Jeg var så glad når jeg fikk beskjed om skoleplass.
Plutselig var dagen der. Dagen jeg skulle få starte på utdannelsen min igjen.
Den dagen møtte jeg deg. En lærer jeg likte med en gang.
Jeg følte jeg endelig hadde fått en lærer som så meg. En lærer som hadde troen på meg. En lærer som ville hjelpe meg. Dette skulle gå så bra.

Så ble jeg syk... Jeg vet fortsatt ikke hva det er som feiler meg, men jeg er syk. Ja, jeg fikk mange fraværsdager, men det var ikke min feil.
Plutselig mistet du troen på meg. Du sto ikke lenger på min side og «heiet».

Kjære lærer, jeg trenger deg.
Jeg trenger at du tror på meg. Ser meg.

Vær så snill, ikke gi meg opp...

Likes

Comments