​Tankene mine flyr over hele verden. Over alle kontinent på kort tid. Jeg vil dele, men har ingen å dele med. Jeg vil snakke, men har ingen å snakke til. Jeg skammer meg. 

Ny eksamen venter meg på torsdag. kl 0900. Presis. Den kan inneholde gledestårer eller skam. Redsel eller lykke. Stolthet eller slitenhet. Alt jeg ber om er forståelse og empati. 


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Etter noen uker i skikkelig bakemodus har jeg fått flere tilbakemeldinger på godisene jeg har laget - og gitt bort! Flere kommenterer at jeg burde lage litt å selge dette. Og det har jeg ikke tenkt på, men syns det høres så gøy ut, så da vil jeg jammen prøve meg :-) Det jeg lager er stort sett Aftereight  (både sukkerfri og vanlig), sjokolade-nøtter, yoghurtnøtter, Oreo fudge og Bounty :-) Jeg tar 50kr for en pose som inneholder alt annet enn Oreo fudge og Bounty. De tar jeg 100kr posen. Rett og slett fordi det er en del dyre ingredienser i den typen konfekt. Er du interessert i å gjøre julekosen litt lettere i år, så ta gjerne kontakt ;-)

Deilig Oreo fudge som VIRKELIG smelter på tunga!

Her er mine sukkerfri varianter; yoghurtnøtter og aftereight. To slagere der altså!

Vanlige sjokolade-nøtter! En jul uten nøtter funker ikke, og her får du det beste fra to verdener!

Det beste til slutt kanskje? Her er de supersaftige Bountyene ;-)

  • 36 lesere

Likes

Comments

Å leve med diabetes og skulle unne seg litt kos når høytider som jul nærmer seg kan fort bli en utfordring for veldig mange. Jeg endte selv opp med ketoacidose 2.juledag i fjor, og måtte tilbringe hele romjulen på hjerteovervåkningen i Haugesund. Sånn vil jeg ikke tilbringe denne julen. Marsipan, gløgg, pepperkaker, sjokolade kan fort bli som gift for oss. Alt er veldig veldig godt, men kan fort bli ett mareritt for oss med diabetes.

Derfor har jeg denne julen vært veldig interessert i å lage småkaker og konfekt som gjerne er litt snillere med blodsukkeret, samtidig som det ikke går ut over smaken. Jeg har allerede lager både sukkerfrie yoghurtnøtter, sjokolade-paranøtter og en av mine største favoritter, nemlig den klassiske mintsjokoladen: Aftereight Eight.

Her kommer oppskrifter og fremgangsmåte på godisene jeg har nevnt over. Kjøp inn, sett på julemusikk, lag og NYT!

Mine oppskrifter blir ofte til litt på slump, derfor er det desverre vanskelig for meg å gi en eksakt oppskrift. Du må nesten prøve deg litt frem selv, men gjerne ha oppskriften min som utgangspunkt.

Sukkerfri mintsjokolade.

85gr sukkerfri sjokolade (jeg har kjøpt på enten vanlig matbutikk som Obs, Spar eller Meny, men man kan også finne de på helsekost, og da gjerne i flere varianter som mørk, melkesjokolade og hvit sjokolade. Her er det bare smaken som setter begrensninger). 50gr fibersirup clear (fås på nett eller hos helsekost). 85gr sukrin melis (fås i noen dagligvarebutikker eller i helsekost).3-4 dråper peppermynteessens. (Jeg kjøpte min på apteket, men de kan også ha det på helsekost eller nettet.) 1ss kokosolje (Cocosa brukte jeg, men man kan også bruke Delfiafett for samme effekt.) Former.

Fremgangsmåte: Først smeltet jeg sjokolade og kokosfett over vannbad. Når det er gjort blander du sammen sukrin melis, peppermyntedråper og fibersirupen til en seig masse. Du kan smake det til med peppermyntedråpene, men husk at det skal ikke mange dråper til før den blir for kraftig.

Når dette er gjort fordeler du først ett tynt lag i bunnen av formene, så tar du oppi mintkremen til midten på formen, før du topper det med ett lag sjokolade. Du finner former enten på dagligvarebutikker eller så kan du gå på Søstrene Grene og kjøpe 12 små silikonformer for 25kr. Men de selger også plast og aliminiumsformer både på Spar Kjøp og på Meny. Der fikk hvert fall jeg tak i mine. Dette settes så kaldt noen timer, gjerne over natten, og voila; Gode, fullverdige mintsjokolader til julekosen!


Sukkerfri yoghurtnøtter.

75gr paranøtter (eller andre typer nøtter du liker.) 85gr hvit sjokolade. 2ss Cocosa. 50gr naturell Philidelphia ost. 4ts sukrinmelis. 1ts ekte vaniljesukker.

Fremgangsmåte: Smelt sjokolade og cocosa sammen over vannbad. Rør så inn Philadelphia-osten, søtning og vaniljesukkeret. Hell alle nøttene oppi blandingen og rør slik at alle nøttene blir dekket. Bruk en skje til å ta opp hver nøtt og legg på ett bakepapir. La det stå, gjerne over natta. Oppbevar nøttene i kjøleskap eller på ett kjølig sted.

Du kan også lage sjokoladenøtter. Da smelter du kun sukkerfri sjokolade sammen med Cocosa over vannbad og vender inn nøttene akkurat som i oppskriften over. En kjempeslager det også!


Jeg elsker å glede mennesker, og fant derfor ut at hvorfor ikke overraske noen med en koselig liten hilsen i alt førjulsstresset! Jeg lager litt godis og la alt i en liten cellofanpose, før jeg la ved ett lite kort i bunnen og la det i en eske. Håper det faller i smak hos de som måtte f det i postkassa! :)

  • 100 lesere

Likes

Comments

Om ca en uke er det tid for ny diabeteskontroll hos S i Stavanger. Jeg er veldig spent.

Spent på om prøver og verdier er så gode som jeg selv har regnet meg frem til her hjemme, for om det stemmer kommer både jeg og hun til å få seg ett realt sjokk. Tror ingen av oss var, eller er, forberedt på at jobben jeg har gjort siden jeg var hos henne sist i midten på august har vist å gi meg så enormt stor gevinst. For meg føles det ut som å ha vunnet i lotto FØR jeg har kjøpt inn tippekupongen.

Allikevel er jeg mer spent nå enn jeg noen gang har vært før. Kanskje det er redselen for at ikke dette heller er bra nok. At jeg kan gjøre en ENDA bedre jobb til neste kontroll. Jeg forbereder meg alltid på det verste. I tidenes løp har jeg lært meg at det er den "sunneste" måten for meg å forberede meg til noe jeg gruer meg for. For da er aldri skuffelsen så stor om det går slik jeg trodde det ville. Gleden derimot - kan ikke forklares med ord, og kjenner jeg meg selv rett, vil det på torsdag 08 desember klokka 09 gå opp for meg hvor FLINK jeg faktisk har vært.

Endelig noe som går i min favør. Jeg har sloss meg igjennom dager med mange følinger til dagen, netter uten søvn pga høyt blodsukker og dager der jeg nesten ikke har turt å spise noe i redsel for at blodsukkeret skal gå amok igjen. Jeg håper jeg kan være stolt av meg selv om det skulle vise seg å ikke gå min vei neste torsdag. Det håper jeg virkelig.

Tall og verdier kan vise hva de vil, men bare jeg kan vite hvor mye arbeid jeg legger ned i denne jobben.


​I dag henta jeg forresten pakken i posten fra TV2! Den ble pakket opp, og der låg en splitter ny Apple TV og ett 3 mnd abbonement på TV2 sumo! Kjempegøy! Den ble pakket fort inn igjen og skal plasseres trygt under treet når den tid kommer. 

  • 45 lesere

Likes

Comments

Jeg lurer ofte på hvordan det er mulig.

Hvordan det er mulig å forandre på noe som lenge har vært en vane. Men det er vel nettopp det; det har vært en vane. Man er vant til å gjøre noe, derfor gjør man det kanskje på repeat uten å tenke spesielt over det.

Som at man går fra en livsstil til en annen. For meg handlet det i bunn og grunn ikke om at jeg ønsket å leve sunnere, få mer energi og styrke til å gjøre det jeg ville, men fordi kroppen min selv tvang meg til det. Hadde det ikke vært for skaden jeg fikk i øynene, så hadde jeg ikke sittet her med snackgulrøttene i skåla og vann i glasset, men mest sannsynlig en Urge Intense og sjokoladeboller. For på dette tidspunktet for nøyaktig 2år siden "levde jeg det glade liv". Eller - jeg levde på ingen måte, og det var heller ikke så gledesfylt heller, om jeg skal være ærlig.

Men jeg gjorde akkurat som jeg ville.

Jeg bakte alt mulig av småkaker til jul, laget konfekt, koste meg med julebrus, taco, pizza, gløgg, maripan, appelsiner og alt av den søste verden generellt innebærer, og gav blaffen i alt annet. Jeg tok mer av dette og mindre av noe annet, som skulle redde livet mitt.

insulin.

På den måten kunne jeg gjøre so jeg ville. Trodde jeg. Vekten dalte nedover uansett, samme hva jeg spiste. Men det viktigste var at øynene mine klarte ikke dette hardkjøret og tok skade. Jeg slet mye mer enn jeg turte innrømme overfor meg selv, og hvertfall overfor leger, sykepleiere og fastlege. For ett nederlag å slite, liksom. Jeg skriver dette i redsel for å bli ansett som dum, uvitende, egoisitisk. For hvem bryr seg vel ikke om å ta medisiner som holder en i live? Hvem gjør ikke det??!

ett psykisk sykt menneske gjør ikke det.

Ingen friske mennesker, mentalt sett, unngår å ta insulin. INGEN. Så da er det bare en annen faktor som slår inn. Den psykiske helsen. Og for meg, som stort sett hele livet hadde vært stor, overvektig, og følt meg som ett vrak, var det en seier å ENDELIG finne en rask løsning på det problemet. Endelig finne en snarvei til de minste jeansene, den minste rumpa og puppene, de smaleste jakkene og tynneste armene. Det var MIN seier. Min seier som til slutt gjorde meg enda sykere.

Og det var det som til slutt gjorde at jeg i fjor endret på alt. At jeg tok tak i alt! Jeg sluttet å spise brød, poteter, ris og pasta fordi dette var matvarer som ødelagte blodsukkeret mitt med alle sine raske karbohydrater. Jeg laget maten min fra bunnen av. Men familien min spiste kjøttkaker i brun saus med gulrøtter og poteter, knaske jeg på grønnsaksburgerene mine som bestor av erter, kikerter, bønner, gulrøtter, egg og krydder. Mens familien min drakk brus og spiste kake, drakk jeg vann og droppet kaken. Mens jeg før laget konfekt med sukker, sirup og melis, lages stort sett det meste nå med søtningsstoff tilpasst meg og mitt bruk. Jeg spiser ikke snop, chips, is, kaker og fast food i ukedagene lenger. Faktisk er det såvidt jeg tørr å spise det i helgen også, for jeg vet at det kan skape trøbbel for meg og blodsukkeret mitt, som igjen kan føre til at skadene i øynene blir verre.

Og akkurat det er viktigere enn mye annet. Jeg vil så mye heller kunne se verden rundt meg, kunne se tantebarna mine, kunne skrive, lese, løpe, sykle, leve. Det er så uendelig mye viktigere enn mat som ødelegger kroppen min.

Ha en fin mandag alle sammen!

​På lørdag prøvde jeg å lage litt sunnere konfekt i gaver til fine mennesker i livet mitt. Det er paranøtter dekket av mørk sjokolade og mintsjokolade med sukkerfri mintkkrem. Spennende å lage enda mer og gi bort nå i førjulstiden! INGENTING gir meg mer enn å glede andre. Det er min største rus ;-)

  • 48 lesere

Likes

Comments

En ny runde igjen i morgen.

Tidlig.

Sykehuset.

Øyeavdelingen.

Dråper.

Uklart syn.

Linse på øyet.

Smerte.

Hjernen rister.

i 20 vanskelige minutter.

laser. laser. laser.

  • 57 lesere

Likes

Comments

Morsomt altså! De siste årene har jeg ofte hatt flaksen med meg! Vunnet alt fra Tv2 sumo gavekort og Ray Bans til Playstation 4, til nå, en splitter ny Apple Tv! Det er ganske gøy da! Stadig bli trukket ut og vinne litt oppmuntring! Alt jeg har nevnt over har jwg vunnet via konkurranser som enten Tv2 eller Djuice har hatt!

Neste gang får jeg håpe jeg vinner en Tv, en ny Macbook eller kanskje en pengesum! :-) Gøy er det hvertfall å vinne!

  • 75 lesere

Likes

Comments

De fleste forstår ikke hva jeg går gjennom. Og ikke bare jeg, men også andre som har vært syke over lengre tid. Gjerne har en sykdom som ikke vises utenpå en i særlig stor grad. Og det er greit. Jeg forventer ikke at mennesker som verken har diabetes, slitt psykisk, pådratt seg senskader og har vært inn og ut av sykehus, noengang vil forstå hvor vanskelig og utfordrende det er å ikke være som alle andre. Å ikke innfri alle forventningene som er der ute. Som er en felles norm for alle. Alt skal skje i en viss rekkefølge, og faller man utenfor den så.... ja, faller man utenfor hele verden. Og da skal jeg fortelle deg at da er det en utfordring å komme inn igjen.

Jeg har angst for mer enn jeg tørr å vedgå. Til og med ovenfor meg selv. Ikke fordi jeg er flau over det, men fordi samfunnetsnormen sier at det er en svakhet å slite. Å ikke være som alle andre. Svakt. Svakt. Svakt. En blir sett ned på. Kanskje til og med ledd av. Snakket ned. Dyttet inn i en bås det er umulig å komme seg ut av.

Da jeg fikk diabetes som 6åring i 1997 var det så klare retningslinjer på hva man skulle gjøre og ikke. Man skulle veies på hver kontroll. Alt skulle loggføres i "storeboka" til den gamle legen med den store magen og jeg fikk høre av den tynne sykepleieren som alltid smilte og var på kontrollene at "jeg måtte være mer i aktivitet". Jeg passet ikke inn i skjemaet deres. Jeg stod uten for kurven deres. Jeg stod på utsiden av alle de andre barna med diabetes. Også her var jeg annerledes. Hva gjorde jeg feil?

Oppveksten min etter at jeg fikk diabetes bestod ofte av den tanken. Jeg var mye redd, innesluttet og nervøs. Jeg trodde at alt jeg gjorde var feil - jeg gjorde ingenting bra nok. For jeg fikk jo høre det på hver kontroll. Alt jeg gjorde feil. Alt jeg kunne gjøre bedre. Det var en stor påkjenning jeg kjenner mer på idag, enn jeg gjorde den gangen. Det er nettopp denne angsten jeg tror henger igjen.

Selv om jeg kanskje har gjort en god jobb med sykdommen min det siste året tenker jeg bare på HVA jeg kunne gjort slik at det ble ENDA bedre resultater som igjen gjør at jeg får skryt og ikke enda flere tips om hva jeg må gjøre bedre.

Jeg var spesielt livredd for en ting da jeg var liten: å aldri få spise meg mett. Og de gangene jeg la meg sulten turte jeg ikke si fra at jeg gjerne ville ha en skive til. For det var jo ikke en del av planen jeg skule følge. Jeg var livredd for spøkelset i skapet (diabetesen) og hva legene på sykehuset ville si om jeg hadde gått opp i vekt eller ikke gjorde som de sa. I forkant av hver eneste kontroll, hver 3 mnd, grudde jeg meg alltid. Jeg visste at jeg var "overvektig", og det at jeg da måtte vise magen og lår foran to fremmede var en skremmende og nedverdigende situasjon for meg. Alt skulle måles. Er det slike ting en 8 åring skal bekymre seg for?

Derfor var jeg lykkelig de gangene venninnene mine ikke orket alle brødskivene sine på skolen, for da kunne jeg få dem. Jeg koste meg og husket at jeg smilte mens jeg satt på krakken min å spiste. Selv om jeg hadde diabetes skulle jeg jo ikke bli røvet maten min, men det var det jeg følte.

Jeg var redd for å spise meg mett og følte ofte at jeg ikke "fikk lov til det". Ikke av mine foreldre, men av leger og sykepleiere som hadde lagt opp en "kjøreplan" for måltidene mine og på hva jeg "fikk lov" til å spise.

Kanskje det var dette som også var en faktor da jeg utviklet spiseforstyrrelser? At jeg følte jeg spiste mer enn det min diabetes gav meg "lov" til, og gjorde meg selv en "tjeneste" ved å kutte i maten og øke treningen? Jeg vet ikke, men jeg vet hvertfall en ting;

AT DIABETES HAR LÆRT MEG ENORMT MYE. PÅ GODT OG (VELDIG MYE) VONDT.

  • 219 lesere

Likes

Comments

Det siste året har interessen min for mat og hva mat inneholder og er bygget opp av, økt veldig. Jeg har begynt å lage mat mer fra bunnen av, for å være mer bevisst hva jeg faktisk putter i kroppen min. Det er veldig spennende å se hvor stor innvirkning mat har på blodsukkeret og hvor enorm stor forskjell det er på f.eks å kjøpe ferdig sweetchili saus enn å lage dette fra bunnen selv. Det samme med majones. Man slipper også ubegrensede mengder med E´er og unødvendig mye sukker. HURRA!

Mye av maten jeg lager inneholder så lite sukker som mulig. Jeg vil helst ikke ha det i kosten min, for det er verken bra for meg eller sykdommen min. Jo mindre sukker - jo bedre. Markedet bugner jo over at mange gode råvarer man kan bruke som erstatning. Jeg er fan av Sukrin gold, Fibersirup og Tagatesse. Dette er fullverdige søtningstoff som man både kan bruke i matlaging, bakst, konfekt, drikker og alt hva man ellers bruker sukker i.

Her om dagen var jeg ute på jakt etter kokosfett som jeg tenkte å bruke i noe sukkerfritt julesnop jeg skal lage senere, nemlig yoghurtnøtter. I oppskriften stod det at jeg trengte cocosa. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og drog til nærmeste helsekost for å kjøpe ett glass. Prisen på slike varer er ofte høye, og det slo ikke feil denne gangen heller. Over 150kr for ett 200gr glass med kokosolje og en 85gr sukkerfri hvit sjokolade jeg også skulle bruke. Ergelig og litt snytt gikk jeg fra butikken, men tenkte at "vil man spise litt sunnere i julen, får man heller ofre noen kroner eller 10 ekstra." 

Da jeg kom hjem la jeg merke til en pakke med Delfiafett som låg i kjøleskapet. Delfiafett, eller ​kokosfett, ​om du vil. Jeg begynte å tenke etter. ​Er delfiafett og cocosa det samme? Bestod det av de samme ingrediensene? Da kunne jeg faktisk kjøpt 4 delfiapakker for prisen av ett liten glass med cocosa! Er det virkelig ingen forskjell på disse to varene? 

​Jeg spør egentlig fordi jeg ikke har peiling selv. Det var bare noe jeg begynte å tenke over når jeg leste på innholdsfortegnelsen på begge produktene. Det inneholdt jo det samme, allikevel betalte jeg 25kr for 250gr med kokosfett og 99kr for 200gr med kokosolje. Om det består av det samme - og kan brukes til det samme, kan jeg ikke fatte og begripe av prisene er så hinsides ulike, og hvorfor ingen stiller spørsmål ved dette! Jeg vet vertfall at det er det første og siste glasset jeg har kjøpt med Cocosa, om det viser seg at jeg likesågodt kan bruke Delfiafett på samme måte. Samme hvor fancy Cocosa fremstår... 

Vet du noe om dette? Hører gjerne fra deg, for dette intresserer meg! Ha en fortsatt fin novemberkveld!

  • 109 lesere

Likes

Comments

I går kveld var jeg på ett stormøte i regi av Diabetesforbundet Haugesund, sammen med Jon Haug. Han gikk igjennom mye interresant rundt forskning på diabetes, fremtiden, hva som er utfordrende ved å ha diabetes, misforståelser, lite oppfølging og informasjon om den psykiske delen når man får diabetes, kun den medisinske. En mann det var utrolig spennende å høre på, og jeg satt flere ganger med tårer i øynene - rett og slett for det var så mye av det han snakket om som jeg kjenner meg så alt for godt igjen i! To timer fløy av sted som en vind. Virkelig en mann jeg kunne tenkt meg å hatt en lang samtale med!


Noe av det han sa var at 

"ofte når man kommer til helsepersonell, enten sykepleiere eller leger, på konsultasjon, så får man høre at man skal ha ett balansert blodsukker. Men har du noengang tenkt over at det ikke er mulig å ha ett balansert blodsukker? Når man skal ha en balansert vekt hjelper det ikke meg om jeg går opp og ned på vekta hundre ganger. Vekta blir ikke mer stabilisert av den grunn. Det samme med blodsukkeret. Det blir ikke mer balansert jo oftere man måler det. Men det man må balansere er faktorene som påvirker blodsukkeret - som insulin,stress, mat, trening. Det er det som påvirker blodsukkeret. Derfor blir det feil å si at man må holde blodsukkeret balansert. De man konsulteres hos bør heller si at man før ha faktorene som påvirker blodsukkeret stabilisert. " Det syns jeg var så utrolig godt sagt - og noe jeg aldri før har tenkt på. 

Han sa også at en hba1c, eller langtidsblodsukker, bør ligge på <7,5. Helst så langt nede på 7-tallet som mulig. Da var det en dame som tok ordet og lurte på om ikke det va for høyt. Hun hadde nemlig hørt at det burde ligge på rundt 6. Jon Haug kunne da fortelle oss at det hadde man lenge trodd. At om man hadde en hba1c på rundt 6-7 så var det det mest gunstige med tanke på senskader som kunne oppstå. Jo lavere langtidsblodsukker, jo bedre, på en måte. Men så hadde de forsket litt på dette og da hadde de funnet ut at når hba1c ble over 8-9 var DA skader begynte å oppstå. Han hadde også selv vært i kontakt med mange som hadde en super hba1c op 6, men da "kunne de ikke leve", de var ofte plaget med føling, kunne aldri kose seg eller skeie ut. Og hvilket liv er det? Jon Haug poengterte flere ganger at å behandle diabetes handler ikke bare om den medisinske delen - men også den følelsesmessige. Har man det ikke bra - trives man ikke - vil heller ikke diabetesen trives. 

..

De siste mnd har jeg nøye fulgt med på blodsukkeret mitt. Genialt å kunne koble sensoren opp mot ett dataprogram å få opp hva gj.snittsblodsukkeret ligger på, hvor mange høye verdier man har over 10, og under 10 og hvor mange som ligger helt innenfor. Det er enormt givende å se fremgangen min fra 10 august. Det er snakk om ca 4 mnd. Jeg har regnet meg frem til at jeg har gått ned 5,5 prosent i langtidsblodsukker på disse mnd! Det har vært en voldsom jobb, men SÅ verdt det! Nå ligger jeg på en hba1c på 7,4 og jeg tror at innen jeg skal på kontroll igjen i Stavanger om 3,5 uke så nærmer jeg meg 7-tallet! Å fy - så stolt jeg er! For så lav har ikke hba1c min vært på 7-8år!

  • 184 lesere

Likes

Comments