Solskinn, sandstrender, grillmat og fine venninner gjorde denne onsdagen veldig fin. Jeg avslutter kvelden med brownies, for det bestemte lillebror seg for å lage nå som klokka passerte ti. Vi er nok ikke så ulike. Jeg klager ikke. Ikke i kveld, i alle fall.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Våknet tidlig og har allerede sett litt for mange episoder Gilmore Girls. Familien er hjemme igjen fra ferie, som vil si at huset består av fire mennesker og en hund mer enn jeg har vært vant til de siste ukene. Jeg lette frem sølvringen jeg arvet fra mamma for flere år siden og lurer på hvorfor den ikke har blitt brukt mer. Det er fire dager igjen til jeg får høre om jeg kommer inn på skole og forhåpentligvis klarer også jeg å finne et sted å bo snart.


Likes

Comments

Jeg og Natalie laget vårruller (noe som var første gang for meg) og dyppet dem i hjemmelaget peanøttsaus mens vi fikk noen minutter med sol på nesen.

I lengre tid har jeg hatt lyst på rook-piercing, og i forrige uke kom jeg meg omsider avgårde for å ta den. Øret er fremdeles litt ømt, men jeg gleder meg til å sette inn en liten gullring der om et par måneder.

Fikk dratt med meg Natalie på kjøretur - hele veien til Atlanterhavsveien. Høydepunktet må kanskje ha vært svele på ferga, og selv om jeg var temmelig trøtt da jeg kom hjem på kvelden er det deilig å se og gjøre noe litt annet av og til. Noen ganger må man gjøre sånt som ikke helt gir mening og da er det fint at det finnes mennesker som bare blir med, sånn helt uten videre spørsmål. Synes jeg da.


Likes

Comments

I det siste har jeg laget mye pannekaker og jeg har tatt meg tid til å drikke kaffe (eller te) og lese hver morgen før jobb. Jeg har spist middager og desserter hos bestemor og bestefar og jeg har sunget høyt i passasjersetet på små roadtrips med regnbuer og solnedganger og kinesisk takeaway. På lørdagsettermiddag møtte jeg noen venninner og vi slukte pizza og cider, hoppet rundt med jeansen bare halvveis på og tok på leppestift om hverandre før det bar avgårde til festival på kvelden. Der dansa vi i utakt med vinden med en ølboks i hver hånd og sang med til sanger vi egentlig ikke kan. Det er vel sånn det skal være, en gang i blant.

Dagene går i et og det blir ofte vanskelig å skille mandag fra onsdag. Eller fredag, for den saks skyld. Da kjenner jeg det er ekstra godt når det skjer noe litt utenom det vanlige. Denne tirsdagen, som jeg stadig må minne meg selv på at det er, har jeg følt at klokka var ni på kvelden siden den passerte to i ettermiddag, men nå er jeg hjemme og den er bare åtte og søtpoteten som skulle stå i ovnen i 45 minutter har stått der ganske mye lenger.

Det har gitt meg tid til å male et strøk på lerretet jeg kjøpte med meg etter jobb, like før jeg nesten kjøpte ei ny bok. Det var kø, så jeg tenkte at det heller får bli en annen gang. Jeg har også fått bladd litt i diktsamlingen Bloom av Beau Taplin som dukket opp i postkassa i dag, og konkludert med at jeg egentlig har nok lesestoff fremover.

Resten av kvelden kommer til å forsvinne før jeg vet ordet av det, men jeg har i alle fall planer om å male litt mer. Men først skal jeg spise. For nå må vel den poteten være mør snart vel? Edit: Det ble middag og det ble veldig godt og veldig mye, heh.

Likes

Comments

Lukten av temperatur og lyden av følelser. En grønn som er akkurat like grønn som den pleier, men likevel finere. Blå, som du aldri har sett den før. Iver etter å gjøre mer ved å gjøre mindre. Tilfredsheten de gangene du lykkes. Ord du ikke kan, men likevel forstår. Blikk som sier deg mer enn du trodde du trengte å vite. Store øyne. Åpne ører. Et ønske om innsikt. Vandring, selv når du står stille. Mennesker du aldri har møtt. Mennesker du kommer til å møte. Mennesker du er glad i.

Dette ble på et eller annet tidspunkt skriblet ned i reisedagboka tidligere i vår. Den som egentlig ble litt mindre brukt enn planlagt.

Det er vanskelig å beskrive følelsen av å reise, men for meg handler det mindre om det øynene kan se og huden kan føle og mer om hva som skjer inni meg. Hvordan blodet blir varmere, hjertet roligere og sinnet tilfreds. Hvordan jeg åpner meg mer, ovenfor meg selv og ovenfor andre. Hvordan hodet mitt overbeviser meg om at det er dette som er min plass, selv om jeg aldri er på samme sted. Som at sløret foran ansiktet, det som har pakket inn hele meg, endelig blir revet av. At det etterlater meg friere til å bevege meg, til å røres ved. At jeg endelig kan se. Når man kommer tilbake etter å ha vært borte en stund, kjennes det nesten feil å si at man endelig er hjemme. Det føles mer riktig å si at man er på besøk. På vei videre. Som at ens tilhørighet ikke lenger er på et sted fremfor et annet, men at den er overalt og ingen steder. At hjemme ikke er et sted eller et menneske, men en følelse som ligger i magen, i hodet. En deilig vibrasjon som går gjennom kroppen fra tåspiss til fingertupp og etterlater meg varm og glad. At jeg tilhører meg selv og at hjemme er hvor enn jeg føler meg velkommen til å være den jeg er.


Likes

Comments

Etter en lang dusj har jeg pakka meg inn i tidenes pelsmonster av en morgenkåpe og satt meg på soveromsgulvet omringet av ei svær dyne og massevis av puter. Vet ikke helt hvorfor, følte vel for å være litt sær. Men her skal jeg sitte en liten stund. File og lakke negler. Finne ny musikk. Spise potetgull. Mobilen er satt på flymodus og lagt i nattbordsskuffen. En sånn kveld har jeg hatt behov for lenge.

Så her sitter jeg og sånn ser det ut utenfor vinduet og om noen sitter inne med noen sanger eller artister som er verdt å sjekke ut så tar jeg gjerne i mot tips x


Likes

Comments

Og etter å ha snakket med deg i fem minutter hadde du allerede påpekt at jeg tenker for mye. Etter å ha snakket i ti minutter hadde jeg allerede benekta det to ganger. Jeg har jo hørt det før og tenkte at kanskje har du rett. Men så tenkte jeg også at alle kanskje tenker litt mer enn hva de gir uttrykk for. Og i det jeg sa det begynte du å le. I ettertid har jeg tenkt litt mer, og kommet frem til du kanskje hadde rett da du sa at jeg tenker for mye.

Jeg har gjort det jeg nå har innsett at jeg gjør best. Tenkt litt. Tenkt mye. Gått meg vill i mitt eget hode; i en labyrint av tanker. En hinderløype av problemer som ikke engang finnes. Det har en tendens til å bli sånn når man tenker for mye - nesten som når man skal kjenne etter om en frukt er moden, men så ender man opp med å trykke den i sønder. For på et underlig vis finner man det man leter etter når man oppsøker problemer som ikke eksisterer. Som du kanskje skjønner tenker jeg fortsatt mye. Kanskje litt for mye? Kanskje ikke mye nok? Det er vanskelig å si hva som er for mye eller for lite. Mitt inntrykk var og er at du tenker en del selv. Ganske mye, kanskje. Egentlig tror jeg fortsatt at alle tenker litt mer enn det kan se ut som, og i det jeg hører ekkoet av latteren som ble ledd for meg for flere måneder siden allerede, tenker jeg litt på alt det du lærte meg på så kort tid. Jeg husker du sa at det ikke var så viktig, at alt ordner seg og at noen ganger er den beste planen å ikke ha en plan. Sånne ting jeg visste så inderlig godt fra før, men ikke egentlig - før du sa det på noe annet enn mitt morsmål, på en øy hvis navn jeg ikke kunne uttalt om jeg så husket det. Jeg føler meg heldig som møtte på deg, heldig som fikk lytte til det du hadde å si. Jeg kan jo bare håpe at jeg lærte deg noe også.

Likes

Comments

Litt senere skal jeg se igjen noen venninner over flere glass med vin, men før den tid skal jeg både dusje, finne noe å slenge på meg og dra til bestefar på pizza. Akkurat nå valser jeg rundt i undertøyet sånn som jeg har gjort i over åtte timer allerede (ekskludert ti minutter i hvit genser i hagen for å ta bilder av meg selv) og kjenner jeg meg selv rett setter jeg meg vel ned med ei bok til jeg får dårlig tid.

Likes

Comments

Fra en bedre lunsj og litt titting i butikker da jeg og Malin dro en tur til byen på onsdag. Turistene har inntatt Ålesund, og man skiller seg nesten mer ut om man ikke går rundt med kamera. Den lyse genseren på bildene får jeg ikke ut av hodet, men jeg har inngått en avtale med meg selv om at den ikke skal kjøpes før jeg finner noe hjemme som kan brukes til. Det vi egentlig dro dit for måtte dessverre utsettes til neste uke, men det var uansett en fin ettermiddag i en ellers travel uke.

Likes

Comments

Jeg har utsatt det her så lenge. Nå har jeg likevel gått rundt med tidenes gulskjær og to(!!) ulike ettervekster (om man kan si det?) i flere måneder. Lekkert. Men, i dag var dagen. Jeg dro strake veien fra jobb til frisørstolen for å gå litt mørkere - nærmere min naturlige hårfarge. Etterveksten ble altså ikke tatt, og håpet er at det lille som er igjen av "kant" bare vil jevne seg mer og mer ut. Min plan nå er i alle fall å unngå flere dyre frisørbesøk på en stund og heller la min personlige assistent aka lillesøster få trå til med en stuss av og til hehe. Det siste bildet var et halvhjerta forsøk på å ta et fint bilde av meg selv før jeg sprinta inn for å få meg litt ost og kjeks jeg også. Nei, okei det var egentlig ikke halvhjerta, jeg prøvde. Virkelig. Det har vært en lang dag, så jeg inntar senga nå og satser på noen spennende planer i morga også. Åh, jeg elsker å være ferdig på jobb klokka 2.

Likes

Comments