Om litt under to måneder er det tid for Color me RAD i Bergen... Og jeg har fortsatt kondisjonen som en feit katt... Så det kan jo bli en morsom opplevelse.. Men satser på at de jeg skal delta sammen med tar hensyn til at det er på bursdagen min og at vi skal bare ha det gøy...


Om jeg ikke akkurat behøver og slite ut joggeskoene mine før den tid burde jeg prøve og få opp kondisen min litt i hvert fall!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Nå var det godt og plante rævva si i den gode sofaen her hjemme etter ett døgn på sykehus sammen med minsten på 14 måneder. Det er ikke bare bare og bli vekket hver tredje time på natten selv om det var for at mini skulle få det bedre. Han fikk inhalasjon så han skulle få puste bedre og få mer oksygen i blodet.

Han endte opp på sykehus etter at jeg synes han var så kortpustet og at han virket slapp.. Vi hadde vært til lege lørdag og fikk til svar at det var bronkitt... Men når allmenntilstanden hans går nedover så er det ikke normalt tenkte jeg... Så da legen min ringte nevnte jeg dette angående mini. Siden han ikke så han kunne han ikke gi noe svar, så jeg ringte legevakta.. Og han sendte oss direkte til Førde.. Da vi kom dit hadde han lav oksygenmetning i blodet, det lå på 85...

Det er ikke så gøy og se barnet sitt så slapp og nesten ikke tilstede.. Han var totalt avhengig av meg, og det og se at han ble mer og mer skepisk til nye folk gjorde meg vondt. Han som alltid har vært så imøtekommende til fremmede er nå skeptisk, til og med på ene fadderen sin som vi møtte i dag på veien hjem. Men etter å ha blitt undersøkt, blitt stukket med nål, fått en Q-tips lignende sak stappet langt opp i nesa og enda mer undersøkelser så skjønner jeg han. Hvem vil meg godt og hvem vil meg vondt?

Nå får vi håpe han blir bra. Vi har åpen retur til barneavdelingen hvis vi trenger, men jeg håper virkelig at han slipper tilbake dit. Jeg er superfornøyd med de som jobbet på barneavdelingen, for de var så greie mot han og lokket frem et smil selv om det lå langt inne. Og de viste omsorg for hu mor også, noe som jeg synes er veldig pluss i margen.

Jeg føler virkelig for og legge meg snart, men er nesten nødt og få unnagjort litt jobb før jeg lukker øynene. Uansett hva som skjer rundt meg er det ungene først, så jobb og eventuelt andre ting.. ALLTID <3

Likes

Comments