Header

"Kode for å importere bloggen min til Nouw: 5125212663"

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments



I følge Vogue er jeg visst en trendy mamma som velger tøybleier til min lille skatt. Tanken på å være fashionista-mamma var ikke i mitt hode da jeg startet med tøybleier akkurat, men jeg blir faktisk ikke overasket heller over at dette kanskje blir den nye greia. Jeg fnyste litt av foreldre som kjøper dyre merkeklær til babyene sine. Dyre klær man bruker kun en kort periode. Men er det egentlig så annerledes med meg som kjøper dyre bleier?

Les artikkelen i Vogue her: The Latest Trend in Millennial Parenting: Cloth Diapers

Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg har endret litt syn på det med dyre merkeklær også. Jeg kommer IKKE til å bruke masse penger på et merkeplagg som er ukomfortabelt og upraktisk for baby. Men jeg bruker gjerne noen lapper ekstra på klær i gode materialer med god passform. Fordelen med slike klær er, for det første at de blir mye brukt, men også at man får solgt dem etter at baby har vokst fra. Dersom man får kjøpt klærne på tilbud eller brukt, så får man tilbake store deler av beløpet man investerte. Det synes jeg er gode argumenter for å legge litt ekstra kroner i hva man handler til baby. Heller litt færre klær enn en hel drøss med billige klær som knapt blir brukt er mitt nye motto.

Jeg har ikke oversikt over alle klærne jeg har arvet og fått, for så å gi bort videre til andre fema-mammaer uten engang å ha prøvd dem på Storkfrøken. Jeg har hatt og har så utrolig mange søte klær som jeg gjerne vil kle henne i, men det blir ikke noe av det fordi de ikke virker så veldig gode eller praktiske. Dette er klær som bidrar veldig negativt i dette bruk- og kastsamfunnet. Det samme føler jeg om engangsbleier. Det er også bruk og kast og jeg liker det ikke. Jeg er utrolig glad for den nye trenden som går i mot det enorme forbruket vi har drevet med i altfor mange år, og jeg hiver meg på med glede.

Klem fra Ønskemor

Les mer fra meg på www.mittstorkebarn.com

Likes

Comments

Jeg ser at denne bloggen blir liggende litt nede. Jeg er så godt vant med mittstorkebarn, så da har det bare blitt til at jeg er der. Men nå skal jeg prøve å dele innleggene begge steder. Dette innlegget skrev jeg i dag.​

Dette innlegget er sikkert fullstendig uinteressant for de aller fleste av dere som leser (hihi). Men jeg deler allikevel. For min egen del, slik at jeg husker denne milepælen. Denne uken, to dager etter 7mnd-dagen, fikk Storkfrøken sin første tann. Venstre tann nede. For min del må jeg si at det var en milepæl som vekket følelser. Plutselig er hun blitt så stor og det manifesterte seg på mange måter i den tannen. Jeg lot henne gnage på fingeren min som jeg så ofte gjør. Hun liker det. Både kontakt med meg og få stilt kløen i gommen. På tirsdag kjente jeg med ett at det var noe der, den lille tanna var så vidt brutt gjennom. Jeg hadde ikke merket noen voldsom endring på henne på noen som helst måte, så jeg ble litt overasket. Jeg hører om andre som opplever både feber, grønn avføring som gir ekstra sår stump og urolig baby. Jeg hadde ikke merket noe. Men dagene etter, i går og i dag, har hun nok sutret litt ekstra.

Hun har blitt så stor på andre måter også, og til og med veldig bokstavelig. Den lille jenta mi er visst veldig glad i mat. Grøt er bortimot det beste og det varmer et mammahjerte å se matglede hos sin lille. I dag var vi på 7-mnd-kontroll og kurven hennes hadde gjort en god knekk oppover i vekt. Så det var veldig synlig på vekta at hun har fått næringsvett den ungen.

En periode var det med mat litt sårt. Fra 6mnd har hun vært lite interessert i puppen på dagtid. Da er det grøt og annen middagsmat som gjelder. Frukt er ikke så populært enda, men mango smaker godt. Til gjengjeld har hun hatt ekstra nærhetsbehov på natt. Men på dagen har hun ikke vært interessert i kos slik hun var tidligere. Nå skal verden utforskes.

For meg som ikke har samsovet siden hun var to måneder har det blitt slitsomt. En periode våknet hun hver time og jeg la henne til hver gang. Hun sovnet og jeg la henne tilbake. Jeg tenkte det bare var en periode med ekstra nærhetsbehov, så jeg tenkte ikke mye over det. Men perioden ble lang og etterhvert veldig slitsom. Siden ingen av oss virker som vi får særlig god søvn når vi sover sammen (det hender vi gjør det på dagtid), så har jeg ikke begynt med samsoving igjen.

Jeg håpet at det skulle bli mer og bedre søvn når hun begynte med faste måltider, men jeg opplevde det helt motsatte. Derfor måtte jeg gjøre noen tiltak for å endre situasjonen. Enten jeg ville det eller ei. Jeg har jo lest om gråtekurer, men jeg skal ærlig innrømme at å la babyen min ligge å grine til hun sovner av utmattelse passer meg dårlig. Jeg forsøkte, men mitt bløte mammahjerte klarte ikke å la det gå altfor langt. Eller det vil si. Jeg følte at jeg lot det gå for langt et par ganger og det var en dårlig følelse og da tok jeg henne opp og la henne til og ammet. Hun sov så mye bedre etterpå. Nederlag? Neppe.

Jeg måtte finne min vei. Min middelvei. Jeg måtte finne balansen: Hvordan få henne til å sove litt lenger økter? Jeg måtte legge fra meg målet om at hun skulle sove hele natten gjennom. Det er et stykke dit for å si det slik. Når jeg fulgte magefølelsen og mammahjertet, så viste det seg at de to hadde rett som vanlig. Istedefor pupp, tok jeg henne opp og ga nærhet. Det funket ikke særlig. Så forsøkte jeg å gi henne litt vann. Åhalleluja! Det funket jo like godt som pupp jo. Kanskje litt skuffende, for puppen skal jo være best. Men det var deilig å vite at hun kunne roe seg uten også. Det funket fram til sånn 2-3-4-tiden (varierer). Og DA var det tydelig at vann ikke holdt mål lenger. Da var det pupp som måtte til. Det synes jeg er helt greit jeg. Det gikk ikke mange dager før vi var tilbake til den gode, gamle rytmen vi hadde før disse problemene startet da hun var rundt 5mnd. Nå sover hun fra 19 til 2-3-4-tiden, får pupp, og sover videre til 6-7-tiden. Da er det ny amming. Sover en time til før vi ammer og står opp i åtte-ni-tiden.

Jeg vet jeg har skrevet en del om soving før, og det er sikkert fullstendig uinteressant for dere. Men for meg må jeg bare si at søvn har virkelig vært et brennhett tema de siste 7mnd. Nei, lenger. Det siste halvannet året har søvn fått stort fokus. Jeg har noen år foran meg der søvn blir et viktig tema for meg. Søvn har så mye å si for hvordan jeg fungerer på dagen så det er nok derfor jeg har stort fokus på det.

I natt har jeg gjort en ny endring. Fram til nå har vi sovet på det samme rommet. Hun i sin seng og jeg på madrass ved siden av. I dag har jeg flyttet madrassen tilbake til mitt soverom og vi skal for første gang sove i hvert vårt rom. Jeg kjenner at det er skikkelig skrekkblandet fryd. Nei, mest skrekk. Men det har vært så upraktisk med madrass på barnerommet. Nå har jeg laget en ammekrok der istedet slik at jeg kan gå inn og amme når hun våkner. Håper hun ikke merker forskjellen. Jeg bruker Nabby babycall til å varsle meg når det er behov. Huff. Jeg kjenner at det er skikkelig skummelt.

Nå skal jeg prøve å ta kvelden og roe meg ned med at det GÅR bra å sove hver for oss.

Husk at jeg gir bort en nabby babycall! Giveaway på bloggen her og på facebooksiden min. Jeg kommer til å trekke den heldige vinneren på tirsdag førstkommende.

God natt til dere.

Klem fra Katinka

Likes

Comments

Mange av dere som leser dette, kjenner meg fra før. Men for andre, kan det hende det er første gangen dere stifter bekjentskap til meg.

Dere som kjenner meg fra før har helt sikkert fulgt meg på http://www.mittstorkebarn.com. Men nå var tiden for å starte på nytt med blanke ark her på nouw.

For dere som ikke kjenner meg, så kan jeg fortelle litt her nå. Jeg begynte å skrive bloggen mittstorkebarn i februar 2011 på blogg.no. Grunnen til at jeg begynte å skrive en anonym blogg, var at jeg var singel, men ønsket meg barn og planla å reise til Danmark for å prøve å bli gravid med donor. Det første halve året hadde jeg syv mislykkede insemineringer, flyttet til eget domene på mittstorkebarn.com, ble filmet av nrk og var ikke anonym lenger. Dessuten var jeg blitt blakk. Det var dyrt med insemineringer, så jeg måtte spare til neste forsøk.

Jeg tok en lenger pause for å spare penger og gjøre noen flere undersøkelser for å se om jeg fant en årsak til at jeg ikke ble gravid. I mars 2012 møtte jeg også en mann, så pausen ble lenger enn planlagt i utgangspunktet, men våren 2013 var jeg klar for neste forsøk.

I 2013 gjorde jeg til sammen tre ivf-forsøk uten graviditet. Men endelig, sommeren 2014, satt spira. Lille Storkfrøken kom til verden 9 måneder senere, i mars i år. Mitt liv er fullkomment, men veldig hektisk og jeg elsker det.

Her på katinkathors på nouw kommer jeg til å skrive om mitt liv som enestående mor. Det er et naturlig tidspunkt for et skille i innholdet for skrivingen min. Fram til nå har det handlet om å prøve å bli gravid, graviditet, fødsel og barseltid. Men nå starter resten av livet mitt. Livet mitt handler jo veldig mye om Storkfrøken selvfølgelig, men jeg finner det ikke riktig å skrive så mye om henne, hennes person og utvikling. Det er selvfølgelig naturlig å skrive noe, men fokuset blir på livet mitt som enestående mor.

Jeg håper jeg får med meg mange på reisen videre.

Velkommen hit!

Hilsen Katinka​

  • 3553 lesere

Likes

Comments

Vil bare minne om at denne bloggen ligger her kun fordi den inneholder begynnelsen på min historie. Resten av historien min finner du her: http://www.mittstorkebarn.com/

Håper du følger meg videre der, og husk å friske opp linken du har til bloggen min på bloggen din, på blogglovin eller andre aktuelle plasser.

 

Klem Ønskemor

Likes

Comments

Deilig tapastallerken og behagelig stemning på Barock, brun pub og restaurant ved kanalen i Nyhavn. Jeg elsker denne bydelen i København, men jeg håper jeg slipper å sitte her igjen om en måned.

Klemmer fra Ønskemor

Likes

Comments

I natt har jeg sovet på et nytt sted igjen: Hotel Bethel. Jeg er veldig fornøyd, og nesten litt irritert på meg selv for at jeg ikke har prøvd ut dette stedet litt tidligere. Eller, det har jeg prøvd på da. Sist gang jeg ble inseminert, så undersøkte jeg om det var ledig her, men det var det ikke.

 

Hotel Bethel er et gammel sjømannshjem og ligger rett på Nyhavn, så jeg har veldig kort vei når jeg nå straks skal til Storkklinik. Det er så deilig å vite at jeg er rett i nærheten. Dessuten så er jo Nyhavn et av de virkelig sjarmerende stedene i København. Det er bare å gå ut døra her, så står jeg ved kanalen og titter på alle båtene, de sjarmerende husene og gateresturantene. Deilig sommerstemning, iallefall i går da jeg kom. I dag regner det :-( typisk.

 

Dette er ikke et fancy lekkert hotel, men et enkelt og billig gammelt hotel. Prisen er jo ikke til å klage på: 645 for et singelrom med morgenmat inkludert. Jeg får også ti prosent avslag på den prisen for jeg får rabatt fordi jeg er kunde hos Storkklinik. Rommet er enkelt og ikke mye dill, det er rent og pent og badet er nytt med fliser, så det er akkurat så bra som jeg behøver.

 

Åh, som jeg skulle ønske at jeg hadde masse penger og kunne bli her i noen dager nå. Københavnbyen er virkelig fin. Men nå må jeg avslutte. Jeg skal være på Storkklinikk om 20 minutter.

 



?Bildet har jeg lånt fra Hotel Bethel sin hjemmeside

 

Mange klemmer fra Ønskemor

Likes

Comments

I dag har jeg virkelig fått god tid. Jeg bestillte det billigste flyet jeg fant i dag og det gikk klokken 19.00. Jeg sov til jeg våknet uten vekkerklokke og trudde jeg hadde masse å ordne før avreise. Men dette begynner å bli rutine og jeg er mere effektiv. Jeg var avgårde nærmere halvtolv og tok toget, jeg gadd jo ikke sitte hjemme å glo i veggen. Framme på Gardermoen klokka 15.00... så her har jeg virkelig fått surret rundt en stund. Kjedelig. Men neste toget ville blitt stress, så da foretrekker jeg litt roligere og jeg slapp å være bekymret for at toget var forsinket. Kunne kjørt bil også, men godt å slippe. Jeg er spent på morgendagen og jeg er så utrolig glad for alt gynekologen kunne fortelle om igår, selv om det var en rimelig kort og enkel konsultasjon uten mye snikksnakk. Det var egentlig veldig fort gjort. Tykk slimhinne og to follikler på høyre side, som kunne finne på å sprekke. Han var ikke sikker på om begge kom da, men det var en sjans for det, og det gjør meg lykkelig. Jeg er også kjempelykkelig for at det ikke var flere. Det som var litt merkelig med den ene... eller det var merkelig for meg, tydeligvis helt normalt og ikke merkelig for gynekologen, var at den største av de to folliklene (eller var det den minste?) hadde en follikkel til inni seg på en måte. Det var visst ikke noe farlig, for den minste kom ikke til å sprekke sa han. Ja, jeg aner jo ikke hva dette betyr, men bekymrer meg ikke, siden ikke han bekymret seg. Rart var det iallefall. Noen som vet hva det betyr? Jeg så selv på skjermen at det var en liten sirkelig inni den store. Merkelig. Uansett var han positiv, og jeg blir så forfjamset over at dette er hans hverdag, mens for meg så er det noe så utrolig spesielt. Han tar liksom ikke på vei, og viser følelser og slikt, jeg er ikke akkurat en stor følelsesklump selv, men noe bor det da i meg og dette er jo snakk om det aller største på jord, som er hans yrke og hverdag. Fantastiske mannen som roer meg helt ned med sin faglige trygghet og autoritet på et vis, mens mitt innerste indre står på spill... et veldig rart spill...



?Ventestemning på Gardermoen

 

Klem Ønskemor

Likes

Comments

Bare kort innpå her. Jeg har hatt en lang dag og er endelig kommet hjem. Må reise langt for å komme til gynekologen, så det tar fort hele dagen når man også skal handle litt.

 

Pergotime har visst funket fint. Jeg hadde en fin follikkel, og en annen som var aktuel. Så det er en teoretisk sjans for at jeg kan få toeggede tvillinger, men det var ikke stor sannsynlighet selvfølgelig. Jeg fikk også beskjed om at alt så veldig bra ut. Jeg skulle sette eggløsningssprøyte allerede i kveld (på syklusdag 11) og jeg skal insemineres på onsdag. Jeg ringte jo straks til Storkklinikk og fikk time på onsdag klokken 10.00 og derfor tok jeg eggløsningssprøyten i kveld klokken 22.00, 36 timer før insemineringen. Jeg er så utrolig glad for at jeg har ei venninne som er sjukepleier og som hjalp meg med å sette sprøyten. Jeg trur aldri jeg hadde klart å gjøre det alene. Eller hadde jeg vært nødt, så hadde jeg vel gjort det. Men altså glad jeg slapp.

 

Nå skal jeg snart legge meg. Klar for ny dag i morgen. Målet i morgen er å skaffe et sted hunden kan være og komme meg til København og få et hotell for natten. Skal sjekke flybiletter nå før jeg legger meg. Lang dag i morgen vet jeg.

 

God natt...

 

Klem fra Ønskemor

Likes

Comments

Jeg fikk jo et spørsmål for litt siden om hva barnet skal hete. Her er en oversikt over diverse navn barnet garantert ikke får:

 

Jeg tviler i det store og det hele på at det blir dobbeltnavn. Dersom det allikevel skulle bli det, kan jeg love at det ikke blir noen av disse:

 

Kai Jack



?

Dan Mark



?

Finn Mark



?

Tor Peder



?

Linn Erle



?

Finn Bjørn



?

Om det skulle bli dobbeltnavn, så blir det enstavelse først, tostavelse etterpå. Jeg skjønner ikke hvorfor man i enkelte deler av landet velger å kalle sønnen sin for Kristian Per, når man kan stokke om på navnene og få Per Kristian.

 

Jeg prøver også å unngå navn som har en betydning på engelsk.  Simen og Odd kan bli veldig rart på engelsk selv om jeg liker Simen veldig godt da....

 

Håper ingen blir fornærmet over min liste over navn jeg synes kanskje er litt rare. Navnet skjemmer ingen er det jo noe som heter...

 

Har du forslag på noen navn som du synes er litt rare?

 

Ønskemor

 

 

Likes

Comments