Jeg har gjort akkurat det jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle gjøre, jeg sluttet å blogge når jeg sluttet å være fokusert!
Jeg hadde nettopp det som en av mine grunner til å blogge, gjør det også når ting butter i mot!

Jeg var flink til og med nyttår 2016. Litt lengre kanskje, fokuset og motivasjonen var nemlig super: sønnen var konfirmant i mai 2016, og var det en ting jeg var aldeles helt bombesikker på, så var det at jeg på ingen måte hadde planer om å se ut som en strandet hval, i Sunnmørsbunad, på den store dagen. Det gjorde jeg heller ikke, og jeg følte meg fantastisk!

Så kom hverdagen, den store happeningen var fløyet forbi og motivasjonen virket å ha fløyet videre den også.
Sommerferien landet, med familie, god mat, flotte turer og masse godteri, massemasse godteri! Fikser det til høsten mantret hodet mitt mens jeg kosa meg gløgg ihjel.

Høsten kom, og jeg holdt ting omtrent så godt som man kunne håpe. Jeg satt inne med nok selvdisiplin og kcal kunnskap til at jeg holdt meg i grenseland pluss/minus. Ene uken var jeg dundre på over hundre, andre uka under. Slik gikk høsten, jeg "setter igang i morra" hver dag, og mistet igrunn piffen. gradvis kom kiloene snikende på...

I desember forsvant pusekatten vår, og med den min siste rest av disiplin. Jeg gråt, ropte, kissa og gråt. Samtidig trykket jeg alt jeg fann i kjeften. Is til frokost, kjeks til lunsj, kakepynt for å døyve suget og festmengder på brødskiva når jeg liksom tok meg sammen og spiste mat. Jeg lot veiing være veiing, både mat og rompe, og var generelt sett passe deprimert.
Hånden på knust hjerte, vi mistet et familiemedlem den mandagskvelden pus gikk ut og aldri kom hjem, og jeg stupte rett i matfella.

Fremdeles kan jeg kjenne hjertet knuse, og sorgen ligger som en vond klump i magen.

Nå er derimot 2017 her. Jeg hadde ikke mange konkrete mål for 2017 den augustkvelden i 2015, men jeg hadde virkelig ikke tenkt meg å starte året med 104.4 kg på den hersens rompa mi!

Kunnskapen sitter der jo, og motivasjonen er der jo egentlig, men du verden så tungt det er når hodet ikke har det så greit!

Jeg har funnet tilbake kjøkkenvekten og greteroede.no altså, jeg veier enda ikke hver dag, men jeg tenker og passer meg. Jeg skriver ikke hver dag, men jeg drikker nok vann!

104.4 er blitt til 103.5 siste uken, og i dag folkens, i dag er første dag i resten av mitt liv. Målet er lengre unna enn i fjor, men jeg skal nå det!

Som en boost på motivasjonen strikker jeg. En genser i str medium er ferdig, nå mangler bare kroppen, som dere ser.

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments