trist. Og det kommer folk til å innse når det er sin tur.

Jeg venter en gutt som kommer til å bli gutten i mitt liv. Jeg er lei av å bli såret og herset med så nå skal jeg iallefall holde meg LANGT unna gutter, skal iallefall finne et ordentlig mannfolk som liker barn. Jeg vet liksom ikke hva jeg kan si utenom at dette går tilbake på meg, men jeg syns det er respektløst. Ingen jenter fortjener å bli behandlet sånn her. Jeg hadde ikke noe valg, dette barnet kommer uansett om jeg ville eller ikke.

Det er synd det er så enkelt for menn og bare stikke hvis noe sånt skjer, mens vi jenter går faktisk i 9 mnd med en baby inni oss, vårt eget blod. Og det er virkelig ikke enkelt å stå alene oppi noe sånt.
Jeg skulle så ønske jeg hadde en som ville stått her med meg, som kunne bli med meg på ultralyder, hos jordmor, på kurs, finne på navn osv. Noen som kan spise middag med meg så jeg får i meg nok mat.

Jeg har vært mye hos moren min og Ståle i det siste, for ellers tror jeg virkelig ting hadde vært sinnsykt tungt. Jeg merker kroppen min er sykt utslitt og at den egentlig ikke vil noe mer.

Jeg er lei av at alle bare stikker fra meg og etterlater meg alene. Det har jeg igrunn vært igjennom nok og føler selv at det holder nå. Men tro meg - jeg skal klare det her så jævlig bra uten alle de som har forsvunnet. Barnet mitt skal få det herlig og jeg skal lære han skikkelig folkeskikk.

Ha en fin dag

Likes

Comments

Jeg vil bare takke alle som har kontaktet meg etter de leste det forrige innlegget mitt. Jeg blir faktisk helt rørt. Jeg er en sånn person som egentlig tror at det ikke er så veldig mange som bryr seg om "mine problemer" desverre. Men innerst inne er det faktisk det, og det gjør meg så glad!! Jeg er veldig takknemlig for dere <3

Nå sitter jeg i sofaen etter endt jobbuke og taco til middag i leiligheten. Jeg hadde et prosjekt idag på jobben som jeg ble så fornøyd med, og føler at ting går litt min veg da! Den beste følelsen i verden er å mestre noe, og at kunder blir fornøyde.

Jeg og min kollega Ane hadde et tilbud i går og idag på valgfri fargebehandling inkl glossing og klipp. Og da er det bare sinnsykt moro med prosjekter.

Min kunde i dag kom inn med grønnskjær i håret. Hun hadde allerede vært et sted og tatt avfarging og lagt bunnfarge i håret. Men enda var det fortsatt grønt og hun ønsket å bli lysere i lengdene. Jeg har nettopp vært grønn i håret selv, og det er ikke alltid like lett å fjerne men vi "gønna på"

Vi holdt selvfølgelig på i noen timer, men denne skjønne jenta var herlig å ha i stolen! Tiden gikk veldig fort. Og vi begge ble veldig fornøyd med resultatet. Jeg tok noen etterbilder inne i salongen, men vi skulle tatt noen ute også - for det er noe helt annet å se ute i dagslys.



Her er førbildet av håret hennes. Det var enda litt grønnere i virkeligheten. Og her er etterbildene, man ser ikke forskjellen sånn veldig godt kanskje? Men håret ble så fint!!

​DETTE gjorde iallefall dagen min. Hun la ut på sin instagram hvor fornøyd hun var. På bildene hun har tatt så ser dere at fargen er jo helt nydelig!!

Jeg håper dere har en flott helg <3 

Likes

Comments

Som de fleste har fått med seg så venter jeg en gutt juni 2017.

Dette har vært en ganske tung tid, og vanskelig å komme seg igjennom - egentlig vanskelig å innse at jeg fremover har en person til jeg skal ta hånd om.

I januar tok jeg en graviditetstest, den viste tydelig positiv. Jeg kom hjem og snakket med min mor om det, jeg turte egentlig ikke si det var jeg som var gravid. Jeg sa bare: "du skal bli bestemor".
Jeg begynte å ro meg unna og sa det var katten som var gravid, men det skjønte hun godt at bare var tull. Jeg ringte sykehuset med en gang for å komme dit fortest mulig. (dette var en mandag)

Jeg gråt, jeg følte meg alene. Men jeg var så glad jeg hadde fortalt min mor om dette.
Dagene var veldig lange, men plutselig var det torsdag. Jeg tok med min mor og hun ventet ute i gangen mens jeg var inne. Den mannlige gynekologen begynte med en ultralyd, jeg får ikke lov til å se noe fordi jeg visste jo ikke ingenting.
Han ble plutselig helt stille og til slutt sier han: "du er over 17 uker på veg du."

Jeg satte i gang og gråte med engang, for hvordan skulle jeg takle dette. Hun damen der inne gikk og hentet min mor og vi satt en god stund og snakket. Jeg fikk noen nummere til steder jeg kunne ringe hvis jeg var i tvil om noe. For rett og slett ante jeg ikke om jeg skulle søke om å fjerne det, eller beholde det. Jeg trodde jeg ikke kom til å klare å beholde det.

Jeg hadde time hos nemnda uken etter, hvor jeg skulle fortelle min "sak". Jeg ringte dagen før og avbestilte. Jeg hadde fortalt familien min det, og de tok det ganske så bra.
Jeg undersøkte litt om hvordan det var å fjerne barnet i den uken jeg var i, og jeg tror virkelig ikke det hadde vært noe koselig. Jeg var så redd, jeg kunne ikke gjennomføre det. Jeg hadde aldri klart å holde meg oppe i ettertid, jeg hadde blitt helt knust.

Være på sykehuset og fjerne et foster, som faktisk begynte å bli noe. Mens jeg har gjort det ligger det andre mammaer med sine nyfødte nydelige babyer, nei det kunne jeg bare ikke gjøre.

Jeg fikk en ultralyd time i uke 19. Jeg hadde ingen til å kjøre den dagen så jeg tok med meg Ane. Jeg gruet meg veldig, for jeg har aldri vært på ultralyd før, og aner ikke hvordan det fungerer. Jeg visste heller ikke kjønnet på barnet mitt.
Vi kom inn og jordmoren var veldig ålreit, hun gikk igjennom nøye og viste oss veldig tydelig. Jeg fikk beskjed at jeg ventet en gutt! Jeg ble veldig glad, for vi har veldig få "menn" i familien.

Han var en veldig aktiv gutt der inne, så det var så beroligende og se på, samtidig veldig rart å tenke på at det der har jeg inne i magen min. Men endelig begynte jeg å innse dette. Jeg la ut status på Facebook samme dagen, for jeg orker ikke noe spørsmål rundt omkring. Jeg bor i en liten by, og da er det greit å bare være rett frem og ærlig med en gang.

Jeg har fått meg leilighet, jobb, jeg har god hjelp rundt meg. Jeg GLEDER meg masse til tiden fremover. Jeg tror selv jeg kommer til å klare dette ganske bra. Og jeg er glad for at jeg rakk å undersøke og tenke meg nøye igjennom før jeg tok en avgjørelse.

Jeg tror det var dette livet som var ment for meg. Jeg har ikke hatt noen som helst symptomer, vært dårlig form eller noen ting. At dette barnet var uventet, betyr så absolutt ikke at det er uønsket. Jeg gleder meg masse <3


Likes

Comments

Hallo!

Jeg ønsker å høre hva dere vil lese på min blogg. Jeg er dårlig til å oppdatere, og var mye flinkere før. Jeg har ikke så veldig mye spennende som skjer i hverdagen min om dagen, så derfor tenkte jeg å høre hva dere ville se mer av her på denne bloggen.

Ellers i det siste har jeg søkt på masse jobber, har ikke hørt så mye enda. Men tiden vil vise. I mens begynte jeg på et kurs første uken i januar, så jeg kommer meg opp om morgenen, jeg ligger ikke hele dagen og sover. Jeg opplevde det når jeg var arbeidsledig, jeg mistet all motivasjon til alt, jeg var bare trøtt og slapp hele tiden. Det føles ut som om at man ikke er verdt en dritt om man ikke har utdanning i noe.

Jeg har iallefall fått søkt mange jobber denne mnd, og blir videresendt til et annet kurs i slutten av januar (jeg var visst en kandidat til dette kurset)
Det handler om at vi har teori 8,5 uke også 17,5 uke ute i praksis mener jeg det var. Men jeg håper selvfølgelig jeg finner meg en jobb i mellomtiden, det er jo hele poenget også.

Selvfølgelig er jeg veldig sliten om dagen, for var veldig uvant å komme seg ut i "arbeid" igjen. Men dette går heldigvis over etterhvert.






Likes

Comments

GODT NYTTÅR ♥

Nytt år - nye muligheter, er vel det alle sier?
Jeg håper dette året forsetter som 2016 avsluttet for meg, har hatt en utrolig bra avslutning på året som var. Men nå er det et nytt år, og det eneste målet mitt er å finne meg en jobb. Mange har mange mål de skal klare i løpet av et nytt år, jeg har gitt opp med å sette altfor mange mål - for det ender med at jeg drøyer det til året etter, heh.
Så det er vel det eneste målet mitt, foreløpig. Jeg føler det er det eneste målet jeg føler jeg kan få til akkurat nå, selvom det er vanskelig når man først har blitt arbeidsledig. Men man må bare ha motet oppe.

Ellers er det ikke så mye som har skjedd, hadde en super kveld natt til det nye året! Har sovet endel de to dagene etter det for ble litt utslitt. De fleste rundt meg har vært syke i det siste så har ikke vært så mye å gjøre, men er godt å bare slappe av hjemme også.

For en liten stund siden fikk jeg helt sinnsykt lyst til å spille Sims, det er så mange år siden sist. Har sjekket ut litt priser på det og sånt, og her om dagen fikk jeg høre at det var på tilbud til 166,- og da sparer man jo masse! Endte jo med at jeg kjøpte det, men begynte ikke å laste det ned før sent i går. Og hjemme hos meg er det ganske dårlig nett så kan tro det er ferdig nedlastet i natt en gang, men jeg gleder meg! Da har jeg enda noe å gjøre siden dagene mine blir så utrolig lange :-(

Håper det nye året bringer dere alle masse lykke og kjærlighet ♥

Likes

Comments

Jeg er en av de som alltid handler julegaver helt til slutt, og har aldri en aning på hva jeg skal kjøpe. Så det pleier å ende med at jeg er på shoppingrunde og handler til meg selv.

Pleier å se og høre litt rundt på hva andre skal kjøpe til foreldre, kjæreste, søsken, venner osv men jeg finner lite.

Men i år skal jeg ikke kjøpe til så mange, bare de nærmeste. Men jeg lurte på om dere har noen tips til hva jeg kan kjøpe? Hvem skal dere kjøpe til, og hva? 😊

Likes

Comments

Nei, det er ikke en morsom dag. Det er en dag jeg pleier å bare slappe av, og godt er det.

Jeg har nettopp ryddet etter bursdagsfeiring hjemme, Ronja har bursdagen sin idag (stesøstren min) Hatt pizza, kaker og is - så nå er jeg stappmett.

Ellers i helgen har jeg vel igrunn slappet av, vært ute litt og søkt jobber. Og nå skal jeg legge meg i senga og se på serie resten av kvelden 😊

Likes

Comments

​Ups​, starter jeg dette innlegget med. Jeg hadde nettopp brukt god tid på å legge ut mitt første innlegg her, så klarte jeg å få det vekk på null komma niks. Kluns!

​Ja, ​arbeidssøker.​ Hvorfor får du deg ikke en jobb? Det er et spørsmål jeg får høre ganske mye egentlig. Men det er ikke så veldig lett. Jeg har vært 100% arbeidsledig siden mai, så har vært arbeidssøker siden da. Søkte masse jobber og fikk avslag etter avslag, ble egentlig ganske lei av å søke, for det er ikke noe gøy og få så mange nei når du ikke vet hvorfor. 

Etter mye søking fikk jeg endelig en jobb, og jeg var så glad! Tilkallingsvikar, personlig assistent. Jeg trivdes veldig godt! Men så holder det ikke med en tilkallingsjobb til ei jente på 20 år. Så jeg har søkt mer. 
Jeg søkte om hjelp fra NAV, men siden jeg fikk en lønning i september og oktober - så måtte jeg søke igjen, så jeg fikk hjelp i november. Nå er vi snart i desember og har enda ikke fått noe hjelp, men jeg jobber med saken.

​Naver, jeg? ​Det var noe jeg aldri i livet skulle bli, sa jeg. Men vet du, det er ingenting galt med å få litt hjelp. For hvordan skal du klare å forsørge deg selv når du ikke har inntekt? Jeg kan liksom ikke løpe til min mor og min far i alder av 20 år og mene de skal forsørge meg? Derfor søkte jeg om hjelp fra NAV til jeg klarte å stå på egne bein igjen. Og jeg gleder meg sånn til den dagen.

Å være arbeidssøker er egentlig en 100% jobb, en fulltidsjobb. Du må ha øynene oppe for all mulig jobb, du må sitte konstant foran datamaskinen din og se etter ledige stillinger på utrolig mange sider, du må kontakte bedrifter og du må vise deg frem.
Men det er ikke så lett når du ikke har en bra utdannelse. Jeg har tenkt til å skaffe meg en skikkelig utdannelse, men jeg må først finne ut av hva jeg ønsker å jobbe med. Jeg kan ikke bare begynne på en skolelinje for å ikke fullføre fordi jeg ikke trives. Jeg vil virkelig ønske det 100% før jeg søker inn. 

Jeg ønsker ingen å være arbeidsledig, hvertfall ikke de som ønsker å jobbe og kan. Jeg har så lyst til å komme tilbake til arbeidslivet at jeg nesten ikke vet hvor jeg gjør av meg. Tenk å tjene sine egne penger a?
​God helg! :-)


Likes

Comments