Skrevet i : Diverse

For hver uke nå så kjenner jeg at det blir mer og mer deilig med helg.. Jeg har naturligvis ikke like mye energi lenger, og jeg prøver bare å få dagene til å gå rundt på best mulig måte. Etter jobb og henting i barnehagen i dag, så har resten av dagen blitt tilbragt på sofaen med hjemmelaget pizza og film! Må skryte litt av Rolf Martin som laget maten og la Theodor, slik at jeg ikke har trengt å gjøre noe annet enn å ligge her. Vil si at jeg fortjener det da 🙌

Jeg driver også å rydder gjennom bilder fra i fjor, og fant ut at jeg vil dele snaps fra 2016. Har gjort det tidligere med snaps fra 2015. Herlige minner! Theodor har jo forandret seg så mye og faktisk fått hår på hodet nå, haha. Han hadde jo så lite hår for 1 år siden at jeg ikke engang klarte å se for meg han med hår. Nå ser han ikke ut som en baby lenger i det hele tatt.. Det er forresten så mange bilder at jeg legger ut fra januar til mars nå, og resten i flere innlegg senere. God helg!

JAN - FEB


FEBRUAR (DUBAI)


MARS (DUBAI)

Likes

Comments

Skrevet i : Theodor

Hei og god kveld! Søndagen gikk i ett med bursdagsfeiring for Theodor, og jeg var helt utslitt og lå strakt ut på sofaen etterpå. Sto opp tidlig for å gjøre alt klart, og bestemte meg for å vaske på steder som i grunn blir vasket alt for sjeldent. Det skal jo helst være på stell når leiligheten skal fylles helt med familie fra begge sider. Men i år stresset jeg heldigvis mye mindre enn jeg gjorde i fjor på hans første bursdag. Jeg lærte av det for å si det sånn.. Det var bare godt å få shinet leiligheten, og jeg koste meg hele dagen. Ganske så sikker på at Theodor også gjorde det, og det var jo det viktigste!

Grunnen til at vi forresten feiret bursdagen to dager etter selve dagen, var fordi at jeg jobbet sent på fredag og hadde jobb på lørdag også.

Se den kaken da! Ble så fornøyd med den at jeg kjente at jeg ble litt rørt når jeg så den, haha! Bestilte den fra ei som jeg fant på Facebook. Sendte henne et inspobilde med en kake som hadde det samme flyet og detaljene, og fortalte hvilken størrelse og fyll osv jeg ville ha. Resultatet ble denne nydelige karamellkaken! Akkurat slik jeg ville ha den i smak og utseende. Og som forventet var det en 2 åring som hylte av glede da han så den. Han er over gjennomsnittet interessert i fly, så en kake med fly på måtte han få i bursdagsselskapet sitt! Tok bare noen sekunder før han var i gang med å spise det og var helt blå i munnen og ansiktet.


En 2 årsdag var jo veldig underholdende i forhold til en 1 årsdag, for hovedpersonen selv står for showet. Helt turbo og skikkelig gledesspreder. Veldig gøy å se hvordan han reagerte når han fikk gave og åpnet selv. Og det å se hvordan han er når så mange er samlet, noe som bare var positivt. Jeg elsker virkelig alderen han er i nå.

Må også si at jeg håper alle mødre hadde en fin morsdag i går! Det var jo ikke helt i tankene mine da jeg fokuserte på Theodor sin bursdagsfeiring. Jeg er ikke vant med å gjøre noe stort ut av dagen, da vi aldri har "feiret" den i oppveksten min, utenom å ha laget morsdagskort i barnehagen og på barneskolen. Noen har jo skikkelig familiemiddag med kake og alt, og det er liksom så fjernt for meg. Men regner med at mamma skjønte at vi satt pris på henne uansett 💙 Selv fikk jeg mitt første morsdagskort som Theodor hadde laget i barnehagen - så fint og koselig!

Likes

Comments

Skrevet i : Theodor

I dag 10.februar har verdens herligste gutt bursdag! 2 år har gått så fort! De to beste årene av livet mitt så langt. Jeg klarer såvidt å se for meg hvordan livet og hverdagen hadde vært uten.. Det ser bare tomt og grått ut. Han har alt i alt vært som en drøm fra dag én! Vi har vært utrolig heldige med egentlig alt - amming, søvn, spising osv. Det har ikke vært noe særlig med utfordringer, men det kommer vel sikkert.. Haha. Som førstefødt har han ikke vært i nærheten av å ha "skremt" meg til å ikke ville få flere små. Tvert i mot. Det at han blir storebror om bare noen måneder er vel et bevis på det.


Og for en storebror han blir! Gullgutten vår. Her sitter jeg nå og griner fordi jeg trolig er veldig hormonell, men mest rørt og glad for å ha fått noe så fint som han. Som mammaen hans har jeg lært mye om meg selv og selvsagt morsrollen. Han har vokst til å bli en energisk moroklump som stadig overrasker og skaper latter. Han gir alltid "gode" og "muss" (klem og suss) til alle han er glad i. Han er også en veldig bestemt liten gutt. Vi blir jo selvsagt stolte når han er flink og får til noe selv. Men selvstendigheten har ikke alltid grenser. Noen ganger skal absolutt tannpussen gjøres selv, potten skal tømmes selv og middagen skal han også ta på fatet selv.. Sånt som det blir gris av og som vi ikke alltid godtar. Da får vi virkelig høre det, haha. Noen ganger er det også bare pappa som får lov til å hjelpe, og jeg får beskjed om å gå å sette meg ned eller "gå på stua!" som han sier. Kan vel si at han er en pappagutt! Men noen ganger er det bare mammakos som duger, for det er jo det som er aller best.

Språket hans som 2 åring er helt utmerket.. Hvis vi ser bort i fra at han også tar til seg de ordene vi helst ikke vil at han skal si. Vel, han sier alt! Dessverre. De har sikkert hørt mye rart i barnehagen, og kjenner jeg blir litt flau hver gang jeg henter han og tenker på hva de kanskje har hørt den dagen. Må jo le litt av det også. Han skjønner jo ikke hva ordene betyr, så forhåpentligvis vil de bli glemt etterhvert. Vi har i hvert fall brytet ut i latter flere ganger, samtidig som vi prøver å være streng eller å ignorere det. Ikke alltid like lett..
Ellers er det jo så gøy og stas at vi nå kan kommunisere lettere med han! Vi kan jo nærmest ha en samtale med han, og han prøver ofte å fortelle oss hvordan dagen i barnehagen har vært. Han ramser enkelt opp navnene til de som jobber der, de 10-15 barna på avdelingen og noen av de som er året eldre.. Som sagt, han overrasker stadig. Å gå å barnehage har virkelig gjort sitt med utviklingen hans!

Ja, jeg kan ikke få sagt nok hvor stolt jeg er av han. Gleder meg utrolig mye til fortsettelsen og å se han sammen med lillesøster når den tid kommer. Gratulerer så mye med dagen, Theodor! Elsker deg ♡

Likes

Comments

Skrevet i : Graviditeten 17

Termin: 20.juni. ♦ Kjønn: Jente!

Navn: Tror vi har bestemt oss, men venter med å fortelle det!

Hvor langt på vei: I dag er jeg 21+4 - 53,4% av graviditeten er overstått.

Neste kontroll: Skal på kontroll hos jordmor i slutten av måneden! Var både hos fastlegen og jordmor under forrige svangerskap, men har bestemt meg for å bare dra til jordmor denne gangen. Har vikarlege og var hos henne én gang, men var der inne i kun 5 min og fikk regning i posten for den lille "kontrollen". Svangerskapskontroller skal jo være gratis da, så dit drar jeg ikke flere ganger..

Plager: Litt hodepine og svimmel av og til.

Cravings: Sjokomelk! Eller det har jeg alltid vært glad i, men nå er det sånn at jeg _må_ ha det.

Innkjøp: Noen klær kjøpt på salg. Jeg handler i grunn mest barneklær på salg eller når det er rabatt, er det jeg har gjort med nesten alle klærne til Theodor! Det er en del jeg har lyst på til henne av ting og utstyr, men venter med det til senere.

Om barnet: "Barnet er ca. 26 cm langt fra hodet til føttene og veier ca. 370 gram i starten av uken og ca 450 gram i slutten.

Barnet veksler mellom å være våkent og sove, og har allerede en egen døgnrytme. Når du hviler er barnet på kanskje sitt mest aktive, mens det vugges i søvn når du er i gang. Den delen av hjernen som produserer hjerneceller er i kraftig utvikling i denne perioden." - Kilde: PregLife app

Aktivitet i magen: For lite enda! Jeg savner virkelig å kjenne de sparkene som jeg gjorde med storebror. Det må være at hun fortsatt sparker mot morkaken.. Noen ganger kjenner jeg at hun snur seg og magen får en litt annerledes fasong, men ellers er det ikke mye kraftige spark osv.
Haha, nå mens jeg skriver kom det plutselig noen spark som syntes godt på utsiden.. Skulle nesten tro hun hører tankene mine.

Forskjell fra første svangerskap: Foreløpig er forskjellene at jeg kjenner mindre aktivitet, også tror jeg magen er litt mindre denne gangen? Fikk også melk allerede i uke 18 forrige gang, men virker ikke som om jeg har det nå. Theodor ville ikke ha pupp lenger for ca. 4-5 måneder, like etter at jeg begynte å jobbe 100% og rett før jeg ble gravid.

Likes

Comments

Skrevet i : Baby & barn

Når det er salg på babyklær på Lindex med 70% avslag, og kvinnene i familien har vært å handlet, så blir det mye nytt i rosa! Lillemor skal ikke bare ha rosa klær altså, men når du har en gutt fra før av og ikke et eneste rosa barneplagg i hus, så blir liksom den fargen ekstra fristende å kjøpe. Jeg har spart alle klærne, alt utstyret og tingene som vi hadde til Theodor når han var baby. Har derfor tenkt å bruke det meste på nytt! Tenkte aldri tanken engang på å selge noe av klærne, bilstolen eller barnevogna.. Skjønner egentlig ikke hvorfor så mange gjør det etter første baby og de planlegger å få flere senere? Jeg gleder meg skikkelig til å bruke noe av klærne på nytt igjen. Noen av dem rakk jo Theodor å bruke bare noen få ganger før det var for lite.. Men siden lillemor sikkert får en del nye plagg i rosa, lilla og kjoler osv, så vil også en del av "gutteklærne" spares til vi kanskje får en gutt senere eller noen andre i familien får det. Må forresten tilføye at det er stas å kalle henne for "lillemor" - det har jeg selv blitt kalt av mamma så lenge jeg kan huske ♡

En uke med jobb på dagtid er vel overstått og jeg har frihelg! Vi har flott vintervær, så må vel utnytte det og ta en tur ut med Theodor etterhvert. Det meste av fredagskvelden min gikk til å lage sushi med fritert scampi, for det hadde jeg såå lyst på og såå lyst til å lage.. Aldri gjort det eller fritert scampi før, men klarte det greit vil jeg si. Kjipt at jeg fikk stygga på det etter to biter, så har nå to fulle fat med sushi til overs som sikkert ikke blir spist opp engang. Skylder på graviditeten, haha. La ut bilde av resultatet på snapchat (kathinkah), så fikk jo i det minste vist det frem til flere enn samboeren etter all den innsatsen 😉

God helg!

Likes

Comments

Skrevet i : Graviditeten 17

Dette svangerskapet har virkelig gått så ufattelig fort! Virker som om ukene går mye raskere unna denne gangen i forhold til første gangen. Kanskje ikke så rart når jeg har en god del mindre fritid nå. Jobb hver dag og så rett hjem til en aktiv rampunge! Jeg har jo heller ikke blogget om dette svangerskapet slik som sist gang, men tenker å prøve å få det til nå. På lørdag er jeg allerede halvveis i svangerskapet, altså 20 fullgåtte uker - shit!

I likhet med første svangerskapet, så er formen veldig bra. De første ukene var jeg til tider ekstremt trøtt, og kunne få så hodepine at jeg ble svimmel. Men det var bare å holde ut og fortsette hverdagen. Jeg har jernmangel og lavt blodtrykk, så hvis jeg bare husker på å ta jerntabletter og få i meg nok væske, så skal det gå fint. Er veldig glad for at jeg slipper kvalme og dårlig matlyst denne gangen også. Vi hadde en runde med omgangssyke her i starten av måneden, og det var mer enn nok for meg å kaste opp tre ganger pga det. Det er noe av det verste jeg vet, så jeg hadde ikke taklet kvalme og oppkast jevnlig pga graviditet så bra..

Som andregangsgravid hadde jeg egentlig en forventning om å kjenne bevegelser tidligere og tydeligere. Jeg hadde lest at det var vanlig, men det er visst ikke tilfelle for meg. Jeg kjente mye og kraftige bevegelser fra uke 17 med Theo, men denne gangen har jeg såvidt kjent noe.. Det var først på lørdag når jeg var akkurat 19 uker på vei, at jeg kjente litt bevegelser i mer enn et halvt minutt sammenhengende. Så lite tegn på "liv" gjorde meg veldig nervøs i uke 17, og følte liksom at noe måtte være galt da. Selv om at det å kjenne lite bevegelser så tidlig også er helt normalt. Tilslutt måtte jeg bestille en doppler for å høre hjerterytmen når jeg følte for det, og den har vært god å ha!


Fredag den 13.januar (haha, av alle dager) så var det endelig tid for ordinær ultralyd, og vi skulle få se om at alt så bra ut med lille. Jeg var så nervøs før timen, for jeg tar ingenting for gitt og var skremt av å kjenne så lite. Det var jo ingen garanti for at alt skulle være i orden. Men så dukket den lille kroppen opp på skjermen.. Hode, armer, bein, fingrer, tær og et hjerte som slår. Alt det indre så bra ut, og selv om jeg ikke kjente noe særlig, så var det full rulle der inne med armer og bein i alle retninger! Forklaringen på at jeg kjenner så lite av all den turningen, er visst at hun sparker for det meste mot morkaken. I tillegg har jeg jo hatt et keisersnitt, så det området er naturligvis ikke like følsomt lenger.

Med storebror så jeg tydelig at det var noe mellom beina hans, men det klarte jeg ikke å se der. Jordmoren bekreftet da mistanken min om det var en jente vi så. Den følelsen altså.. Jeg ville bare vite at alt så bra ut, men må innrømme at det var helt spesielt å få vite at vi skal bli foreldre til en jente også 💓

Likes

Comments

Skrevet i : Kjærlighet

Hei dere! Kan vel si at mye har skjedd siden sist. Siste halvåret av 2016 var det barnehagestart for Theodor, jeg begynte å jobbe 100%, vi begynte å lete for fullt etter bolig å kjøpe - og det fant vi like i nærheten! Mest for å bare komme oss inn på boligmarkedet og ha det i boks, så vi fant noe som egnet seg godt til utleie. Nå eier vi en halvpart av tomannsbolig med utleiedel! Etter fiksing og styr med det ene og andre, så fikk vi endelig leid ut både hoveddelen på to plan og sokkelleiligheten.

Jeg skal ikke ta noen detaljert oppsummering av året, vil bare si at det var alt i alt et fantastisk år! Det at vi kom oss inn på boligmarkedet og til og med ordnet oss egen bil - det gjorde så mye og er godt å tenke på. Også ble jo året litt ekstra spesielt når jeg har gått rundt gravid de siste månedene. Ikke et eneste tegn på kvalme, smerter eller noen andre plager. Bare veldig tankefull og litt nervøs for om alt sto bra til med "spiren". Litt rart at det faktisk ble det siste hele året for Theodor som enebarn, men "storebror" er en rolle som uten tvil vil passe han ypperlig! Får litt tårer i øynene av å tenke tilbake på alt som han har opplevd og hvordan han har utviklet seg i løpet av 2016! Gleder meg så sykt til alt vi skal få se og oppleve med han og etterhvert lillesøster i år 💛

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdagsliv

Hvor skal jeg begynne? Nei altså, som jeg har nevnt et par hundre ganger her tidligere, så har jeg hatt så stort fokus på jobb det siste halvåret. Sommeren var over på et blunk og jeg sitter faktisk ikke igjen med noen spesielle sommerminner. Jeg hadde ikke fritt mer enn kanskje fire dager sammenhengende. Ellers så var det en eller to dager i ny og ne. Men jeg vil si at det var verdt det, for nå har jeg fått muligheten til å jobbe 100%! Foreløpig i hvert fall. Og det er noe som betyr ganske så mye for meg. Økonomisk trygghet, mer ansvar og større arbeidsglede.

Nå er da den nye hverdagen vår i gang for fullt, hvor mor og far drar på jobb hver dag og pjokken blir levert i barnehagen. Theodor har blitt den barnehagegutten som elsker å få være masse ute og i aktivitet hele dagen. I starten var han naturligvis lei seg når vi dro fra han der, men nå kan han derimot bli lei seg hvis han leker ute og vi kommer for å hente han.. Haha.


Farfaren til Theodor har nylig kjøpt seg en koselig fjellhytte, så bildene er fra da vi var der for to helger siden. Høststemning på høyt nivå.💛 Overskriften måtte da være "Herbst", som ja, er etternavnet mitt og betyr nettopp "høst" på tysk.


Jeg har en veldig god følelse for tiden fremover. Jeg har allerede oppnådd et mål jeg hadde for dette året, så nå er det bare å fokusere på det neste. Vi kjenner oss klar til å søke om lån og kjøpe egen bolig om ikke så veldig lenge! Vi har til og med ordnet oss egen bil som kommer rett fra fabrikk om ca. 2 måneder. Det betyr også at vi ikke vil være avhengig av å bo så sentrumsnært, selv om at vi aller helst har lyst til å gjøre det i noen år til. 

Likes

Comments


Det er noen måneder siden jeg sist skrev om utviklingen til Theodor, og hadde egentlig ikke tenkt til å fortsette med det. I hvert fall ikke for hver eneste måned. Men den 10.august ble han 1,5 år, og han har utviklet seg merkbart mye siden forrige gang! Babyen min er ikke lenger noe baby, det må jeg bare innse. Han får foreldrene til å le flere ganger om dagen. Han våkner alltid med et stort glis, løper ut i stua og slår på Sonos-høytaleren for å så danse midt på gulvet. Han elsker å lage show og blir tydelig stolt av seg selv når han skaper latter og glede.


Skravla går i ett sett, og det dukker stadig opp nye ord. De vanlige ordene som "mamma", "pappa", "nei", "meira" (vil ha mer) osv, har han sagt i noen måneder. Nå sier han ofte "gojja" (måse) og "fly", siden han er veldig opptatt av det som flyr. Bare han hører at det er et fly over oss, så blir han helt vill. Det er jo en lyd som jeg aldri legger merke til, men som han aldri vil gå glipp av. Omgivelsene generelt og
slike detaljer er noe han legger merke til.

Han bruker å si "spis", "middag", "tutta" (smokke), "pupp", "takk", "bil", "vann", "brus", "ball" og ikke minst "iiiis!". Is må være noe av det beste han vet.. Han maser om å få det sikkert fem ganger om dagen, noe han selvsagt ikke kan få. Da blir det leven gitt. Når sinnet kommer holder han ikke igjen med å få uttrykt det, haha. Han er bra bestemt og takler dårlig å ikke få det akkurat som han vil.

Han bruker også å rope "e det nøye!", som er litt komisk da han umulig skjønner hva han sier. Men noen ganger sier han det i en setting hvor det passer veldig bra inn, haha. Ellers er "tutta e hænne?" en veldig ofte hørt setning. Og til min store fortvilelse har han plutselig sagt "fitte" noen ganger. Det er jo da ikke så rart når vi holdt på å le oss ihjel første gangen han sa det. Den reaksjonen var ikke helt gjennomtenkt, men det var jo så rart å uventet å høre han si noe sånt. Etter det har han sagt det samtidig som han har vært skikkelig fnisete og for å være morsom.. Pappa fikk høre det da han kom for å hente Theodor og løftet han opp for å gi han en klem. Da hvisket Theo "fitte" i øret hans, og da var det igjen umulig å ikke le, hahah. Men forhåpentligvis vil han glemme det snart i og med at det ikke er et ord han hører til vanlig.


Han er generelt god og trygg med folk rundt seg. Liker å være sammen med andre, og blir sjeldent usikker på fremmede.. Hvis de da ikke ser litt skumle ut, haha. Han har jo vært utrolig mye sammen med andre i familien, og er vant til at mamma og pappa er borte noen timer om dagen. Han vet godt hvem vi snakker om når vi sier "aajja" (morfar), "mormor", "mimmi" (oldemor), "bestemor", "Gabriel" (lillebroren min) osv. Det er fascinerende hvor mye han faktisk forstår nå i forhold til hva han gjorde for bare et halvt år siden.


Hvis vi sier at vi skal dra ut, så løper han rett til kommoden for å finne et par sko og en jakke.
Hadde det vært opp til han så har vi vært ute dagen lang, så det blir alltid et rabalder og tårer når vi må dra inn igjen. Blir så godt for han når han begynner i barnehagen og får sin nødvendige dose med utetid.
Han klatrer opp i stolen sin for å vise at han er klar til å spise, og prøver alltid sitt beste for å gjøre seg forstått. Det at han stadig blir flinkere til å kommunisere er så gøy. Og han imponerer med motorikken og balansen sin. Flink til å sparke ball, kaster hardt (ikke alltid det som er greit å kaste), bruker å snurre rundt og rundt på gulvet mens han danser, prøver å hoppe opp i luften, og for noen dager siden gikk han plutselig rundt på tå. Noen ganger blir jeg bare et stort spørsmålstegn, for jeg skjønner ikke hvordan en så liten gutt klarer sånt uten å miste balansen.


Rampestreker er jo da ikke til å unngå, og vi har funnet ting i do, i søpla og utfor stuevinduet. En kveld klart vi ikke å finne fjernkontrollene, og hadde lett overalt før jeg kom på at vinduet hadde vært åpent tidligere på dagen. Så ja, fjernkontrollene og diverse småting hadde havnet i busken utfor stuevinduet. Mobilene våre og andre ting har også hatt sin runde med å bli kastet i gulvet.. Heldigvis blir dette oppveiet mot alle de gangene han ivrig prøver å støvsuge, vasker gulvet, og faktisk kaster søppel i søppelbøtta.


Ganske tydelig at jeg er en stolt mamma! Må jo skryte kjekkasen min opp i skyene. Selv om at det har vært noen hendelser med biting og sånt som ikke er greit. Håper virkelig at han ikke finner på å bite og slå i barnehagen.. Foreløpig har det bare skjedd når han har vært trøtt og sint når det nærmer seg leggetid på kvelden. Satser på at han vil være en godgutt og skape minst like mye glede og latter der som hjemme 💙

  • 5337 lesere

Likes

Comments

Skrevet i : Personlig

Jeg skjønte det fort denne gangen også. Jeg har hele tiden hatt en ganske regelmessig menstruasjon, og så kom den ikke den dagen den skulle, ikke dagen etterpå og heller ikke tredje dagen.. Det var gjort. Jeg var blitt gravid. Og det slo meg raskt at jeg var 8 måneder unna å få en til. En lillebror eller en lillesøster. Så rart og så uvirkelig.

Jeg tenkte ikke så mye på det de neste dagene. Etter en uke tok jeg to tester og begge bekreftet det jeg allerede visste. Da gikk det enda mer opp for meg. Det var ikke noe galt med syklusen min eller en innbilning. Det er noe som har begynt å vokse inni meg. Jeg skal få gå gjennom enda et svangerskap.. Og det gjør faktisk ikke noe. Det forrige var jo så og si problemfritt. Jeg elsket jo å være gravid! Men så kom tankene om at det vil bli mye å ha to, det vil bli dyrere, mer hektisk hverdag og vi har ikke den største plassen her hjemme. Vil vi klare oss bra med ikke bare én, men TO? Det sies jo at én er som å ha ingen, og to er som å ha ti. Men jeg elsker Theodor mer enn alt i verden, og jeg elsker virkelig å være mamma.

Men for en uke siden vart situasjonen noe annerledes og mer usikker. Jeg våknet på morgenen og oppdaget at jeg hadde blødd litt. Det første jeg tenker er åpenbart at noe er galt. Jeg blødde ikke i det hele tatt i svangerskapet med Theodor. Hva skjer nå? Jeg hadde akkurat begynt å glede meg.. Jeg hadde slått meg til ro med at vi faktisk skulle få en til, og jeg hadde regnet ut at terminen var 12.mars 2017. Det skulle jo ordne seg!

Jeg fortsatte å blø og etter tre dager tok jeg kontakt med lege. Jeg fikk komme inn å ta to blodprøver med en dag mellomrom, for å sjekke om HCG-nivået steg eller sank. Men svaret på prøvene får jeg ikke vite før på mandag. I mellomtiden har jeg lest på forum etter forum for å lese om andres erfaringer. For noen har det gått helt fint å blø, for andre har det vært starten på en spontanabort. Jeg hadde fortsatt håpet oppe.

Men i går kveld kom smertene og mer blod. Det var bare det som manglet for å fortelle meg at en spontanabort var i gang. Heldigvis gikk smertene bort etterhvert og jeg fikk sove resten av natten. Det var først i morges at det tok helt av. Jeg skal spare dere for detaljene. Men kan si at det var veldig smertefullt, og nå er jeg egentlig bare lettet for at det er over. Helt klart skuffende at det skjedde, for jeg hadde som sagt begynt å glede meg. Men det var vel bare ikke meningen at det skulle bli noe denne gangen. Er lettet over at det da skjedde nå når jeg var 9+3 uker, og ikke senere når det hadde blitt mer virkelig for meg. Det hadde jeg nok ikke taklet så bra..

Livet går videre, bare ikke som gravid lenger. Grunnen til at jeg skriver det her inne er fordi jeg føler for det, rett og slett. Dette er noe som er helt vanlig, og veldig mange har opplevd det eller kommer til å gjøre det, da burde vi egentlig kunne være åpen om det. Det går bra med meg nå. Jeg visste at risikoen var der, det er den alltid. Nå skal jeg bare gå tilbake til å fokusere på det jeg gjorde før jeg ble gravid. Også får vi se om det blir noe senere, men foreløpig er det ikke noe hastverk.

Likes

Comments