Hei dere! 😄

Nå er det faktisk bare litt over 100 dager igjen til termin. 100 dager høres litt mye ut, men det er jo faktisk ikke så veldig mye. Mai kommer med stormskritt (haha), og derfor har kontrollfreaken som jeg er begynt å få litt panikk for at vi mangler en del, så da var det bare å få det viktigste i hus. Dermed sto barnevogn for tur.

Jeg har faktisk siden før jeg ble gravid, vært sikker på at det var Emmaljunga jeg ville ha, men hvilken modell er jo ikke bare bare. Landet på Emmaljunga Mondial, i fargen espresso leatherette. Ikke akkurat den fargen jeg først hadde bestemt meg for, men jeg er sååå fornøyd 😄💗

Nå skal jeg snart ta turen bort til postkontoret å hente en pakke med enda mer utstyr til lille snuppa. Gleder meg til å vise dere!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Oj. Jeg som sa jeg skulle komme med dette en gang i uken. Vel, la oss si fra nå. Haha :-)

? På vei : 24+1

Igjen til termin : 114 dager

? Kjønn : Jente ?

? Navn : Vi har bestemt oss, men velger å holde det hemmelig litt til. Kan røpe så mye som at det begynner på M.

? Trimester : 2

? Neste Kontroll : Om tre uker ca, hos jordmor. (2 februar)

? Innkjøp : Har blitt litt mer klær. Fikk en del til jul, også har jeg jo selvfølgelig handlet litt selv også. Har fått noen salver, stellematte, bilsete, og vuggen som skal stå på soverommet vårt, som vi også kan bære ut i stuen på dagen.

? Bevegelser : Masse. Men siden morkaken min ligger foran, kjenner jeg jo mindre enn normalt. 

? Utålmodig : Ja, veldig. Trives ikke helt med denne graviditeten. Klarer ikke helt å nyte det, så det skal bli veldig godt å få snuppa mi ut ?

? Vektøkning : Rundt 8kg har jeg gått opp nå. Wææ.. begynner å syntes det er litt mye!

? Vann i kroppen : Veldig mye i bena.

? Melk i brystene : Råmelken har meldt sin ankomst. Haha!

? Strekkmerker : Fortsatt ingen! Holder alt som kan krysses, krysset for at det ikke skal komme noen!

? Hodet ned : Hun ligger veldig sidelengs. Begynner å bli trangt inni der, men hun har jo fortsatt litt god plass å boltre seg på.

? Tungt : Njaa.. Ikke sånn veldig. Er forberedt på at det skal bli verre.

? Kynnere : Disse har faktisk gitt seg, siden forrige gang. Kommer naturligvis innimellom, men overhodet ikke like mye som før.

? Hodet festet: Nei, det er det ikke.

? Matkick : Ikke noe spesielt egentlig, Ikke som jeg legger merke til hvertfall. Haha :)

? Plager : Ryggen og bekkenet dreper meg virkelig. Har hatt en del blødninger, så nå er jeg 100% sykmeldt.

? Humør : Veldig opp og ned. Merker jeg blir mer deprimert av ting enn jeg vanligvis ville blitt (trur jeg), men ellers er det veldig bra.

? Høygravid : Nei, ikke enda.

? Fødselsforventninger: Uff.. Sist gang skrev jeg at jeg prøvde å ikke tenke så mye på det, og egentlig bare la det som skjer, skje.. Men.. Det har endret seg litt nå. Jeg har utrolige fødselsnerver og gruer meg noe så enormt. Er så ille at jeg våkner om natten og er gjennomvåt fordi jeg har drømt at jeg har født. Virkelig ikke noe jeg ser frem til. Håper dette synet endrer seg litt nærmere fødsel.

? Bilde :



#Pregnant , #mammablogg , #Gravid , #mamma

Likes

Comments

Yeyy! Denne godsaken kom i posten til meg på lørdag, og jeg er så glad! Jeg hadde fra før iPhone 6, men etter et uhell hvor den falt i gulvet, har den virkelig begynt å leve sitt eget liv. Skrur seg av på 50%, nullstiller seg selv, ringer uten at det kommer opp noe på skjermen etc.. Så nå var jeg bare en smule lei. Og det hjalp ikke stort at jeg syntes den var liten den jeg hadde, med alt for lite lagring. Så da oppgraderte jeg gjerne både størrelse og lagring. Å, jeg er så fornøyd. Og i tillegg betalte jeg kun 1kr, så da sve det heller ingenting i lommeboken, og det er ganske digg. Syntes alltid det er så godt å få ny mobil. Mobilen min er så mye av hverdagen min, og det gir meg liksom en ny start. Tar som regel aldri med meg noe annet enn kontaktene mine fra den gamle telefonen når jeg bytter, og jeg elsker det. En helt ny start. Haha :-)

Jeg beklager veldig at jeg lovet å komme tilbake, men ikke gjorde det. Jeg har vært totalt utbrent de siste dagene, og har virkelig trengt å ikke gjøre noen ting. Nå har jeg funnet kamerastativet mitt, som jeg var veldig redd for at hadde forsvunnet under flyttingen, så det gir meg enda større motivasjon til å blogge for dere. Kom gjerne med ønsker om hva dere ønsker å lese om, for litt hjelp er alltid godt. Jeg tenkte jeg skulle lage en ny oppdatering på svangerskapet de nærmeste dagene, for plutselig så hadde det gått noen uker siden sist, hehe :-)

Likes

Comments

Å være gravid, er noe jeg trodde, eller var så godt som 100 prosent sikker på at kom til å være en drøm. Jeg trodde jeg kom til å nyte hvert eneste sekund av det, jeg trodde jeg skulle like å kjenne de små sparkene inne i magen, jeg trodde jeg skulle like å kjenne kroppen forandre seg, tross alt fordi det vokste et menneske inne i meg. Jeg trodde jeg ville ELSKE det. Så feil kan jeg ta. Dette er min blogg, og jeg ønsker ikke å pynte på sannheten. Min sannhet. 

Ømme pupper, kvalme, oppblåsthet, men mest av alt en forsinket mens var det som fikk meg til å gå til innkjøp av den første graviditetstesten. Pinnen som på tre minutter skulle forandre livet mitt. Tre minutter. Så kort tid. 180 sekunder. Det er virkelig ikke lenge. I en vanlig hverdag flyr 3 minutter av gårde. 180 sekunder er ingenting. Akkurat denne dagen var det så mye mer. Tre minutter føltes som en evighet.

Jeg valgte å la evigheten vare litt lenger, og ventet 5 minutter i stedenfor 3 minutter. Sånn for å være helt sikker. Marius var bortreist på jobbtur da jeg tok testen. Jeg følte meg så alene, men jeg orket virkelig ikke å vente enda lenger. Jeg var jo ikke gravid, så jeg ville bare få den ene, store bekymringen vekk fra skuldrene mine, sånn at jeg heller kunne glede meg til han kom hjem to dager senere. 5 minutter gikk, og jeg snudde testen. 300 sekunder var gått, og boom.. Hele livet mitt var forandret. 2 røde streker lyste mot meg. 2 helt enkle streker, som skulle fortelle meg hvordan min fremtid skulle bli. 

Jeg smilte. Slo meg selv litt i hodet, smilte, og slo meg selv litt dumt i hodet igjen. For hvordan kunne jeg, 19 år gammel like dette. For det var nettopp det jeg gjorde. Jeg likte det. Jeg ble glad. Lykkelig. Dette skulle jeg klare. Det var dette jeg ville. Jeg ringte M med det samme og fortalte den store nyheten. Det var aldri noe tema en gang, vi ville beholde det lille mirakelet som hadde skjedd oss. Stå for våres handlinger, og gjøre det beste ut av det. Dette skulle vi klare. Å gå gravid skulle ikke være noe problem. Det skulle nytes, og det skulle elskes. Å gå gravid skulle være en drøm. 

Jeg var 3 uker på vei da jeg fant ut at jeg var gravid. Allerede i uke 5 hadde jeg blødninger. Legene fant ikke ut av hva det var. De fant ikke ut noe annet en at alt sto bra til med den lille i magen. Noen få uker senere skjedde det igjen. Før jeg var bikket de hellige 12 ukene, hadde jeg hatt 3 blødninger. Nok blødninger til at det fikk tanken om abort til å streife meg. Jeg hadde plutselig lest for mange skrekkhistorier hvor dette var en forvarsel om en dødfødt baby, eller sen spontanabort. Dette skulle visst ikke gå min vei allikevel.

Legene fikk allikevel vridd ordene inn i hodet mitt. Ordene om at dette var normalt. Alt var som det skulle, og lille nurket vokste akkurat som det skulle. Jeg valgte derfor å stole på legene og fullføre svangerskapet. Det skulle jo bli bedre. Det var bare i starten det skulle være sånn her. Noen uker senere fikk jeg påvist bekkenløsning. Jeg fikk ikke sove om natten. Jeg lå bare å vred meg i smerter, hylte og gråt. Stakkars M. Det var smerter som dro meg ut av min egen kropp, og som fortalte meg at jeg aldri i verden vil klare meg igjennom en fødsel. Jeg ble sykmeldt, for å bevege meg, var bare umenneskelig vondt. 

I uke 19 var jeg på ordinær ultralyd på sykehuset hvor jeg skal føde. Jeg fikk endelig svar på hvorfor jeg hadde hatt så mange blødninger som jeg hadde hatt. Foranliggende morkake var årsaken. Dette kunne forårsake blødninger, og jordmor kunne ikke tenke seg noen annen grunn for mine blødninger enn dette. Det senket skuldrene mine veldig og endelig vite årsaken. Spesielt godt var det å vite at dette ikke hadde noen innvirkning på lille babyen i magen. Alt sto bra til.

Ukene gikk, og jeg begynte endelig å kjenne sparkene hennes. Sparkene jeg var sikker på ville få meg til å føle meg trygg. Nå kunne jeg endelig vite at alt sto bra til meg henne, uten å måtte dra til legen for å få det bekreftet. Jeg tok feil. Jeg går på tær hele tiden. Jeg engster meg. Sparkene stresser meg. I og med at jeg har foranliggende morkake, virker det som en pute for babyens spark, og jeg vil ikke alltid kunne kjenne sparkene hennes like godt som en annen gravid dame ville gjort. Til tross for at jeg vet det, er jeg redd. Hver dag engster jeg meg for at jeg kjenner for lite. Å gå gravid er virkelig ikke noe for meg, og jeg kan ikke se nok frem til at snuppe liten er her hos meg. Denne graviditeten er absolutt ikke som jeg hadde sett for meg. 

Missforstå meg rett. Det er gode stunder også, men med enda flere blødninger, og et svangerskap som har bikket over til et risikosvangerskap, gleder jeg meg bare enormt til snuppa kommer, for jeg klarer virkelig ikke å nyte disse dagene. 115 dager igjen, og jeg håper de går fort!

Likes

Comments

Hei dere. Tenkte at jeg kunne starte med en ukentlig oppdatering av svangerskapet. Både fordi jeg syntes det er så koselig å lese hos andre, og jeg trur jeg vil like å se tilbake på det etter svangerskapet. Vi var på ordinær ultralyd i går, og alt så veldig bra ut, noe som gjorde meg kjempe glad. Har vært en del engstelig ettersom at jeg har hatt en del blødninger, og enorme magesmerter. Det viste seg heldigvis bare å være kynnere, så ingenting å engste seg for?


? På vei : 19 + 0 dager

? Igjen til termin : 149 dager

? Kjønn : Ei nydelig liten jente! ?

? Navn : Veldig mange i tankene. Vi var egentlig enige om et spesielt, men nå er vi litt usikre igjen. Heldigvis fortsatt god tid. 

? Trimester : 2

? Neste kontroll : Om en uke. 11. desember hos fastlegen min. 

? Innkjøp : Bare noe nøytrale klær, som ble kjøpt veldig tidlig, før vi fikk vite kjønn. Har også fått bilsetet i hus, da vi kom over 50% tilbud på det. 

? Bevegelser : Har dessverre ikke kjent noe til dette enda. Vet mange som har kommet like langt som meg, allerede har kjent det er stund. Jeg har en foranliggende morkake, som demper veldig for bevegelser og dette gjør da at jeg kan kjenne minimalt. Heldigvis bare noen få uker til jeg skal kjenne noe hver dag. Gleder meg helt utrolig mye. Trur jeg klarer å senke skuldrene ordentlig da. Dette har forresten også vært årsaken til at jeg har hatt blødninger i svangerskapet.

Utålmodig : Både ja og nei. Er dager der jeg virkelig skulle ønske snuppa snart var her, og dager hvor det absolutt ikke gjør noe at det fortsatt er en liten stund igjen.

? Vektøkning : Er vel en 3-5 kg trur jeg. Får se når jeg kommer på kontroll om en uke. Gikk veldig opp i starten av svangerskapet, så raste det litt igjen, og nå er jeg jaggu på vei opp igjen. Kan ikke klage, for verre skal det bli. Haha..

? Vann i kroppen : Nei, ikke noe merkbart.

? Melk i brystene : Nei, ikke så vidt jeg har lagt merke til

? Strekkmerker : Ingen foreløpig. Krysser fingrene for ingen!

? Hodet ned : Det vet jeg ikke. Da vi var på UL i går lå hun med hodet ganske godt nedover, men hun har jo fortsatt god plass, så det varierer nok veldig.

? Tungt : Nja, ikke noe sånt spesielt, men merker jo at jeg bærer på noe ekstra.

? Kynnere : Jupp. De kommer spesielt i stressende situasjoner eller på kveldene.

? Hodet festet : Nei

? Matkick : Nei, ikke egentlig. Har hatt en periode nå hvor jeg har spist veldig mye julesylte, men det gjør jeg forsåvidt hver jul.

? Plager : Har enorme rygg smerter og uheldigvis fått bekkenløsning..

? Humør : Veldig opp og ned. Trur jeg tar ting veldig mye tyngre enn jeg vanligvis ville gjort, og reagerer sterkere på det meste, men dette kommer og går. Har noen episoder som er helt ekstreme. For eksempel, her i forrige uke braste det helt sammen for meg, fordi jeg mente Marius hadde satt bestikket feil vei i bestikk kurven i oppvaskmaskinen, og det var nok for å bryte meg helt ned. Haha, men godt jeg kan le av det i ettertid.

? Høygravid : Nei

? Fødselsforventninger : Har ikke tenkt så veldig mye på dette faktisk. Prøver å tenke minst mulig på det, og kanskje la det gå som det går?

? Bilde :




#Pregnant, #Gravid , #mammablogg

 

Likes

Comments

Først og fremst, Hei! Dette var plutselig veldig lenge siden, og månedene fløy fort avgårde. Sist jeg skrev her var vi i gang med å flytte hjem til foreldrene mine, for å mellomlande mens vi ventet på å ta over leiligheten våres. Nå har vi plutselig bodd i den nye leiligheten våres i to måneder. Veldig mye har skjedd på den tiden jeg har vært borte, og jeg skal røpe den største hendelsen av de alle for dere nå ?


 

Trudde aldri i mitt liv at jeg kom til å bli en av disse bloggerne, eller at jeg i det hele tatt kom til å skrive et innlegg som dette. Men jeg føler dette er den perfekte plassen for å komme med en sånn nyhet. Det har seg nemlig sånn at jeg er gravid i uke 19, og venter en liten en med kjæresten min i Mai. Er en stund siden jeg gikk ut med nyheten til de nærmeste, men jeg kunne ikke tenkt meg en bedre måte å komme tilbake på bloggfronten! Det har endelig sunket ordentlig inn på oss, og jeg gleder meg enormt mye. I Morgen tidlig skal vi på ordinær UL på sykehuset, og jeg er så spent. Både gruer meg og gleder meg på samme måte. Krysser alle fingre for at lille nurket er 100% frisk og at alt står til som det skal. 



Det var aldri noe tvil i om vi skulle beholde den lille eller ikke. Det var selvfølgelig et helt enormt stort sjokk, men vi var aldri i tvil. Jeg var mest redd for hvordan familien min skulle reagere. Det har hele tiden vært press på at utdanning og slikt skal være på plass først, i min familie. Vi følte alikevell at vi har det som trengs for å ta vare på en liten en. Vi eier våres egen leilighet, begge to har faste jobber med inntekter som er bedre enn de fleste på våres alder, og vi har, ikke minst, masse kjærlighet å gi? Det skulle alikvell vise seg at familien min er veldig glad på våres vegne, og gleder seg nok minst like mye som det vi gjør. Denne babyen skal få alt den trenger, om ikke mer. 

#gravid #mammablogg #baby

Likes

Comments

Som blogger vet du at det ofte er veldig, og da sier jeg veldig med høy tone, lurt å tenke over hva som blir skrevet. Med tanke på deg selv og med tanke på andre som kanskje blir nevnt. I dag ønsker jeg å gjøre noe annerledes. Jeg skal skrive uten å tenke. Eller tenke skal jeg, men jeg skal skrive det første som faller meg inn, uten å filtrere.


 

 

Er jeg rar når jeg sier jeg ELSKER lyden av tastatur? Jeg elsker den tastelyden som kommer av å presse ned tastene. Neglene som treffer tastene. Haha, høres kokko ut, men ja. Jeg liker det. I dag har jeg vært å fikset neglene mine, og dette medfører skikkelig tastelyd. Loveit! Er det rart av meg å si at dette fikk meg tilbake, tastelyden til et tastatur? Haha. Er det rart å lage et innlegg basert på tastaturlyd. Haha ??

 Å skrive er noe jeg elsker! Jeg elsker å formidle. Noe av det første som skal komme da vi flytter inn i leiligheten, er en kontorpult hvor jeg kan sitte å skrive. Skrive absolutt alt som faller meg inn. Lokke meg inne og skrive. Ah, for en drøm!

 Jeg føler meg alene. Sommeren skal vel være en gledelig årstid hvor alle liksom er glade. M er reist bort for sommeren, og vi sees nok ikke før sent i juli, midten av august. Jeg liker det ikke. Foreldrene mine er reist på feire og det er vennene også. Jeg føler meg alene. Er det rart?

 Jeg merker jeg ikke klare å skrive denne teksten uten å tenke. Kanskje det er som m sier. ; jeg tenker for mye. Jeg spekulerer for mye over alt for lite ting. Er det en dårlig egenskap? Jeg er redd for å virke sippete og lar vær å snakke med m om det. Jeg lar vær å si at jeg føler meg ensom, for jeg vet svaret ; ja, jeg vet ?men jeg må jobbe. Det hadde jeg fått. Ordrett, garantert!

 Er det mulig å være avhengig av sjokolade på samme måte som noen er avhengig av røyk eller snus? Alkohol og for den sags skyld. Men er det mulig? Jeg er ikke en person som er god å ha med å gjøre dersom dagens sjokoladeplate ikke er tatt inn. Haaha, er det mulig ??

Det var litt av dagens tanker, haha. Mye korte innspill. Slenger med bilder av Miras nye antrekk!



 

 

Likes

Comments

Jeg blir så glad når jeg ser hvor mange av dere som klikker dere innom bloggen min og legger igjen koselige kommentarer. Er alltid hyggelig for meg å høre litt om dere også? Fortsett med det! 


 

Å dele så mye om seg selv på internett hvor alle i hele verden kan klikke seg inn å lese er både skummelt og litt spennene. Jeg kommer alltid til å sitte å tenke litt ekstra over det når jeg skriver personlige innlegg, for er det faktisk alt alle trenger å vite? Jeg har nemmelig litt lyst til å bli kjent med dere lesere også! Hvem er dere? Hva liker dere å lese om? (som forøvrig kan hjelpe meg fremover også, med å skrive innlegg som faktisk interesserer dere også?) Kanskje dere har en blogg, eller en instagramkonto. Del den veldig gjerne med meg, for jeg er nysgjerrig på hvem dere er!



Likes

Comments

God kveld dere! For litt siden kom jeg over et blogginnlegg med oppskriften til s'mores dipp, så jeg tenkte derfor at jeg kunne teste dette med en vri ; s'mores brownie cake. Så godt og så enkelt. Alt du trenger er 

  • En pakke med marie kjeks - du bestemmer selv hvor mye du vil bruke, men jeg anbefaler å bruke en hel pakke sånn at du får en tykk og fyldig bunn. 
  • ca 200gr smeltet smør. Her kommer det naturligvis an på hvor mye kjeks du skal bruke. Du har tatt riktig mengde med smør når kjeksen blir lett å forme, og holder seg sammen. 
  • En pakke brownies. Her anbefaler jeg selvfølgelig å lage sjokoladekaken fra bunn av, men jeg er ikke noe mester til dette, og holder meg foreløpig til toro brownies
  • Du trenger også naturligvis det som trengs til browniesen. 
  • En pakke med store og små marshmellows. 

  • Sett stekeovnen på over og undervarme, 175 grader.

  • Finn en rundt form, ca 23cm i diameter. Bruk bakepapir i bunnen og smør kantene rundt. 

  • Start med å knuse kjeksen i små små biter. Putt kjeksene gjerne i to doble brødposer og bruk en kjevle til å knuse med.

  • Smelt smøret og bland det sammen med kjeksen. 

  • Putt så dette i den runde formen og "klapp" det litt sammen



  • Bland sammen toro posen med brownies - eller lag sjokoladekaken fra bunn av. 

  • Hell deretter denne over kjeksen. 



  • Sett dette i ovnen mens du passer godt på. Kaken skal ikke bli ferdig stekt nå. Den skal bli "middels" stekt. Den skal altså ha mer igjen å stekes. Når kaken har fått stekt litt og fått en lett hinne på toppen tar du den ut.

  • Skru ovnen over til grill, 120/125grader.

  • Legg på marshmellowsen og sett denne tilbake i ovnen. Ta den ut når marshmellowsen har fått en "grillet" overflate og har smeltet litt.

  • Tadaaa!



Ps : Stikk en kniv igjennom kaken før du tar den ut første gang, slik at du vet at den er stekt nok, men ikke for godt. Ellers blir det bare veldig mye gris.

Håper dere likte dette, og tester den ut, for den er himmelsk??




Likes

Comments

Ah.. Da jeg våknet i dag tidlig av regnet merket jeg at jeg angrer bittert for at jeg og M har bestemt oss for å ikke ta ut noe sommerferie i år. Naturligvis ble valget sånn i og med at vi kjøpte oss leilighet, men en liten ferie hadde jeg absolutt ikke takket nei til. Og da begynte jo selvfølgelig tanker og drømmer å flyte, så slo det meg at påsken kommer så tidlig som i mars til neste år. Påsken og julen er nemmelig veldig greit for oss å ta ferie da arbeidsplassen til M holder stengt, og han jobber for mye ellers til at han bare kan ta fri. Er liksom litt lettere for meg å ta ut fri. 

Gikk bare inn på ving sine hjemmesider for å småtitte litt, men trur jeg kom over drømmeplassen. Så fantastisk fin. Har allerede informert M om denne fine plassen, så jeg krysser fingrene for at vi kanskje kan snu snuten ditover til påsken?





Var jo bare så fint der. Siste bilde viser "easy check in", noe som betyr at du kan sjekke inn på flyplassen, på hotellet. Så genialt! Spesielt for to surrehuer som meg og M. Dere skulle sett oss da vi var i London i julen i fjor. Vi er jo veldig klar over at vi ofte kan surre litt, spesielt når det er noe som må gjøres, og å stresse er i tillegg min verste fiende. Vi bestemte oss derfor for å dra litt tidligere enn nødvendig til flyplassen, sånn at vi kunne avslutte ferien rolig og behagelig. Dette endte nærmest i panikk da vi kom til innsjekk, å så at flyet vårt ikke var ført opp på tavlen. Panikken slo meg, og tankene som streifet oss var at vi hadde tatt feil av dagene, og at vi egentlig skulle reist hjem dagen før. Jeg puster dypt for å vise at jeg ikke er overstressa å spør damen i skranken hvorfor flyet vårt ikke står ført opp og om vi har tatt feil av dagene. Hun smiler bare bredt mens hun ler og sier ; Neida, dere er bare ufattelig tidlig ute. 

Så en innsjekk på hotellet hadde vært en drøm. Du kan jo i tilegg utnytte dagen maximalt da du ikke trenger å være på flyplassen en evighet før avgang! Hotellet heter Sunwing sandy bay beach og ligger i Kypros, Aya napa. Ser det har fått veldig gode omtaler, og det er jo veldig bra?Noen av dere som har vært der, eller har noen fine plasser å anbefale?

Likes

Comments