Det prosesseres. Det kribler. Det jobbes. Det skapes.


Fra en fjern abstrakt tanke til en idé til et fysisk produkt.



Likes

Comments

View tracker

Godt nyttår. Her er ikke aktiviteten så stor, akkurat som forventet og akkurat som det bør være. Ettersom dette ikke er en hverdagsblogg, men en personlig portefølje, så trenger jeg ikke unnskylde meg. Hverdagen min er travel, og så plutselig, når overskuddet kommer, som regel i de sene nattetimer- så vanker kreativiteten etter og er altoppslukende i ett ord.


Startet ikke akkurat nyåret lett for meg selv etter flere måneder uten verken blyant, pigment penn eller pensel i hånden. Bestemte meg for å utfordre tålmodigheten min på det ytterste, nemlig med anatomi i enkel forstand. Realistiske menneskehender. Pølsefingre. Så jævlig vakkert.


Men, om kunstneren får uttale seg, så er jeg fornøyd med det ferdige resultatet. Jeg ser at maleriet kan tolkes så forskjellig, fordi jeg selv ser på det ulikt hver gang.


En relasjon som slutter, men neste dag møtes de for første gang. Kanskje. Hvem vet?

Likes

Comments

View tracker

I anledning Halloween, måtte jeg pønske ut en makeup som ville ta meg rekord kort tid å lage ettersom jeg sånn ca måtte starte å sminke meg diskrét bakerst i bussen på vei fra jobb til Halloweenfest-lokalet.

Det er kun sminke som er brukt, dipliner til de markerte linjene. Step by step bilder var ikke nødvendig, men behind the scenes så befant jeg meg på en handicap do og presterte å velte en hel øl over all sminken. Kom fashionably late til festen så klart.

Likes

Comments

Tutting er i følge hiphoparea.com og direkte oversatt til norsk; "en moderne og abstrakt dansestil som utnytter kroppens evne til å skape geometriske posisjoner og bevegelser", utviklet på tidlig 1980-tallet.


Det antas at denne dansestilen fikk sin inspirasjon av de gamle egyptiske kunstverkene og dansestilen prøvde opprinnelig å etterligning de egypiske figurene i de velkjente 'geometriske' positurene. Så navnet 'tutting' gir mer mening når det fremkommer at det ble oppkalt etter den egyptiske Farao Tutankhamon.


Min forståelse av hånd-tutting etter å ha observert det på youtube er dette: raske og rette proposjoner etter rytme og beat i musikken. Overgangen fra en posisjon til den neste er ofte i form av firkantede bokser, parallelle linjer, håndflate mot håndflate osv, og overgangen fra posisjonene skal alltid være så smooth som mulig. Det gjelder altså å flytte armer og vri ledd så effektivt som mulig, og dét krever en viss kroppskontroll som jeg ikke har enda.


Siden jeg nettopp har lært meg- og fortsatt er under læring med min læringsstrategi: "watch and learn" og "learning by doing and failing", så vet jeg at jeg har enda mye å gå på. Men ting tar tid, og siden jeg ikke praktiserer tutting før ca to timer før jeg filmer det (så lang tid tar det faktisk for meg å lære en 15 sekunders koreografi), så blir resultatet slik det blir. Litt klumsete, men planen er jo ikke akkurat å satse på dette som levebrød heller.


Her har jeg satt sammen, i en medley min første, andre og tredje lærte koreografi. Marker deg det i underbevisstheten- jeg er ikke verken en danser eller tutter.

SE FILMEN I HD

Likes

Comments


For en stund siden oppdaget jeg et produktivt tidsfordriv av en app; "Musical.ly". Det tar litt tid å skjønne greia med denne appen og sette seg inn konseptet, men 'learning by doing and failing'.


Dette var virkelig ikke like lett som det ser ut til og det tok altså latterlig lang tid og krevde flere takes. Det er flere vesentlige virkemidler å være obs på for at en musically faktisk skal oppleves som ok+. 


Det handler først og fremst om presis timing, uttrykk, humoristisk vri, utsnitt, kroppsbevegelser og gjerne den "wow"-faktoren, alt dette komprimert i løpet av de få sekundene. Om man oppfyller alle krav er dermed tvilsomt. Men absolutt verd å bruke litt døtid på å prøve! 


Siden jeg har opprettet denne portefølje-bloggen som tross alt er et samlet produkt av alt det kreative egoet mitt eksponerer, så må denne filmen også publiseres. Jeg har her samlet de tre første musicallyene jeg har laget hittil, i én medley.


Kan allerede nå love at den neste medleyen jeg setter sammen fra musically kommer til å bli mye fetere. I mens må jeg bare finne den "wow"-faktoren.

Likes

Comments

View tracker

Hvordan illustrerer man at man knuser sin 'egen svarte indre demon' på en classy og sassy måte? slapp av, ikke noe dyp filosofering jeg vier hverdagen til, det var til mitt forsvar i forbindelse med musikkvideo-prosjektet jeg så smått har nevnt her- og kommer veldig sterkere tilbake til! 

Hvordan ser en knust person ut?

Hvordan ser en knust porselensdukke ut?

Hvordan utvikler og brer de knuste 'stiene' seg på porselenshud?


Dette var enda ett av mine typiske 'you only got one shot' eksperiment på meg selv. Da er oppgaven å ikke tenke eller være kritisk- bare la penselen løpe og utforme seg selv fritt. Resultatet ble ikke så alt for urealistisk heller.


Jeg brukte lys contouring som grunnfarge, smokey eye palette i grå og svarte toner og svart kajal for å tegne de knuste skårene. Til eventuelt neste gang jeg skal knuse meg selv kan jeg så klart jobbe mer med dybden i skårene, men man knuser ikke seg selv to ganger.


Likes

Comments

Det som ser ut som brannskader/pigment flekker på denne fruen er bare min latskap. Intensjonen var at det skulle se ut som skygger fra en mønstret gardin, men det feilet og så hadde jeg tydeligvis mer tålmodighet til å tegne tusen prikker i hjørnet enn å finne ut av hvordan jeg kunne gjøre skyggene mer realistisk.


Blyant - pigment penn - aquarell - hvit pigment penn

Likes

Comments


"Femininity is a construction,

not something biological or inherent to any woman.

Being a woman is not a natural thing,

it's something you learn".

//Amalia Ulman


Det er faktisk nesten to måneder siden siste strøk med penselen, gikk det opp for meg når jeg tok ferie. Jobb og et omfattende musikk prosjekt har satt tegne-kreativiteten min til sides, og det er i grunn veldig fint.


Det er det som er så deilig med å ha tegning som hobby, ingenting visner, ingen som blir sure, ingen kunnskap blir glemt. For er det noe jeg har erfart oppgjennom min 'tegne-hobby-karriere' så er det at tegning er noe som definitivt modnes med tid.



Jeg er glad i damer da. Kun som kunst vel å merke, og som livets rådgivere og støttekontakter så klart. Orker bare aldri å tegne menn, de er akkurat som dyr- slitsomme å tegne.


Men å skape særegne kvinner i samarbeid med mitt hode og min hånd, er nok min favoritt og eneste nisjé som dere kanskje har lagt merke til. Kvinner er kunst, og ikke bare på lerrett.


​Kvinne? mann? transe? har i grunn ingenting å si. Jeg retter meg selv; kvinner er ikke kunst- all people are art. 


Likes

Comments


"The journey of the sun and moon is predictable,

but yours is your ultimate art"​

- Suzy Kassem



Likes

Comments

I februar i år, gjorde jeg noe skummelt. Jeg er vant til å sette meg selv utenfor komfortsonen, men dette ga meg nesten sure oppstøt. Jeg sendte inn et bidrag til Tv2's sangkonkurranse "The Stream" som begynner å rulle på skjermen i norske hjem nå til høsten.


Kun stemmen min og mine basice-akkord-ferdigheter på piano i bakgrunn. Ain't no Kygo-synth å gjemme seg bak her for å si det sånn.


Like spontant som jeg sendte inn bidraget var jeg til å trekke meg ut av konkurransen ca en måned senere. Hvorfor? Tja. Panikkangsten titta kanskje litt fram, og den grunn at jeg følte jeg egentlig ikke hadde noe i konkurransen å gjøre. Jeg hadde jo like mye panikk for å komme blant topp 100, og å faktisk måtte møte opp fysisk til en audition er noe jeg uansett hadde trukket meg fra.


Men i løpet av den måneden jeg deltok kom bidraget mitt faktisk helt opp på en 200 plass av totalt 800++. Bare det å eksponere sangstemmen min var nemlig mer enn nok seier for min del. Og det å jomfru-eksponere sangstemmen min på nett, tilgjengelig for hele Norge, var egentlig bare veldig lite gjennomtenkt, men ok kult gjort av meg selv. 


Det var da jeg fikk albumet "The Diary Of Alicia Keys" i bursdagsgave som 10 åring at jeg først ble inspirert til å synge. Jeg er selvlært, men har ganske selvinnsikt i at stemmen min kan forbedres betraktelig med litt proff veiledning. Så hvis jeg en dag skulle ønske å ta synginga mi til et videre nivå så skal det selvsagt vurderes.


Enda det er ved pianoet vårt hjemme jeg synger mest, så har familien min hørt meg synge nesten like sjeldent som hvem som helst andre. Personlig synes jeg det er mye lettere å stå på en scene foran ukjente mennesker enn i et intimt rom med kjente fjes. Så da var det ikke skummelt å melde seg på The Stream tenkte jeg, når det tross alt ikke var noen synlige dommere tilstede med dype rynker i panna eller drepende blikk.


Det er her da, på min portefølje blogg denne sangvideo-debuten hører hjemme. Akkurat her samler jeg, og eksponerer alle mine produksjoner, så kan folk dømme så mye de vil uten at jeg nødvendigvis blir målt i å være bedre eller dårligere enn andre. For her er det jo bare meg, meg og meg. 


Likes

Comments