Av en eller annen grunn så husker jeg godt første skoledag i 2. klasse på videregående, litt fordi vi fikk en ny kontaktlærer, men jeg husker dagen best fordi vi fikk et intrigerende spørsmål fra læreren: Hvem er du om 10 år?

Selvfølgelig så husker jeg jo hva jeg også tenkte, og jeg tenkte hardt! Verdt å merke seg at livet da var ganske fucked up for å si det mildt... Uansett, jeg tenkte og tenkte og kom ingen vei. Det var liksom ingenting, når jeg skulle forestille meg selv, mine ambisjoner, hvem er 28 år gamle Kjersti? Er det ikke rart at det skal svartne for en 18åring? For det var det det føltes ut som om det gjorde. Så jeg måtte jo bare stå for mitt svar, og livet gikk videre. Ung og undrende.



Hvis jeg skulle ha oppsummert, 2017 så langt så vil jeg si at dette har vært en av mine beste år så langt! På godt og vondt. Mye har jeg funnet ut av og jeg har ikke minst vokst som person, jeg har tillatt meg selv endelig å vokse som en person jeg vil være, ikke en alle andre vil at jeg skal være. Tenkte å skrive et eget innlegg om skolen jeg går på, men BIGTIME SPOILER! Jeg elsker meg selv, for at jeg valgt å avbryte et studie som jeg syns var dritt og begynte med noe som tenner min indre flamme! (haha, superlame men kunne ikke ha beskrevet det noe bedre😂)

Jeg ville egentlig bare fortelle at jeg endelig har skikkelig kål på livet, og jeg elsker meg selv for at jeg når står opp hver dag, og jeg gleder meg faktisk til dagen hver eneste dag! Om du føler at livet kjennes ut som de alt for trange jeansene som aldri sitter helt rett, så gjør noe med det! Om det tar 1sekund, 3 måneder eller et helt år, så kjemp for det! For ingen andre kommer til å gi deg fasiten. Så skal du se at de perfekte buksene sitter som et skudd til slutt.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Vennskap er en av livets mange gleder og ikke minst, nødvendigheter. Noen varer livet ut, mens andre kommer og går. Hva gjør man når man føler at lyset slukkes i et av de beste vennskapene?


Jeg har en venninne, en som jeg har kjent i over 10 år! Vi og 2 andre jenter ble skikkelig bestevenner på ungdomsskolen. (Ah! Det var tider!) vi var uadskillelige. Men, MEN. Så kommer vgs og 2 av jentene skille vei med oss, 1 begynte på en helt annen skole til og med. (Jeg gråt) Så da ble kvartetten til en trio. Nr.2 begynte på en annen linje, men det var likevel i samme "seksjon" som det vi to andre valgte, så vi hadde faktisk noen fellesfag😄


Tiden går og jeg føler meg ikke så close med venninnen min, som jeg gjorde før. Var det hun? Eller var det meg? Hvem vokste? Eller vokste begge? (Metaforisk, ikke fysisk)


På starten av sisteåret på vgs bestemmer venninnen min seg for at hun har lyst til å begynne på folkehøgskole, mens mine planer var å begynne på høgskolen (den planen gikk til helvette) no comment)

Uansett, med tiden som har gått og kommer så føler jeg bare ikke at hun engasjerer seg like mye i vårt vennskapsforhold som hun pleide, men hva skal jeg gjøre med det? Skal jeg bare la ting gå sin gang? Skal jeg virkelig seile den båten selv om jeg ikke har lyst? Jeg syns at dette er et vanskelig og sårt tema. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, for når jeg prøver å snakke med henne om dette, virker det bare sånn om hun ignorerer meg helt! Og det sårer mest!


Har du vært borti lignende?

Likes

Comments