Det er så nydelig med sommer. Selv om solen ofte gjemmer seg bak en sky og den skyen slipper noen tårer. Denne sommeren er den første på 18 år jeg ikke har tilbragt i Spania. Jeg skal på ferie, men det føles rart å ikke være hjemme i spaniahuset vårt. Jeg var der senest i mars og skal tilbake i September men som et realt vanedyr var det rart å ikke sette seg på flyet 20. Juni.

Men vi koser oss, og skulle savnet bli for stort er det bare en kort flytur unna.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Hey,

Har ønsket meg et par fine slippers i en god evighet og fant endelig de rette. De er kjøpt på herlighet i Ålesund og er av merket Sheperd design. Det er lenge siden jeg har blitt så exited når jeg har kjøpt meg noe, men disse er bare så fluffy og søte 🙈

Likes

Comments

Hola!


Lenge siden sist! Jeg kan vel strengt talt ikke kalle meg blogger lenger, men er fortsatt veldig glad i å ta bilder å dele små glimt av livet mitt. Jeg tror jeg ødelagte det hele for meg selv, med å liksom "over do it." Balanse er viktig og for meg er det spesielt viktig om jeg skal være fornøyd med meg selv.


Jeg kommer nok aldri til å slette bloggen, for plutselig savner jeg det og vil tilbake. Men poenget med dette innlegget var egentlig bare å minne dere på at om noen ønsker å se bildene mine legger jeg ut mye på Instagram. Så feel free to follow på "Jennyeide."

Likes

Comments

Hei dere <3

I blant er det vanskelig å vite hvor en skal begynne og jeg kjenner det spesielt etter så lang tid. Jeg hadde aldri tenkt at det skulle gå så langt før dere hørte fra meg igjen. Men med et spontant hjerte snudde jeg livet opp ned i august. Den originale planen min var å flytte til Oslo å begynne på studier. Bare to-tre uker før jeg skulle starte på skolen kjente jeg et savn etter å gjøre noe jeg har drømt om i flere år.


Så av alle ting flyttet jeg til Cuba, en liten øy midt i det Karibiske hav. Å bo i Cuba er langt i fra det enkleste jeg har gjort men så absolutt givende. Jeg har lært så ufattelig mye om livet og det mamma sa om at «å være født i Norge er som å vinne i lotto» virker ikke så fjernt lenger. Cuba er ikke som andre land, det har en lang og tung historie. Selv om jeg ikke vil diskutere politikk forstår jeg nå viktigheten av det. Et enkelt menneske har greid å holde Cuba nede i 57 år nå – men forhåpentligvis vil dette endre seg nå som han forsvinner. (Jeg skrev faktisk dette før han døde..)


Denne høsten har vært en voldsom blanding av hat og elsk til livet i Havanna. Det har vært desperate øyeblikk hvor jeg har gått på ulike Hotel for å stjele toalettpapir fordi det rett og slett ikke har vært mulig å få kjøpt det. Vi har sett for oss Nordmenn's reaksjon om dagligvarebutikkene skulle gå tom for melk eller vaskepulver. Det hadde vært krise og folk hadde laget sirkus av et drama – men her i Cuba hamstrer du alle mulige varer for det er langt i fra sikkert at du finner dem neste uke (eller uken etter det.) Det er alltid mer overraskende om du finner det du leter etter enn om det skulle mangle.


Men andre dager kan det virke som om Havanna er betydningen bak ordet paradis. Jeg husker en av de første dagene mine når vi satt på Malecon i timesvis å studerte de grønne bølgene med hvit topp slå inn mot betongmuren. Det var naturligvis veldig varmt men vinden gjorde temperaturen så veldig behagelig. Så vinket vi til oss en pudderblå Chevrolet fra 50 tallet og lot den kjøre oss til sentrum hvor vi hørte gatemusikk og drakk limonade til solen forsvant. Den kvelden tenkte jeg at om livet mitt forble sann for alltid ville jeg dø lykkelig.

Det beste med Cuba er strendene. Nå har jeg ikke sett alle strender i hele verden men kan tørre å påstå at strendene i Varadero er de vakreste som finnes. Sanden er nesten helt hvit og så delikat at det kiler om du lar den skli mellom fingrene. Havet er varmt men krystallklart så selv om det ikke kjøler deg ned gjør det virkelig godt for både kropp og sinn. Og selv etter 3 måneder klarer jeg fremdeles ikke bestemme meg for om det er grønt med blåskjær eller blått med et grønt skjær.


Mine siste to-tre uker i Havanna var virkelig bittersøte. Jeg hadde en sterk hjemlengsel og skammer meg ikke over at jeg var drittlei av ekkel mat og forfalte bygninger... Men allerede ti dager senere har jeg begynt å lengte tilbake. Jeg la igjen en del av meg i Cuba og jeg lover meg selv at en dag skal jeg sitte under en kongepalme å spise en mango så syrlig og søt at den lar munnviken renne og tårene tørke. Jeg vet det sies at en burde reise til Cuba nå før det endrer seg, men etter min mening stemmer ikke dette helt . De som bor på fine hotell og kjører gamle amerikanske biler har ikke nødvendigvis sett Cuba uansett. Det som er så umåtelig urettferdig er at det vakreste i Cuba er sperret for Cubanere, mange strender for eksempel eies av hoteller og de eneste kubanerne som slepper inn er unge vakre jenter med eldre rike turister rundt halsen. Naturen, musikken og livet vil ikke dø selv om standaren heves og folk ikke sultes lenger. Og det er det som må endres. Cuba er som et ødelagt paradis som med tiden kan bli rene himmelen.


Men inntil jeg sitter på Malecon igjen skal jeg nyte godene av å være født i verdens beste land og være klar over at HER har vi det fantastisk godt.


PS: Les drømmehjertet, en fantastisk bok om Cuba før, under og etter revolusjonen. Kok opp kakao, sett deg godt til rette under et varmt teppe å les det som kanskje er verdens vakreste historie.

Likes

Comments

Det er så stille her for tiden, jeg er veldig uinspirert og kanskje en smule lei. Jeg trengte en liten pause. Denne bloggen har blitt en stor del av meg så jeg kan ikke se for meg å slutte. I alle fall ikke på en stund..

Outfit -

Overall - HM
Sko - Balenciaga
Bh - HM

Likes

Comments

Jeg digger å bruke badedrakten på fest med jeans eller skjørt. Plagg som kan brukes på mange måter er så absolutt ultimat, nok en god unnskyldning til å kjøpe seg en fin badedrakt i år. YEY ♥

De siste solstrålene før kvelden tar over er merkelig nok de vakreste. Nå sitter jeg i glasshuset med Cola, sjokolade og boken jeg leser. Jeg er så redd for å miste lyset, ikke bruke sommeren godt nok. Jeg har blitt fortalt hele livet at vi er her. I går finnes ikke lenger og morgendagen kan ikke garanteres. Dagene blir utsatt for bekymringer for fremtiden og gårsdagens sorger. Men i blant må vi bryte ut av hverdag og rutiner for å kjenne at vi lever. For hva er vitsen med livet om vi ikke lever?


Likes

Comments

Jeg hadde i grunn aldri trodd jeg skulle ta flere tatoveringer, men her står jeg med enda en. Historien bak den forrige tatoveringen min får dere aldri høre, men denne ? Vil jeg så mer en gjerne dele.

For noen uker siden leste jeg drømmehjertet om igjen. Den må dere lese forresten, det er en fantastisk historie. Men nok om boken, den kan vi diskutere en annen gang. Det var en setning i den som fikk meg til å knekke sammen i tårer første gangen jeg leste den hos mormor i 2010.


"Det er fint å gråte, om tårene faller for en du elsker."

Det rare er at når jeg leste den for sikkert 10ende gang i år, oppdaget jeg at det er ikke det som står der, jeg har innbilt meg det hele. I alle disse årene har jeg tenkt på denne setningen, men så eksisterte den ikke. Budskapet er vel det samme, men ordene er langt i fra like.

Jeg har grublet så mye rundt dette, hvordan jeg kan lese en bok sikkert 10 ganger før jeg faktisk leser hva som står der. Men fantasien min har døvet over synet. Uansett så elsker jeg det, for det er fint å bry seg. Det er fint å elske. For meg handler dette om familien min, Kiara og huset vårt i Spania, det handler også om venner, tapte vennskap og alle de som har stått meg nær.

Når bildene ble tatt var den på det værste stadiet under helbreding - prossesen, men jeg klarte ikke å vente med å vise den. Den ser mye "grovere ut på bildene enn i virkeligheten og er allerede blitt mye finere. Nå gleder jeg meg bare til de siste restene av blekk eller hva det nå er faller av så jeg kan se det endelige resultatet under. Og selvfølgelig, vise dere ♥

Og nei, det gjorde ikke vondt. Jeg har hørt at ribbsa skal være en av de verste stedene å tatovere, så jeg var veldig nervøs. Men alle kjenner smerte forskjellig og for meg er bare ikke dette vondt. Den første natten var det litt ubehagelig å sove, fordi det er umulig å unngå å komme bort i den. Men, men.

Likes

Comments

Lørdag og finevær? Ohyes 💘 I dag har jeg spasert i byen og spist masse god mat. De dagene temperaturen tillater shorts er jeg alltid fornøyd. Det er såpass sjeldent at når det først skjer, ja da må vi nyte hvert sekund. Norge er jo ikke akkurat kjent for nydelig vær, men de få dagene i året solen titter frem? Vet jeg ikke om noe bedre sted.


Jeg elsker skoene jeg har på bilde og det til tross for at de har spist opp føttene mine. Jeg har gnagsår på alle mulige steder og det gjør insane vondt. Men jeg tar de på ved en vær anledning og trøster meg med at vi må lide for skjønnheten. Jeg må vel bare gå de inn og det planlegger jeg å gjøre så fort som mulig.

Antrekk :
Genser - Acne Studio
Shorts - HM
Sko - Balenciaga
Veske - Chanel


Senere i kveld skal jeg grille med noen venner, så nå må jeg igrunn dra å handle. Men dere får ha en fin kveld, nyte været og hverandre - så snakkes vi i morgen ♥

Likes

Comments

Det jeg deler med dere er jo bare noen små glimt av dagen min. Et cafe besøk, et antrekk og i blant noen litt dypere tanker. Denne "bloggen" startet jo på grunn av et nytt kamera og stor interesse for fotografi. Men tilfeldige "Iphone snaps" kan i blant knuse kamera bilder i tusen biter. Mobilen har vi med oss hele tiden og kan fange et hvert vakkert øyeblikk. Sann sett inneholder slike bilder følelser på en helt annen måte enn planlagte bilder, for det er ikke nødvendigvis de stundene vi tror som bringer oss mest lykke - eller sorg for den sags skyld. Jeg tar mobil-bilder hele dagen, uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør. Det ligger en automatikk i det - akkurat som å vaske hendene før jeg spiser eller pusse tennene når jeg skal sove. Det er vel bare slik vi mennesker er blitt, Iphonen er en del av oss på godt og vondt.


Uansett, her har dere noen bilder jeg har knipset de siste 48 timene. Uten redigering. Bilder jeg har tatt uten formål om å poste dem. De kan beskrives som vakre øyeblikk - jeg har bestemt meg for å ikke glemme.

Likes

Comments