Da var jeg fremme ved bibelskolen i Bergen.

Jeg kom frem i går i 13 tiden, og hele dagen gikk til utpakking, innflytting, åpningsfest og bli-kjent aktiviteter. Så da klokka var 2130 tok jeg kvelden. Det hadde vært så mange inntrykk hele dagen, mange nye mennesker og fjes og jeg kjente at kroppen min hadde sovet lite natten i forveien, samtidig som jeg stod opp tidlig for å reise.

Det er rart å være her. I går kveld før jeg la meg var jeg på bristepunktet. Jeg følte jeg ikke passet inn med bare 19 åringer. De fleste kjente også mange fra før, i og med at de kom rett på VGS. Jeg slet også en del med magen i natt også, som gjorde at jeg var mye våken. Ikke ett godt utgangspunkt nå akkurat. Derfor så er jeg sliten. Frokosten var 0930. Fin tid. Jeg fikk snakket med noen av de andre studentene ved frokostbordet. Mange fine mennesker virker det som. Klokka 11 var det søndagsmøte. Det gjorde godt å ta del i, og 1130-1230 var det en rebuslek. Nå er mange av studentene ute og leker sammen. Jeg er ikke trygg nok på meg selv til å bare gå bort til folk å snakke.

Jeg er ikke tøff. Jeg syns det er vanskelig å være så sosial hele tiden. Dessuten blir jeg så fort sliten og føler behov for å være litt alene. Jeg må ta alt i mitt tempo. Ta en og en dag om gangen. Øynene mine har vært skikkelig utfordrende idag. Alt er liksom "blury", noe som gjør enkelte ting, som quisser og ting vi skal lese høyt, vanskelig.

Det jeg er mest redd for er at alle skal finne seg sine mennesker å være sammen med, også blir jeg stående utenfor. Det krever mye for megå delta i fysiske aktiviteter over flere timer, fordi kroppen min ikke lenger er i stand til det. Jeg må desverre ta hensyn til flere sykdommer og plager. Det siste jeg vil er at det skal ødelegge alt for meg. Jeg håper derfor at når skolen begynner skikkelig om noen dager, at jeg kan ta mer del i dagene. Da møter jeg også hele klassen, musikklassen jeg skal gå i, og får bli bedre kjent med dem. Det hjelper når vi bare er 15-20stk og ikke 80stk på samme sted, liksom.

Nå ber jeg bare om at ting kommer til å GÅ BRA. Og at dette blir ett godt år for meg, til tross for en litt treg start.

Jeg tror jeg må finne en søndagsåpen butikk senere idag, for jeg mangler en del viktige ting som hårspray, toalettpapir, yoghurt (om jeg får føling om natta).

Ønsker deg en god dag! <3

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

At livet skulle bli så krevende for deg at den eneste muligheten du fant var å avslutte det, er en realitet idag som gjør så vondt at det nesten er umulig å beskrive det med ord.

18 august 2016 fikk jeg den vonde beskjeden. Beskjeden jeg i starten ikke trodde på. Det rimte liksom ikke. Men ditt unge liv hadde stoppet. Du klarte det ikke mer. 1 år etter er det fortsatt vanskelig og ubeskrivelig. Det har enda ikke gått opp for meg at jeg aldri mer kommer til å se deg le her nede på jorden. Se det fine smilet ditt og høre de morsomme kommentarene dine.

Utad virket du så glad. Men det var bare utad.

Du er så sårt savnet, kjære Johannes. Skulle ønske jeg kunne gi deg en siste klem og si at eg er så glad i deg. Men jeg håper du har fått fred nå.

Gode, gode Johannes.

  • 24 lesere

Likes

Comments

For en merkelig sommer dette har vært.

Man merker det mer og mer nå, når ukene og mnd går, at det skjer mye i familien min. Man kan vel på en måte si at alle er i opprør på hver sitt plan, men felles for hele familien er at alle skal flytte til nytt sted. 

Noen skal ta over gården. Som vil si at mamma og pappa flytter inn i "nytt" hus. Noen skal begynne å studere i Bergen. Andre igjen skal begynne på bibelskole i utkanten av Bergen. Hele familien er på flyttefot, og jeg har aldri opplevd mer flyttekaos, esker, lamper, nakne rom, som denne sommeren her. Det er rart.

Jeg flytter på lørdag, og neste gang jeg kommer hjem kommer jeg ikke til hjemmet hvor jeg har bodd hele livet mitt, men jeg kommer til ett av nabohusene bare 200m unna. Veldig rar situasjon. Men jeg håper og tror at når alle har slått seg til ro i oktober/november, at alle blir fornøyd med sitt. 

Det er hvertfall en meget spennende tid framfor hele familien min. 

  • 35 lesere

Likes

Comments

På skolen, fra barneskole og hele veien oppover til videregående er det ett fag som går igjen.

Ett fag som mange elsker og noen misliker. Ett fag politikere jobber for å få mer av, og som mange ser på som viktigere og viktigere i en hverdag hvor vi alle blir mer og mer sittestillende. Da gjerne spesielt barna våre. Mye av det sosiale skjer over nettskyen og vi rører mindre på oss.

Jeg snakker selfølgelig om kroppsøving. Eller gym, som de fleste kaller det. Ett kjempeviktig fag i skolen. Noen timer i uka hvor barn og unge får røre på kroppen sin fysisk. Holde den ved like.

Men så er det en ting som slår meg: Vi er flinke å holde kroppen ved like, fysisk. Utsiden. Men hva med innsiden? Er det ikke viktig å pleie den også?

Det blir jo bare flere og flere barn, unge og unge voksne som sliter psykisk. Hvorfor finnes det enda ikke ett fag i skolen som tar opp det? Som en type "indre kroppsøving". Å øve opp det indre i oss til å elske oss selv som vi er. Vi har mer og mer bruk for det. Spesielt når man ser rundt seg.

Vi blir hele tiden påvirket! Om vi vil eller ei. Jeg også! Jeg innrømmer det. Jeg blir påvirket i en alder av 26år. Av reklame. Av hva som liksom er perfeksjon. Av hva samfunnet anser som vakkert. Vellykket. Perfekt. Og når jeg blir påvirket, da blir i hvertfall mange av Norges tenåringer også det.

Jeg tror vi trenger ett fag i skolen, fra tidlig alder og oppover, hvor man har fokus på at man er GOD NOK. Ett psykisk - helsefag om ikke annet. Kanskje som valgfag også. Man skal ikke trenge å strebe etter de tynneste beina, det smaleste ansiktet, den dyreste jakken, den flotteste bikinien, den dyreste reisen, det blekeste smilet og de største puppene. Jeg tror det er viktig med ett fag i skolen som tar opp slik problematikk. For jeg er livredd for hvor vi kommer til å ende opp om 10år viss vi fortsetter i samme tempo som nå.


  • 89 lesere

Likes

Comments

​Nå er det bare 1 uke igjen! Jeg har ventet på at 19 august skulle komme siden jeg søkte på bibelskolen i slutten på mars. Akkurat nå har jeg nerver i kontroll, men det vil nok endre seg jo lenger ut i uka vi kommer. Jeg har tro på at jeg vil få det fint på Sotra. Virkelig godt. Men jeg er også ganske nervøs. Hadde nok vært rart om jeg ikke var det. 

Nå gjenstår bare pakking av klær, sykkel, treningstøy, gulvtepper, lamper og håndklær. Ting som jeg venter med å pakke til vi er litt lenger ut i uka. Det går jo fort når man vet hva man skal ta med. Tenker også å ta med Apple Tvn som jeg vant gjennom TV2s sommerkonkurranse i fjor. Jeg har ingen tv, men jeg vurderer å kjlpe meg en mini-prosjektor med android, så kan jeg bare koble Apple tvn opp til den, be inn en skokk med folk opp på hemsen min og se filmer på den forhåpentligvis hvite veggen :D  

Håper du får en fortsatt fin lørdag! 

  • 92 lesere

Likes

Comments

​Min fineste og sterkeste opplevelse noensinne (tror jeg) hadde jeg her på Neve Michael Childrenshome i utkanten av Haifa i Israel i 2011. Det var det første besøket mitt i barnebyen og jeg fikk straks ett godt og nært forhold til denne skjønne jenta. Traff henne igjen i 2015 - da jeg jobbet der en uke. Det var så sterkt. 

Hun kom i 2011 løpende mot meg og gav meg en varm klem. Jeg hadde aldri sett henne eller noe før, men det ble liksom knyttet ett bånd ved første blikk. Jeg ble så glad i henne. Og det nydelige smilet hennes og skjønne vesnet var bare til å smelte av. Bakgrunnen hennes var meget sterk: Hun hadde sett sin egen far drepe hennes mor, og hun og lillebroren hadde kjemt seg under bordet i panikk. De hadde blitt tatt hånd om og sendt til Barnebyen Neve Michael. Der var de trygge, fikk kjærlighet, skolegang og mat. 

Dette bildet ble tatt rett før vi skulle reise. Det siste hun ropte etter meg da jeg gikk mot bussen var "mama".. Da gråt jeg.  Skjønne, lille vennen min!

  • 228 lesere

Likes

Comments

​God kveld i stuggu!

På mandag har jeg planer om å reise inn til Haugesund og snakke litt med de som jobber på Tattoo Louge. Har nemlig lyst å skaffe meg denne tatoveringen på håndleddet. 

Først og fremst fordi den kan være til god hjelp for andre om de skulle finne meg bevisstløs på gata eller jeg blir funnet av helsepersonell som ikke aner "hva som kan ha skjedd". Da kan de se denne tatoveringen og forstå at det kanskje/mest sannsynlig har noe med diabetes å gjøre. En trygghets-tatovering, med andre ord.

Jeg vil inn å høre om de kan ta den før jeg reiser til Bergen, og evt hvor mye den kommer til å koste. Det er litt begrensede midler en student har, så man betaler ikke hva som helst. 

Jeg gleder meg! Stay tuned :)

  • 187 lesere

Likes

Comments

Akkurat nå har jeg det så fint.

Hatt noen over gjennomsnittet fine dager i Bergen, med så fine mennesker. Og at kontrollen gikk så bra toppet alt. Jeg kommer ikke over det. Kan ikke tro det. Også fikk jeg se rommet jeg skal ha på Bildøy, fikk en liten omvisning og hilse på flere i administrasjonen. Nydelig sted og flotte mennesker. Jeg har sånn troen på at livet mitt kommer til å snu. Og den følelsen slår alt annet.

Nå er jeg kommet hjem, og kjenner allerede på savn etter der jeg har vært de siste dagene. Det er så godt å vite at jeg har så gode mennesker i nærheten av skolen. En stor og viktig trygghet. De neste dagene og ukene går nok med til pakking og rydding. Det er MYE som skal pakkes. Ikke bare til Bildøy, men også til flytting i nytt hus i løpet av de neste mnd. Det blir så rart!

Å flytte til ett nytt hus, samtidig som vi blir boende i bygden, bare 200m fra barndomshjemmet mitt. Man skulle tro jeg har følelser rundt det å "miste" barndomshjemmet, men sånn det er nå, føles det helt greit. Jeg skal uansett ikke flytte hjem igjen, bare komme på besøk av og til. Dessuten er det kort vei på besøk til søster, svigerbror og tvillingjentene. Det er uansett godt det er de som skal bo her og ta over gården, og ikke noen ukjente. Jeg er overlykkelig og glad på deres vegne.

  • 215 lesere

Likes

Comments

Jeg har egentlig ikke ord. Jeg tenker at "når kommer flaksen min til å ta slutt?". Men flaks? Har jeg hatt flaks de siste årene? Både ja og nei. En ting er hvertfall sikkert; selv om det har vært mange harde slag den siste tiden, har øyekontrollen vist meg at hard jobbing hjelper. Kontrollen jeg hadde i slutten på mai viste forbedring, og jammen gjorde ikke kontrollen jeg hadde idag også det.

Jeg kan ikke tro det. Ikke på noen som helst måte. Når man har overbevist seg selv i lang tid om at noe er galt, er snuoperasjonen etter de gode nyhetene lang. Mange timer lang faktisk. Men så går det sakte men sikkert opp for en at ting ser bedre ut. Bokstavelig talt.

Jeg er takknemlig. Takknemlig for at jeg slipper å bekymre meg for at øynene mine forverres. Det er jo tross alt øynene det er snakk om. Sjelens speil. Hva om jeg hadde mistet synet. Permanent. Som jeg har gitt navn til boken min:

Tar du synet mitt, tar jeg livet mitt.

Og det var vel akkurat det jeg sa til meg selv nyttårsaften i fjor, da jeg såg raketter ble skutt inn i det nye året, som ett og annet laserskudd. Like skarpt, men ikke fullt så mye lyd. Om ikke 2017 endrer seg på noe som helst måte. Om ikke 2017 gir meg håp. Om 2017 blir som 2016, så har jeg ingenting å leve for lenger. Og jeg lovet meg selv at selv om ikke synet mitt kom til å bli frarøvet, så kom i det minste livet mitt til å bli det. På en eller annen måte.

Heldigvis så har det skjedd mye godt også i 2017. Gode ting som gjør at jeg holder mye mer fast på livet enn jeg gjorde da. Ting forandret seg jo, så da har jeg ingen grunn til å forlate familie og venner. Jeg har troen på at høsten 2017 også kommer til å bli ett vendepunkt. Mange spennende ting venter der fremme. Og jeg er bedre utrustet til å møte alt som måtte vente enn noen gang.

  • 221 lesere

Likes

Comments

Heisann!

Det har blitt lite og ingen blogging på meg de siste to ukene. Det skyldes rett og slett mangel på wifi. Først ett par dager på sørlandet i en hytte uten internett, tv og radio. Skikkelig hytte, med andre ord. Så drog vi en uke til hadeland og hytta vår der. Og der finnes helle rikke tv eller internett. Og ikke toalett heller, inntill for 2 år siden da vi la inn klosett. Det var en gledesdag, og vi feiret nesten med båndklipping og champagne på toalettskålen, haha!

Her kommer ett lite bildedryss fra dagene på østlandet! :) ha en fortsatt fin ferie! I morgen reiser jeg til Bergen. Jeg skal til Haukeland på mandag, på en nye øyekontroll. Uff.. gruer meg.


  • 241 lesere

Likes

Comments