View tracker

Привет мой дорогие! 💕

Okei, jeg prøvde å skrive russisk, men trenger mer øvelse før jeg velger å ydmyke meg selv på den måten..
Overskriften forteller dere nok allerede hva dette innlegge skal handle om, og som nevnt i tidligere blogg innlegg er visst disse temaene ganske populære hos våres jenter. Og det er ikke noe rart, jeg skulle ønske jeg selv hadde funnet noen innlegg med tips/råd før jeg ble til en nevesta))

Så i dette innlegget vil jet meddele med dere de beste tipsene og rådene jeg kan gi, for noen vil de vell komme til hjelp og for noen kanskje ikke i det hele tatt.
Men først og fremst vil jeg si at alle familier er forskjellige og forventer forskjellige ting!

Ha troen på deg selv
Jeg har inntrykket om at de fleste er redde for at mannen/familien ikke skal like maten de lager eller måten de rydder på osv. Ikke vær redd, ingen er mestre. Med tiden vil du lære deg å gjøre ting som de liker, men ha troen på deg selv og tenk at du klarer det.

Spør om hjelp
Hva enn det gjelder, ikke vær redd å spørre om hjelp. Det vil gi deg og svigermoren din nærmere bånd og hun vil mest sannsynlig lære deg med glede.

De vender seg til det
Mange vil vise seg fram på sitt beste, med matlaging, rydding og alle andre mulige måter. Ikke glem at de vil bli vant til det du gjør og forvente det slik hele tiden. Start med hvordan du hadde gjort det om du bodde hjemme og spar de "fancy" måltidene osv til spesielle anledninger. Dette gjelder også måten du kler deg på, sminke, hvor ofte du besøker din egen familie osv. La dem vende seg til hvordan du liker det.

Ikke vær redd å si i fra
Om det er noe du ikke kan, (vet hvordan man gjør) si i fra. Det er ingenting flaut med å ikke kunne noe, og igjen spør om hjelp, enten fra moren, søster eller andre du har godt forhold med i familien.

Finn tonen
Det er utrolig viktig at du finner tonen med familien, finn noe du har tilfelles med hver og en av dem, start derfra og opparbeid forholdet deres! Ikke glem at akkurat som du ønsker at mannen din har et godt forhold til din familie ønsker han det samme! Og han blir bare glad av at du kommer nærmere familien

Hva de vil
Om du ikke alltid vet hva du skal lage til mat eller usikker, spør dem hva de ønsker å ha til mat slik blir det enklere for deg og de blir mest sannsynlig fornøyde)

Ha kontakt
Selv om du enda ikke har møtt alle i familien hans altså de nærmeste/viktigste (besteforeldre, tante/onkler, kusine/fettere)ha kontakt med dem. Enten via WhatsApp, skype, viber eller hva enn du ønsker. Du trenger ikke å sitte å snakke med dem i flere timer, så lenge du minst en gang om dagen (to dager) tar kontakt og spør om hvordan det går.

Pynt deg
Vær fin for mannen din. At du pynter deg og gir innsats vil bare gjøre mannen din glad, og øynene hans vil holde seg på deg. (Tsjetsjensk logikk)

Snakk med mannen din
Om du har noen problemer, eller om det er noe du ikke liker; snakk med mannen din. Nå er dere to om alt som skjer. Kanskje han har en løsning du ikke tenkte på, ellers så er trøstende ord fra sin kjære alt man trenger å høre noen ganger.

Si i fra
Om det er noe mannen din gjør som du misliker, si i fra til han. Om du holder det for deg selv vil han fortsette og senere vil det bli for sent å si i fra.

Du trenger ikke så mye
Dette er for selve bryllupsdagen, selv om det er en tradisjon og det er fint med mange kofferter og nye ting, så trenger du dem virkelig ikke. Jeg hadde kun 3 stk og jeg kan love dere at alle klærne fortsatt ligger i koffertene. Jeg hadde kanskje heller brukt de pengene på smykker, sminke eller ting til hjemmet. Husk du trenger ikke absolutt å ha med noe heller, de pengene du ikke bruker har du til etterpå og det er mye bedre, du vil virkelig trenge dem!

Respekt
Alltid vis respekt til familien hans, men ikke glem at du også fortjener å bli respektert. Ikke snakk nedlatende om det selv eller noen i din egen familie.

Ikke skryt
Aldri skryt over noe du har gjort, du trenger ikke og ikke alle liker skrytepaver. Tro meg de legger merke til det gode arbeidet du har gjort uten at du trenger å si noe om det. Selv om kanskje de ikke sier noe hver eneste gang, så har de fortsatt lagt merke til det.

Ikke bruk tid på å krangle
Alle liker å ha rett, spesielt våres gutter/menn. Så selv om du har rett ikke bruk for mye tid og krefter på å overbevise han. Når en er sur/aggressiv så hører man så og si ingenting av dem som blir sagt til seg. Så bare gi deg der og da, og heller snakk med han rolig senere. Det sparer tid, skriking og knuste følelser.

Hjelp til
Om du ser noen gjøre noe, ikke nøl - hjelp til eller ta over. Men om de gjentatte ganger (minst 3-4 ganger) ber deg om å slappe av eller sier de ikke trenger hjelp, la vær. Men etter en tid spør igjen om de vil ha hjelp eller du skal ta over.

Det du gjør
Alt du gjør, gjør det ryddig, fort og fint. Det gir deg et pluss i boken 😉

Bor du alene?
Besøk svigerfamilien jevnlig eller inviter dem hjem til dere. Om dere bor langt unna hverandre ring foreldrene (moren) hverdag og sjekk hvordan de har det.

Din egen familie
Selv om du gift så er du fortsatt din mors og fars datter, og fortsatt søsteren til dine søsken. Ikke glem dem og alltid ha kontakt med dem, de er det nærmeste du har og din største støtte!

Nå skrev jeg ting ganske så fort som de kom i hodet, så derfor beklager jeg for litt rotete "rekkefølge" på dem. Håper tipsene kommer til hjelp for noen av dere!

Om det er noe dere ønsker jeg skrev om, bare ta kontakt!

-Larisa 🎀

Likes

Comments

Hei mine kjære 💕

Jeg har lagt merke til at tsjetsjenske jenter er veldig opptatt av temaet "gifte seg" og alt som følger med. Altså tradisjoner, det som skjer dagene før bryllup og dagene etter osv.. så hvorfor ikke dele min opplevelse?

Spør dere meg, hadde jeg en ordentlig film-opplevelse (ikke positivt ment). Og ting gikk langt i fra hvordan jeg ønsket og hadde planlagt, og dagen min var bare full av stress.

11. Mars 2015 ga jeg ring til Aslanbek, som i vår kultur er et løfte og en måte på forlovelse. Selv om jeg hadde gitt ringen hadde jeg ingen planer om å sjappe meg noe sted, ihvertfall ikke før jeg ble ferdig med VGs. Ikke lang tid etter at jeg ga ring tok moren hans kontakt med meg, og dere kan tenke dere hvor nervøs jeg ble når jeg fant ut hvem det var snakket med på telefonen. Vi planla å møtes, og jeg husker at jeg var så nervøs og klarte så vidt å sove om natten. Tenkte bare på alt som kunne gå galt, at hun ikke ville like meg, at hun ikke ville være snill, at jeg sa eller gjorde noe dumt osv. Men alhamdulillah møtet gikk veldig bra og vi fikk veldig nær kontakt, lenge før jeg ble en del av familien også.

Tiden gikk, og Aslanbek nevnte forskjellige datoer hele tiden, og jeg bare viftet det bort med "jada, jada, vi rekker". I februar 2016 var tiden da det begynte å bli seriøst, og jeg lenger ikke klarte å dytte tiden mer. Aslanbek ga meg beskjed om at snart ville familien hans snakke med faren min 😳. Jeg stresset først, men så tenkte jeg at jeg fortatt kunne fortsette å utsette det))) I mars kom familien hans, og faren min ga sin velsignelse, men datoen ble ikke satt (Yes, kan få utsatt det i noen år, tenkte jeg).

Meen det skjedde ikke, etter dytting av datoen fram og tilbake ble den endelige datoen satt 30. April. Og jeg hadde akkurat 1 mnd på å gjøre alt klart... ☺🔫 Så det som skjedde videre var at jeg tok en tur til Belgia til mine slektninger for å kjøpe ting og gjøre klart der, men fant så og si ingenting! Så etter 1 uke i Belgia kom jeg tilbake med en halv tom bagasje #bortkastettid

Så jeg fortsatte å kjøpe inn klær osv her og mine tanter fra Belgia fikset resten. Altså alt fra kofferter til gaver til kjole ble gjort klart uten meg. Kjolen jeg skulle ha på meg var nok den som første oss alle på nervene, siden den ble spesialsydd og ingen visste om de rakk å bli ferdig med den i tide. Pluss den ble sydd på målene jeg hadde tatt og jeg fikk ikke prøvd den på underveis.

Planen var at familien min fra Belgia skulle komme 27 april, slik at vi kunne få fikset alt i stand i "god tid", men siden det ikke var noen flybilletter for den dagen ble det kjøpt til 28. Jeg skulle starte på forhånd å gjøre ting og tang klart og de skulle da ta over.

Den 28. April har jeg dekket på bordet og gjort alt klart for familien fra Belgia, faren min har dratt til Gardermoen for å møte dem, og ingenting kan gå galt nå tenker jeg.. så ringer mobilen min og absolutt alt blir vendt på hodet "vi rakk ikke flyet".
Så det er bare 1 dag igjen, jeg har ikke koffertene mine, jeg har ikke gavene til svigerfamilien, jeg har ikke kjolen min, JEG HAR ABSOLUTT INGENTING.

Etter lange diskusjoner ble de som skulle komme fra Belgia enige om at de drar med bil til Tyskland og tar fly til Norge derfra neste dag (det var ingen billetter igjen fra Belgia). Det eneste jeg kan tenke på er at alt er ødelagt og at vi ikke rekker det. Jeg satt og forestilte meg selv sette meg i bilen med en svart abaya og en kiwi pose.

Den 29 april kommer endelig familien min fram, med noen timer forsinkelse. Så vi har fra ca. 18-19 tiden til å gjøre klar maten, pakke kofferter, pakke inn gaver osv. Og jeg fikk også sett kjolen min for aller første gang, heldigvis passet den i det minste. Sove fikk jeg ikke før 3-4 på natta, jeg klarte ikke å legge meg før jeg fikk sett at alt var klart og som det skulle være. God søvn fikk jeg heller ikke med tanke på at jeg våknet to timer etter at jeg sovnet.

Selve dagen har kommet og jeg skulle bli hentet 12, men for det om alle våknet tidlig. Rommet er gjort klart, jeg står og pynter meg, tanter lager ferdig maten. Alt går som det skal... "larissa komfyren slår seg ikke på" virkelig?!! Pappa kommer fram (han overnattet på hotell) men ingenting er å få gjort med komfyren. Da er det vell å forlate meg helt alene i leiligheten med barna og jakte etter naboer som kan låne oss komfyren. Lang historie gjort kort, etter en stund fant vi to herlige naboer som hjalp oss. Resten sov eller hadde samme problem som oss.

Ting begynte endelig å gå som det skulle og alt ble perfekt til slutt, uten om været som ikke var på vår side. Familievenner og bekjente kom, bilder ble tatt og jeg fikk endelig roet ned stresset. De som skulle hente meg ble noen timer forsinket, ikke at det plaget meg noe særlig. Men de timene de ikke kom fram på, brukte tanten min på å få meg til å spise (jeg hadde ikke spist ordentlig mat på nesten en hel uke) som ikke skjedde. selv om jeg ikke stresset lenger, var jeg veldig nervøs og maten ville mest sannsynlig komme rett opp igjen.

De som hentet meg kom til slutt frem, nye bilder ble tatt, mens mol snakket med min far og plutselig begynte folk å ta ut tingene mine fra rommet. Jeg husker tårene presset på, og jeg ville gjemme meg i skapet for å unnslippe. Jeg følte meg plutselig veldig redd, nervøs og langt i fra klar. Men ingen utvei. Jeg ble tatt i hånden og ført ut av rommet, ut av leiligheten og ut av rekkehuset og satt inn i bilen. Jeg husker de første minuttene jeg satt helt alene i bilen brukte jeg på å roe meg selv ned og prøve å ikke få panikk anfall. Min tante (onkel sin kone) var hun som skulle bli med meg, og det var hun som fikk tankene mine ned på jordet igjen.

Bilturen fra Romsås til Bærum var egentlig ikke så lang, men for meg føltes det som om vi aldri kom frem. Jeg husker jeg satt og så på veibeskrivelsen omtrent hvor mange minutter det var igjen til vi kom fram og det føltes som om de sto helt stille. Og grunnen til at jeg ville komme fram var at jeg var så utrolig trøtt og holdt på å sovne i bilen. Utrolig flaut, men sant.

Vi kom fram til Bærum der familien hans bor, jeg ble ført til moren til Aslanbek som ga meg en bit sjokolade. Dette er i vår kultur for at forholdet mellom svigerinne og svigermor skal være like søtt som sjokoladen. #tips om det er du som biter først av sjokoladen ikke ta for stor bit. Det er du som må stå og tygge på den etterpå og det ser ikke alltid like fint ut.

De neste timene byttet jeg på å stå i stua og stå på rommet (blant kun kvinner). Hver gang noen skulle "mot bastit" ble jeg tatt med ut igjen til stua hvis jeg sto på rommet. Mot bastit er også en del av vår kultur, hvor det går ut på at menn må "kjøpe" talen din. Altså du kan ikke snakke til mennene som enda ikke har betalt deg. Noen er særlig glad i å plage bruden under dette med å få henne til å holde noe tungt, ekkelt elns, prøver å få henne til å le eller gjør noe annet. Heldigvis gikk dette ganske fort over for meg, og ble ikke plaget sv noe eller noen. Jeg som var så trøtt hadde ikke reagert særlig positivt heller om noen sa eller gjorde noe 😂.

De neste dagene var det mye besøk hos oss, og allerede på mandagen ble aslanbek vist til min familie, dette kan jeg skrive eget innlegg om senere. Jeg holder også på med et innlegg med kun tips og råd til deres store dag som jeg tenker vil komme til nytte 😊

Jeg håper dere likte å lese om min opplevelse, om det er noe annet dere ønsker dere på bloggen er det bare å si i fra!

-Larisa💕

Likes

Comments

Hei mine kjære

Beklager for ingen postede innlegg, men strømmen hadde gått og var nede i to dager. Det trengs ikke mange dager, timer eller for å si sannheten minutter før man føler seg huleboer når man ikke har tilgang til strøm lenger. Men nå er den endelig tilbake og vi får be til Gud at denne hendelsen ikke gjentar seg igjen. Aldri :)

Nå er sikkert mange av mine lesere jenter og den største delen muslimer og den største delen etter det igjen tsjetsjenere, og da skriver jeg dette innlegget med tanken om at jeg kanskje ikke er den eneste som har det slik eller føler på denne måten.

Jeg er født i Tsjetsjenia, men oppvokst i Norge. Til jeg var 12 år gammel visste jeg ikke mer om Tsjetsjenia enn at det er mitt "hjemland" eller "fedrelandet" som det blir direkte oversatt fra Tsjetsjensk til Norsk. Å snakke morsmålet, danse tradisjonell dans og kulturelle skikker ble jeg lært opp i fra ung alder og det har vært med på å skape min identitet. Men verdiene og ideene til en "typisk tsjetsjener" la jeg igjen.

Det er verken flaut eller vanskelig for meg å innrømme at jeg er fra en mer kulturell familie enn en religiøs og dette tror jeg er tilfellet hos de fleste tsjetsjenere. Grensene mine ble satt etter hva som er greit for en "tsjetsjensk jente", og selv om jeg har vokst opp med samme grenser hele livet har jeg ikke adoptert dem enda.

Når vi reiste til Tsjetsjenia for tre år siden la jeg raskt merke til hvor forskjellig jeg er fra de andre. Jeg følte meg som en fremmed i mitt eget hjemland. Tankene på hvor jeg tilhører begynte å svirre rundt hodet mitt og hele sommeren så jeg på meg selv som en nordmann.

Ikke lenge etter at jeg kom tilbake til Norge i 9. klasse skjønte jeg at jeg ikke passet inn blant de etnisk norske heller. Verken utseendemessig eller tankemessig var jeg lik de etnisk norske. På grunn av min kulturelle og religiøse påvirkning på oppveksten hadde jeg helt andre tanker og normer. Forskjellen ble enda mer synlig i 10. klasse da jeg startet med hijab.

Men hvem er jeg da? Jeg er muslim, jeg er født i Tsjetsjenia og begge foreldrene mine er etnisk tsjetsjenske, men jeg er oppvokst i Norge.

Svaret på mitt spørsmål fikk jeg egentlig ganske så kjapt og jeg følte meg utrolig heldig. Jeg tilhører ikke en gruppe mennesker, men flere. Og hver av gruppene har skapt min identitet.

Islam har gitt meg synet på dunya (verden), kjærlighet og et mål for livet etter dunya. Å kunne kalle meg selv Tsjetsjener har gitt meg et folk jeg deler språk og kultur med. Min oppvekst i Norge har gitt meg muligheten til å kjenne mennesker fra alle kanter, lære kultur forskjellene og ideologien om at begge kjønn er like verdt.

Og det er dette som gjør meg, til meg selv. Dette skaper min identitet.

-Larisa🎀

Likes

Comments

Hei mine kjære💋

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker jul og vinter. Og den siste tiden har jeg brukt på å glede meg til å kjøpe et juletre (i plastikk), pynte det og ha det i stående fint i stua. Men nå har jeg måttet innse sannheten, vi har alt for lite plass til å ha et juletre.

Men jeg gir ikke opp her, jeg vil pynte litt hjemme og få igang "julestemningen" eller "vinterstemningen" om noen vil kalle det. I butikkene har jeg sett dem selge utrolig søte små grantrær, ekorn, snømenn, snøballer osv. som bar setter på bord eller kommoder ect. Så da vet dere allerede hva som er på innkjøpslisten min!

De kommende dagene har jeg utrolig mye å gjøre, stor matteprøve, innlevering, tentamen, muntlig framføring og et bursdagsselskap å planlegge. Så når jeg får tid til å gå på "shopping" har jeg ingen anelse, men skal prøve å ikke utsette det mer enn det trengs. I want my christmas decoration.



Dette er det jeg egentlig ønsker meg da.. men jaja

Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker hvit, sølv og gull pynt på juletrær, kanskje også litt rødt. Jeg syns det er så elegant og så fint. Er utrolig glad i lyse farger og veldig veldig veldig glad i å dekorere. Vi får håpet at jeg får gjort det hjemme hos oss istedenfor bare i tankene mine da..

Ellers håper jeg at dere har hatt en vidunderlig dag også blogges vi senere!

-Larisa🎀

Likes

Comments

Hellu mine kjære!

Flere har spurt meg om jeg noen gang kommer til å starte å blogge på russisk. Skal det sies, er det ganske så populært at tsjetsjenske jenter som blogger skriver på russisk eller har innlegg både på norsk og russisk.

Jeg har selv tenkt på dette før, jeg vil at så mange som mulig kan få følge med på bloggen og forstå det som blir skrevet, så både innlegg på russisk og engelsk har vært i bakhodet lenge. Men jeg liker bedre å skrive på norsk. Jeg føler at jeg klarer å omformulere ordene og uttrykke meg på en måte jeg ikke hadde klart på om jeg skrev f.eks på russisk.

I tillegg er jeg ikke god i russisk. Jeg er oppvokst i Norge og utenom et russisk kurs for ca. 8-9 år siden har jeg hatt null opplæring i språket. Jeg forstår alt som blir sagt til meg på russisk og jeg kan lese osv, men når jeg skal snakke eller skrive oversetter jeg direkte fra norsk til russisk i hodet mitt, så grammatikken blir helt feil.

Men ikke ta dette som et direkte nei, for det kan hende jeg begynner med det og hvem vet kanskje jeg til og med blir flinkere i russisk skriftlig i samme sleng (øvelse gjør mester u kno?)

Larisa🎀

Likes

Comments