Jeg finner trygghet i at løvet faller fra trærne hver høst og vokser tilbake hver vår. At det ikke bare er jeg som føler meg både liten og naken der jeg står i midten av nye begynnelser. At et endt kapittel åpner opp for et nytt. Jeg finner trygghet i kulden til tross for at jeg alltid fryser, og jeg foretrekker store skjerf fremfor korte shorts. Jeg har savnet den tykke kåpa, selv om jeg sist brukte den på trass en ganske gjennomsnittlig dag i juli.

Tanker fra tidlig september.

Jeg har brukt kåpe og skjerf i to måneder allerede. Det er november. Totusenogsyttens mørke vegger presser seg mot meg. Gjør det vanskelig å puste. Dørene står på klem, men de er store og tunge, og jeg er utslitt og får dem ikke opp.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Det er kaldere og mørkere, men det er det trolig flere som har lagt merke til. Det har jo vært det en stund nå, når jeg tenker over det. Jeg trenger en tykkere jakke og er på let etter varmere sko. Speider etter et sengeteppe og noen ekstra puter til sofaen. Kunne tenke meg noe på de ellers hvite veggene og legger fremdeles skittentøy i en extra-pose. Jeg tror poenget mitt er at det aller viktigste er på plass nå. Heretter er det bare detaljer som gjenstår for å gjøre det ekstra koselig. Planter, duftlys og sånt som ble nevnt ovenfor. Den seneste uka har jeg tilbrakt mye tid i sofakroken, med hodet halvveis i pensumboka og halvveis et helt annet sted. Jeg merker at hodet mitt begynner å venne seg til hverdagen slik den er nå. Jeg trives godt og det er deilig.

Inn i mellom alt som skjer har jeg tatt meg tid til å begynne å skrible ned en ønskeliste til jul. Jeg vet ikke om jeg synes det er helt innafor å begynne så tidlig, men det er kanskje like greit å skrive ned etter hvert som ideene dukker opp. Det er jo ikke mer enn to måneder til jeg er ferdig med eksamener og vender nesen hjemover. Flyet hjem til jul er nærmere enn det som letta fra ålesund tidlig i august. Jeg vet jeg maser fælt om at tiden flyr, men det er bare så rart med det; noen ganger er dagene fryktelig lange, men likevel for korte til å fullføre bare de minste gjøremål. Og senere når man ser tilbake på foregående uker har de bare klumpet seg sammen og forduftet. Men hei, det ble mye snakk om jul. Det er jo mye som skjer før den tid. Faktisk flyr jeg hjemover allerede kommende torsdag, og forhåpentligvis får jeg en stor nok dose venner og familie til å klare meg til neste visitt også.


Likes

Comments

Noen lurer kanskje på hva denne frøkna har gjort de siste ti dagene (mamma?).. For selv om jeg deler noen bilder på Instagram en gang i blant (eller ganske ofte, avhengig av hvordan hver enkelt ser det) er jeg temmelig dårlig på å ringe eller sende meldinger, med mindre jeg har problemer med et eller annet. Studiet er virkelig i gang og jeg driver fremdeles å springer fra ende til annen av Oslo med både stoler og hyller. Telefonsamtaler blir liksom ikke prioritert, men jeg skal se om jeg ikke klarer å bli litt bedre på det etterhvert.

Forrige helg hjalp jeg til på et av byens mange loppemarked, noe som resulterte i tre nye stoler til kjøkkenet og en skinnjakke.

Jeg ble invitert med på bursdagstur i marka, og til tross for litt regn (vi var relativt godt forberedt som dere kanskje ser) koste vi oss med sjokoladekake og frisk luft.

Jeg har også omsider vendt meg litt til stillheten på lesesalen, hatt min første tur til treningssenteret (prøvetime, og trolig årets siste, men vi får se da) og meldt meg inn i et par foreninger.

Og så har jeg jo hatt det koselig hjemme i kollektivet også med tacokveld etterfulgt av en svipptur innom Astrup Fearnley den kvelden med gratis inngang, slik at inngangspengene heller fikk gå til grønsaker fra Grønland og softis på Aker brygge.

Men nå er det tilbake til etiske problemer i psykologisk forskning, Darwin og perseptuelle illusjoner for min del. Ønsker alle en fin uke!


Likes

Comments

Bortsett fra et par selfier, to identiske bilder av utsikten fra soverommet og et titalls bilder av riktig reol- og hyllenummer av foretrukne ikea-møbler, har jeg ikke noe nytt i kamerarullen. La oss håpe jeg kommer meg litt mer ut fremover for å få knipset bilder, ettersom at å gå tur med kamera i hånda var en av mine favorittmåter å få tiden til å gå hjemme på bygda (parallelt med å ligge varmt og godt inn under dyna med mat, serier og pocketbøker, selvfølgelig). Et lite bilde fra soveromsvinduet hjemme hos mor og far:

Uansett, her er en liten oppsummering på livet i listeformat, for hvem liker vel ikke det(?):

  • Soverommet begynner endelig å ta form, mest takket være mamma og pappa som tilbragte helgen her hos meg.
  • Jeg har i flere tilfeller ankommet ønsket posisjon uten hjelp fra google maps, og store-lille Oslo blir mindre for hver dag.
  • Når det gjelder studier ligger jeg allerede to hundre sider etter i alle fag. Men jeg klamrer meg fast i 1) trøsten om at det er jeg nok ikke alene om å føle på, og 2) at det kommer seg når jeg får satt meg litt mer inn i alt det som nå er nytt.
  • For ja, det blir jo mye nytt. Ukjente gater, mer ansvar og ikke minst nye mennesker. Det er nye ansikter overalt og det er både skummelt, overveldende og utrolig spennende på samme tid.
  • Inn i mellom alt som har skjedd i det siste har jeg dessuten fylt tjue. For å markere at jeg nå er voksen dro mamma, pappa og tante meg inn på en av Oslos bruneste puber med fem-og-tjue grense for å drikke irish coffee. Eller så var det kanskje mer tilfeldig at det var det som hendte og jeg overdriver muligens litt hva angår pubens natur. Attenåringen i meg synes det var kult og trettifem-åringen mener det var koselig.
Vet du, jeg tror jeg stopper her. Kort oppsummert så har jeg det alt i alt veldig, veldig bra.

Likes

Comments

Sånn ser rommet mitt altså ut etter ca en halv uke i storbyen. Ganske midlertidig. Jeg har jo ikke fått med meg noen møbler foreløbig, og selv om luftmadrassen har vært et godt alternativ fra å ligge på gulvet, begynner det å kjennes på kroppen. Heldigvis er det mange som gir bort ting på Finn, så jeg sender meldinger i fleng og prøver å finne ut hvordan man best mulig frakter en seng eller et klesskap når man ikke lenger har en bil tilgjengelig tjuefiresju.

Ellers har jeg fullført mine to arbeidsdager på øya hvor jeg sto i bar. Det var til tider hektisk, men samtidig så utrolig gøy! Anbefales. Denne morgenen hadde jeg i overkant mange planer, men det var veldig deilig å bare slappe av litt lenge med frokosten. Nå er det nok likevel på tide å fungere.. Ønsker alle en finfin dag!

Likes

Comments

Forleden satte jeg og to venninner oss i bilen og etter et lite stopp på butikken for å hamstre inn med snacks kjørte vi i retning Trollstigen. Tenk at det finnes så mange magiske steder bare en liten kjøretur unna. Etter å ha sett oss litt rundt og tatt noen bilder kjørte vi litt tilbake og satte oss i bagasjerommet med en fremdeles flott utsikt og stappet i oss nyplukka Valldalbær og safarikjeks mens vi oppdaterte hverandre på livet.

Apropos oppdatering på livet; I går fikk jeg bekrefta at jeg har et sted å bo når jeg flyr til Oslo. Det kan se ut som at alt begynner å falle på plass. I dag var min siste dag på jobb før jeg flytter, og de fantastiske jentene jeg har vært så heldig å få jobbe med de siste tre årene overrasket meg med et nydelig armbånd og en sjokolade som kommer til å gå rett ned nå i kveld hihi. Jeg er så takknemlig.

Likes

Comments

Har ikke skrevet noe i det siste. Har ikke gjort så mye i det siste i det hele tatt. Aldri før har en måned gått så fort. Snurrer jorda raskere med årene? Er denne følelsen av tid eller mangel på sådan mer enn bare et tegn på alderdom? For jeg blir jo bare 20 og jeg føler meg både eldre og yngre enn det. Jeg har tatt noen beslutninger i det siste som har gitt meg mye og plutselig ekstraarbeid. Ting jeg regna med å måtte gjøre og andre ting jeg kanskje forventa skulle være litt lettere. Det er en stressende periode og jeg føler jeg aldri er helt hundre prosent på et sted.

Jeg tror det er helt normalt å føle seg litt sliten og borte en gang i blant, og jeg tror det blir spennende å prøve noe nytt nå til høsten. Likevel er det så mye jeg gjerne skulle gjort og mennesker jeg skulle møtt før den tid, men jeg må nesten bare innse at nå er det bare seks dager til jeg flytter, hvorav fem av dem går bort til jobb. Det er altså veldig lite annet å gjøre innen den tid enn å pakke, finne et sted å bo og å gjøre mitt aller beste på å puste inn i mellom. Tenker på blomster, en varm dusj, ei god bok og en tidlig kveld.


Likes

Comments

Solskinn, sandstrender, grillmat og fine venninner gjorde denne onsdagen veldig fin. Jeg avslutter kvelden med brownies, for det bestemte lillebror seg for å lage nå som klokka passerte ti. Vi er nok ikke så ulike. Jeg klager ikke. Ikke i kveld, i alle fall.


Likes

Comments

Våknet tidlig og har allerede sett litt for mange episoder Gilmore Girls. Familien er hjemme igjen fra ferie, som vil si at huset består av fire mennesker og en hund mer enn jeg har vært vant til de siste ukene. Jeg lette frem sølvringen jeg arvet fra mamma for flere år siden og lurer på hvorfor den ikke har blitt brukt mer. Det er fire dager igjen til jeg får høre om jeg kommer inn på skole og forhåpentligvis klarer også jeg å finne et sted å bo snart.


Likes

Comments

Jeg og Natalie laget vårruller (noe som var første gang for meg) og dyppet dem i hjemmelaget peanøttsaus mens vi fikk noen minutter med sol på nesen.

I lengre tid har jeg hatt lyst på rook-piercing, og i forrige uke kom jeg meg omsider avgårde for å ta den. Øret er fremdeles litt ømt, men jeg gleder meg til å sette inn en liten gullring der om et par måneder.

Fikk dratt med meg Natalie på kjøretur - hele veien til Atlanterhavsveien. Høydepunktet må kanskje ha vært svele på ferga, og selv om jeg var temmelig trøtt da jeg kom hjem på kvelden er det deilig å se og gjøre noe litt annet av og til. Noen ganger må man gjøre sånt som ikke helt gir mening og da er det fint at det finnes mennesker som bare blir med, sånn helt uten videre spørsmål. Synes jeg da.


Likes

Comments