I går prøvde jeg meg på noe som sannsynligvis ble årets siste tur i kajakken. Om det kan defineres som en tur i det hele tatt... De har meldt ekstreme mengder nedbør fremover, og da solen glimtet frem mellom skyene i går, tenkte jeg at i dag jeg utpå. Selvom det ikke så så ille ut i forhold til vinden, blåste det noe helt vanvittig. Hadde jeg padlet med vinden hadde jeg aldri klart å padle tilbake igjen.. Ikke får jeg festet spruttrekket alene heller, så blir jo klissvåt når bølgene skvulper over kajakken og inn. Selvom det sikkert ikke ble mer enn ti - femten minutter utpå fikk jeg i det minste kjent vinden i håret, kroppen som følger bølgene og kjent litt på den roen kun naturen kan gi, til tross for bølger og mye vind. ♥

Dagen i går var ellers veldig fin. Det er så godt å være inne i en god periode med litt overskudd til annet enn å kun ligge på sofaen. I tillegg er det også veldig deilig å være tilbake på jobb litt også. Jeg setter så vanvittig pris på hver eneste dag jeg er i stand til å fungere. Er det noe jeg skulle ønske jeg visste for en del år siden, så er det nettopp hvor heldig man er om man er frisk. Det er så fort gjort å ta det for gitt. Da jeg våknet i dag følte jeg nesten at kroppen min straffet meg for å ha hatt det så bra i går. Våknet etter tolv timer søvn og var helt ødelagt. Er sikker på at jeg kunne ha sovet et døgn... Da jeg skulle lage meg en kopp svart kaffe for å prøve å komme meg litt, greide jeg å trykke på kald kaffe i stedefor varm. Tror dere jeg var litt overgitt da jeg hadde tullet pleddet rundt meg og var klar for å prøve å kvikne til litt? Ikke orker man å lage ny heller... Vel, thats how life goes!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

En meget lykkelig pike som "besto" tannlegetimen med glans i dag. Noen av dere vet kanskje hvor redd jeg er for tannlegen? Vel, tidligere har jeg latt det gå flere år i mellom hver gang, noe som har resultert i hull. Og jeg som er livredd for sprøyter, har stort sett boret uten bedøvelse. En ond sirkel kanskje når man allerede er redd. Min nåværende tannlege som jeg begynte å gå til for et år siden, er veldig ålreit. Sikkert fordi jeg aldri har hatt hull hos henne..? Men uansett, hun spør litt om hva jeg er redd for og hva jeg tror det kan skyldes osv, i tillegg til at hun forklarer ting veldig greit underveis. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke trenger å være redd for noe, men av en eller annen dum grunn så er jeg det. De gangene jeg har fått bedøvelse tidligere har jeg fått rohypnol eller valium først, noe jeg ikke kan lenger på grunn av muskelsykdommen min. Så gjett om jeg var stressa over å ha hull i dag! Haha. Men hey! Det gikk fint, jeg hadde null hull! IGJEN. Wuhu! I tillegg fikk jeg beskjed av tannlegen om å slutte å bekymre meg for hull, da jeg nesten ikke har hull i munnen og ingenting tilsier at jeg skal få det. "men jeg elsker jo godteri.." tenkte jeg bare... Men sa det ikke høyt.

Likes

Comments

God mandag! Håper dere har en super start på uken. Denne uken blir skikkelig deilig for min del! Skal kun jobbe i morgen og litt på lørdag. Så det blir mye fri, noe jeg kjenner kommer godt med for kropp og sjel. Ellers er jeg heldigvis inne i en god peroide for tiden, og klarer faktisk å komme meg opp greit om morgenen, noe som er vanvittig godt. Spesielt med tanke på at selvangivelsen skal fylles ut. Jeg må rote frem regnskap og bilag for hele fjor. Det tar sin tid! Er det noe jeg må få bedre system på, så er det bloggens regnskap. Det blir vel heldigvis litt enklere når huset står ferdig og jeg faktisk kan få meg et kontor... Hvordan står det til med dere? Har dere påskeferie?

Lagde forresten rundstykker tidligere i dag. De smakte himmelsk! Spesielt sammen med stikkelsbærmarmelade. YUM!

Likes

Comments

Contains affiliate links

I slutten av februar var jeg til EMG-undersøkelse, som viste seg å være normal. Dette etter at jeg ikke hadde fått påvist antistoff mot acetylkolin. Begge deler gir ofte utslag hos de med Myasthenia Gravis, sykdommen jeg utredes for. Jeg knakk helt sammen da jeg ikke fikk påvist noe på testingen av nervene heller. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli så fortvilet av å få vite at det ikke var noe galt med meg. "Hva i all verden er det egentlig da jeg feiler!? Vil jeg noen sinne få vite det? Kommer jeg noen gang til å bli frisk igjen?" Tankene svirret...

CT av thorax viste før nyttår en forstørret thymuskjertel, som er uvanlig i voksen alder og veldig ofte koblet til myasthenia gravis. MR'en jeg tok for en måned siden kunne også bekrefte at den var forstørret og utenom det vanlige. Jeg har lenge grublet over om det er nok å kun ha thymushyperplasi for å få diagnosen myasthenia gravis og eventuelt få den fjernet kirurgisk... Vel, i går var jeg tilbake hos nevrologen, og hun ville gjerne utrede meg videre og sjekke meg for litt andre antistoffer i tillegg til at hun henviser meg til kirurg i Oslo. Herregud, tenk om jeg blir helt frisk etter å ha fjernet thymus!

Jeg krysser fingrene og venter i spenning på innkalling til sykehuset i Oslo! Er virkelig takknemlig over ha å kommet til en så dyktig lege og føler meg godt ivaretatt av helsevesenet. Synes det er utrolig synd at det alltid er det negative som kommer frem i mediene, for de fortjener jammen skryt i blant også!

Føler meg som verdens heldigste som kan utvikle en så sjelden tilstand og likevel ikke bekymre meg over det økonomiske. Vi er virkelig heldige her i Norge, og i disse dager hvor det er så mye snakk om å få igjen på skatten må jeg si at jeg gledelig betaler skatt! Og selvom jeg ikke har fått svar på skatteoppgjøret enda, siden jeg er næringsdrivende, vil jeg absolutt påstå at jeg har fått igjen på skatten likevel. ♥

Likes

Comments

Hei fra Oslo! I dag hadde jeg egentlig tenkt å fortelle dere om hvor utrolig fin form jeg har vært i de siste to-tre ukene. Jeg rakk til og med å kun være glad og lykkelig over å komme tilbake til insomniaen. Hehe, my old self. Har, som kanskje en del av dere har fått med dere, en god stund følt meg ekstremt sliten og vært plaget med både syn, muskler, "hjertetåke" og diverse. Jeg hadde håpet at det hele bare var senfølger av parasittinfeksjonen jeg ble kvitt i slutten av 2014 og jeg nå var over alle plagene som kommer og går som de vil, men BAM, så var de tilbake.

Er på kurs i Oslo for dagen, og har stått opp tidlig for å kjøre inn til flyplassen, orientert meg i Oslo's kollektivtransport i tillegg til å gå rundt og være redd for at folk skal løpe på meg. Det er jo faen meg folk over alt i denne byen! Så stress er vel en avgjørende faktor... Før elsket jeg Oslo og alt som skjedde i byen, men nå kjenner jeg bare at jeg blir skikkelig sliten av det. Føler det skjer så mye rundt meg, at jeg ikke klarer å fokusere på noen av tingene som foregår. Vet ikke om det gir noen mening? Vel, for øyeblikket sitter jeg på Joe and the Juice og slapper av mens jeg venter på at min venninne, Solveig, skal bli ferdig på jobb og ta en kaffe med meg. Etter det vender jeg nesa mot Gardermoen igjen for å fly tilbake til Kristiansand. Herregud, så godt det skal bli å komme hjem igjen! Alt jeg har lyst til i skrivende stund er å legge meg ned på gulvet med ørepropper og lukke øyene...

Opp og nedturer kommer hånd i hånd, det har de gjort lenge nå. Må vel bare finne meg i at jeg ikke er som jeg en gang var...

Ellers må jeg si at det var et givende og lærerikt kurs, og i tillegg veldig hyggelig å se igjen to av mine gamle medstudenter. Det skjer jammen ikke ofte!

Likes

Comments

Nå er det ikke lenge til 2016 takker for seg og vi går inn i 2017 med blanke ark og nye muligheter. De fleste har vel et og annet nyttårsforsett hvor man skal gi slipp på godteri, brus og junkfood samtidig som man skal skaffe seg medlemsskap på gymmet og bruke dette minst 5 dager i uken. Vel, et sånn nyttårsforsett kommer dere ikke til å høre fra meg.

Mitt største mål for 2017 er å, sammen med helsevesenet, kunne komme frem til en konklusjon på hva jeg feiler. Den siste måneden har jeg fått god hjelp på sykehuset i Kristiansand og det føles godt å bli tatt på alvor. Det tærer veldig på å av og til føle seg som en eldgammal kjerring på nesten 90, til å plutselig føle seg som en helt frisk 24-åring igjen. Fra å en dag ha hengende øyelokk, tåkesyn, dobbeltsyn, svake muskler og ekstremt søvnbehov til å plutselig ikke merke noe av det. I de gode periodene ender man opp med å nesten tvile litt på seg selv. "Var det virkelig så ille?" "Kanskje du innbilte deg alt?" Men etter litt mingling i den tankegangen, så vet man jo så inderlig godt at det er reelt og legger tankene bak seg igjen.

I´m so tired of being tired.

Etter å ha hatt det slik en stund, har jeg lært å ta noen forhåndsregler.
1. Unngå stress og meditér gjerne.
2. Alkohol gjør det hele verre.
3. Nok søvn er alfa omega.
4. Vær flink til å si nei til sosiale settinger når kroppen gir utrykk for at det holder.


Håper dere har hatt en nydelig jul! Hva er deres nyttårsforsett?

Likes

Comments


Jeg synes kosthold, ernæring og hvordan det påvirker kroppen er veldig spennende. Kan se dokumentar etter dokumentar på dette temaet. Hadde jeg hatt fem år uten planer her i livet og økonomi nok til å bli student igjen og øke studielånet mitt med enda noen hundretusener, skulle jeg gjerne blitt klinisk ernæringsfysiolog. Men nå valgte jeg jo heller å bli optiker og trives veldig godt som det!

Det er en mann her i verden som har utmerket seg spesielt innen kosthold og ernæring, og det er professor Colin Campbell som har doktorgrad i ernæring, biokjemi og mikrobiologi fra 1961. Ja, du hørte riktig! 1961. En gammel, klok mann med andre ord. Boken "Kinastudien" som han har skrevet, beskriver tidenes mest omfattende ernæringstudie som foregikk over tyve år.

I boken får vi se at den vestlige kosten som er rik på animalsk mat og fattig på plantekost skaper en epidemi av problemer som hjertesykdom, fedme, diabetes og en rekke kroniske sykdommer. Vi får svar på hvorfor en gutt oppvokst på melkegård og som var overbevist om at animalske produkter var bra for helsen etter studien kun levde på plantebasert kost.


Let food be your medicine and medicine be your food


Litt surt å ha betalt 429 kroner for den for et par dager siden, når den blant annet er på 30% hos Ark i dag, og jeg tørr ikke å tenke på hvor mye rabatt den har i morgen på Black Friday... Har noen av dere lest den allerede?


Likes

Comments

God kveld! Det har vært stille på bloggen i det siste, litt fordi jeg er opptatt med jobb, litt fordi jeg ikke orker å ta sletterunden på macen for å få plass til nye bilder, men mest av alt fordi jeg er sliten. All energien min går til jobb, og når jeg har fri bruker jeg stort sett tiden til å sove og slappe av. Jeg har jo lenge følt meg utslitt og at kroppen ikke har spilt på lag.

I morgen skal inn på sykehuset for utredning av en nevromuskulær sykdom som de mistenker at jeg har. Det hele begynte etter at jeg var hos øyelegen i august. Har vært litt plaget med dobbeltsyn når jeg er sliten, og har ikke tenkt så mye på det, i og med at jeg som optiker har tenkt at det har vært et samsynsproblem. Da jeg etterhvert oppdaget at høyre øyelokk i blant føltes tungt og sank ned, skjønte jeg at det ikke bare kunne være samsynet. Etter timen hos øyelegen ble jeg henvist for å ta MR av hodet og øyehulen,. Etter et par uker fikk jeg svaret tilbake på brev. "Det er ikke påvist svulst eller alvorlig sykdom. Det er imidlertidig uspesifikke forandringer av usikker betydning og anbefalt vurdering hos nevrolog." Så her sitter jeg da, spent på om disse forandringene på MR har noe å si, kanskje er det bare arr etter hjernerystelsene jeg har fått oppigjennom årene? Kanskje er det noe helt annet? Så vidt jeg vet kan man ikke se Myasthenia Gravis, sykdommen de mistenker at jeg har, på MR av hjernen. Så jeg er mildt sagt spent på hvordan det går i morgen og hva de finner ut av. Har lest litt om sykdommen og kjenner meg igjen i skremmende mye av det, men igjen, det er kun mellom 4-700 mennesker som har det i Norge. Det er jo kjempesjeldent! Hva er oddsen, liksom? Selvom jeg innerst inne ikke tror jeg har det, er det ekkelt å tenke på at kanskje er grunnen til at beina mine fort blir som kokt spaghetti og kan svikte totalt på trening ikke bare er fordi jeg er dårlig trent, men fordi jeg har en muskelsykdom... Det skremmer meg litt, jeg skal innrømme det.



Håper å snart kunne få oppleve nye fjellturer og ha mer energi!


Det sies at fatique er en de av Myasthenia Gravis, så hvis det gjelder generell fatique og ikke bare fatique i musklene, så får jeg jo i det miste hjelp når det kommer til energien om det faktisk er dette jeg feiler... Wish me luck!

Likes

Comments

Saltet er sponset av arnika.no

Alt du trenger er: 1 dl epsom salt, 2 spiseskjeer olivenolje & saften av en halv sitron.

Utdrag fra kk.no; "Epsom-saltets ene ingrediens, magnesium, spiller en rekke roller i kroppen, inkludert å regulere aktiviteten av over 325 enzymer, redusere betennelse, hjelpe muskel- og nervefunksjon og bidra til å hindre blodpropp for å nevne noe. Sulfater skal hjelpe til med å forbedre absorbsjonen av næringsstoffer, gjøre at kroppen klarer å kvitte seg med toksiner (giftstoffer) og kan bidra til å lette migrene." Epsom salt absorberes lett igjennom huden og er derfor populært som badesalt. Gjett om jeg gleder meg til huset vårt står ferdig med badekar og hele pakken!

Epsom salt kan kjøpes her, og bruker dere rabattkoden "218885" får dere 10% rabatt på alt hos arnika.no!

​     

Likes

Comments

@kamillahaaland