I anledning Halloween, måtte jeg pønske ut en makeup som ville ta meg maks 30 minutter å sminke. Dette fordi jeg skulle dra direkte til et Halloween-arrangement etter jobb, og tror du ikke jeg klarte å mekke dette ansiktet på 20 minutter også da?

Det er kun sminke som er brukt, dipliner til de markerte linjene i stedetfor pigment ink. Glemte å ta step by step bilder, men så avansert var ikke denne skull-looken heller. Neste anledning jeg kan se halvdød ut så vil jeg helt klart lage noe mer avansert!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Tutting er i følge hiphoparea.com og direkte oversatt til norsk; "en moderne og abstrakt dansestil som utnytter kroppens evne til å skape geometriske posisjoner og bevegelser", utviklet på tidlig 1980-tallet.


Det antas at denne dansestilen fikk sin inspirasjon av de gamle egyptiske kunstverkene og dansestilen prøvde opprinnelig å etterligning de egypiske figurene i de velkjente 'vinkledde' positurene. Så navnet 'tutting' gir mer mening når det ble oppkalt etter den egyptiske Farao Tutankhamon.

Se, historie er kjempe interessant og relevant!



Min forståelse av hånd-tutting er raske og rette proposjoner etter rytmen og beaten. Overgangen fra en posisjon til den neste er ofte i form av firkantede bokser, parallelle linjer, håndflate mot håndflate osv, og de posisjonene skal alltid ha en så smooth overgang som mulig. Det gjelder å flytte armer og vri ledd så praktisk og effektivt som mulig, og dét krever en viss kroppskontroll som jeg ikke har enda.


Siden jeg nettopp har lært meg- og fortsatt er under læring med min læringsstrategi: "watch and learn" og "learning by doing and failing", så vet jeg at jeg har enda mye å gå på! Men ting tar tid, og siden jeg ikke praktiserer tutting før ca to timer før jeg filmer det (så lang tid tar det faktisk for meg å lære en 15 sekunders koreografi), så blir resultatet slik det blir. Litt klumsette men helt ok.



Her har jeg satt sammen i en medley min første, andre og tredje lærte koreografi. Marker deg det i underbevisstheten- jeg har kun praktisert tutting 6 ganger, ca 2timers økter foran speilet, yess. 

SE FILMEN I HD

Likes

Comments


For en stund siden oppdaget jeg et produktivt tidsfordriv av en app; "Musical.ly". Det tar litt tid å skjønne greia med denne appen og sette seg inn konseptet, men 'learning by doing and failing'.


Dette var virkelig ikke like lett som det ser ut til og det tok altså latterlig lang tid og krevde flere takes. Det er flere vesentlige virkemidler å være obs på for at en musically faktisk skal oppleves som ok+. 


Det handler først og fremst om presis timing, uttrykk, humoristisk vri, utsnitt, kroppsbevegelser og gjerne den "wow"-faktoren, alt dette komprimert i løpet av de få sekundene. Om man oppfyller alle krav er dermed tvilsomt. Men absolutt verd å bruke litt døtid på å prøve! 


Siden jeg har opprettet denne portefølje-bloggen som tross alt er et samlet produkt av alt det kreative egoet mitt eksponerer, så må denne filmen også publiseres. Jeg har her samlet de tre første musicallyene jeg har laget hittil, i én medley.


Kan allerede nå love at den neste medleyen jeg setter sammen fra musically kommer til å bli mye fetere. I mens må jeg bare finne den "wow"-faktoren.

Likes

Comments

Hvordan illustrerer man at man knuser sin 'egen svarte indre demon' på en classy og sassy måte? slapp av, ikke noe dyp filosofering jeg vier hverdagen til, det var til mitt forsvar i forbindelse med musikkvideo-prosjektet jeg så smått har nevnt her- og kommer veldig sterkere tilbake til! 

Hvordan ser en knust person ut?

Hvordan ser en knust porselensdukke ut?

Hvordan utvikler og brer de knuste 'stiene' seg på porselenshud?


Dette var enda ett av mine typiske 'you only got one shot' eksperiment på meg selv. Da er oppgaven å ikke tenke eller være kritisk- bare la penselen løpe og utforme seg selv fritt. Resultatet ble ikke så alt for urealistisk heller.


Jeg brukte lys contouring som grunnfarge, smokey eye palette i grå og svarte toner og svart kajal for å tegne de knuste skårene. Til eventuelt neste gang jeg skal knuse meg selv kan jeg så klart jobbe mer med dybden i skårene, men man knuser ikke seg selv to ganger.


Likes

Comments

Det som ser ut som brannskader/pigment flekker på denne fruen er bare min latskap. Intensjonen var at det skulle se ut som skygger fra en mønstret gardin, men det feilet og så hadde jeg tydeligvis mer tålmodighet til å tegne tusen prikker i hjørnet enn å finne ut av hvordan jeg kunne gjøre skyggene mer realistisk.


Blyant - pigment penn - aquarell - hvit pigment penn

Likes

Comments


"Femininity is a construction,

not something biological or inherent to any woman.

Being a woman is not a natural thing,

it's something you learn".

//Amalia Ulman


Det er faktisk nesten to måneder siden siste strøk med penselen, gikk det opp for meg når jeg tok ferie. Jobb og et omfattende musikk prosjekt har satt tegne-kreativiteten min til sides, og det er i grunn veldig fint.


Det er det som er så deilig med å ha tegning som hobby, ingenting visner, ingen som blir sure, ingen kunnskap blir glemt. For er det noe jeg har erfart oppgjennom min 'tegne-hobby-karriere' så er det at tegning er noe som definitivt modnes med tid.



Jeg er glad i damer da. Kun som kunst vel å merke, og som livets rådgivere og støttekontakter så klart. Orker bare aldri å tegne menn, de er akkurat som dyr- slitsomme å tegne.


Men å skape særegne kvinner i samarbeid med mitt hode og min hånd, er nok min favoritt og eneste nisjé som dere kanskje har lagt merke til. Kvinner er kunst, og ikke bare på lerrett.


​Kvinne? mann? transe? har i grunn ingenting å si. Jeg retter meg selv; kvinner er ikke kunst- all people are art. 


Likes

Comments


"The journey of the sun and moon is predictable,

but yours is your ultimate art"​

- Suzy Kassem



Likes

Comments

I februar i år, gjorde jeg noe skummelt- og helt på jordet utenfor min egen komfortsone. Jeg sendte inn et bidrag til Tv2's sangkonkurranse "The Stream" som begynner å rulle på skjermen i norske hjem nå til høsten.


Kun stemmen min og mine basice-akkord-ferdigheter på piano i bakgrunn. Ain't no Kygo-synth å gjemme seg bak her for å si det sånn.


Like spontant som jeg sendte inn bidraget var jeg til å trekke meg ut av konkurransen ca en måned senere. Hvorfor? Tja. Panikkangsten titta kanskje litt fram, og den grunn at jeg følte jeg egentlig ikke hadde noe i konkurransen å gjøre. Jeg hadde jo minst like panikk for å komme blant topp 100 og å faktisk måtte møte opp fysisk til en audition!


Men i løpet av den måneden jeg deltok kom bidraget mitt faktisk helt opp på en 200 plass av totalt 800++. Bare det å eksponere sangstemmen min var nemlig mer enn nok seier for min del. Og det å jomfru-eksponere sangstemmen min på nett, tilgjengelig for hele Norge, var egentlig bare veldig lite gjennomtenkt, men ok kult gjort av meg selv. 


Det var da jeg fikk albumet "The Diary Of Alicia Keys" i bursdagsgave som 10 åring at jeg først ble inspirert til å synge. Jeg er selvlært, men har ganske selvinnsikt i at stemmen min kan forbedres betraktelig med litt proff veiledning. Så hvis jeg en dag skulle ønske å ta synginga mi til noe mer enn bare en hobby så skal det selvsagt vurderes.


Enda det er ved pianoet vårt hjemme jeg synger mest, så har familien min hørt meg synge nesten like sjeldent som hvem som helst andre. Personlig synes jeg det er mye lettere å stå på en scene foran 200 mennesker enn i et intimt rom med kjente fjes. Så da var det ikke skummelt å melde seg på The Stream tenkte jeg, når det tross alt ikke var noen synlige dommere tilstede med dype rynker i panna eller drepende blikk.


Det er her da, på min portefølje blogg denne sangvideo-debuten hører hjemme. Akkurat her samler jeg, og eksponerer alle mine produksjoner, så kan folk dømme så mye de vil uten at jeg nødvendigvis blir målt i å være bedre eller dårligere enn andre. For her er det jo bare meg, meg og meg. 


Likes

Comments

Her om dagen fikk jeg en spontan trang til å finne fram mitt nedstøvette aquarell-sett og leke meg med farger. Jeg fikk mitt første aquarell-skrin da jeg var 11 år, men fant raskt ut da at det ikke var min type kunst. Så har vel maleren i meg ligget og modnet litt med årene, og for første gang på 11 år så satt jeg og malte med vannfarger igjen.


Jeg har lært noen ting om aquarell som teknikk fra mamma. Noen av de jeg prøver å ta med meg er at rene, ikke-blandede farger er no-no, og fargen hvit skal aldri brukes.


Man har et skrin med basice, intense, såkalte rene farger, og regelen er at fargene alltid skal blandes ut med vann og gjerne kombineres med hverandre for å få den helt spesielle fargekombinasjonen man ønsker. Og ved å alltid ha papiret fuktig så vil fargene blendes i hverandre i penselstrøket.


Det var min lille forkunnskap om aquarell, det er sikkert tusen andre teknikker i tillegg. Men de har jeg ikke prioritert å lese meg opp på så da var det bare å sette i gang, 'learning by doing'.



Sjekk den grusomt flate skisseringen. Jeg holdt på å gi opp og kaste hele arket fordi jeg følte hele greia så ut som en barnetegning.


Men så kom jeg på at det jeg holdt på med der bare var første steg av mange, og at dette nettopp var skissering- så jeg tenkte jeg hvertfall måtte gi det en sjanse til malinga var i gang.



De første strøkene ble alt for intense i fargene. Dette er et resultat av typisk for lite vann og for 'rene' farger rett på arket. Jeg er ikke vant til å blande farger sammen, men fant ut at det var det jeg måtte gjøre, og ikke være så nøye på strøkene. Maleriet blir til av seg selv.



Voila! Etterhvert begynte jeg å skjønne greia. Plutselig fikk jeg skapt mer liv i øynene, og fargekombinasjonene ble ikke så verst heller. Jeg tenkte at den ene siden skulle være mer grønn-preget og den andre siden mer blå-preget i farger. Gikk over med pigment tusj for å få frem skarpere linjer og større kontrast.

​Selvfølgelig kunne jeg ikke dy meg med å mekke litt i photoshop tilslutt. Aquarell ble faktisk veldig gøy etterhvert jo mer jeg bare slapp kreativiteten løs. Absolutt noe jeg kommer til å eksperimentere mer med. 


Det er jo dette som er gøy, å male utenfor 'A4-manualen', bare prøve og eksperimentere uten hemninger, ikke å være 11 år og male trær og landskap i "realistiske farger" og vinkler. Nei, kunst må komme fra en selv, ikke fra en eller annen gråskjegget og konservativ kunstlærer eller nettside som bruker ordene "riktig" og "feil" teknikk. Kunst har seriøst ingen fasit.

Likes

Comments