Vennskap er en av livets mange gleder og ikke minst, nødvendigheter. Noen varer livet ut, mens andre kommer og går. Hva gjør man når man føler at lyset slukkes i et av de beste vennskapene?


Jeg har en venninne, en som jeg har kjent i over 10 år! Vi og 2 andre jenter ble skikkelig bestevenner på ungdomsskolen. (Ah! Det var tider!) vi var uadskillelige. Men, MEN. Så kommer vgs og 2 av jentene skille vei med oss, 1 begynte på en helt annen skole til og med. (Jeg gråt) Så da ble kvartetten til en trio. Nr.2 begynte på en annen linje, men det var likevel i samme "seksjon" som det vi to andre valgte, så vi hadde faktisk noen fellesfag😄


Tiden går og jeg føler meg ikke så close med venninnen min, som jeg gjorde før. Var det hun? Eller var det meg? Hvem vokste? Eller vokste begge? (Metaforisk, ikke fysisk)


På starten av sisteåret på vgs bestemmer venninnen min seg for at hun har lyst til å begynne på folkehøgskole, mens mine planer var å begynne på høgskolen (den planen gikk til helvette) no comment)

Uansett, med tiden som har gått og kommer så føler jeg bare ikke at hun engasjerer seg like mye i vårt vennskapsforhold som hun pleide, men hva skal jeg gjøre med det? Skal jeg bare la ting gå sin gang? Skal jeg virkelig seile den båten selv om jeg ikke har lyst? Jeg syns at dette er et vanskelig og sårt tema. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for når jeg prøver å snakke med henne om dette, virker det bare sånn om hun ignorerer meg helt! Og det sårer mest!


Har du vært borti lignende?

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments