1) Svak benbygging. Ja, du leste riktig. Som barn ble du sikkert fortalt at du må drikke melk for å bli stor og få sterke bein i kroppen din. Det er mye som tyder på at dette faktisk ikke er sant, men at det heller kan ha motsatt virkning (The BMJ), American Society for Nutrition).

Kumelk inneholder kalsium, som er bra for beina dine. Du har sikkert hørt om osteoporose eller benskjørhet, en mangelsykdom som går ut på at man har for lite kalsium i beina. "Det er en endring av beinstruktur med lavere innhold av kalsium enn normalt. Dette gjør beinstrukturen mer skjør, og øker risiko for beinbrudd" (Norsk helseinformatikk).

Blant de landene i verden som drikker mest kumelk finner man USA, Finland, Sverige, Danmark og Norge. På listen over de landene med størst forekomst av benskjørhet finner man... Trommevirvel... USA, Finland, Sverige, Danmark og Norge! Det er jo helt på trynet, hvis kumelk inneholder så mye kalsium som gjør beina dine sterkere, hvorfor ser det ut til å ha motsatt virkning?!

Vel, når du drikker kumelk får du i deg fosfor som gjør kroppen syrligere enn normalt. Kroppen din prøver å holde seg i balanse og gjør sitt beste for å nøytralisere syren. Kalsium fungerer nøytraliserende, og kroppen trekker kalsium ut fra beina for å oppnå balanse. Det er derfor du bør unngå å drikke kumelk, og heller kanskje prøve å bytte med plantemelk som ikke inneholder fosfor.


2) Antibiotika. Når mange dyr samles på liten plass, florerer det av bakterier, virus og sykdommer. For å unngå dette blir kyr og andre slaktedyr gitt antibiotika for å bli friske. Noen plasser blir alle dyra gitt antibiotika, bare for å være på den sikre siden for å unngå sykdom. I tillegg blir ofte fôret laget av planter/gress som er sprøytet med ulike plantevernmidler som antibiotika, for å unngå at avlingen blir ødelagt av skadedyr og bakterier. Kyrne spiser dette fôret, (som er energi inn) og produserer melk (energi ut). Mengden av sprøytemidler i fôret som kommer ut i melka har jeg ikke kontroll over, men jeg vil si det er naivt å håpe på det best og tro at alt forsvinner av seg selv.

Så hvorfor er det negativt at vi får i oss relativt små doser antibiotika? De små dosene antibiotika er ikke nok til å holde oss friske, så vi kommer fremdeles til å bli syke. Når bakterier blir utsatt for små mengder antibiotika (som egentlig skal drepe bakterier) blir de mer og mer resistente. At bakterier blir resistente vil si at de blir sterkere og overlever det som tidligere ville ha tatt livet av dem. Når du da blir så syk at legen din vil gi deg antibiotika, vil den ikke fungere fordi bakteriene har blitt resistente (American Cancer Society). Da må du mest sannsynlig få annen medisin som har verre og kraftigere bivirkninger. I verste fall er antibiotikaen det eneste som kan bekjempe de farlige bakteriene du har i deg, og da har du et problem.


3) Akne. De fleste menneskene som bor i I-land har hatt kviser i løpet av livet. Kviser er er en betennelsesreaksjon i huden. Noen får bare milde utbrudd, mens andre sliter med store betente og vonde kviser. Noen har de bare i ungdomstida, men det er flere som sliter med det som voksne også. Hva du spiser og drikker påvirker huden din. Du har kanskje selv merket at du får akne-utbrudd etter å ha spist fet mat, sjokolade eller andre melkeprodukter? Det finnes mange undersøkelser som har konkludert med at inntak av melkeprodukter (spesielt melk og ost) faktisk fører til akne (Wiley Online Library). Dette er ofte melkeprodukter med høyt fettinnhold.

Det er ikke garantert at du vil bli helt kvise-fri om du kutter ut melkeprodukter, men det er stor sjanse for at det vil reduseres betraktelig. OG, når det er bevist at melkeprodukter kan føre til betennelsestilstander i huden, er det mulig at det kan gi betennelsestilstander i andre deler av kroppen også. Kumelk kan derfor være bedre å unngå enn å innta.


4) Kolesterol. Høyt kolesterol er en av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Ett glass kumelk inneholder 24 mg kolesterol, mens melk fra planter ikke inneholder noe. Ett glass kumelk er kanskje ikke så farlig å ha i seg alene, men med et vanlig norsk kosthold får man i seg mye kolesterol fra ulike dyreprodukter. Ett eneste egg inneholder 213 mg kolesterol, som er 71 prosent av det anbefalte inntaket til en voksen (300 mg per dag). 100 g kyllingkjøtt (uten skinn) inneholder 113 mg kolesterol. Kolesterolet fra en kopp melk er derfor unødvendig å innta på toppen av dette. Du bør spesielt ta hensyn til dette hvis du kommer fra en familie som sliter med hjerte- og karsykdommer, har høyt kolesterol eller er kolesterolsensitiv.


5) Laktoseintoleranse. Laktose er melkesukker. Laktoseintoleranse finnes hovedsaklig i to former, enten produserer man ikke (nok) laktase (enzymet som gjør at du kan fordøye laktose) eller så er det en bivirkning av andre sykdommer som påvirker tarmen (cøliaki, irritabel tarm, ulcerøs kolitt o.l.) (Melk.no).

Jeg synes det blir rart å kalle laktoseintoleranse for en sykdom. Laktose finnes i brystmelka vi får som babyer. Når vi er voksne og ferdig utvokst, trenger vi ikke lengre den næringsrike melka fra moren vår, og kroppen slutter normalt å produsere laktase-enzymet. Over 75% av verdens befolkning har laktoseintoleranse. Melka kan gi betennelse i tarmen, noe som er veldig smertefullt. Andre vanlige bivirkninger er magesmerter, luft i magen og diaré. Mennesker er faktisk det eneste dyret som drikker melk etter de har vokst opp. Vi er også de eneste som drikker melk fra et annet dyr (hallo, har du sett en ape drikke melk fra en zebra?), noe som kan føre til en annen type problem:


6) Overvekt. At melkeprodukter med mye fett kan virke fetende på kroppen ved store inntak, er greit. Men har du noen gang tenkt på hva melk egentlig er? Melk er en kraftig næringsdrikk for nyfødte babykuer, altså kalver. For nei, kua produserer ikke melk hele tiden. Det er bare etter at den har født, og ca 9 måneder etter fødselen. En kalv veier ca. 30-40 kg når den blir født, mens en menneskebaby veier ca. 3-4 kg. Etter 10 måneder vil en menneskebaby veie ca. 8 kg, mens kalven vil ha vokst til å blitt ca. 200 kg. Det er ca. 25 kg i måneden! Det er denne super-drikken med masse steroider og næring vi mennesker har i oss. Vi mennesker som normalt bare skal veie en brøkdel av vekta til ei ku. Vi mennesker som vanligvis er ferdig utvokst i ca. 20-års alderen, fortsetter å hive i oss vokse-drikk selv lenge etter at vi egentlig har vokst ferdig. Er det virkelig så rart at mange blir større og kraftigere enn det som er sunt for kroppen deres?

Flere og flere blir kategorisert som overvektig, samtidig som at vi konsumerer melkeprodukter som aldri før. Finnes det en sammenheng?

I tillegg inneholder flere melkeprodukter (helmelk, fløte, fet ost og smør) mye mettet fett som er dårlig for kroppen. Trenger jeg å si mer?


7) Kreft. En svensk studie viser at kvinner som inntar fire eller flere porsjoner melkeprodukter daglig har dobbelt så stor risiko for å få eggstokk-kreft (American Society for Clinical Nutrition). Høres det ulogisk ut? Når man som kvinne inntar produkter som inneholder hormonene til ei ku som nettopp har født, sier det ikke seg selv at kroppen blir forvirret?

Studier viser også at økt inntak av melkeprodukter øker risikoen for prostatakreft. Samtidig viser det seg at et melkefritt kosthold reduserer utviklingen av allerede påvist prostatakreft (Elsevier Science).



Når man har bevis på at melk kan være så skadelig for kroppen, og til og med bevis på at et melkefritt kosthold kan redusere spredningen av enkelte typer kreft, må man jo forstå at dagens store konsum av melkeprodukter er et problem.

Hvis du bryr deg om kyrne, miljøet og ikke minst din egen helse, vil jeg anbefale deg å prøve å redusere inntaket av melkeprodukter.

Hvis du vanligvis konsumerer en del melkeprodukter, må du sørge for å få i deg næringsstoffene på andre måter. Flere typer plantemelk inneholder proteiner, har det samme kalsiuminnholdet som vanlig melk, og B-,D- og E-vitamin tilsatt. Gjør research selv før du eventuelt tester det ut.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 37 lesere

Likes

Comments

Her kommer en oppskrift på to ulike smoothies. Jeg lagde disse to i dag og de ble godt mottatt av familien. De var veldig gode! Smoothier er en fin måte å få i seg næringsstoffer og antioksidanter. 

Å lage smoothie er kjempeenkelt. Det som er så bra er at du kan lage de helt som du selv vil! Hvis dette er den første gangen du lager smoothie, vil jeg anbefale å tilsette litt av det som står i oppskriftene under, og prøv deg frem. Smak litt, tilsett litt mer av det du vil, smak litt mer, og slik kan du fortsette til du er helt fornøyd. Du kan også tilsette andre ingredienser enn de jeg har listet opp. Prøv deg fram, og skap din egen favoritt!

Jeg bruker en liten blender fra OBH NORDICA for å mikse ingrediensene.


Jordbærsmoothie

2 dl soyamelk (helst økologisk)

1-2 bananer

5-10 fryste jordbær


Blåbærsmoothie

2 dl soyamelk (helst økologisk)

1-2 bananer

0-5 fryste jordbær

1-2 håndfuller fryste blåbær


Disse to smoothiene er veganske, de inneholder ingen animalske produkter.

Legg igjen en liten kommentar hvis du prøver, eller hvis du har en oppskrift du vil at jeg skal prøve

  • 33 lesere

Likes

Comments

Vegetarisme er et kosthold som hovedsaklig ekskluderer kjøtt og fisk.

Noen typer vegetarer er pescetarianere, de spiser ikke kjøtt, men spiser fisk. Lakto-vegetarianere spiser melkeprodukter, lakto-ovo-vegetarianere spiser både egg og melkeprodukter. Det er de færreste som er opptatt av dette til vanlig, så dette er ikke betegnelser man bruker i dagligtale.

Veganisme er også en type vegetarisme. En vegansk diett er et kosthold som ekskluderer alle animalske produkter, slik som kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter og så videre. Den veganske livsstilen er en måte å leve på som søker å ekskludere, så langt som det er mulig og praktisk, alle former for utnytting og grusomhet mot dyr, for mat, klær eller andre formål. Man trenger ikke å leve en vegansk livsstil for å ha en vegansk diett, dette er opp til enhver.

Sjekk ut disse sidene for mer informasjon:

Norsk vegetarforening
The Vegan Society

  • 35 lesere

Likes

Comments

Hei og velkommen til bloggen min!

Jeg er ei jente på 20 år som interesserer meg i dyr, matlaging, fotografering, film og mennesker. Jeg er student og holder på med en bachelorgrad i økonomi og ledelse for øyeblikket, noe jeg vil være ferdig med våren 2017. Jeg er singel og trives godt med det.

Å være veganer startet jeg først med i januar 2016, etter et par måneder med aktiv research på evnet. Jeg har et 90% vegansk kosthold for tiden. Jeg spiser 100% vegansk når jeg bor der jeg studerer, men når jeg kommer hjem til familien spiser jeg litt av deres mat, slik at de ikke skal ha store vansker med å lage middag, dette kan være fisk (selvfisket) eller egg, men absolutt ikke kjøtt eller dyremelk. Jeg regner med at jeg kutter dette ut helt når jeg blir litt mer fortrolig med det selv og når jeg har funnet oppskrifter som fungerer for hele familien. Jeg er fremdeles i overgangsperioden til et vegansk kosthold.

På denne bloggen vil dere kunne følge med på denne reisen, jeg vil anbefale produkter og oppskrifter som fungerer bra, og gi beskjed om det man like så greit kan holde seg unna. Denne bloggen vil forhåpentligvis være til hjelp for mine familiemedlemmer og venner når jeg skal komme på besøk.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet til dyr og mennesker, noe som ga meg en ekstra dytt i retning veganer-livsstilen. Jeg har hatt et typisk norsk kosthold mesteparten av livet mitt, men når jeg ble 18 år gammel gikk jeg over til et gluten- og laktosefritt kosthold grunnet mistanke om cøliaki. Jeg spiser fremdeles glutenfritt, men jeg har i tillegg kuttet ut kumelk. Jeg spiser ikke rødt eller hvitt kjøtt, og jeg kommer til å kutte ut fisk og egg veldig snart. Men er dette bra for kroppen? Får jeg i meg nødvendige næringsstoffer? 

Følg med videre for et innlegg med fokus på næringsstoffer, og hvor veganere får energi, fett og proteiner fra!


  • 39 lesere

Likes

Comments