Header

Hei! Enda en måned har gått, en måned hvor jeg helt har glemt bort eller rett og slett ikke prioritert å oppdatere bloggen. Da jeg valgte å begynne å dele her hadde jeg en god mistanke om at det ville bli akkurat slik. Om det er unnskyldning nok vet jeg ikke, men aldri har jeg hatt et travlere liv, så det har enkelt og greit kommet i andre rekke en del ganger. I dag har jeg allerede vært her i 9 hele uker, og vi har 8 uker igjen av semesteret før vi sitter på flyet hjem. Vi er halvveis, og akkurat nå kjennes det veldig godt, jeg begynner å bli klar for å komme hjem å se alle de flotte menneskene jeg er så glad i! I tillegg er jo jula den beste tiden i året!! På en annen side er det fælt at tiden går så forferdelig fort. Jeg må minne meg selv på at jeg må nyte varmen og palmer hver dag, vi er tidsnok tilbake til regn og kuling i Norge.

På skolen er vi også halvveis nå, og det er betyr Midterms/eksamener i alle fag. Det vil også si at de to siste ukene ikke har vært veldig spennende. Ukene før derimot har vært fantastisk med besøk hjemmefra! Jeg har satt pris på hvert eneste minutt sammen med dem. Det gjorde også at det ble utrolig tomt da de dro.. Men, vi fikk en helg i Los Angeles og en i Las Vegas, som ble litt ferie for meg også. Er rart å tenke på at man bor kun få timer fra steder som dette, og enda har jeg så mange steder jeg vil dra! Målet er å få sett alt som er verdt å se her før jeg er ferdig med majoren min.

Nå er jeg back to reality og kommet litt over hvor trist det var å sende mamma, Malin og Rolf tilbake til Norge igjen. Selv om man ser for seg at det vil bli store avstander og vanskelig tid tider, så er man på ingen måte forberedt på hvor tøffe noen dager vil være. Alle har gode og vonde dager, og det kjenner man selvfølgelig på her også, bare at de vonde dagene er mye savn og vanskelig for å overbevise seg selv om at man er på rett sted. Men du så glad jeg er for at jeg er her, og man må lære seg å kjefte litt på seg selv av og til, for jeg er så utrolig heldig som har muligheten. Jeg har blitt kjent med USA på en helt ny måte, på godt og vondt. Det byr på STORE frustrasjoner å komme fra et land som Norge til dette landet, særlig i disse tider hvor en mann som Donald Trump har mulighet til å bli president(!!). Jeg har også blitt kjent med mange fantastiske mennesker som jeg lærer så mye fra. Man åpner øynene for så mange nye ting! Jeg har all grunn til å være takknemlig.

Nå skal jeg nyte resten av søndagen min, og jeg sender hilsen til alle der hjemme som leser dette!


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Lokal tid: 11:30
Hei! Søndag som var hadde vi allerede vært her i San Marcos i en hel måned, selv om det har gått fort føler jeg at det er en evighet siden vi dro avsted fra Oslo. Det føles ut som en evighet siden jeg sist så regnvær, en evighet siden jeg satt rundt middagsbordet sammen med de jeg er aller mest glad i. Og jeg innrømmer at jeg savner det, ja til og med regnet. Man tar fort ting for gitt det er sikkert og visst. Folk burde egentlig flytte bort litt oftere.

Det har vært noen ganske tunge uker så langt, i forhold til alt vi har måtte ordne og sette oss inn i. Det å komme som utlending til dette landet, med studentvisum, det medfølger en god del mer regler og retningslinjer enn hva jeg var klar over. På skolen kjenner jeg veldig på å være utlending, hele tiden. Man tror at man kan engelsk etter mange år med engelsk på skolen, på TV og alle andre steder, men der tar man altså feil. En har nok til å klare seg på ferie og litt til, men å studere på engelsk gir utfordringer, særlig alle faguttrykkene som er helt fremmed. Men det er bare å henge i, så kommer det nok til å falle på plass etterhvert.

Fagene jeg har dette semesteret er matte, GE fag (litt som Norsk fagene hjemme) og psykologi. Det og enda en gang måtte begynne på matte har vært en smule demotiverende, men sånn er skole systemet her, alle må gjennom det samme før de får begynne på majoren sin. De har en veldig tro på et generelt grunnlag i utdannelsen her, som er både og. Psykologien derimot, wow. Kort sagt vet jeg at jeg er på rett studie, og det er en god følelse.

Neste onsdag, om 5 dager, da kommer et etterlengtet besøk fra Norge. Og jeg gleder meg så til å se et kjent ansikt! Onsdag kveld henter jeg bestevenninna Malin på LAX, og det kjenner jeg at blir godt for sjela. Bare rett over en uke etterpå kommer Mamma og Rolf (stefar) også til Cali på ferie. Med andre ord blir det en fin tid fremover. Jeg ser så frem til å klemme på dem, snakke med dem og vise dem rundt. Vi har allerede planlagt en natt i Beverly Hills, som blir moro å oppleve mer av sammen med dem.

Den siste tiden har gått mye til skole, det er alltid noe p gjøre, alltid lekser eller quiz. Det passer meg midt i blinken, for nå MÅ jeg jobbe kontinuerlig med fagene.
For et par uker siden besøkte vi LA, på bursdagen min(!!), det var helt fantastisk. Vi var ordentlige turister, og klarte å lete oss frem til det berømte Hollywood skiltet, og masse andre steder.
Ellers har også dagene blitt brukt til å koble av med bassenget, jeg kommer aldri til å bli vant med å ha basseng og palmer i bakgården.. Sist mandag, på Labor day, besøkte jeg La Jolla for første gang sammen med noen venner. For et paradis! Det er absolutt favoritt plassen så langt. Er så spennende å ha en haug av slike steder i nærområdet. Det er litt kjipt å ikke ha bil da, men det å leie bil her er ganske billig.
Akkurat nå ligger jeg med bassenget og leser litt, før jeg drar på forelesning. What a life.

  • 194 lesere

Likes

Comments

Hei! Nå er det på tide å skrive litt kjenner jeg, for nå er det et par måneder siden sist. Det er jo nesten insane hvor mye som har skjedd på den tiden, og hvor innmari fort den har gått!! I skrivende stund sitter jeg i senga mi, som jeg med blod, svette og tårer har klart å skrudd opp. Himla greit å handle kjempe billig seng på Walmart, men det betyr også at man må skru den sammen selv bit for bit. Men nå er vi i alle fall på plass i vårt nye hjem her i San Marcos, og det er helt ufattelig deilig. Vi har ventet åtte måneder på dette, og jammen har vi ordnet og styrt for å få det til. Vi er allerede forelsket i nabolaget vårt, som forresten er enda nydeligere i virkeligheten.

Etter mange time og vanskelige avskjeder hjemme, ankom vi omsider LA på søndag kveld og sov over på hotell til mandag, for så og hente leiebil og overta leilighet. Etter det har det vært fullt kjør med ting vi har måtte ordne. Man må være klar over at ting her i USA går litt tregere og som regel litt vanskelig å få til, hvertfall for oss fra Norge som er vant med å kunne betale regninger på mobilen. Ja her må man ført skaffe seg en amerikansk bankkonto, og med det betale leie i form av checks. I hvilket århundre lever vi i sa du....??? Men uansett så har ting gått veldig greit, og folk er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Vi har nettopp fått internett i leiligheten også, samt mobilabonnement og alle mulige nødvendige greier.

Resten av uka blir ferie for oss, og litt sightseeing rundt på de forskjellige stedene som ligger rundt San Marcos, blant annet Carlsbad, La Jolla og Encinitas. Etter mye kav blir det godt å koble av noen dager, og rett og slett finne oss til rette i vårt nye hjem. Neste uke er det orientering på skolen i et par dager, hvor vi skal bli kjent med alt og få en masse info, og i tillegg ha to tester i matte og engelsk som alle internasjonale studenter må ha. Er veldig klar for å begynne på studiet og komme inn i skolemiljøet, samtidig blir det spennende å se utfordringa med å være internasjonal student. Jeg har vært mye i USA tidligere, men likevel kjenner jeg på et kultursjokk, som garantert vil bli enda sterkere når jeg begynner skole hverdagen. Det er ingen tvil om at vi er ganske innelukket og lite imøtekommende hjemme i Norge i forhold til her. Kommer man inn på butikken, eller møter naboen ved postkassa, ja da sier man "good morning" og "how are you today". I dette landet finnes det ikke fremmede. 

Vi er veldig fornøyde med alt så langt, men sliter litt med å vende oss til mat og den slående varmen. Er nemlig utrolig varmt her akkurat nå, rundt 36 grader midt på dagen - utrolig deilig, men noe å bli vandt til.


Å ha basseng i i bakgården kan jeg fint vende meg til : )

  • 306 lesere

Likes

Comments

Hei!

Nå har jeg sommerferie, finally! Har hatt en følelse av at alle rundt meg har tatt ferie for lengst, endelig var det min tur. Jeg ser meg nå ferdig med mitt første år på BI, og er veldig klar for å begynne på psykologistudiet til høsten. Om bare litt over en uke vender jeg nesa mot sørlandet og flytter hjem for sommeren. Ord kan ikke beskrive hvor godt det blir!

Nå er det 60 dager dager til vi flytter, i mitt hode høres det mye ut, og jeg tenker at jeg har all verdens med tid foran meg. Men når jeg begynner å tenke over det, hva som skal skje de neste ukene, og i det hele tatt hvor kjapt en sommer flyr avsted - da skjønner jeg jo at 8 uker faktisk ikke er så mye. Det at vi enda ikke har en plass å bo er litt små-stressende kjenner jeg.. Men man har flere ulike bo muligheter; man kan bo på skolen (campus), hos en vertsfamilie eller finne et ledig rom/hus/leilighet med andre. For våres del har det å skulle bo på campus egentlig aldri vært et alternativ, da vi har hørt fra andre norske at dette ikke er noe særlig, i tillegg til at det er ganske dyrt. Flytter man bort alene er det klart at det å bo på campus er en gyllen mulighet til å bli kjent med folk og komme inn i miljøet, men for oss som allerede er tre stykker er det å bo i en leilighet sammen helt topp.

Skolen har en veldig grei oversikt over ulike leilighetskomplekser i området rundt skolen som vi har kikket mye på tidligere, hvor vi fant et sted vi falt pladask for, det gjorde i alle fall jeg. Jeg tenkte at; her er jeg nødt til å bo, koste hva det koste vil. Optimistisk og ivrig kontaktet jeg en av deres leasing konsulenter. Du kan tenke deg hvilken nedtur det var å få vite at de ikke godtok leietakere med finansiell støtte, men bare stabil arbeidsinntekt hver måned. Jeg hadde selvfølgelig vanskelig for å godta dette, når vi har mer enn nok penger på konto til å dekke alle utgifter. Men nei, sånn var det. Jeg tror kanskje ikke de er klar over den enorme støtten vi får fra Norge som internasjonale studenter, ellet studenter i det hele tatt, og vil være minst like stabil som noen annen slags paycheck. Men livet går videre, så vi måtte finne oss et annet sted å bo, samme hvor kjipt det var der og da. Den siste måneden har jeg lett en god del på det private markedet, siden jeg klarte å lete frem et liknende leilighetskompleks rett bak skolen på Google Earth, ganske nerdete, men utrolig greit. Forskjellen på disse områdene er at dette er private leiligheter og ikke et "community".

Craigslist synes jeg er et eneste virvar og kaos, rett og slett lite brukervennlig. Som alternativ har jeg brukt Zillow og Trulia, for de som måtte lure. Jeg fant fort ut at det ble litt problematisk å lete etter private leiligheter, ettersom de gjerne vil ha deg bort på en visning, noe som blir en smule vanskelig når vi enda befinner oss i Norge. I tillegg kan de bare holde av leiligheten i 2 uker, selv om jeg så iherdig prøver å forklare vår situasjon. Det å skulle finne en leilighet 2 uker før vi skal flytte er ikke veldig ønskelig.. Hele greia med private leiligheter og eiendomsmeglere har bare virket håpløst. Kanskje jeg gjør det vanskeligere enn det er (?), men jeg har ikke så veldig mye peiling. Jeg endte opp med å kontakte stedet vi opprinnelig ville leie ved, som forresten heter Prominence. Det kan vel ikke skade å mase litt på de, tenkte jeg. Det viser seg at det lønner seg å ikke gi seg med det første, for etter mye om og men gav de sannelig etter. Kravene er at vi må sende inn lønnslippene våre for de tre siste månedene og bevis på støtte fra lånekassa.

Overraskende vanskelig er det å få lønnsslipper oversatt til engelsk, med amerikansk valuta, og å oversette selv ser mildt sagt amatør ut. Jeg endte derfor opp med å sende dette på Norsk, noe de skjønte veldig lite av, men med litt enkel oversettelse tror jeg det ble forståelig nok(?). Vi er uten tvil bestemt på at dette er The place to live! Leilighetskomplekset er et innelukket og vaktet område hvor man får bassengområde, tennisbane, kino og treningssenter inkludert i leien. Er det rart at vi ønsker å bo her?? Tro det eller ei så er det faktisk heller ikke svin dyrt å bo her. I tillegg er det bare få minutters gåavstand til skolen. Ettersom vi nå har blitt pre-approved av leasing konsulenten, gjenstår det bare å vente på beskjed om ledig leilighet, som trolig blir i løpet av den kommende uka. Vi har hele tiden visst at vi skulle flytte, men ikke hvor vi skulle bo, så det er en lettelse og endelig ha funnet et hjem.

Bildene under er av Prominence, nydelig eller hva?


  • 543 lesere

Likes

Comments

Hei! Jeg ligger nå og drar meg i favorittsenga hjemme hos mamma og benytter sjansen til å skrive litt. Søndager dere.. Dagen i går feiret vi konfirmasjon til en av mine aller kjæreste, William!. En nydelig dag på alle måter, fylt med personlige taler, god mat og mye latter. Er så takknemlig for sånne dager! I tillegg fikk vi en forsmak på sommer i går med 20 grader, som minnet meg på hvor deilig norsk sommer kan være. Selv om det er få ting jeg synes er så fint som en bunad, så kan jeg skrive under på at det ikke egner seg som sommerplagg.. Dagen i dag skal bli ENDA varmere, så den skal nytes ute før jeg må tilbake til Stavanger.

De fleste samtaler i mange settinger drives mye av flyttingen min og livet jeg skal til på, enten jeg trekker frem temaet selv eller ikke. Veldig hyggelig å få spørsmål om det, absolutt. Men er det lov å tenke at man blir litt trøtt av å forklare de samme tingene om og om igjen? NEI DA, det må jeg bare finne meg i faktisk. Jeg er utrolig glad for både spørsmål, erfaringer og tips. Det hjelper meg jo å reflektere mer rundt det også, for jeg er veldig flink til å sku sånne ting foran meg, og så ende opp med å få alle følelser og tanker rasende. Eksempelvis fikk dagen i dag meg til å huske på at jeg i fremtiden kommer til å gå glipp av konfirmasjoner og lignende, som jeg jo verdsetter så høyt. Men ja, it comes with a price, det må jeg bare vende meg til.

Siden sist jeg skrev noe her har jeg også hatt et kjapt besøk til Oslo og den amerikanske ambassaden. Og med kjapt besøk mener jeg fra 10 til 14. Det som jeg trodde skulle ta meg mange timer tok faktisk veldig kort tid, jeg var nemlig redd for å ikke rekke flyet hjem kl 19. Jeg hadde timeavtale kl 11 på ambassaden, og fikk beskjed om å møte ikke mer enn 10 minutter før. Jeg, sammen med mange andre, ble stående en time i kø før vi ble sluppet inn i security- sjekken. Den timen i kø gjorde ingenting da været var knall fint, men ville synes litt synd på de som må stå der i kuling og regn. Var jo veldig spent på hva som ville møte meg på innsiden av bygningen, men dette var ganske enkelt et nokså lite rom med svære amerikanske flagg og bilde av Mr. President Obama (selvfølgelig), og kjempe hyggelige amerikanere bak skrankene. Jeg var forberedt på å bli grillet i et langt intervju, men jeg fikk bare fire relativt enkle spørsmål, og det var det. Litt skuffet, kanskje? En uke-ish etterpå fikk jeg tilsendt passet mitt med innlimt VISUM, som jeg synes ble en ganske kul addition i passet mitt. De formelle tingene er altså på plass, phu!

Kjenner at jeg begynner å glede meg til slutten av sommeren nå da, tiden går så fort! Kjenner også på at jeg er innmari glad for å ha valgt dette for meg selv, selv om jeg kjenner at det er utrolig egoistisk. Jeg er sulten og klar for et helt nytt kapittel av livet og nye deler av verden. Den fremtiden jeg har sett nokså tydelig for meg er plutselig så mye mer usikker og spennende, på godt og vondt. Har vært så redd for å skulle angre eller tvile, men det har jeg ikke kjent noen gang så langt. Men jeg prøver å leve i nuet og bruke tiden så godt som mulig fremover. Det er litt vanskelig når jeg stort sett befinner meg i Stavanger og langt ifra mange av mine aller nærmeste, men håper på en bra sommer. Har begynt å komme litt i kontakt med andre norske som er i San Diego og som skal dit til høsten, som er veldig hyggelig. Vi har jo plutselig så mye til felles selv om vi er helt fremmed for hverandre! Ser at det har gått en stund mellom hver gang jeg har publisert noe her, men det er ganske enkelt fordi jeg ønsker at bloggen skal være for oppholdet mitt og skolen i hovedsak, litt mer spennende da. Gleder meg til å snart kunne oppdatere om leilighet, blir ikke så alt for lenge til! 

So long!

Stolte er vi av denne drakta, og stolt er jeg av denne dama ved siden av meg.

Likes

Comments

Hei! Det er visst på tide å ha en liten oppdatering nå, for det har skjedd en del siden sist. Det er deilig å kunne meddele at mine to reisekamerater og fremtidige samboere endelig har fått opptaksbrev, og vi kan starte jakten etter leilighet sammen. Alt arbeid og venting har lønnet seg, det er det ingen tvil om. Det hele ble enda mer reelt da vi sist uke bestilte enveis billett til LAX-California (!!!), plutselig ble det hakket mer seriøst. Det er vel først nå vi ser de negative sidene ved valget litt klarere enn før. Skal jeg virkelig reise ifra alle gode venner og familie om bare få måneder? Hva med senga? Kommer jeg hjem til jul? Jeg reflekterer nok mer over viktige og mindre viktige ting som dette nå enn tidligere. Det er på både godt og vondt.

I påsken fikk jeg pakke fra FEDEX, som inneholdt F-1 papirer, opptaksbrev og to-do liste fra CSUSM. Førstnevnte er papirer for søknad om studentvisum, som jeg skal få ordnet på ambassaden i Oslo om få uker til. Det er en viktig og tidkrevende del av prosessen, så jeg ser frem til å få det i boks. Det kom også andre papirer som omhandlet forsikring, som de forresten er helt utrolig nøye på, virkelig ALT skal kunne dekkes. De anbefaler jo selvfølgelig at vi tegner skolens forsikring som koster unødvendig mye penger. Men økonomiske meg skaffer en rimeligere forsikring på forhånd i Norge. Det er tross alt snakk om halve prisen. Papirer om vaksiner må også være fylt ut og eventuelt etterfyll (?) av noe, dette tar skolen også veldig seriøst, forståelig nok. Det er ingen tvil om at det er dyrt og både søke på skolen og visum i Amerika + flybillett, det er har gått hardt utover både stipend og lønn den siste måneden. Men jeg kan trøste meg selv med at det ikke vil bli like mye utgifter fremover. For at jeg også skal kunne ha noe ekstra penger utenom stipendet har oppsparingen begynt for fullt. Det betyr mange lange dager på KIWI og lite shopping på meg fremover. Prioriteringer dere, ikke like moro alltid. Men jeg vil helt sikkert takke meg selv for det senere!

I skrivende stund sitter jeg på skolen, hvor jeg har vært siden kl 10 i dag tidlig sammen med Helene, min kommende samboer. Vi har nå gått inn i den lenge fryktede eksamensperioden. Mye snakk om USA da selvfølgelig, men vi klarer å dytte inn litt matte også. De kommende månedene blir altså veldig hektisk med fem eksamener, innleveringer, to turer til Oslo, mange vakter på KIWI og en hel del andre ting. Så lenge jeg er målbevisst så går det fint! Sommerferie blir ganske digg i år, selv om jeg ikke skal ha noe ferie før jeg flytter, men i juni jeg flytter i det minste hjem til vakre Sørlandet da.

Hvis noen vet om gode nettsider eller byråer for å finne leiligheter i USA, si gjerne ifra! Og - hvis noen har noe å spørre om, så svarer jeg gledelig på hva det måtte være.


Virkelig så mange flotte leilighetskompleks i området rundt skolen vår. Utfordringen er å finne en ledig leilighet i vår ønskelige periode. Ser frem til å kunne bo med basseng da dere..

Likes

Comments

God dag! Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle prøve å skrive litt om skolen og systemet de har over i Amerika, så nå skal jeg prøve å forklare litt uten å vite alt 100% enda. Kommer nok til å skrive mer utfyllende og mer erfaringsbasert om dette når jeg har startet til høsten. Mange av dere har nok et skikkelig stereotypsik bilde av College, slik jeg hadde, og for så vidt enda har. Hvor mange filmer har vi ikke sett hvor handlingen er lagt til amerikanske college, hvor studentene har tidenes fester med «keg stand» og «beer pong», får medlemskap i «mystiske» sororities og fraternities (søster- og brorskap), dater sjefen for cheerleaderlaget eller lacrossehunken? Men det er jo snakk om amerikansk film da dere, litt overdrivelse må regnes med. Men dette må jo bare oppleves en gang i livet, etter min mening.

Det er store forskjeller fra det amerikanske skolesystemet til det norske, det kan så klart variere fra stat til stat, men det er ganske likt overalt. For det første begynner man stort sett på College rett etter High-School som 18-åring. De er altså ferdig et år før oss på High-school, og begynner dermed høyere utdanning tidligere. CSUSM er et stort universitet med 10-13 tusen elever, og man finner mennesker i alle aldre slik som her. I tillegg er det jo super spennende og gøy at det er en enormt flerkulturell skole. Her er det ikke snakk om noe fremmed-frykt dere.

De forskjellige fagene har forskjellige krav og klassestrukturer, men det er en del gruppearbeid, presentasjoner, små quizer, tester og andre oppgaver gjennom semesteret. I motsetning til det norske systemet er det lagt mer vekt på det å gjøre lekser og klasseoppgaver, og å delta i timene. Skolearbeidet blir delt utover semesteret, så man har ikke bare en stor eksamen på slutten av skoleåret. For mange vil dette minne mer om ungdomsskole og videregående i Norge. Å studere på universitet i Norge og gjerne andre steder i Norden krever ganske mye selvdisiplin og time-managing - er man da litt som meg og fort blir distrahert av alle mulige ting så ender man fort opp med å bli en skippertak-student. Med andre ord så passer det amerikanske skolesystemet meg midt i blinken. Det er klart at det vil bli mye å gjøre til en hver tid, men man får kontinuerlig oppfølging og testing i alle fag, og karakteren vil få flere bein å stå på.

Det er nok viktig å være godt forberedt på hvordan systemet er og hvordan studiehverdagen vil være. All undervisning vil så klart foregå på engelsk, som garantert vil bli en utfordring i starten. Selv om jeg vil få status som sophomore-student (andre års student) vil det første året kun være GE fag (general education fag), som er fag alle er nødt til å ha før de starter på sin major. Som internasjonal student blir man fritatt for enkelte fag, men ikke alle. Dette gir studentene muligheten til å ombestemme seg, eller rett og slett få lengre tid på å bestemme seg for hva de ønsker å fordype seg i. Jeg vet at mange ofte er veldig usikre på hva de vil når de nettopp er ferdig med en 13 års skolegang, så det er gjerne ikke så dumt.

Ti av verdens dyreste universiteter ligger i USA, så hvis man ikke velger Community College vil det mye skolepenger å betale. Hvis man tror at handelshøyskolen BI er dyrt, som det også er i forhold til universiteter her i Norge, vil man bli sjokkert over summen skolepenger man må regne med å betale i året i USA. De statlige universitetene er ofte ganske mye billigere, slik som skolen jeg skal gå på; California State University San Marcos. Faktisk 100 000 kroner billigere enn Princeton, USAs dyreste universitet. Jeg er ganske privilegert som da kommer fra Norge og får kjempe god støtte fra staten! Det er fullt mulig å leve kun leve på Lånekassen

Om noen skulle lure på noe, hva som helst, ta kontakt!

Under ser dere bilder av CSUSM og maskoten deres, go COUGARS!


Likes

Comments

Heia! I dag har vært en sånn dag hvor jeg har hatt god tid til å undersøke alt mulig, sende masse mail og rett og slett få en ok oversikt over ting. Ettersom hverdagene mine her i Stavanger går i forelesninger, trening, enda mer skole og jobb, har det blitt litt for lite tid til akkurat dette. Jeg liker å ha kontroll, så dette har hatt et høyt stress nivå. Da jeg søkte på studiet i utlandet ante det meg virkelig ikke at det ville bli så mye å sette seg inn i og ordne før avreise. Jeg skjønner hvorfor det er anbefalt å søke i minst 3-4 måneder i forveien kan du si. Det aller viktigste jeg må få i orden før sommeren er visum, som må anskaffes på den amerikanske ambassaden i Oslo, og ny reiseforsikring. Det er altså viktig å ha tunga rett i munnen fremover, for i tillegg til å måtte sette seg inn i alle rare amerikanske greier og alle gjøremål, er det en haug av frister for blant annet innbetalinger til skolen som skal overholdes. På toppen av dette går jeg snart inn i eksamensperiode hvor jeg skal avholde ikke mindre enn FEM eksamener. Det blir hektisk, men jeg skal klare det.

Helt siden jeg begynte å tenke på å studere i utlandet har jeg sett for meg at jeg skal reise helt alene, uten å kjenne en sjel dit jeg kommer. Men, livet er fult av tilfeldigheter. Under en forelesning i finans tidligere i vinter satt jeg å fortalte litt om hva jeg hadde funnet på å søke meg inn på til ei jeg ikke kjenner sånn altfor godt. Midt i samtalen begynner hun og le og forteller at hun hadde søkt på samme skole som meg! For en tilfeldighet. Vi er like frelst av USA begge to. Det viste seg at både hun og en kamerat hadde søkt på samme skolen, som da resulterer i at jeg ikke lengre skal reise bare meg alene. Selv om jeg har sett frem til å tråkke skikkelig ut av komfortsonen og bli kjent med bare nye mennesker og bo i doormroom med helt fremmede på Collage, så ble jeg veldig glad for dette. Denne venninna mi har da enda ikke fått opptaksbrev fra skolen, siden hennes papirer ble sendt inn et par uker etter mine. Men vi er ikke redd for at hun ikke skal komme inn ettersom både kameraten hennes og jeg har kommet inn med helt gjennomsnittlige karakterer.

Det er faktisk utrolig deilig å ha noen andre å dele alt dette med, både i forkant av avreise og i USA. Det er også gøy å vite at jeg ikke er den eneste med dette enorme behovet for å flytte avsted til utlandet. Det å finne en leilighet å bo i er også hakket lettere nå som jeg har noen å bo sammen med. Vi har valgt å finne en leilighet gjennom det private markedet i stedet for å bo på campus, som forresten er ganske dyrt. Er utrolig mange flotte leilighetskompleks i område rundt skolen, så det gleder vi oss til!

Ettersom de to andre er litt eldre enn meg er ikke engelsk-karakterene deres fra videregående gyldig lengre, og har derfor fått et "betinget" opptaksbrev. Det vil si at det kreves god score på en engelsk-test kalt TOEFL for å få studieplassen. Den regnes ikke for å være spesielt vanskelig - men den består av tre deler, en lese, skrive og snakke del. Bakdelen er at den må avholdes enten i Oslo eller Bergen, og koster nesten tre tusen kroner. Jeg er altså ganske glad for at jeg slipper unna nettopp dette.

Det var en liten update på hva som skjer. Skal prøve å skrive litt om skolen og systemet der nede snart for de som er interessert i det. Legg gjerne igjen en kommentar om du lurer på noe. So long!

Likes

Comments

Hei! Jeg vil starte med å si at jeg er helt grønn i bloggverdenen, og hadde aldri trodd at jeg skulle starte å blogge. Det vil vise seg hvor god jeg er til dette, men skal gi den en ordentlig sjans! Etter at jeg i vinter har kommet over en del blogger av andre internasjonale studenter, som har hjulpet og motivert meg en hel del,  tenkte jeg at det kunne være en god ide å starte en blogg for gøy, hvor planen er å skrive om søknadsprosessen og senere mitt opphold i California - som jeg håper kan være interessant for andre som kan tenke seg dette. 

Det hele startet i februar måned hvor jeg i lang tid hadde vært usikker på studievalget mitt i høst. Ettersom muligheten er mange begynte jeg å undersøke andre studier både i Norge og utenlands. Jeg kom fort i kontakt med Kilroy (spesialister på utdannelse og praktisk arbeid i utlandet http://www.kilroy.no/om-kilroy), da jeg hadde hørt masse positiv omtale om denne organisasjonen. Jeg fikk plutselig muligheten til å søke på drømme studiet psykologi, som overhode ikke har vært en mulighet her hjemme siden opptakskravet er latterlig høyt. Uten noe særlig forventninger om noe som helst, sitter jeg nå med opptaksbrev fra California state University, Sand Marcos bare to uker etter at jeg sendte inn de nødvendige dokumentene til skolen. Wow! Kjenner det er skikkelig rart å skrive om dette, jeg er enda litt i sjokktilstand etter å ha lest om den gode nyheten. Jeg har ganske mikset følelser rundt det hele, men er helt klart super gira og veldig takknemlig for muligheten jeg har fått. Og ikke minst kjempe glad for all støtten jeg har fått fra familie og andre, som er minst like happy som meg!

Jeg har takket ja til studieplassen og flytter til California i August, hvor jeg blir tatt opp som sophomore student (andre års student), og skal starte på en tre-årig bachelor i psykologi på San Marcos University. San Marcos er et mindre sted i San Diego, for de som vet hvor det er, og bare et par timer unna Los Angeles. Med andre ord helt perfekt. Det er flere grunner til at valget falt på dette universitet fremfor andre universiteter i California, men hovedgrunnen er at det er det eneste universitetet i denne staten hvor man kan ta en full bachelor som internasjonal student. 

Endelig skal jeg få leve ut drømmen om å studere og bo i statene! Å flytte i fra alt og alle jeg er glad i, til et fremmed land med fremmed folk og kultur for å studere og snakke noe annet enn morsmålet mitt, det er skremmende det. To-do listen har heller aldri vært lengre enn nå, men jeg har troa på at dette er det beste valget jeg har tatt så langt i mitt 20 år gamle liv, så dette skal jeg få til! Aldri har jeg vært mer engasjert eller motivert.

Hvis det er noen som skulle har noen spørsmål, om hva som helst, ta gjerne kontakt; joaspilde@hotmail.com

Snakkes!

Likes

Comments