Noen lurer kanskje på hva denne frøkna har gjort de siste ti dagene (mamma?).. For selv om jeg deler noen bilder på Instagram en gang i blant (eller ganske ofte, avhengig av hvordan hver enkelt ser det) er jeg temmelig dårlig på å ringe eller sende meldinger, med mindre jeg har problemer med et eller annet. Studiet er virkelig i gang og jeg driver fremdeles å springer fra ende til annen av Oslo med både stoler og hyller. Telefonsamtaler blir liksom ikke prioritert, men jeg skal se om jeg ikke klarer å bli litt bedre på det etterhvert.

Forrige helg hjalp jeg til på et av byens mange loppemarked, noe som resulterte i tre nye stoler til kjøkkenet og en skinnjakke.

Jeg ble invitert med på bursdagstur i marka, og til tross for litt regn (vi var relativt godt forberedt som dere kanskje ser) koste vi oss med sjokoladekake og frisk luft.

Jeg har også omsider vendt meg litt til stillheten på lesesalen, hatt min første tur til treningssenteret (prøvetime, og trolig årets siste, men vi får se da) og meldt meg inn i et par foreninger.

Og så har jeg jo hatt det koselig hjemme i kollektivet også med tacokveld etterfulgt av en svipptur innom Astrup Fearnley den kvelden med gratis inngang, slik at inngangspengene heller fikk gå til grønsaker fra Grønland og softis på Aker brygge.

Men nå er det tilbake til etiske problemer i psykologisk forskning, Darwin og perseptuelle illusjoner for min del. Ønsker alle en fin uke!


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Bortsett fra et par selfier, to identiske bilder av utsikten fra soverommet og et titalls bilder av riktig reol- og hyllenummer av foretrukne ikea-møbler, har jeg ikke noe nytt i kamerarullen. La oss håpe jeg kommer meg litt mer ut fremover for å få knipset bilder, ettersom at å gå tur med kamera i hånda var en av mine favorittmåter å få tiden til å gå hjemme på bygda (parallelt med å ligge varmt og godt inn under dyna med mat, serier og pocketbøker, selvfølgelig). Et lite bilde fra soveromsvinduet hjemme hos mor og far:

Uansett, her er en liten oppsummering på livet i listeformat, for hvem liker vel ikke det(?):

  • Soverommet begynner endelig å ta form, mest takket være mamma og pappa som tilbragte helgen her hos meg.
  • Jeg har i flere tilfeller ankommet ønsket posisjon uten hjelp fra google maps, og store-lille Oslo blir mindre for hver dag.
  • Når det gjelder studier ligger jeg allerede to hundre sider etter i alle fag. Men jeg klamrer meg fast i 1) trøsten om at det er jeg nok ikke alene om å føle på, og 2) at det kommer seg når jeg får satt meg litt mer inn i alt det som nå er nytt.
  • For ja, det blir jo mye nytt. Ukjente gater, mer ansvar og ikke minst nye mennesker. Det er nye ansikter overalt og det er både skummelt, overveldende og utrolig spennende på samme tid.
  • Inn i mellom alt som har skjedd i det siste har jeg dessuten fylt tjue. For å markere at jeg nå er voksen dro mamma, pappa og tante meg inn på en av Oslos bruneste puber med fem-og-tjue grense for å drikke irish coffee. Eller så var det kanskje mer tilfeldig at det var det som hendte og jeg overdriver muligens litt hva angår pubens natur. Attenåringen i meg synes det var kult og trettifem-åringen mener det var koselig.
Vet du, jeg tror jeg stopper her. Kort oppsummert så har jeg det alt i alt veldig, veldig bra.

Likes

Comments

Sånn ser rommet mitt altså ut etter ca en halv uke i storbyen. Ganske midlertidig. Jeg har jo ikke fått med meg noen møbler foreløbig, og selv om luftmadrassen har vært et godt alternativ fra å ligge på gulvet, begynner det å kjennes på kroppen. Heldigvis er det mange som gir bort ting på Finn, så jeg sender meldinger i fleng og prøver å finne ut hvordan man best mulig frakter en seng eller et klesskap når man ikke lenger har en bil tilgjengelig tjuefiresju.

Ellers har jeg fullført mine to arbeidsdager på øya hvor jeg sto i bar. Det var til tider hektisk, men samtidig så utrolig gøy! Anbefales. Denne morgenen hadde jeg i overkant mange planer, men det var veldig deilig å bare slappe av litt lenge med frokosten. Nå er det nok likevel på tide å fungere.. Ønsker alle en finfin dag!

Likes

Comments

Forleden satte jeg og to venninner oss i bilen og etter et lite stopp på butikken for å hamstre inn med snacks kjørte vi i retning Trollstigen. Tenk at det finnes så mange magiske steder bare en liten kjøretur unna. Etter å ha sett oss litt rundt og tatt noen bilder kjørte vi litt tilbake og satte oss i bagasjerommet med en fremdeles flott utsikt og stappet i oss nyplukka Valldalbær og safarikjeks mens vi oppdaterte hverandre på livet.

Apropos oppdatering på livet; I går fikk jeg bekrefta at jeg har et sted å bo når jeg flyr til Oslo. Det kan se ut som at alt begynner å falle på plass. I dag var min siste dag på jobb før jeg flytter, og de fantastiske jentene jeg har vært så heldig å få jobbe med de siste tre årene overrasket meg med et nydelig armbånd og en sjokolade som kommer til å gå rett ned nå i kveld hihi. Jeg er så takknemlig.

Likes

Comments

Har ikke skrevet noe i det siste. Har ikke gjort så mye i det siste i det hele tatt. Aldri før har en måned gått så fort. Snurrer jorda raskere med årene? Er denne følelsen av tid eller mangel på sådan mer enn bare et tegn på alderdom? For jeg blir jo bare 20 og jeg føler meg både eldre og yngre enn det. Jeg har tatt noen beslutninger i det siste som har gitt meg mye og plutselig ekstraarbeid. Ting jeg regna med å måtte gjøre og andre ting jeg kanskje forventa skulle være litt lettere. Det er en stressende periode og jeg føler jeg aldri er helt hundre prosent på et sted.

Jeg tror det er helt normalt å føle seg litt sliten og borte en gang i blant, og jeg tror det blir spennende å prøve noe nytt nå til høsten. Likevel er det så mye jeg gjerne skulle gjort og mennesker jeg skulle møtt før den tid, men jeg må nesten bare innse at nå er det bare seks dager til jeg flytter, hvorav fem av dem går bort til jobb. Det er altså veldig lite annet å gjøre innen den tid enn å pakke, finne et sted å bo og å gjøre mitt aller beste på å puste inn i mellom. Tenker på blomster, en varm dusj, ei god bok og en tidlig kveld.


Likes

Comments

Solskinn, sandstrender, grillmat og fine venninner gjorde denne onsdagen veldig fin. Jeg avslutter kvelden med brownies, for det bestemte lillebror seg for å lage nå som klokka passerte ti. Vi er nok ikke så ulike. Jeg klager ikke. Ikke i kveld, i alle fall.


Likes

Comments

Våknet tidlig og har allerede sett litt for mange episoder Gilmore Girls. Familien er hjemme igjen fra ferie, som vil si at huset består av fire mennesker og en hund mer enn jeg har vært vant til de siste ukene. Jeg lette frem sølvringen jeg arvet fra mamma for flere år siden og lurer på hvorfor den ikke har blitt brukt mer. Det er fire dager igjen til jeg får høre om jeg kommer inn på skole og forhåpentligvis klarer også jeg å finne et sted å bo snart.


Likes

Comments

Jeg og Natalie laget vårruller (noe som var første gang for meg) og dyppet dem i hjemmelaget peanøttsaus mens vi fikk noen minutter med sol på nesen.

I lengre tid har jeg hatt lyst på rook-piercing, og i forrige uke kom jeg meg omsider avgårde for å ta den. Øret er fremdeles litt ømt, men jeg gleder meg til å sette inn en liten gullring der om et par måneder.

Fikk dratt med meg Natalie på kjøretur - hele veien til Atlanterhavsveien. Høydepunktet må kanskje ha vært svele på ferga, og selv om jeg var temmelig trøtt da jeg kom hjem på kvelden er det deilig å se og gjøre noe litt annet av og til. Noen ganger må man gjøre sånt som ikke helt gir mening og da er det fint at det finnes mennesker som bare blir med, sånn helt uten videre spørsmål. Synes jeg da.


Likes

Comments

I det siste har jeg laget mye pannekaker og jeg har tatt meg tid til å drikke kaffe (eller te) og lese hver morgen før jobb. Jeg har spist middager og desserter hos bestemor og bestefar og jeg har sunget høyt i passasjersetet på små roadtrips med regnbuer og solnedganger og kinesisk takeaway. På lørdagsettermiddag møtte jeg noen venninner og vi slukte pizza og cider, hoppet rundt med jeansen bare halvveis på og tok på leppestift om hverandre før det bar avgårde til festival på kvelden. Der dansa vi i utakt med vinden med en ølboks i hver hånd og sang med til sanger vi egentlig ikke kan. Det er vel sånn det skal være, en gang i blant.

Dagene går i et og det blir ofte vanskelig å skille mandag fra onsdag. Eller fredag, for den saks skyld. Da kjenner jeg det er ekstra godt når det skjer noe litt utenom det vanlige. Denne tirsdagen, som jeg stadig må minne meg selv på at det er, har jeg følt at klokka var ni på kvelden siden den passerte to i ettermiddag, men nå er jeg hjemme og den er bare åtte og søtpoteten som skulle stå i ovnen i 45 minutter har stått der ganske mye lenger.

Det har gitt meg tid til å male et strøk på lerretet jeg kjøpte med meg etter jobb, like før jeg nesten kjøpte ei ny bok. Det var kø, så jeg tenkte at det heller får bli en annen gang. Jeg har også fått bladd litt i diktsamlingen Bloom av Beau Taplin som dukket opp i postkassa i dag, og konkludert med at jeg egentlig har nok lesestoff fremover.

Resten av kvelden kommer til å forsvinne før jeg vet ordet av det, men jeg har i alle fall planer om å male litt mer. Men først skal jeg spise. For nå må vel den poteten være mør snart vel? Edit: Det ble middag og det ble veldig godt og veldig mye, heh.

Likes

Comments

Lukten av temperatur og lyden av følelser. En grønn som er akkurat like grønn som den pleier, men likevel finere. Blå, som du aldri har sett den før. Iver etter å gjøre mer ved å gjøre mindre. Tilfredsheten de gangene du lykkes. Ord du ikke kan, men likevel forstår. Blikk som sier deg mer enn du trodde du trengte å vite. Store øyne. Åpne ører. Et ønske om innsikt. Vandring, selv når du står stille. Mennesker du aldri har møtt. Mennesker du kommer til å møte. Mennesker du er glad i.

Dette ble på et eller annet tidspunkt skriblet ned i reisedagboka tidligere i vår. Den som egentlig ble litt mindre brukt enn planlagt.

Det er vanskelig å beskrive følelsen av å reise, men for meg handler det mindre om det øynene kan se og huden kan føle og mer om hva som skjer inni meg. Hvordan blodet blir varmere, hjertet roligere og sinnet tilfreds. Hvordan jeg åpner meg mer, ovenfor meg selv og ovenfor andre. Hvordan hodet mitt overbeviser meg om at det er dette som er min plass, selv om jeg aldri er på samme sted. Som at sløret foran ansiktet, det som har pakket inn hele meg, endelig blir revet av. At det etterlater meg friere til å bevege meg, til å røres ved. At jeg endelig kan se. Når man kommer tilbake etter å ha vært borte en stund, kjennes det nesten feil å si at man endelig er hjemme. Det føles mer riktig å si at man er på besøk. På vei videre. Som at ens tilhørighet ikke lenger er på et sted fremfor et annet, men at den er overalt og ingen steder. At hjemme ikke er et sted eller et menneske, men en følelse som ligger i magen, i hodet. En deilig vibrasjon som går gjennom kroppen fra tåspiss til fingertupp og etterlater meg varm og glad. At jeg tilhører meg selv og at hjemme er hvor enn jeg føler meg velkommen til å være den jeg er.


Likes

Comments