I går fikk jeg besøk av Lene og Linni som hadde med seg intet mindre en stor bukett med blomster, sjokolade, julebrus og middag. Og som om ikke det var nok som kom Ingvild innom en tur litt senere med nok en nydelig blomsterbukett, håndskrevet kort og en tykk bok jeg kan lese nå som jeg blir sykemeldt en god stund fremover. Det er nesten så jeg må klype meg i armen. Er det mulig å ha så flaks med venninnene sine? Det er så vanvittig deilig å ha dem i nærheten, de gir så god energi! Det er nesten så man glemmer at man nettopp har blitt delt i to. Smertene blir så mye mindre når man blir distrahert. Ellers må jeg si at gårsdagen generelt var en utrolig bra dag smertemessig. Jeg kom til og med ut av senga uten problemer, og det uten smertestillende innabords! Så det går riktig vei.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Sponset

Snart Halloween, dere! Det blir nok ikke svære greiene for min del i år, i og med at jeg er nyoperert og spiser på opiater for å holde smertene i sjakk. En god fest med alkohol i bildet lyder ikke særlig bra i den sammenhengen. MEN, om dere ønsker å kle dere ut som Fred Flintstone, slik som min bedre halvdel har gjort, kan kostymet klikkes hjem fra coolstuff.no! Go go go.
Skal dere feire halloween? Hva skal dere kle dere ut som?

Likes

Comments

Forrige mandag kom dagen. Dagen for å få utført thymektomi. Søndagen før var jeg rolig som bare det og jeg grudde meg ikke litt en gang. Det jeg ikke visste var at tidlig mandag morgen skulle kirurgen og anestesilegen komme inn og fortelle meg at det kom til å bli en ganske annerledes operasjon. Thymus, eller brisselen som den heter på norsk, lå nokså høyt oppe og blant annet over hovedvenen i brystet. Med kikkhulloperasjon ville det derfor bli et jævla blodsøl, som kirurgen sa. Risikoen var mye høyere med kikkhull enn ved transsternal thymektomi i mitt tilfelle. Og for de av dere som ikke vet hva transsternal thymektomi innebærer, er det altså at de sager i to brystbenet for å komme til. Akkurat som ved åpen hjertekirurgi...
Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive eller hvor jeg skal begynne når det kommer til den siste uken jeg akkurat har overlevd. For det første må jeg si at jeg ikke i min villeste fantasi hadde forestilt meg at det var fysisk mulig å ha så ekstreme og intense smerter. Jeg unner ingen å ligge med smerter på det nivået! Eller... Rett etter operasjonen var det faktisk helt greit! Fikk kjempegod smertelindring av gutta på postoperativ avdeling. Selvom jeg hadde vondt da jeg var der, visste jeg lite om at dette skulle være den mest behagelige dagen den uken. Som jeg visste fra før av og som de også nevnte der, kroppen min trenger mye smertestillende for å ha god effekt. Mye mer enn folk flest. Noen tror det er bullshit, andre ser det klart og tydelig. Hos tannlegen har jeg blant annet fått fem ganger dosen før jeg til slutt ble bedøvet. Paracet og Ibux er noe jeg aldri spiser, fordi det har null effekt. Jeg går ut i fra at dagene etter operasjonen hadde vært mye lettere å komme igjennom dersom jeg hadde fått mer smertestillende. Ja, det er kanskje en risiko for å bli avhengig, men etter litt over en uke? Jeg tviler. På ungdomsskolen klarte jeg ikke en gang å bli avhengig av hverken røyk eller snus selvom jeg gikk inn for det...
Vel, jeg kjempet meg igjennom smerten. Lå pinnestiv av smerte i sengen, mens svetten rant fra alle deler av hele kroppen. Selvom jeg fikk beskjed om å puste godt ned i magen for å trene opp lungene etter inngrepet, klarte jeg kun å puste helt overfladisk. Smertene var for ekstreme. Heldigvis fikk jeg i det minste noe mer smertestillende da smerteteamet og anestesilegen kom opp. Selvom det trolig var langt i fra nok. Dagene blir heldigvis lettere og lettere, og når man først vet hva smerte virkelig innebærer, så klager man jammen ikke mye etter en uke. Jeg sliter med å komme meg opp av senga, trenger hjelp til å løfte alt over to kilo, blir supersliten av bare de minste bevegelser og prøver konstant å tenke på noe annet enn smertene. Det går egentlig bra, men jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan sove hele natten igjennom uten å være våken mellom tre og seks på grunn av smertene. Det er så slitsomt. På overvåkningen ble jeg stadig våknet av pipelyder fra maskinen som reagerte på at jeg fikk lavt blodtrykk når jeg sovnet, det slipper jeg i det minste her hjemme. Takk og lov!
Jeg må forresten også si at det har vært litt av en opplevelse å ligge på overvåkningen. Med sykdommen min kan jeg ikke innta sovemedisiner eller benzodiazepiner generelt. Så jeg var mye våken med smertene mine, kan du si. Det ble rett og slett en live-opplevelse av Greys Anatomy. Han ene karen som lå ved siden av meg fikk stans helt plutselig og en annen kom inn helt fjern og dro ut ledninger fra kroppen, skjelte ut sykepleierne, trodde han var på horehus og krevde å få cola før han kunne oppføre seg. De sykepleierne står virkelig på, det må jeg virkelig si! For noen mennesker. For en tålmodighet. For en omsorg. De er fantastiske! Da jeg omsider kom på et vanlig rom, fikk jeg mannemannen til å kjøpe HDMI kabel. Aldri i hele mitt liv vært så takknemlig for en HDMI kabel!
Når jeg nå har fortalt om det verste med operasjonen, må jeg også få si det positive! Ikke bare har fysioterapauten anbefalt meg å få hund foran mannfolket, jeg har faktisk ikke tatt en eneste tablett med mestinon siden operasjonen!! Disse medisinene spiste jeg minst seksten om dagen av før. Altså de siste ni dagene har jeg spist nesten hundre og femti tabletter mindre enn normalt. Det lover virkelig bra! Det kan se ut som jeg er blant de heldige som faktisk får stor hjelp av operasjonen. Det virker iallefall slik nå. Og på toppen av det hele, i går kom jeg endelig hjem fra Oslo!

Likes

Comments

Hei dere! I skrivende stund ligger jeg på senga mi på enerommet mitt. Er så heldig at jeg får dele det med mannemannen i natt, så slipper jeg å ligge her inne helt alene. Like før klokken to i dag kom vi til sykehuset. Planen var å få snakket med kirurgen, så spise sushi og gå litt rundt i byen etterpå. Det ble ikke helt som planlagt. Jeg fikk ikke snakket med hverken kirurg eller anestesilege, og jeg måtte ta både blodprøve, urinprøve, røntgen av brystet og litt klinisk testing av musklene. Men vi har likevel hatt en fin dag! Selvom det ble mye venting mellom undersøkelsene, har det stadig vært innom hyggelige sykepleiere som har slått av en prat. I tillegg har jeg som pasient "all inclusive" og jeg kan forsyne meg så mye jeg vil av mat og drikke på andre siden av gangen, ganske digg! Spesielt når man kommer sulten. Dessverre varer det kun til midnatt, for da må jeg begynne å faste. Takk og lov for at vi rakk å rusle ned til sushi-sjappa på Ullevål mellom slagene, jeg har jo cravet sushi i hele dag, så det var helt innafor kjente jeg!

Jeg vet ikke om det er bra eller ikke, men jeg gruer meg faktisk ikke til morgendagen. Det har skjedd så mye forskjellig annet i dag, og det føles helt fjernt at jeg skal opereres allerede i morgen ettermiddag. Tror ikke egentlig det har gått helt opp for meg enda. Nervene kommer vel tidsnok i morgen, når jeg skal snakke med kirurgen og anestesilegen, kanskje få høre enda flere horrible ting som kan skje som følge av inngrepet, og ikke minst får inn veneflon i hånda. Ousj...

Btw, har dere sett trusa jeg må bruke i morgen?! Jeg dør litt. Bildet ligger på min instastory. Heter kamillahaaland, så klart!

Likes

Comments

...for t-shirts like this! 🖤

Hei! Har dere det bra? Bae og jeg er supermette etter både lasagne og kaker. Vi har feiret min brors 30-årsdag i dag. Nå skal vi sette oss i bilen og kjøre østover mot Drammen. Jeg legges inn på Rikshospitalet i morgen, og derfor passet det ypperlig å sove over hos Benedicte i natt. deilig å kunne våkne uthvilt og ikke måtte beregne timesvis med kjøring før man skal møte på sykehuset. Man vet jo aldri, plutselig dukker det opp omkjøringer osv... Setter stor pris på gjestfriheten. I tillegg får vi la bilen stå der, så mannfolket slipper å kjøre i Oslo. Det kan jo ikke bli bedre!

Likes

Comments

Ettersom tegningene av kjøkkenet vårt var borte, ble dagen min tilbrakt på IKEA. Jeg fikk god hjelp til å tegne kjøkkenet inn i programmet på nytt, og hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde med meg bankbrikken med bankid, hadde jeg bestilt kjøkkenet i dag. Alene, uten mannfolket. Tenk, det turte han, til tross for at vi har hatt en uenighet om vi skal ha hvit eller vanlig stekeovn og mikro. Jeg kunne jo ha bestilt hvit. Vel, han har fått viljen sin på dette, så kan jeg ha god grunn til å få viljen min på det meste ellers. Var ikke det lurt?

Etter et par timer på IKEA dro jeg til byen for å møte Ingvild, som var ferdig på jobb. Vi spiste middag på tilstede mat og mer, som ligger i markens gate. Et helt supert sted med masse deilig vegansk og kjøttfri mat. For de av dere som har vært på funky fresh foods i Oslo, dette er samme folkene! Med andre ord, dritbra.

Likes

Comments

Sponset

For en liten tid tilbake fikk jeg tilsendt de to peel of maskene og ansiktskremen fra Decrusto som er på bildet over. Hadde aldri testet ut Decrusto sine produkter tidligere, men hadde jo hørt mye bra om dem, så jeg takket så klart ja til å teste da de spurte!

The Original Black Peel Off Mask Bidrar til å minimere porer og forbedre hudens elastisitet og fuktighet. Denne masken fjerner hudormer og urenheter, absorberer overflødig talg og gir en frisk og glatt hud.
Beauty Ghost – The Original Oxygen Peel Off Mask Beauty Ghost er den første ansiktsmasken med Stabilisert Oksygen (04). Denne peel off masken inneholder en unik kombinasjon av næringsstoffer og dyptvirkende ingredienser. Masken har en oppstrammende og fuktighetsgivende effekt som etterlater huden med en ny, frisk glød.
Liposome Facial Cream Dette er en eksklusiv ansikts krem med en unik og avansert sammensetning av stabilisert oksygen, beta 1,3/ 1,6 glukaner og andre vitaminer og næringsstoffer som bidrar til å bevare ungdommelig frisk og glatt hud.

Så, hva er mine meninger om produktene? Jeg har virkelig blitt glad i Beauty Ghost masken, og har allerede rukket å bruke den tre(!) ganger siden jeg fikk den nylig. Er det noe jeg har litt lettere komplekser for i ansiktet mitt, så er det alle disse "søkkene". Eller, kanskje ikke komplekser, men jeg kunne godt vært foruten. De er under øyene, og i tillegg er det den dype streken fra nesen og ned til kanten av leppene, spesielt på venstre side. I det jeg drar av masken ser jeg tydelig at søkkene er veldig mye mindre. Og det gir meg en skikkelig god følelse! I tillegg er det jo litt gøy å dra av masken, for hele masken følger med når man drar den av! Har jeg ikke lest at masken skal gjøre det, men jeg har likevel fått inntrykk av at hudtonen blir jevnere etter bruk også. Kanskje det bare er innbilning? Uansett, love it! Kremen er god, og gir masse fuktighet. Den lukker også porene, som er åpne etter peel off maskene. Selv har jeg en hud jeg ikke helt blir klok på alltid. Den er fet, men samtidig normal, og i tillegg sensitiv. Får fort utbrudd når jeg prøver nye produkter, med andre ord. Heldigvis har jeg ikke merket noe til det med denne. Og sist men ikke minst må jeg jo ikke glemme å nevne the original black mask! Har prøvd et par andre black masks tidligere, men de har vært helt horrible å dra av, og det har stort sett endt med at jeg har vasket dem av bare... Denne kan faktisk dras av i ett flak! Bare husk å ta på en del. Ellers bruker jeg den kun i t-sonen, da den lugger noe veldig om man drar den av på steder hvor man har tørr eller veldig oljefri hud. Føler man seg litt "ru" på nesen er den helt magisk å bruke. Den fjerner blackheads og gjør huden glatt og fin. Psst, for øyeblikket har de 20% rabatt på pakketilbudet med alle tre produktene på decrusto.no!

Likes

Comments

"Noen ord til slutt.
Når alt kommer til alt, er din eneste ønskelige endring kanskje bare at utmattelsen forsvant, og at du fikk kreftene dine og livet ditt tilbake igjen. Kanskje kjennes det både provoserende og håpløst å lese om motivasjon; at motivasjon helst bør komme innenfra, og ikke ut fra hva andre vil at du skal gjøre, at vi må ville endring. For det som også kommer innenfra når sykdom rammer, er sorg. Sorg over det du har mistet, og alle de tapene som det har ført med seg. Sorgen skal også ha sin plass her. Gi deg selv forståelse, trøst og medfølelse. Å møte seg selv med vennlighet kan gjøre motivasjonen sterkere. Men selv sterk motivasjon er ikke alltid tilstrekkelig, fordi viljekraften lett blir for svak i lengden mot godt innarbeidede vaner."

Slik lyder bokens avsluttende avsnitt i kapittel 9 om motivasjon, som har truffet meg mest til nå. Sorg, det er rett og slett det det er. Det siste året har jeg vært plaget med fatigue i tillegg til symptomene på myasthenia gravis. Og for de av dere som har vært borti utmattelse over lang tid, vet hvor slitsomt det er å være sliten. Både fysisk og mentalt. Det river ut livskvaliteten og tråkker den ned i søla og det blir mørkere og mørkere. Heldigvis varierer det for min del mellom gode og dårlige perioder, og etter at jeg begynte å jobbe redusert har det blitt flere av de gode periodene. Takk og lov.

Boken over er skrevet av tre psykologer og på baksiden kan man se med tykke bokstaver "Hvordan lever man et best mulig liv når kreftene det krever, ikke er der?" Det er et spørsmål jeg hadde fundert på en stund, så jeg valgte å kjøpe boken. Jeg leser riktig nok ikke boken fra perm til perm, og det behøver man heller ikke. Selv leser jeg de kapitlene som er mest aktuelle for meg og min situasjon. Det er mye som treffer i denne boken, og derfor prøver jeg også å følge en del av rådene boken gir. Blant annet å ha positive og engasjerende aktiviteter som man mestrer, dette for å styrke humør og selvtillit. Jeg bruker kroppen tilpasset for hva jeg kan klare, det å gå tur i naturen gir meg veldig mye. Å kjenne roen, samtidig som man er i litt aktivitet. Jeg jobber med å styre forventningene mine, jeg vil tross alt sikkert ikke kunne gå på gymmet å løfte vekter som før eller å spontant løpe mila fordi jeg var så godt i gang slik som jeg kunne tidligere. Ei heller kan jeg ha for store mål for dagene, å rydde, vaske og støvsuge er for mye, bare det å rydde inn og ut av oppvaskmaskinen holder, så lar jeg meg selv heller bli positivt overrasket om det er energi igjen til mer. I tillegg prøver jeg å finne minst to positive ting å være takknemlig for i løpet av en dag, uansett hvor tung dagen har vært. For eksempel hvor takknemlig jeg er over ha en samboer som henter vann uoppfordret til meg når jeg ikke orker å gjøre det selv, og det er på tide å ta en ny dose av medisinene mine.

Likes

Comments

Herregud, gjett hvem som er lettet over å ha funnet ut at brystbenet ikke skal sages i to likevel!

Ringte jo inn til avdelingen jeg skal opereres på i går, og fikk beskjed om at de måtte åpne opp og at jeg måtte være sykemeldt 6-8 uker etterpå. Stusset litt på hvorfor de valgte å benytte seg av den mest brutale metoden, og ringte igjen i dag for å høre... Det var liksom noe som ikke stemte. I dag kunne de ikke se hvilken type thymectomi jeg skulle ha! Etter å ha vært nede på legekontoret og plukket opp epikrisene, ser jeg at jeg skal ha den minst brutale metoden, noe jeg er utrolig glad for. Puh, er så lettet at jeg har ikke ord! Nå skal jeg pakke sammen sakene, kjøpe med meg en flaske sangria og reise opp på hytta for å feire. ♥

Hytteturen var egentlig et forsøk på å komme seg vekk fra alt og alle, men nå ser det ikke ut som jeg blir så alene likevel. Mamma blir med opp, og et vennepar skal opp på samme sted. For ikke å nevne at det viste seg å være høstferie denne uka. Så alenetur for vente til en annen gang. Vi blogges kanskje fra fjellet, da!

Likes

Comments

@kamillahaaland