God morgen, kjære venner!
Jeg er innmari stresset og opptatt fortiden. Jeg føler jeg har alt for mye jeg skal gjøre på veldig korte dager. Nå er det snart eksamen i matematikk og statistikk, noe jeg må øve kjempe masse på for å i det hele tatt bestå. Matte har aldri vært et fag jeg har tatt veldig lett så jeg har vært nødt til å jobbe masse med faget gjennom alle mine år på skolen. Samtidig som vi har matteeksamen rett rundt hjørnet så har vi en hjemmeeksamen i Exphil (filosofi for dere som måtte lure). Jeg har kommet i gang med å skrive oppgaven, men jeg merker at det er vanskelig å konsentrere seg ordentlig når det egentlig er matten jeg setter høyest. På toppen av det hele så prøver jeg å få trent og spist sunt i tillegg, men det er utrolig vanskelig.

På onsdagen eller torsdagen, husker ikke helt akkurat nå... så fikk vi vite hvor vi skal på studietur i April 2018. Det var først bartequiz på Tappetårnet (det er en studentbar på campus) hvor man kunne vinne flotte premier blant annet for det beste navnet. OG GJETT HVA! vi VANT konkurransen om det beste navnet haha! Det syns jeg var utrolig morsomt. Vi kalte oss for I mustage you a quiztion Jeg syns det var sykt kreativt og vi holdt oss bokstaveligtalt til tema! hehe. Vi vant forresten hver vår NHS-genser. Noe jeg er super glad for. Jeg fikk nemlig ikke kjøpt denne genseren da det var salg for noen mnd siden.

Når quizen var over så fikk vi vite hvor turen blir, og vi skal til Budapest! Jeg har aldri vært der og jeg håpte at det skulle bli et sted jeg aldri har vært. I fjor var det kun 40 plasser på turen og billettene ble solgt på under 1 minutt. I år var det 80 plasser og jeg var utrolig stresset for at jeg ikke skulle greie å få billett før det var utsolgt. Klokken 12:00 dagen etter quizen var det billettutslipp og jeg satt klar med alt jeg trengte. Heldigvis klarte jeg å skaffe meg billett og det gjorde flere av venninnene mine også. Så dette var en stor gladnyhet for meg i alt stresset med eksamen. Nå har jeg noe å glede meg til og det er alltid deilig når man er litt stressa. Billettene i år ble utsolgt på under 2 minutter så jeg var heldig.

Nå skal jeg egentlig bare spise frokost, gå på trening og jobbe med matten litt før det er avgårde på jobb. Ha en fin lørdag alle sammen! :) Under her ser dere et bilde fra Budapest - utrolig vakkert!

-Kristin-

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Jeg har utrolig mange komplekser når det kommer til min egen kropp. Jeg har alltid vært misfornøyd med sånn jeg har sett ut og det er jeg fortsatt. Samtidig så ønsker ikke jeg å være noen andre enn meg, men jeg skulle gjerne vært en bedre versjon av meg selv. Jeg har prøvd de siste årene å trene og spise sunt, men jeg har endt opp med alt for lange pauser så all treningen har ikke gitt ut det resultatet det kanskje hadde gjort, om jeg hadde vært flink hele veien. Det hater jeg å tenke på og det er kjempe demotiverende.

Mine komplekser utspiller hele kroppen min, faktisk. Jeg syns jeg har for mye fett i ansiktet. Jeg føler jeg har for mye fett rundt nakke og nedover mot skuldrene, rygg og bryst parti. Brystene mine er jeg absolutt ikke fornøyd med. Magen min og hoftene hater jeg som pesten og lårene mine er ikke et tema en gang. Det er ikke bra å tenke sånn som dette og jeg motsier meg selv når jeg skriver det jeg skriver. Jeg er veldig på den at det er ikke verre enn å gjøre noe med det. Sunt kosthold og trening er tingen, men der kommer det et stort men. Det er ikke så lett.

Jeg har dager hvor jeg er super motivert til å være flink når det kommer til trening og kosthold, også kommer det tider hvor jeg føler jeg kan ta en velfortjent pause. Det utspiller ser til at det blir alt for lange pauser, og det ødelegger mye. Jeg må virkelig bli flinkere til å holde ut. Det er ikke vanskelig bare fordi at du ikke har nok viljestyrke. For du kan ha så mye viljestyrke du bare vil, men så fort du går ut av døra og skal kanskje spise hos noen andre, eller ut på middag en kveld med venner eller lignende, så er det ikke lenger bare deg det står på. Middagen hjemme hos foreldre kan man ikke akkurat kreve at skal være sunn hele tiden. Man kan heller ikke kreve det hos noen som inviterer deg på middag. Når du er ute å spiser på restaurant så får man ofte så mye mat at i alle fall jeg syns det er vanskelig å ikke spise opp. Det har mest med det å gjøre at det er utrolig god mat, men du betaler faktisk en formue for maten og da syns jeg at det er dumt å ikke spise det man har kjøpt.

Nei, jeg syns det er vanskelig alt dette med selvtillit, kropp og alt det der. Dårlig selvtillit gjør meg usikker på meg selv, og det gjør at jeg ikke klarer å være 100% meg selv rundt andre mennesker. Det er slitsomt og ikke minst trist. For hvem vil vel ikke egentlig bare være seg selv hele tiden? Jeg har blitt mye flinkere de senere årene men jeg er langt i fra meg selv fult og helt hele tiden.

Jeg hater kroppspresset vi har i samfunnet vårt. Går du i en klesbutikk så blir du møtt av de tynneste utstillingsdukkene du kan tenke deg. Du finner kun klær som passer folk fra L - xS. Ofte så er din egen størrelse helt feil og du må kanskje gå opp en størrelse for at plagget skal passe. Klær blir laget for slanke kropper og vil du, som er litt større en M og L, ha en kul bukse eller genser så er det ikke sikkert at akkurat det plagget du vil ha finnes i din størrelse. Er ikke det trist? Hvorfor er det sånn at en slank kropp er den perfekte kropp? Hvorfor kan ikke en kropp med former og litt ekstra fett være en idealkropp? Hvorfor må jeg sitte igjen å føle meg fæl? Hvorfor har folk blitt fortalt at har du litt valker her og der så er du feit?

Jeg merker jeg blir irritert og utrolig lei meg. Jeg er irritert på butikkjedene som lager klær til kun slanke kropper. Jeg er irritert på sosiale medier for å reklamere at slanke kropper er det perfekte. Jeg er irritert over at ikke sosiale medier tar mer ansvar og prøver å snu dette synet på det perfekte. Jeg blir lei meg fordi jeg selv har dårlig selvtillit. Jeg er lei meg fordi jeg vet at det er så utrolig mange mennesker med utrolig flott kropp, går rundt å føler seg feite og stygge, Jeg er lei meg for at vi ikke en gang i 2017 har klart å endre på det umenneskelig kroppspresset.

Jeg håper alle med dårlig selvtillit ser at det ikke er noe galt med deg. Det er samfunnet som har plantet en fasit på hvordan du skal se ut, som gjør at du føler deg så dårlig. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å prøve å endre mitt syn på meg selv. Det håper jeg du også gjør. Det er på tide å endre på kroppspresset og det må skje nå. Begynn med å aksepter deg for den du er. For vi alle er unike, flotte og fine. Nå mener jeg ikke at slanke kropper er stygt. Jeg mener at alle type kropper bør være akseptert i samfunnet og du skal ikke bli stemplet som feit fordi du har litt mer fett på kroppen.

Hvor kjedelig hadde det ikke vært om alle mennesker var like?


-Kristin-

Likes

Comments

God morgen, kjære venner!

Nå er jeg akkurat ferdig med å pakke kofferten min. Jeg valgte å reise hjemover en dag tidligere enn planlagt, så nå er det ikke lenge til jeg må gå for å rekke bussen. Jeg har time på sykehuset nå til fredag hjemme i Arendal for å sjekke at alt med det opererte øyet er bra, og det er egentlig grunnen til at jeg reiser hjemover denne gangen.

Til helgen så er jeg invitert i bursdag til en kjempe god venninne av meg og jeg gleder meg masse til å treffe alle som kommer. Det er så koselig å bli invitert selv om jeg har flyttet til en helt ny by. Det har som oftest blitt sånn at når jeg har flyttet fra steder, så slutter folk å invitere meg. Og det syns jeg er ganske trist, for det er ingen problem for meg å komme på besøk like vell. Men det beviser jo bare hvem som er ekte venner og hvem som kun trenger deg når dem selv ønsker.

Ellers ville jeg egentlig bare si god morgen og jeg håper alle får en fin dag! Jeg tar buss fra Stavanger sentrum kl 11:30 også er bussen fremme i Arendal kl 16:45 (ca), så mye av dagen min går til buss men det får jeg bare overleve, hehe. Jeg har heldigvis lett for å sove i buss, så jeg sover nok mye av tiden!

-Kristin-

Likes

Comments

Nå kom jeg nesten akkurat inn døren etter å ha vært å fikset bryna mine. Jeg må ærlig innrømme å si det at jeg ble ganske sjokkert da hun var ferdig og jeg så hvor tykke bryna mine ble, men nå når jeg kom hjem og fikk sminket meg så var det ikke så galt like vell. Jeg har hatt tynne bryn i så mange år, så det ble jo en stor forskjell og det er jo selvsagt uvant for meg. Det sitter fortsatt farge igjen på huden etter bryna ble farget så det gjør jo også at bryna ser større ut. På bildene jeg fikk tatt så var ikke bryna så store som jeg føler at dem er, og jeg syns de ble utrolig fine!


Jeg ble mye mer fornøyd med brynet på det øverste bildet, enn det på det andre. Men hun sa det at jeg hadde ikke like mye hår over hele brynet på den siden så da var det ikke noe å gjøre med det. Alt i alt så er jeg veldig fornøyd og på bildene her så ser man ikke fargen som sitter igjen på huden.

Nå skal det skal bli utrolig deilig å slippe å tegne og farge bryna mine hver dag!

Likes

Comments

Jeg har levd med angst og depresjoner så lenge jeg kan huske. Jeg har vært så langt nede at det å ta livet mitt har stått øverst på ønskelisten. Jeg har sittet utallige timer å grått av tanker som jeg ikke har kunnet styre. Jeg har sovnet i en dam av tårer mer enn det går an å tenke seg til.

Jeg kan ikke huske så mye fra da jeg var liten, men jeg husker veldig godt at jeg veldig tidlig begynte å være redd for å prate med folk. Jeg turte ikke å gå til klassevenninnene mine på fritiden for å spørre om å leke, så istedenfor gikk jeg ut å spilte fotball med meg selv. Det var nabojenta jeg lekte mest med og var mest trygg på., så det ble mer til at jeg dro til henne fremfor de jeg gikk i klasse med. Jeg husker jeg ofte ble nektet å være inne fordi pappa mente at jeg måtte ut å leke med venner å være sosial. Jeg husker jeg ofte satt meg på trappen å gråt... stakkars pappa tenkte vell jeg bare var vrang. Men problemet var ikke at jeg ikke ville.. problemet var at jeg ikke turte. Og jeg på den tiden visste jo ikke at det ikke var normalt.

Jeg husker at jeg gjerne ville ringe til venninnene mine istedenfor å gå bort å ringe på døren. Det var en trygghet for meg å kunne høre gjennom telefonen om de ville finne på noe, enn å møte opp på døren og få et eventuelt nei. Jeg husker også jeg ofte var redd for foreldrene til mine venner. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg følte vell jeg trengte meg på. og ville egentlig komme meg så fort som mulig bort fra foreldrene hvis jeg først møtte på dem.

Da jeg var mindre så hadde jeg angst for å sovne sist. Hver kveld når jeg skulle legge meg så tenkte jeg på at pappa kom til å dø, og jeg ble helt hysterisk når jeg ikke hadde rukket å sovne før pappa. Når det ble helt stille i huset så føler jeg meg helt alene og jeg følte at alle rundt meg var døde. Jeg var ekstremt redd for at pappa skulle dø og jeg har hatt masse mareritt om akkurat det. Jeg får faktisk grøssninger av å tenke tilbake.

Jeg var mye alene på rommet da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg begynte å game og trivdes egentlig med det. Da kunne jeg bruke tiden på noe jeg syntes var gøy, uten å måtte snakke med andre mennesker. Da kunne jeg bare sitte i min egen boble og glemme alt rundt meg. Jeg ble hekta. Jeg spilte fremfor å gjøre lekser og jeg satt oppe lenger enn jeg fikk lov til, bare for å spille.

Jeg var utrolig glad i å synge, noe jeg fortsatt er, og jeg begynte i kor rett rundt konfirmasjonen min tror jeg. Nå ble jeg litt usikker faktisk. Uansett... Jeg husker jeg hatet å gå i kor. Det var for mange mennesker, og sosialangsten min fikk virkelig kjørt seg. Jeg husker jeg var så sliten etter kor-øvelsene at jeg gråt med en gang jeg var alene. Jeg gikk konstant rundt på øvelsene med en klump i halsen som gjorde så vond. Jeg klarte aldri å bli ordentlig kjent med noen, så jeg sluttet ganske raskt.

Jeg har begynt mye (i form av idretter osv) og sluttet veldig raskt etterpå. Dette første til at jeg til slutt ikke fikk lov til å starte på noe igjen. Pappa trodde jeg gikk lei, men jeg gikk ikke lei. Jeg var bare livredd. Jeg har spilt en del håndball i mine tenåringsår. Jeg elsket å spille, men angsten min gjorde det utrolig vanskelig for meg. Jeg ble aldri ordentlig kjent med laget og jeg var livredd hver gang jeg skulle møte opp på trening. Jeg ble veldig sjeldent kjørt til trening, så jeg syklet eller gikk faktisk to ganger i uken for å møte opp til noe jeg syns var utrolig skummelt, men jeg likte så godt å spille at jeg møtte opp like vell. Jeg husker når vi skulle på håndballcup i Tønsberg. Jeg hadde det super gøy, men klumpen i magen lå å tirret hele veien. Til slutt så sluttet jeg på håndball. Jeg ble urettferdig behandlet av trenerne så på akkurat denne sporten så ga jeg ikke opp på grunn av mine problemer.

Etterhvert som jeg begynte på videregående så tok depresjonen helt av. Jeg gikk rundt med en slags maske når jeg var ute blant folk og på skolen, men så fort jeg kom hjem på rommet helt alene så kom tårene. Jeg har felt så mange tårer på jenterommet mitt at det til sammen hadde fylt et svært basseng og litt til. Jeg slet med dårlig selvtillit og jeg slet mye med at jeg bare følte meg trist. Jeg kunne begynne å gråte av at pappa bare ba meg om å brette noen klær som hang til tørk på stativet nede i kjelleren. Det var ikke det at jeg gråt fordi jeg ikke ville, jeg bare begynte å gråte på vei ned trappen helt uten grunn. Jeg var bare utrolig lei meg.

Etterhvert så gikk det så langt at jeg begynte å kaste opp maten jeg spiste og jeg begynte å kutte meg selv på armene. Jeg hadde tanker i hodet som ikke hører hjemme hos noen. Jeg følte ikke at livet var noe jeg skulle ha gleden av å ha. Jeg følte meg ikke verdt noe og jeg følte meg ynkelig som ikke turte noen ting. Jeg var egentlig veldig flink til å skjule problemene mine nettopp fordi jeg gikk rundt med denne falske masken.

Da jeg flyttet ut hjemme fra (jeg fikk lærlingplass i Kristiansand, ca 45 minutter med bil fra der jeg bodde) så begynte depresjonene å gi seg litt i perioder. Jeg begynte å trene noe som hjalp meg utrolig mye psykisk. Jeg ble så opphengt i treningen at jeg trente både før jobb og etterpå.. Jeg begynte å trene igjen etterhvert og tok det heldigvis mye roligere. Til slutt gikk jeg lei og depresjonene kom oftere, akkurat som før. Jeg har også opplevd flere kjærlighetssorg, noe som ikke heller hjalp særlig på depresjonene mine.

Det er ikke lenge siden jeg var så langt nede at hva som helst kunne skje. Jeg har notater fra under et år siden, som jeg skrev da jeg hadde en av mine sterkeste depressive øyeblikk. Jeg tenkte å dele det med dere, men først vil jeg bare si at jeg ikke har hatt slike depresjoner siden da jeg skrev det notatet. Notatet er fra 1 januar i år, og jeg hadde flyttet hjem fra min ex i november, to måneder før notatet ble skrevet. Jeg begynte å trene igjen, etter lite trening da jeg var i forholdet med exen., og det gjorde at depresjonene mine så og si gikk bort. Jeg har som sagt ikke hatt depresjoner siden januar og det har vært utrolig deilig. Angsten er fortsatt til stede da, men det er noe jeg prøver å jobbe med hver dag. Jeg lar ikke vær å gjøre ting selv om jeg syns veldig mye er veldig skummelt og vanskelig. Her kan dere lese hva jeg skrev 1. Januar 2017 kl 22.42.

Jeg orker ikke. Jeg vet ikke helt hva jeg ikke orker, eller om det er som jeg sier, ingenting. Alt er så tungt og slitsomt. Bare det å puste gjør meg så sliten. Jeg ønsker å gi opp. Jeg føler ingen motivasjon. Jeg er redd. Jeg er redd for hva som vil skje i morgen, eller hva som vil skje om ti år. Vil jeg fortsatt være som jeg er nå, eller bedre? Eller kanskje verre?

Vil det noen gang bli bra? Hva da, sånn egentlig? Hva er det som ikke er bra? Jeg vet ikke. Jeg har ingen aning. Jeg bare føler meg ikke bra. Ikke en smule. Alt føles feil, dumt, leit. FAEN.

Jeg føler jeg har mista så mye. Jeg er kun 20 år, snart 21. Men jeg føler jeg har mistet mye av min ungdom pga hvordan jeg har det psykisk. Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn. Hva faen skjedde, og når?

Jeg ser et bilde av meg selv, type barnehagealderen. Den lille jenta hadde aldri i sin villeste fantasi tanker om at hun kom til å sitte mislykket på jenterommet og sutre over livet nå. Hva skjedde med henne? Hadde det ikke vært bedre om hun aldri vokste opp?

Jeg hater meg selv for å tenke sånn. Men sånn er det bare blitt. Hva skal jeg gjøre. Hadde det vært en enkel måte å bare sluttet alt på, her og nå, så hadde jeg gjort det. 100%. Jeg lover.

Det er så mange som har forlatt oss de siste åra, og jeg tenker bare.. hvorfor var det ikke meg. Jeg kunne gjort hva som helst for å bytte plass med alle sammen. Jeg lover. 100%.

Det er ganske trist for meg å lese slike notater som dette. Jeg husker det jo selvsagt veldig godt, spesielt når det er under et år siden det var så ille som det var. Jeg tror egentlig ikke at det er noen som vet hvor ille jeg egentlig har hatt det med meg selv. Jeg har aldri vært særlig flink til å åpne meg. Jeg gikk til psykolog da jeg var 16-17 år, men jeg avsluttet ganske raskt. Grunnen til det var fordi det ikke ga meg noe. Der og da når jeg satt med psykologen min så var ikke problemene mine troverdig for meg selv. Altså, jeg følte ikke at jeg hadde problemer akkurat i de minuttene jeg pratet med henne. Det føltes helt feil at jeg skulle sitte der, for problemene mine var jo ikke problemer? Jeg aner ikke om jeg hadde blitt bedre om jeg fortsatte timene, men GUD så takknemlig jeg er for at jeg fant gleden i å trene. Jeg har virkelig troen på at det er treningen som har gikk meg glede i livet.

Sommeren 2017 hadde jeg det utrolig gøy. Det ble veldig lite trening og mye festing og moro med venner og bekjente. Jeg fikk mange nye venner og jeg hadde det generelt super bra! Psyken min var stabil, og den var det gjennom hele sommeren. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve en sommer fylt med glede og ikke depressive dager. Jeg må innrømme det at jeg har vært veldig slapp med treningen etter sommeren også., og for en uke siden så fikk jeg et lite tilbakefall på depresjonene mine. Jeg var på vei hjem fra å ha øvd på matteksamen hos ei venninne. Jeg satt på bussen og plutselig så kom det tanker i hodet mitt som jeg ikke klarte å styre. Jeg ble kjempe redd og jeg tenkte rett og slett at nå er alt kommet tilbake. Jeg fikk tanker som sa at jeg ikke har noe her på jorden å gjøre. Jeg fikk tanker som sa at jeg ikke kunne jobbe med noe og at den beste utveien var å ta livet mitt. Jeg gråt to kvelder på rad før jeg tok tak i meg selv og tvingte meg selv på trening. Jeg har gått all in igjen for å trene og spise sunt, og lykkefølelsen kom raskt tilbake. Det var nok et bevis for meg selv at trening er utrolig viktig for min psyke og selvbilde.

Jeg kommer aldri til å si at jeg er depresjonsfri, men jeg kan si at den er stabil. Jeg prøver å se etter det positive i livet når ting føles dritt. Det er vanskelig, men det er utrolig viktig. Jeg må få sagt det at jeg har aldri prøvd å ta mitt eget liv selv om tankene om det har vært utrolig sterke. Jeg har alltid tenkt på mine venner og familie og jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånt mot dem. Jeg har det utrolig bra nå, og jeg er ikke i nærheten av der jeg var før. Bare det at jeg klarte å få et depressivt tilbakefall til å gå over så raskt som jeg gjorde, har ført til at jeg føler meg sterkere psykisk. Klarer jeg noe sånt, så klarer jeg det meste, tenker jeg. Jeg syns det er viktig å være åpen om psykisk helse, for det er utrolig mange som sliter med forskjellige ting. Jeg håper dette innlegget kan inspirere andre til å kanskje prøve å finne en hobby som gjør dem glade. Jeg fant glede i trening, og det kan kanskje noen andre gjøre også. Hvis ikke så er jeg sikker på at det finnes et eller annet til alle, som gir dem glede og en bedre psyke!

-Kristin-

Likes

Comments

For noen uker siden så var det salg på sportamore.no og jeg kom over en kjempe fin jakke. Det er egentlig en løpejakke, men jeg er ikke veldig glad i å løpe ute så bruker den egentlig bare til og fra trening. I dag hadde jeg på meg jakken på skolen fordi jeg skulle rett på trening etter forelesningene. Jeg syns jakken er så fin og sporty at jeg kunne brukt den til hverdags også.. Jakken er ikke lenger på salg, men du finner den i alle fall her! (Dette er forøvrig ingen reklame, bare jeg som er fornøyd med jakken og følte for å dele det med dere hehe!

Jeg elsker å handle nye treningklær. Det gir meg en lyst til å dra på trening med de nye klærne å bare føle meg sykt fresh og stilig. Jeg handler ikke så veldig ofte klær i grunnen og derfor kjenner jeg at jeg kanskje blir ekstra fornøyd når jeg først kjøper meg noe nytt. Jeg ble egentlig litt overrasket over stoffet som jakken er laget av. Det er ekstremt tynt stoff, men jeg syns det bare var positivt. Det er ikke alltid like deilig å ta på seg en svær og tykk jakke når man er svett og fæl eller trening. Da er en tynn jakke for meg helt kurant. Jakken har også lufttilgang så at det er en løpejakke er det ingen tvil om!

Jeg er ikke super god når det kommer til bilder, så under her får dere en liten smakebit på hvordan jakken ser ut, og for å se hele jakken så er det bare å klikke på linken i første avsnitt. Jeg vil anbefale denne jakken til alle, men spesielt til deg som liker å se sporty ut og som liker å løpe og trene!

-Kristin-

Likes

Comments

I går prøvde jeg å legge meg før kl 24, men jeg endte opp med å ligge i sengen å kikke rundt på instagram. Når jeg først la bort telefonen så fikk jeg ikke sove på sikkert en og en halvtime senere. Jeg er ufattelig dårlig på å legge meg tidlig. Jeg har jo egentlig ingen grunn til å sitte lenge oppe. Jeg må virkelig skjerpe meg på det der! I dag våknet jeg av alarmen som gikk av kl 10.00. Jeg var så trøtt at jeg slumret klokken i nesten en time. På mandager så starter ikke forelesningene før kl 12, og det tar ikke mer enn 5 minutter for meg å gå til universitetet, så det var ikke krise at jeg drøyet tiden men det er en utrolig dårlig uvane.

I morgen skal jeg fikse brynene mine, endelig! Jeg har nå spart i en måned og jeg kan ikke huske sist jeg hadde så ustelte bryn. Jeg er veldig glad i å ha brynene mine on point og derfor trodde jeg at denne gro prosessen skulle være helt forferdelig, men faktisk så har det ikke vært så ille. Brynene har grodd som de vill og jeg kan se en antydning til mono mellom bryna mine, så jeg skal ikke lyve. Jeg gleder meg veldig til å fikse dem i morgen!

Jeg tok bilde av brynet mitt når det hadde gått ca 1-2 uker også tok jeg et bilde nå. Bryna mine vokser utrolig fort, og det er jeg veldig glad for nå for da gikk det ikke så lang tid å gro dem ut. Jeg hadde ganske tynne bryn og jeg syns forsåvidt det er fint, men jeg nappet selv og de var ganske ulike. Nå skal en profesjonell gjøre det og da blir bryne mer like og mye finere! Jeg tenkte å vise dere resultatet i morgen og det gleder jeg meg til!

-Kristin-

Likes

Comments

God morgen, kjære venner!

Jeg tenkte å tipse dere med noen enkle., super gode og sunne måltider. Jeg har ikke alltid vært like flink til å spise sunt og jeg har heller ikke vært særlig flink til å spise ofte. Jeg har gått mange år med å kun spise to måltider om dagen noe som er utrolig dumt for kroppen. Kroppen trenger påfyll av energi gjennom hele dagen og da er det viktig å spise ofte.

Som sagt så er jeg blitt flinkere til å spise oftere, men da passer jeg på hva jeg spiser. Det nytter ikke å spise middagsmat tre ganger om dagen. Kroppen trenger variasjon, og her kommer mine favoritter når det kommer til sunn og enkel frokost, lunsj, mellommåltid eller kvelds!

Havregryn med lettmelk, cottage cheese og blåbærsyltetøy
Dette er en av mine favoritt frokoster og jeg kan også spise dette til kvelds eller etter trening. Havregryn er full av fiber som kroppen trenger og det har en mye større mettehetsverdi enn noe annet matvare.

Havregrøt med cottage cheese og blåbærsyltetøy
Dette er jo så og si det samme som det jeg skrev ovenpå her, men her så koker du havregrynet i melken under omrøring i noen minutter til det blir en grøt-konsistens. Det er mange som foretrekker varm havregrøt fremfor havregryn i kald melk. Jeg syns begge deler er like godt.

Grovbrød med salat, skinke, ost, paprika og agurk
Dette er desidert favoritt maten jeg kan ha med på skolen. Jeg syns brødmat er utrolig godt, men for at det skal være sunt så må du ha et grovt brød. Det er også bedre med ekstra pålegg enn ekstra skiver om du vil være nøye på det. Jeg legger ofte to skinkeskiver og en osteskive pr skive jeg smører og på toppen så har jeg rikelig med både paprika og agurk. Dette kan jeg også spise til frokost og kvelds.

Fiberrik og grovt knekkebrød med makrell i tomat og agurk
Jeg ELSKER makrell i tomat og det er ekstra godt oppå knekkebrød med agurk på toppen. Jeg er også glad i å ha litt majones på toppen, men dette har jeg ikke på hver gang for majones er ikke akkurat det sunneste du kan spise.

Vanilje yoghurt med musli, cottage cheese og blåbærsyltetøy
Dette er et veldig fint alternativ til et godt mellommåltid, for eksempel etter trening. Det er også godt til kveldsmat, noe jeg hadde i går kveld. Jeg må bare få sagt at blåbærsyltetøyet som jeg bruker er uten tilsatt sukker og andre konserveringsmiddel.

♥ Smoothie og frukt
Smoothie er det beste jeg vet etter trening, og jeg skrev et eget innlegg om hvordan jeg lager min smoothie og det innlegget finner du her. Ellers er ren frukt også fint å spise til mellommåltid og hvis du kanskje er litt sugen på noe godt så er jo faktisk frukt veldig smakfullt!

Kylling/skinkesalat
Kylling eller skinkesalat er perfekt til lunsj eller niste. Jeg pleier å ha i salat, vårløk, mais, paprika, agurk, fetaost, bønner og noen ganger lager jeg en fransk vinaigrette. Føler du for å kutte ut brødmaten du har med til niste hver dag, så er salat utrolig digg å ha med seg på både skolen og/eller jobb! Dette kan du jo faktisk lage en stor bolle ut av og ha stående i kjøleskapet. Da har du plutselig mange gode måltider i vente. Innholdet i salaten er jo selvsagt etter hva du selv foretrekker.


-Kristin-

Likes

Comments

Halloween i år var som alle andre år, utrolig gøy! Her fikk dere se noen bilder av hvordan jeg kledde meg ut. Jeg kler meg alltid ut som enten en djevel eller en vampyr hvert år og det eneste jeg endrer på er selve sminken. I år kjørte jeg rødbrune linser, djevelhorn, vipper og blodige øyne og munn. Jeg ble faktisk utrolig fornøyd med årets look, og jeg gleder meg allerede til neste år. Jeg syns det er gøy å kle meg ut og ikke minst sminke meg på en helt annen måte enn til hverdags.

Jeg arrangerte en liten halloween fest med søsteren min og festen ble utrolig vellykket. Det er en av de bedre halloween-feiringene jeg har hatt, og jeg sitter igjen med masse morsomme minner fra den kvelden!

♥-Kristin-♥

Likes

Comments

Er det noe jeg elsker mer enn noe annet i hele verden så er det å synge. Jeg har alltid likt å synge, og jeg synger så og si hele tiden når jeg er alene. Da jeg gikk i 7 klasse bestemte jeg meg for å lære meg gitar. Dessverre så stoppet jeg etter jeg lærte meg det grunnleggende. Jeg skulle gjerne fortsatte så jeg hadde blitt ordentlig god på gitaren. Kanskje jeg må prøve igjen. Jeg har alltid hatt min lille drøm om å stå på en stor scene å synge for full hals, og jeg må ærlig innrømme at den drømmen fortsatt lever i meg. Men hva er vel et liv uten drømmer?

Musikk er fylt med følelser og jeg elsker det! Jeg har får alltid så sterke følelser når jeg synger, om det så er gode følelser eller triste følelser. Jeg synger når jeg er glad og når jeg er lei meg, og gjennom sang kan man virkelig få ut energien sin og alt man tenker på.. Jeg begynte å legge ut coverlåter på YouTube i 2012. Jeg fikk min første innspillingsmikrofon på den tiden. Kvaliteten på de eldre videoene er ikke bra i det hele tatt, og jeg merker jeg var yngre da både engelskuttalen min og stemmen ikke var helt på topp. Like vell så lar jeg dem være der. Jeg vil ikke slette dem fordi de har en historie bak seg alle sammen, og det er jo i grunnen kjekt å se tilbake på OG jeg kan se hvordan stemmen utvider seg med årene.

Jeg vil veldig gjerne dele med dere en sang jeg syns er utrolig fin, og som jeg har covret. Det er en sang av Labrinth og den heter Jealous. Denne coveren har jeg spilt inn med hjemmestudioet mitt og kvaliteten er mye bedre enn de eldre videoene mine fra 2012/13/14. Jeg må også si det at stemmen min er ikke av de beste, men jeg elsker å synge like vell og samtidig som jeg syns det er utrolig flaut å dele videoene offentlig så er det veldig gøy å høre hva andre mener. Her kommer videoen og jeg håper dere liker den ♥

♥-Kristin- ♥

Likes

Comments