FINNER EN NY VEI: Det har vært en lang reise, men Christoffer Bjerknes har lagt både proffdrømmen og ballen død, og har funnet en ny vei å gå.


Det er en velbrukt klisjé: ”Jeg hadde blitt proff hadde det ikke vært for skadene.” Men i Christoffer Bjerknes’ (23) tilfelle, passer klisjeen som hånd i hanske.

– Det var tungt å gi slipp på det, og det tok tid å akseptere det. Jeg drev med det jeg likte best i hele verden. Og når man tenker tilbake på det innser man at det dersom noen få ting hadde vært annerledes, kunne alt vært annerledes.

Det er ikke bare-bare å slå tilbake når drømmen dør. Når man har brukt hele livet på å nå et spesifikt mål, man har lagt ned utallige timer for å drive det med man elsker og brenner for. Men det har Christoffer Bjerknes vært nødt til.

Landslagskandidat

Det er store kontraster mellom livet han lever i dag, og livet han levde for fem år siden. Da var han konstant på fotballbanen og perfeksjonerte detaljer. Noen år senere sitter han i en leilighet i Oslo og forbereder seg på en hektisk eksamensperiode.

– Jeg savner fotballen utrolig mye. Det var en bekymringsfri tid. Alt fokuset var på fotballen.

NYTT LIV, SAMME FROKOST: Bjerknes spiser nøyaktig samme frokost som da han satset på fotballen. Fire skiver med egg, og et glass melk. "Noen ting endrer seg bare ikke", slår han fast.

VIL ALLTID VINNE: Bjerknes får utløp for sitt voldsomme konkurranseinstinkt på fotballspillet FIFA.

MYE FIFA: Fotball er fortsatt viktig, men nå foregår det på den virtuelle arenaen, i det populære spillet FIFA 18.


Nå har 23-åringen en bachelorgrad i Shipping Management, og snart er han ferdig med en bachelor i finans. Men det hadde ikke vært sånn om alt hadde gått etter planen.

Planen var klar, helt fra 5-årsalderen. Han skulle spille for Liverpool, og han skulle spille med det norske flagget på brystet. Det hele begynte i Ørsta, før han gikk videre til Volda og 3. divisjon. På veien dit representerte han både sone-, krets- og regionslag, og var med på å slå flere engelske akademi sammen med Team Møre, de aller beste fra fylket.

– Det var knallhardt. Jeg visste at jeg var god, jeg visste at jeg hadde potensial, og jeg visste at jeg måtte jobbe hardt for å komme meg videre, sier han.

Som Team Møre-spiller var han blant kandidatene til å bli tatt ut på aldersbestemte landslag. Men ryggplager i 13-årsalderen som følge av overbelastning begynte å slite på ham, og i stedet for å spille kamper med det norske flagget på brystet, ble det opptrening hos en lokal fysioterapeut.

– Det var tungt, erkjenner han.

Og tyngre skulle det bli. Etter å ha styrket ryggen og kommet seg videre, så det svært lovende ut da han i en alder av 18 år spilte fast for Volda. Etter å ha scoret seks mål på de første seks kampene, kjempet klubben i toppen av avdelingen, og flere klubber oppover i divisjonssystemet fulgte nøye med på ham.

TEKNISK GOD: Én av Bjerknes styrker på fotballbanen, var høyrefoten og dribleferdighetene.

KAN FORTSATT: Det er noen år siden forrige fotballkamp, men touchen er det ikke noe å si på.


I yngre år spilte han i alle posisjoner og var det man gjerne kaller en ”potet”: han kunne gjøre en jobb uansett hvor han var. Det var takket være en av hans store styrker på banen: fotballforståelsen. Uansett om han spilte i forsvar, på midtbanen eller i angrep, scoret han gjerne tosifret antall mål per kamp da han var yngre. Til og med i sin korte karriere som målvakt kunne han legge ned ballen, drible seg forbi hele motstanderlaget og putte ballen i mål.

Men etter hvert som han ble eldre, kunne Bjerknes slå fast at venstrekant var hans aller beste posisjon.

– Da fikk jeg bruke dribleferdighetene mine, fotballforståelsen og høyrefoten min til å skjære inn og avslutte. Det fungerte, sier han.

Så var uhellet ute, og to alvorlige skader på kort tid skulle bety slutten på Bjerknes’ store drøm.

Mistet to år

Det var sommerferie i lokalfotballen, men Volda fortsatte likevel hardkjøret på treningsfeltet. Under en treningsøkt på Volda Stadion, i frodige omgivelser, havnet en ball i elven bare noen meter fra banen. Bjerknes måtte hente den.

I elven gikk det galt. Han satte foten ut i vannet, mistet fotfestet, og falt med kneet først på en stein. Det resulterte i en knust kneskål, som skulle holde ham ute av spill i ett år. Under skadeoppholdet hans, gikk det skikkelig skeis for Volda, som endte opp med å rykke ned til 4. divisjon.

Interessen fra andre klubber kjølnet.

– Det skjedde på et utrolig ergerlig tidspunkt. Med den formen jeg var i da, tydet alt på at jeg kunne gå videre til en større klubb.

DEN FØRSTE ALVORLIGE SKADEN: Bjerknes' venstre kne fikk for alvor kjørt seg da kneskålen knuste.


Bjerknes var fast innstilt på å fortsette å kjempe, og sier at det tok en del mental styrke for ham å komme tilbake. Og etter et år med mye frustrasjon, var han tilbake på treningsfeltet. Han forteller at han brukte rundt et halvt år på å komme seg i skikkelig form igjen, men med en gang han var i ferd med å finne rytmen, skulle uhellet være ute igjen.

Denne gangen skjedde det i kamp. Han satte inn en takling, knottene satt seg fast i kunstgresset, ankelen hang igjen. Motspilleren landet opp på foten som allerede var i helt feil posisjon. Resultatet? Tre mer eller mindre avrevne leddbånd i ankelen.

Det resulterte i nok ett år på sidelinjen. Da bestemte Bjerknes - som 19-åring - at nok var nok.

– Skadene kom rett og slett på feil tidspunkt for min del. På et tidspunkt hvor alt så ut til å gå min vei. I stedet gikk det slik det absolutt ikke skulle.

RØFF SKADE: Bjerknes viser frem ankelen fra da han fikk sin andre alvorlige skade. Den førte til slutt til at fotballkarrieren fikk en bråstopp.


Samtidig som han prøvde å akseptere den nye realiteten, måtte han finne noe nytt å drive med. Svaret ble finans.

– Litt bitter

– Jeg er fascinert av aksjemarkedet. Jeg trives med det jeg driver med nå, det er hardt, men spennende. For meg er finans den nye drømmen, vedsiden av fotballen. Det er en drøm jeg aldri kommer til å gi slipp på, forteller Bjerknes.

Arrene fra skadene er ikke synlige fysisk, men Bjerknes ser de hver eneste dag. Studenten forteller at han fortsatt tenker tilbake på hvordan livet ville vært hadde det ikke vært for skadene.

– Jeg er kanskje fortsatt litt bitter, spesielt når jeg ser andre som lykkes. Det er mange jeg var bedre enn for noen år siden som nå spiller både i utlandet og i Eliteserien, bare fordi at de ikke hadde den samme uflaksen som meg, sier han, og legger til:

– Det fungerer ofte slik at de som er i større klubber får flere muligheter enn de i mindre klubber. Jeg hadde vært – og var – bedre enn rivalene i større klubber, selv uten alle mulighetene de fikk som jeg aldri fikk.

ET NYTT ANTREKK: Fotballskoene til venstre har blitt mye brukt. Nå er det et mer hverdagslig skoantrekk for Bjerknes.

MYE JOBB: Timene på fotballbanen har blitt byttet ut med timene på skolebenken.

SPENNENDE, MEN HARDT: Det er helt andre utfordringer enn det var på fotballbanen, men Bjerknes trives som student.


Han reiser fortsatt regelmessig over til England for å se heltene spille. Og uansett hva som skjer i finansverdenen, vil klisjeen fortsatt bestå:

Fotball er bare et spill hvor 22 voksne menn løper rundt på en rektangulær gressmatte og sparker en ball.

Men det er der heltene befinner seg. I hvert fall for Bjerknes’ del.

SAVNER FOTBALLEN: Det viktigste for Bjerknes kommer alltid til å være fotball, uansett om han spiller eller ei.

Likes

Comments