Okey... Ukentlige spalter? Jeg har egentlig null erfaring når det kommer til hva man burde ha med i en blogg. For å kunne skaffe noe juicy innhold i denne Nouw-siden, tenkte jeg derfor å skrive om noe jeg digger å drive med i fritiden. Nemlig overanalysering av sanger og album fra øyeblikket man tenker "hva faen var det jeg nettopp hørte", til punktet man har endret tankegangen til noe som "omg, what a fucking masterpiece?!". Derav ble albumet Joanne fra alles elskede Lady Gaga et naturlig første valg.

Jeg vedder en tier på at alle som hørte albumet, først var genuint bekymret for Gaga. Dagen jeg hørte dronningen skulle slippe ut en ny singel, klarte jeg ikke å forholde meg til mine eksploderende følelser, og kunne ikke vente til å våkne til nytt orgasme-materiale for øret. Morgenen hadde kommet, og Perfect Illusion (den første singelen fra albumet) hadde blitt sluppet, Jeg satt meg på trikken, trykket "play". Etter det første refrenget inn i sangen mistet jeg _faktisk_ alt håp jeg satt inne med. "For en døll sang?" var setningen jeg repeterte i hodet mitt resten av den dagen. Skuffet er et viktig nøkkelord når det kommer til følelsene mine i det øyeblikket, men mer enn noe annet var ordet "forvirret" mye mer relaterbart... Og det gjaldt resten av verden og.

Hvordan kunne Lady Gaga gå fra å være en pop/EDM-dronning, til en sangerinne som baserte sitt uttrykk på å høres mest ut som en 80-talls artist som fikk sin éne one-hit-wonder til en dramaserie som kun strømmet på "lav-budsjett"-kanaler? Jeg nærmest boikottet sangen, og lot livet gå sin triste gang... Helt til Gaga bestemte seg for å slippe sangen Million Reasons: https://www.youtube.com/watch?v=en2D_5TzXCA

Jeg satt, nok en gang, på trikken for å høre på den nye sangen Gaga slapp kun dager før albumet skulle slippe. Så fort det første slaget på tangentene begynte, ble jeg sendt til et parallellt univers. Jeg dro på en reise gjennom et tidshull der jeg så mitt eget liv passere i revy. Når hadde Gaga noen gang sluppet en trist sang? Hun har hatt mer ballade-aktige sanger i tidligere album, men ingen hadde truffet meg like hardt som Million Reasons gjorde. Tårene trillet etter bridgen i sangen, og mitt indre håp om "Gagas return" gjenoppstod. Seriøst. Hør på sangen om du ikke allerede har gjort det. ^

Dagene passerte, og plutselig var det uforutsigbare albumet Joanne ute. I den første sangen ved navn Diamond Heart, blir vi introdusert til den nye og upyntede siden av Gaga. Med kombinasjonen av Gagas stemme og en mer kraftig old-school rock/country-vibe til sangen, får man virkelig høre hvor passende hennes stemme er til den nye retningen hun går. Slay me liksom.

Albumet tar oss med på en reise. Et helt nytt spekter av sanger hadde blitt tilgjengeliggjort for menneskeheten, og cøntry-musikk hadde nådd en ny og yngre demografi. Sanger som Hey Girl, John Wayne (som Gaga slayet på VS Fashion Show) og A-Yo fikk meg til å digge henne mer enn noen gang før. Jeg begynte til og med å revurdere min seksualitet :0 Merkelig nok, begynte også krise-sangen Perfect Illusion å gro på meg, og nå lever jeg for sangen... Selv etter mine post-traumatiske lidelser etter sangen ble sluppet uker før albumet ble.

I det bredere perspektiv, vil jeg absolutt påstå at dette ikke nødvendigvis er et album som vil passe alles musikksmak. Det er definitivt låter som vil få deg til å føle at du står midt i en klynge 50-åringer på Dansefestivalen på Sel (les: sangen Come to Mama). Det er også sanger på en mer "Rated R"-side. Sangen Dancin' in Circles handler kort fortalt om fingring, så anbefaler virkelig ikke å høre på denne høyt blant eldre mennesker nær beslektet, noe jeg klarte å gjøre.

Men plz. Gjør meg én tjeneste. Hør gjennom albumet. Jeg garanterer at du vil jamme til flere sanger. Og hvem vet? Kanskje du også kommer til å utforske en ny kategori av musikk du aldri trodde du skulle komme i nærheten av. Akkurat som designere, må deres "look" endres med tiden. Slik fungerer det også med musikk. Gaga endret seg, og jeg (+++) lever for hennes nye image.

Woho, rock on Gaga!!

Love, en veldig dyster og skrekkslaget gutt som nettopp har binge-watchet halve sesong 2 av Scream på Netflix. (:

Favorittlåt: Million Reasons

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Hei alle venner! Karl her :) Etter snart 8 år med å starte opp blogger på gang og på gang, har jeg nå kommet til beslutningen der jeg vil starte opp en helt ny blogg på en helt ny plattform. Får se hvordan det går denne gangen...

Jeg er en gutt på 19 år (20 om 2 uker!!) og tar en bachelor-grad i Prosjektledelse kunst og kreativ næring på Westerdals Oslo ACT. Det er simpelthen på grunn av min lidenskap for kunstindustrien, og ønsker dermed å være en del av det. Digger skolen så langt, så kommer sikkert en del innlegg om min skolehverdag der. Jeg er kul, grei, snill, rolig, masete, sta, plagsom og kul (igjen). Jeg er sykt god på planlegging, men digger å være spontan. Jeg liker rolige kvelder der jeg chiller foran skjermen hjemme med venner, men liker også å være litt vågal. :O

Når det kommer til hva jeg ønsker å skrive om på dette bloggen (rolig rød tråd med det forrige avsnittet), har jeg egentlig ingen anelse. Jeg digger alt som har med mote og interiør å gjøre. Jeg er også superglad i musikk, også er jeg ekstremt glad i å brygge kaffe i fritiden min (wow). Jeg er også glad i fotografering og har hatt en forkjærlighet for utallige former for kunst i alle mine år. Jeg vet; The Hipster Starter-kit. Derfor tror jeg denne bloggen kommer til å inneholde gode, lange og totalt meningsløse innlegg som omfavner de overnevte interessene jeg har.

Håper du vil bli med på min ville reise:D

Love, Karl

  • 37 lesere

Likes

Comments

Nouw Magazine