Tenke seg til, i går kveld var det plutselig ei ny DØR i loftsgangen når de to minste skulle legge seg. Det ble stor begeistring og mye fundering under tannpussen.

I dag tidlig viste det seg at logikken til to herlige små var helt riktig, døra ER magisk, for der satt det jammen meg ei Nissefrøken, med brev og det hele! Noe så utrolig fantastisk!

I brevet sto det grønt og rødt på hvitt at hun kom fra selveste Nordpolen, og her er hun jammen meg for å passe på at rampenglene er snille og ikke krangler (så inderlig på tryne pedagogisk sett, but hey, det er Nissen som er sjefen!).
Hver natt skal Nissefrøken finne på noe sprell, ja, om ikke hun må bruke natta på å ringe nissen for å fortelle om krangling å sånt.
Julenissen er en nymotens kar, for han til og med laget instagram konto til frøkna, itjnåknussel på Nordpolen skal jeg fortelle deg! Vil du følge med på Nissesprellene så finner du henne altså som nissefroken på insta. Hun har allerede sprellet ferdig 1desembersprellet, men jeg lovte å ikke sladre😉

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Jeg har rota bort motivasjonen min. Det er ganske lenge siden, og jeg har ikke vært så innmari flink til å lete etter den heller...

Jeg er superflink et par dager, så kommer forhistoriske elefant-meg og bare sjefer rundt og stapper i meg sukker. Jeg må rett og slett trene viljestyrken min igjen, den er skikkelig slapp, tror ikke det er puls engang...

I går var det veiing etter 14 dager uten. Jeg og den slappe viljestyrken min har tydeligvis fått større ego, for plutselig er jeg dundre på over hundre igjen!

Heldigvis finnes Facebook. Facebook med sin fine "i dag for x år siden".
I går kunne Facebook vise til et bilde jeg la inn i fjor: Frøken "å jeg føler meg dødstynn! Så tynn at jeg må stappe genseren i buksen slik at det vises" tar bilde på badet, etter nedgangen på 5 kg. Jeg følte meg megatynn!

Jeg var gedigen!

Gjett om motivasjonen og viljestyrken har våknet!

God helg!

Likes

Comments

Det hadde jeg strengt tatt aldri trodd jeg skulle syns, tallallergi som jeg tross alt har!


I dag tidlig møtte jeg derimot på tallet 36, jeg fikk litt sug i magen, å måtte trippelsjekke, men det stemte, tallet VAR 36.

Torsdag 27 august 2015, var tallet ikke 36, men 43,5. Vi snakker cm og vi snakker hals (eller mangel på, eventuelt for mye av, velg selv.)


I ettermiddag møtte jeg et nytt tall. Et tall jeg ikke har sett siden 2000 tallet var nytt og ubrukt. Et tall som rett og slett velta meg av vekten. Tallet er 99.8. Her snakker vi kg, og jeg er dermed offisielt ei dundre på UNDER hundre!

Grete Roede kursboka mi har fått enda et nytt klistermerke på fremsiden sin, og jeg koser meg for første gang i livet med tall:


Når jeg 120.9 kg tung tok mine første mål i august i fjor sto det 125, nå står det 107, det er antall cm rundt brystet.

Tallet 124 sjokkerte meg med å være midjemål, vi snakker kun 1 cm mindre enn rundt brystet! Den har krympet til 101 i dag.


Rompa var 130,5 cm svær, i dag krympet til 114.

67 cm danset på låret mitt i august, i dag henger bare 52 igjen.


På ferden min har jeg mistet 21,1 kg. krympet 85 cm totalt, og fått større øyne og en lettere hverdag generelt.


I dag er altså første dag i mitt nye liv som ei på UNDER 100 kg. Bare de som selv har vært store kan forstå akkurat HVOR stort dette faktisk er...

I morgen er første dag i ferden min videre, jeg gleder meg!

---------

Likes

Comments

Dagen måtte jo bare komme, jeg må innrømme at jeg hadde trodd den skulle komt for lenge siden.

Til tross for en radig vektnedgang siden starten i august så ble det tomt for pågangsmot ved årskifte. Jeg har knapt rørt kjøkkenvekten siden i fjor, og bare sjeldent lagt inn maten på greteroede.

Hvorfor?
Jeg vet ikke helt.

Ihvertfall ikke fordi jeg vil opp i vekt, eller stagnere, jeg vil virkelig virkelig ned i vekt.

Ihvertfall ikke fordi jeg ikke føler meg fantastisk, for det gjør jeg.

Ihvertfall ikke fordi jeg ikke får nok positive tilbakemeldinger. Folk sier de flotteste ting, alt fra pappa som kaller meg stilken (en ganske oppblåst stilk, men yay) til arbeidskollegaer som bemerker både fasong, utseende og humør, og mannen som stadig bemerket hvor tett det går an å klemme.

Jeg er så få kg unna rett side av 100 at det nesten er latterlig at jeg ikke leker meg ned i vekt.

Det er liksom ikke motivasjonen det står på, jeg har bare så sinnsykt vondt i lysta mi! Lysta vil ned i vekt, men hun vil liksom samtidig spise sjokolade istedenfor middag. Hun vil ned i vekt men orker liksom ikke alt det maset til kjøkkenvekta.

Vel frøken (u)lyst. jeg har gått opp 1.3 kg siden sist torsdag. Det har IKKE jeg lyst til. Du finner meg sammen med kjøkkenvekten når du klarer å ta deg sammen!

Likes

Comments

Søndag morgen våknet jeg med rar mage og slike deilige eggraper. Alt lå til rette for en dag sammen med do og spybøtte.

I et noe guffent men dog positivt øyeblikk innser jeg det. Dette jo kan være en, om ikke koselig, så ihvertfall fin måte å kvitte seg med litt ekstra gram frem til neste delmål.

Alt lå an til at jeg skulle få en flott torsdag og veiing. Omgangssyken landa med et brak søndag kveld, og holdt stand til ut på dagen mandag.

Så snur det. I løpet av natt til mandag har jeg fått besøk av kink i nakken, en natt på gjesterommet for ikke smitte Herr Jordbærvei låser nakken helt.
Jeg får samtidig et annet besøk, du vet, hun som er så inderlig glad i søtsaker og alltid har med seg en grusom mageknip.

Jeg var et lett bytte, sulten som fy, og full i selvmedlidenhet. Når Frøken Rød befalte var jeg som en logrende hund, overivrig etter å adlyde. Sammen tømte vi boksen med valnøtter, knasket i oss kommende lørdagsgodteriet til ungene og så bort mens vi hadde sukker på havregrøten.
Jeg spurte flere ganger "Anita, er dette virkelig verdt det?" men hjernen min, høy på sukker som den var bare danset rundt mens den lykkelig sang Jaaaa!

I går kom da som ventet, og også fryktet, torsdagen. Rompen min skulle atter på vekten, og denne gangen var jeg sikker på at tallet ville være pluss, ikke minus.

Jeg hadde et dønn ærlig blogginnlegg klart, her skulle sannheten frem.

Så viste vekten 800 gram ned! Det kan ikke kalles noe annet enn ren skjær flaks!

Denne gangen reddet flaksen meg, men flaks hjelper ikke i lengden.

Nå er det full fokus, frem med vekten og igang med planleggingen.

God helg!

Likes

Comments

Jeg har fundert litt gjennom de siste månedene, kan reisen min sammen med greteroede.no gjort til at krystallene mine bruker litt lengre tid på å bli borte? Har det at jeg spiser "for lite" til å vedlikeholde elefantdrakten min noe å si på min vei tilbake til en svimmelfri hverdag?


Jeg er ingen lege, jeg aner ikke svaret. Ikke har jeg spurt legene mine heller (jupp, leger. Jeg har hatt vikar for vikar for vikaren osv siden jeg flyttet hit, nå har det endelig kommet ny fastlege, selv om jeg virkelig kommer til å savne to av vikarene, FOR noen legedamer!). Jeg vil nemlig ikke vite det dersom det kan være noe i det. For jeg mener det, jeg ER heller svimmel enn tjukk!

Ok da, fremdeles passe tjukk, men det var ikke poenget!


I kveld steg jeg derimot av vekten til Sissel 15,5 kg lettere enn når jeg først stilte meg opp på den i august. I boka mi har jeg nå et feiende flott epleklistermerke, for 15 kg borte, YAY me!

Det betyr at jeg er enda nærmere mitt neste delmål, nemlig 100 blank! Mitt første store mål nærmer seg også stadig mer, nå skal jeg ikke ned 40 kg, jeg skal ned 25. DET er faktisk to vidt forskjellige ting!


Så, i ekte greteroedeånd tar jeg regla "er det verdt det" enda en gang til meg selv, og JA, jeg er heller svimmel enn tjukk, for dette er KUN bra for meg!


Likes

Comments

Jeg er ikke av de som jubler høyest når det snør ute altså, det ER koslig, for all del, men jula er faktisk over. Som mamma derimot, elsker jeg at det kommer snø, jo mer jo bedre! Helst ikke på bilen og gårdsplassen, men jeg takler det også, for barnas skyld.

De siste dagene har vi fått snømengden for hele vinteren ser det ut til. Dette slo snedig til akkurat mens mannen fikk betennelse i foten, og fikk følgende beskjed fra legen "Vær helt i ro med foten i en uke". Fint det altså, yay for fin trim osv, men hallo! Heldigvis har vi en fjortis vi kan lokke med cash, så slipper jeg og ta snøen hver eneste gang, han som skulle være helt i ro med foten ypper om å trø til han også, men det får da være måte på.


Vi startet dagen, ikke helt i den sunne ånd, med "MRF-sveler" og kakao til barna. Jeg holdt meg unna kakaoen, men du verden så godt nystekte sveler er! Rakk ikke ha noe på engang!

Vil du prøve selv?

Da trenger du:

-5 egg

-2,5 dl sukker

-1 liter kefir (jeg brukte skummet kulturmelk)

-1 liter hvetemel

-1 toppet ts natron

-1 toppet ts hornsalt

-75 gr smør (smeltet).


Pisk egg, sukker, natron og hornsalt godt. Tilsett melk og mel, og ha i smør til slutt. Stek på stekepanne eller takke.



I dag er de to minste hjemme fra barnehagen, vi avtalte snø lek og ikke minst skigåing ved leggetid i går, og det første snuppa på tre sa i dag når hun kom opp i senga vår var "ska vi gå på ski i dag mamma?".

Nå er vi inne igjen, etter en tur på ski i nabolaget, inkludert posthenting, og litt snømåking. Fjortisen kommer snart hjem fra skolen, og planen er full avslapping frem til middagen. Sammen med Perlevest strikketøyet mitt. En oppskrift fra Marte Helgetun.

Likes

Comments

Jeg bruker å svare noe ala "jeg slanker meg ikke vet du, jeg endrer livsstil. Med Grete Roede sin metode går jeg jo ned MENS jeg er mett, hele tiden. Helt fantastisk!"


Fantastisk er det altså, jeg sier ikke noe annet. Jeg blir aldri av dem som drikker shake, kutter ut diverse osv osv, uten at det nødvendigsvis er feil, det er bare ikke for meg. Jeg koser meg med akkurat det jeg liker, utforsker den store verden som mat tross alt er, og spiser meg god og mett hver dag. Noen dager sliter jeg til og med litt med å få i meg nok.


Alt dette til tross altså, så er det ikke bare rosenrødt å endre seg. Selv om jeg gikk inn i dette med hevet hode, dødsmotivert og skikkelig klar for å finne MEG. Det er dager der jeg bare har lyst å gi totalt F. Kjøre (jepp, kjøre, ihvertfall ikke gå) på butikken, handle i helt feil hylle til rødmen tar meg og bare stappe i gapet når jeg kommer hjem. Gjerne mens jeg ser hjernedød film eller serie på tv.

Jeg er så godtesyk, mentalt, noen ganger at jeg tror jeg skal krepere der jeg sitter. Sitter gjør jeg nemlig hver gang. Jeg kjeder meg ofte også, når lysten på noe søtt, eller salt kommer. Alene hjemme er jeg også.

Av og til taper jeg, jeg gir meg ende over, går gjennom skapene på kjøkkenet med lupe, og spiser det jeg finner. Det værste, etterpå skjemmes jeg ikke engang! 


På kurs snakker vi ofte om "er det verdt det?" og som regel er det virkelig ikke det, som regel vil jeg heller ha måltidene mine. Av og til derimot, da er det så verdt det at jeg kunne kuttet ut all mat den dagen, bare for å få døyvet suget.


Heldigvis går dette over. Nå vet jeg at kroppen har jula friskt i minne, og at "mye vil ha mer", jeg vet at den slutter å mase, om jeg bare holder ut litt til uten å la meg diktere. Jeg vet også at dette vil skje også når jeg er ferdig med å sloss sammen med Grete Roede, og det er nettopp den biten som skremmer meg!


Det koster jo det her, ikke bare penger men viljestyrke, og forhåpentligvis svette etterhvert. Jeg hater tanken på at jeg skal klare å komme meg ned 40 kg, for så å bare sige sakte opp igjen til størrelse flodhest. Det er så lett å si at "det gjør du ikke vet du, nå lærer du deg andre måter å tenke på, du lærer deg sammenhengen mellom det du spiser og det du gjør av trening, så dette klarer du" Problemet er at  inni meg, sitter en drittunge som sier "Fyyyy som jeg gleder meg til vi er kvitt hu derre Grete dama, DA skal vi koooose vårs!" (Vel, drittungen min snakker såklart sunnmøring, men det er ikke alle som skjønner).

Blir bare ikke kvitt henne, jeg tror hun er i slekt med Frøken Sofagris, og jeg tror de to der blir harde nøtter å knekke.


Uansett, nå er vi igang igjen. Jeg, frøken sofagris, drittungen OG Grete Roede. 900 gr lettere enn før jul, og 14,2 kg lettere enn i august. 


Likes

Comments

Jeg har kosa meg skikkelig i jula, helt totalt uten dårlig samvittighet. Jeg har spist julekaker, godteri, masse god mat og brus. Ikke PepsiMax, men brus.

En av de tingene jeg koser meg med når jeg er hjemme, er pære og ananasbrus, fra Oskar Sylte. Det gjorde jeg denne gangen også.

Jeg forsynte meg to ganger av julemiddagen, og spiste boller og brød ellers om dagene.

Det er deilig med all den fantastiske kosen, rett og slett deilig!

Nå er derimot hverdagen såvidt synlig igjen, og jeg gleder meg. Jeg har gått opp 1,5 kg ifølge min egen badevekt, og de kiloene skal bort pronto.

Hele kroppen er i streik nå, tung i magen, søtsug fra et veldig varmt sted, og kviser! De to første spratt frem lillejulaften, på dobbelthaken, bare for å virkelig gjøre et ekstra poeng ut av det. Siden har de bare kommet kastet på meg. En ting er ansikt, bryst, rompe og rygg (du verden for et delikat bilde), men denne gangen også på undersiden av overarmen og baksiden av leggene!
Det er som om kroppen brøler at NÅ er det nok, og ja, nå hører jeg etter...

Dette er et sånn *passer seg ikke med bilder- innlegg*

God nytt år, jeg tusler igang 2016 sammen med kjøkkenvekta mi, Grete Roede og et titalls idiotisk plasserte kviser.

Likes

Comments

Jeg er barnslig når det kommer til jula. Jeg elsker å glede meg, pynte med masse julepynt, og ordne gaver og alt som hører til. 


Jeg er av dem som bare ikke klarer å holde seg, og som lager julehus så fort muligheten byr seg i månedsskifte november/desember.
I Jordbærveien eksisterer ikke den "lilla adventen". Ikke en duk er lilla. Her er det rødt, rødt, rødt!

Jeg er også av de som med hånden på hjertet syns det er mer stas å julegaver enn å gi, og faktisk tør å innrømme det. Misforstå meg ikke, jeg liker å gi til andre, og jeg krever egentlig ikke store greia, bare det er innpakket.

Denne store julekjærligheten til tross, så er jeg merkelig nok like gla i å rydde bort jula, som jeg liker å pakke den frem.

I år feiret vi Sunnmørsjul, og da var det ekstra godt å rydde vekk jula i ettermiddag. Vi startet det hele med å knuse pepperkakehuset, til barnas store glede. 

​I ene lenestolen ligger det en halvstrikket Liverpoolgenser, som jeg håper å få ferdig innen rimelig tid. 

Likes

Comments