Å få det store gjennombruddet i musikkbransjen er et trangt nåløye, hvor flere kjemper om plassen. Reisen fra nederst på rangstigen til hitlistene er lang og hard. Slik er livet som drømmende musiker.

Forelesning, jobb og øving. Slik er stort sett dagene for Larvik guttene Eirik Wiborg (22) og Herman Pettersen (22). De er halvveis i sitt tredje og siste år på musikkutdanningen ved Westerdals i Oslo og har sammen skapt bandet Robes House, likt som mange andre drømmer de om det store musikkgjennombruddet.

–Navnet er med på å beskrive hva slags musikk vi faktisk lager, en type soul/r&b som kan minne om en type lounge eller badekåpe stemning. Vi vet det høres utrolig teit ut, men det er en del av humoren, sier Hermann med et stort smil.


TRANGT OM PLASSEN Det er ikke mye albuerom, men det stopper ikke Eirik og Herman fra å bruke flere timer på å produsere egne låter.


Vi sitter hjemme hos guttene i kollektivet i hjertet av Grünerløkka. Helgen ble brukt på å spille konsert under et kulturarrangement hjemme i Larvik og den kommende uken vil bli brukt til å forberede seg til en spillejobb på Vippa i Oslo på Torsdag. Leiligheten de to deler er langt i fra stor, men til gjengjeld er husleien ikke for stiv. Inne på rommet til Herman har han fått plass til en seng, klesskap, mixebord, keyboard og en tv. Det er utrolig trangt. På mixebordet står det, i ekte musikerstil, tomme ølbokser og en tom whiskeyflaske.

Guttene jobber med en ny låt som de håper å ha klar til spillejobben på torsdag, men om de ikke rekker å bli ferdige er det ingen krise.

­ –Det er bare en bonus hvis vi får på plass enda en ny låt, men vi har allerede fire låter som vi skal spille, sier Eirik. I bandet står han for det som er av gitar og bass når de spiller. Herman tar seg av vokaler, låtskriving og den grunnleggende låtproduksjonen.


Mellom det å være studenter med deltidsjobber og noen spillejobber her og der ligger fortsatt drømmen om å få det store musikkgjennombruddet. De har ingen begrensinger på hvor langt de tror de kan nå, men de er realister med en reserveplan. Eirik tenker et år med pedagogikk etter de tre årene på Westerdals for å kunne tre inn i en fremtidig rolle som musikklærer.

–Vi føler vi er på rett spor med Robes house nå, mener Herman. Vi har to faste spillejobber på Farris bad i løpet av året, Valentines day og nyttårsaften. Utenom det så tar vi stort sett de spillejobbene vi kan få og føler at det er nok til å være fornøyde, men vi tar ingen spillejobber hvor vi går alt for mye i minus økonomisk sett, noen krav må vi faktisk sette til oss selv. Nå har vi også fått til et samarbeid med en helt utrolig dyktig grafisk designer som hjelper oss med logo og sosiale medier, helt gratis, der har vi vært utrolig heldige.

Godt oljet maskineri

Dagen etter møtes de til bandøving i et av rommene på Westerdals. De har fått med seg noen fra klassen på trommer, bass og piano for anledningen, som også skal være med på selve konserten. Spillejobben de har fått på torsdag er via andre studenter på Westerdals som skal spille inn en podcast hvor Robes House har blitt bedt om å spille for publikum mellom innspillingene. Øvingen går feilfritt. Kommentarer og innspill til hverandre underveis, men alt i alt en problemfri økt. Guttene spiller en slik type musikk som gjør at man raskt kan få den avslappende tonen de ønsker. En type badekåpe stemning, en god rytme som er avslappende, men ikke kjedelig.

FEILFRI ØVING: Øvingsrommene på Westerdals er alltid tilgjengelig for elevene på skolen. Noe Robes House tar nytte av og leverer en uproblematisk øving.


–Vi henter litt inspirasjon fra artister som Frank Ocean og kjenner oss litt igjen av den type musikk, men med vårt eget særpreg, forklarer Herman. Man hører fort likheten, men det er ingen kopi.

Det har blitt Torsdag. Klokken er halv fem og Robes House har kommet seg ned på Vippa, i etasjen over mathallen rigges det til konsert. Guttene skal ikke på før halv åtte, men er tidlig ute for lydsjekk, oppsett og planlegging.

LYDSJEKK: Robes House, med gjester, har lydsjekk i det stoler og oppsett settes i gang i det intime rommet.

FOKUSERT: Eirik sier han aldri blir nervøs når han skal spille egne låter, men at han er fokusert er det ingen tvil om.


Stemningen innad i bandet er avslappet og humoren sitter løst, i det lokalet fylles sakte opp. Guttene hilser på noen av de tidlige fremmøtte før de trekker seg helt ut av syne før de skal på scenen.

AVSLAPPET: Guttene brukte de siste minuttene før konserten på å slappe av og på å gjøre de siste forbredelsene.


–Da er det med stor glede at jeg får ønske velkommen til live podcast og konsert her på Vippa! Ta godt i mot kveldens husband, Robes House!

Introduksjonen fra kveldens arrangør er kort og konsis, og bandet får en varm velkomst i det de setter i gang med kveldens første låt.

INTIMT: Det var tett mellom artistene og publikum i det intime lokalet.


Det er rundt 50 stykker som sitter tett i tett, i det lille lokalet. Både podcasten og musikken fra Robes House ser ut til å skape glede hos publikum som nikker i takt med musikken og ler av podcasten.

I det podcasten skal på benytter noen av bandmedlemmene muligheten til å få i seg litt frisk luft, praten sitter løst om jobben de har gjort så langt.

­–Det er må vel være den trangeste spillejobben vi har hatt, ler Eirik. Resten av gjengen ler i enighet, før de trekker inn igjen.

PUSTEPAUSE: Med så mange mennesker i det lille lokalet var det godt for Robes House å få i seg frisk luft i mellom øktene.

GODT GJENNOMFØRT: Robes House så ut til å falle i smak hos de fremmøtte på Vippa.


Konserten går som en drøm for Robes House. Musikkens lune tone går hånd i hånd med det intime lokalet og det endeløse regnet utenfor vinduene.

Avslutningsvis er det kun Herman og Eirik som skal spille under den siste låta, som også får en litt egen introduksjon.

–Vår siste låt for kvelden er en sang som heter ”moon” som er inspirert og skrevet med en liten dose personlige erfaringer fra meg og Eirik, forteller Herman i det de setter i gang. Denne versjonen er akustisk og Eirik har byttet gitar for denne låta.

AKUSTISK: Eirik og Herman avsluttet konserten med en akustisk versjon av sin egen låt Moon.

Konserten avsluttes med stil og høster stor applaus. Arrangøren tar ordet og skryter voldsomt av musikken som har blitt spilt.

FORNØYDE: Publikum var tydelig fornøyde med både podcast og konsert, denne kvelden på Vippa.

TAKKArrangøren var svært fornøyd med Robes House og overrekket gode drikkevarer, som takk.


Nok en spillejobb er unnagjort for Robes House. De er selv veldig fornøyde og mottar ros fra flere av kveldens publikum, og det har allerede rukket å komme forespørsler om fremtidige spillejobber.

–Ja, det var en dame som gjerne ville at vi skulle komme å spille under en festival et sted i Nord-Norge, neste sommer. Så det kan bli spennende, forteller Eirik samtidig som han er med på å rydde sammen.

EN DEL AV JOBBEN: Når man spiller gratiskonserter er en av oppgavene å selv måtte være med på rydding. en del av opplevelsen, sier Herman.


Konserten er ferdig, men musikken lever enda. Eirik har både pakket og ryddet sammen, men tar seg fortsatt tid til å sette seg ned for å spille noen få strofer på gitaren.

–Når idrettsutøvere tøyer etter å ha gjort sitt, tar jeg noen toner bare helt på slutten, sier Eirik med et lurt smil.

TØYER: Eirik liker ofte å avslutte spillejobben, med noen få ekstra strofer på gitaren. Han sammenligner det med å tøye.

Likes

Comments