OPPLEVELSER

Jeg lever for konserter. Vanligvis hater jeg å befinne meg i samme rom som en haug av andre mennesker. Jeg blir stressa, og gjør hva som helst for å slippe unna. Konserter med masse folk derimot - det elsker jeg. Jeg vet ikke hvorfor, det må være noe med det at mennesker som har samme musikksmak samles for å nyte musikken. Det betyr iallfall masse for meg å få oppleve mine store idoler live. Jeg var på min aller første konsert for ganske nøyaktig 7 år siden, og siden den gang har jeg vært på minst 10 konserter. Det er skikkelig irriterende å stå midt i klynga blant folk som leker fans og vente, men så fort artisten kommer på scena og begynner å synge, glemmer jeg av alt og alle rundt meg. Da er alle sanser skjerpa, og fokuset er på musikken. Min aller beste konsertopplevelse var da Shawn Mendes fikk hele spektrum til å være stille, for så å synge "Aftertaste" akustisk, uten gitar og mikrofon. Du kunne høre stemma hans, og hvor fantastisk flink han er. Det var magisk.

På fredag var jeg på konsert igjen. Denne gangen med et (bortimot) lokalt band. Det var ikke noe spektrum-opplevelse akkurat, men det er noe sjarmerende med lokal musikk man kan danse til. Når man da tilbringer kvelden med veldig fine folk, føles det veldig bra likevel. Jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg dette, og kommer garantert til å oppleve det igjen.

Likes

Comments

HVERDAG

Denne mandagen har vært overraskende bra. Jeg sleit med å stå opp, men det gidder jeg ikke å tenke mer på fordi jeg sliter alltid med å stå opp. Da jeg først fikk stått opp var jeg rask og effektiv, og kom meg raskt ut av døra. Klarte ikke å følge så mye med på skola, men det var fordi jeg tenkte mest på at jeg skulle få besøk etter timen. Jeg hadde gleda meg helt siden i går da vi avtalte, og det er sjelden jeg genuint gleder meg til noe annet enn å slippe mennesker etter skola. Jeg glemte til og med nesten at jeg er skikkelig tett i hue, og har null energi. Stolt av meg selv.

Jeg har virkelig kost meg i dag. Det er veldig få folk jeg tilbringer tid med som faktisk gir meg energi, istedenfor å tappe meg for energi. Disse (heldige, hehe..) folkene kan telles på kun én hånd, og det er sånn jeg liker det. Jeg liker sjelden å ha besøk, fordi besøket mitt vet ikke hvor lenge jeg egentlig vil at de skal være der. (Noen folk er på besøk ekstremt lenge?? Er det normalt?) Hvis jeg er på besøk hos andre, kan jeg selv bestemme hvor lenge jeg skal være der, og det passer meg utmerket. Da slipper jeg å føle meg teit som sitter og håper på at besøket snart skal gå. Livet som introvert dere! Sweet.

Iallfall, jeg har spist min favorittmat pizza i dag, drukket min favoritt drikke Pepsi Max, og spist litt sjokolade. Så med andre ord, mandagsfølelsen ble erstattet med en fin fredagsfølelse. Jeg er veldig glad for det, men jeg vet jeg kommer til å gå på en smell i morgen tidlig når alarmen ringer, og det bare er tirsdag. Vel vel, den tid den sorg. De siste timene har jeg prøvd iherdig å strikke på en sokk, og jeg tror jeg endelig er litt nærmere å løse den umulige "hæl-koden". Det er seriøst umulig! Sesong 4 av Friends har også stått på i evigheter nå, går aldri lei. Nå er det på tide å legge seg, for jeg har nemlig store planer om å stå opp tidlig og dusje i morgen! .. Lol.

Likes

Comments

Jeg har gått rundt og syntes synd på meg selv i 11 uker nå. Jeg har kasta bort hele 2017, og egentlig 2016 også men det er en annen historie, på å tenke på hvor slitsomt jeg har det. Det verste av alt er at det ikke egentlig er synd på meg, jeg bare later som i hodet mitt. Jeg har selv skapt denne illusjonen om hvor tungt det er å komme seg gjennom en helt vanlig dag. Jeg har hatt så lyst til å gjøre noe med det veldig lenge nå, jeg har bare ikke orka. Der ser du..Hehe. Men! Nå er det på tide. Nå er jeg klar. Nå skjer det. Det føles rart, spennende, skummelt, nervepirrende og nødvendig å starte denne bloggen. Eller, jeg vil ikke helt kalle det en blogg. For meg handler det mer om å skape en slags selvhjelpsbok (blogg, om du absolutt vil). Jeg mangler motivasjon til å gjøre alt egentlig. Det kan være alt i fra å stå opp, til å gidde å lage mat, eller gidde å vaske klær. Motivasjonen finnes ikke, den er borte. Men nå, vet dere, nå skal jeg på jakt etter livsgnisten min.

Grunnen til at jeg kaller det selvhjelpsbok er fordi jeg trenger noen å dele tanker med. Målet er å kunne se tilbake på tankene jeg har skrevet ned, lære fra de verste, og tenke at «herregud, jeg er så glad for at disse tankene allerede er tenkt, og at jeg slipper å bruke energi på å tenke de om igjen.» I tillegg har jeg et mål om å finne inspirasjon og glede, men mest av alt, motivasjon. Jeg trenger noe å gjøre, en grunn til å stå opp om morgenen. Jeg må levere noe, mest for min egen del, men også for å vise at jeg også eksisterer. Jeg har lyst til å bli «tvunget» til å gå ut og ta bilder, eller skrive ned alt som foregår i hodet mitt, slik at det ikke bare blir med tankene. Jeg gleder meg skikkelig. Nå skal jeg få orden på livet! Vi starter i morgen. Let´s do this. Vi måtte altså begynne på uke 12 av 2017 før jeg skulle gidde å gjøre noe med livet mitt. Håpløst. Hehe..

Nå skal jeg sette meg ned og lage en plan på denne galskapen jeg begir meg ut på. Dette blir bra! Jeg gleder meg til å lage mitt helt eget sted der det bare er jeg som bestemmer. Wish me luck. Vi snakkes senere!

Likes

Comments