For en tid tilbake ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å style displayet til en lekebutikk her i Oslo :) Og dette takket jeg selvfølgelig ja til, i og med at jeg elsker å pynte, dille og dalle.

Lite visste jeg at displayene jeg skulle style var med kosedyr i plysj fra det verdens kjente leketøys merket Hansa <3

Jeg hadde aldri hørt om Hansa før men visste at det fantes såkalte "realistic animals" man kunne få kjøpt på litt finere lekebutikker og i zoologiske hager her hjemme og rundt om i verden.

Jeg må si jeg ble "bergtatt" av disse dyrene i første sekund jeg la mine øyne på dem. De er helt fantastisk vakre! :D <3 Og hver eneste av disse lekedyrene er like forskjellige som det de er i naturen :)

Hansa ble etablert i 1972 av Tysk/Australske ledelse. Og administrerende direktør er; Hans J Axtheim. Hansa tror at barna holder fremtiden til verdens dyr i sine hender. Og de har valget mellom å redde dyrene i verden, eller og la de forsvinne for alltid.

Ledelsens lidenskap er å lage leker som har miljøverdi & utdannelsesverdi. Så derav mottoet: "Toys that educates".

Selve produksjonen foregår i byen Pampanga på Fillipinene litt nord for Manila. Hvor hver og en av de 6000 dyrene Hansa har laget blir laget for hånd og malt. Så hver eneste er helt unik. Og Hansa er det eneste firmaet i verden hvor man blant annet kan få real size sjiraffer ;)

Dyrene blir laget av miljøvennlige og flammehemmende materialer, blant annet av japansk akryl fiber

Hans toys får du kjøpt i Bjørneparken, Kulturhistorisk museum og i Kristiansand dyrepark for å nevne noen steder. De finnes også på nett: hansatoys.no

Ta vare på vårt skjøre miljø! Og neste gang du skal kjøpe deg et nytt kosedyr... Kjøp Hansa!


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Dette bildet er tatt fra VG

Nå synes jeg det var på tide å skrive om det meget allergi fremkallende konserveringsmiddelet MI ( Methylisothiazolinone).

Jeg har i mange år hatt meget et veldig dårlig forhold til dette kjemikaliet som det faktisk er.

Da jeg var 2-3 år begynte jeg å reagere veldig på vaskemidler og da spesielt de som var beregnet på klesvask. Jeg fikk vabler over hele kroppen og begynte å klø, og deretter klore meg opp etter hver eneste gang mamma vasket klærne mine. Hun fant fort ut at det var parfymen i vaskemidlene jeg ikke tålte. ( Den gang var det vanlig å bøtte på med tøymykner) Så hun kuttet sporenstreks ut tøy mykneren som var full av parfyme.

Årene gikk, og det gikk greit med litt parfyme som på den tiden alle vaskemidlene hadde i seg. Vaskemidler for sensetiv hud og uten parfyme kom ikke før jeg var en 12-13 tror jeg... Og etterhvert gikk vi over til parfyme frie produkter.

Dette gikk greit et par år til jeg flyttet for meg selv som 17 åring. Da jeg var sånn rundt 18ish begynte jeg å få ekstrem tørr hud, jeg klødde og sprakk opp i huden.

Jeg forstod ikke hva som skjedde i og med at jeg bare kjøpte kropps produkter som var beregnet for sensetiv hud. Jeg hadde mange år hvor jeg måtte skifte tøy opptil flere ganger om dagen fordi det var blod på de. Det var også perioder som var "helt ok" hvor jeg ikke klødde og sprakk opp i hodebunnen og på overkroppen. Det var der utbruddene kom.

For ca 1,5 år siden så jeg tilfeldigvis en episode av programmet FBI som går på NRK. Hvor temaet omhandlet Mi og skade virkninger av det. Jeg la sammen 2 og 2 og ble så utrolig lettet! :D Fordi damen som også var rammet av MI også hadde lignende symptomer som meg. MI blir også brukt som konserveringsmiddel i husmaling også. Og det burde vel få varsel lampene til å ule..!

Så fra den dagen kastet jeg alt av produkter jeg hadde med dette innholdet i seg!

For en stund tilbake bestilte jeg en conditioner fra Joico som jeg var ganske så sikker ikke inneholdt Mi Fra Lookfantastic.com. Da pakken kom sjekket jeg på innholds fortegnelsen på flasken om det sto Mi. Og det gjorde det. Jeg ble helt sjokka siden jeg trodde et såkalt "high end label" som Joico ikke hadde dette konserveringsmiddelet i seg. Og at det faktisk har vært kjent i noen år nå at dette kjemikaliet er skadelig. Til og med helse instanser innenfor Eu har uttalt seg om dette. Og jeg trodde faktisk et så stor kosmetikk leverandør som Lookfantastic hadde fått med seg dette...!

Men neida. De satte seg på bakbeina og nektet å refundere returen min og forlangte samtidig at jeg måtte ha bevis for eventuell skade jeg hadde fått grunnet dette konserveringsmiddelet.

Er det mulig..?!? :( Som om jeg vil utsette meg selv for dette kjempe skadelige kjemikaliet igjen..?!

Boikott Lookfantastic til de setter MI opp i produktbeskrivelsene sine sier jeg bare.

Og for min del er neste stopp Forbruker ombudet.


Bilde fra VG

Likes

Comments

Sophie Calle

Danner dokumentar bilde et sant bilde og fanger portrett fotografiet en persons identitet...? Dette å mer kan du muligens få svar på... Om du tar turen til Samtidsmuseet nå.

I går var jeg på utstillingen Snap :)

Jeg er lidenskapelig opptatt av bilder og ville ikke la denne sjansen til å se 100 fotografier av 30 anerkjente norske og internasjonale fotografer gå fra meg! ;)

For ikke lenge siden var jeg og så Norges første separat utstilling med Christer Strømholm som er en av mine favoritt fotografer <3 Hvor jeg senere ble fortalt at Samtidsmuseet skulle stille ut egne verker i en stor utstilling med mange av de mest kjente samtids fotografer. Og at Christer Strømholm var en av de som skulle stilles ut der. Så da var jeg bare helt nødt for å ta turen :D

Jeg har nå endelig fått se Christers originale bleka damen som er bare helt fantastisk ! :D <3

Det var også mange andre fine bilder der av fotografer fra 1900 tallet og frem til i dag.

Og det var veldig interessant og få et retro spektivt tilbake blikk på portrettets historie.

Jeg fikk også meg en fin liten overasskelse da min venninne Birgitte dukket opp på et fotografi i et av utstillingens mange rom :)

Jeg fikk også tatt en bedre lunch & prat på min gamle jobb Maud som ligger i museet etterpå :) Så det ble en fin dag.

Jeg kan absolutt anbefale dette for alle over 16. Og utstillingen kan nytes frem til 3. September 2017


Birgitte <3 by Thorbjørn Rødland.


Bleka damen, Barcelona 1959

Likes

Comments

Nå har jeg ikke blogget på leeenge fordi jeg har hatt "100 baller" i luften og fått ny jobb. men nå er jeg her :)

På Tirsdag som var ble jeg invitert av min sjef Astrid til å være tilskuer til debatt. Som Feministisk Forum skulle ha på Chateau Neuf om trans og feminisme. Jeg hadde egentlig sagt nei siden jeg skulle jobbe denne dagen. Men ombestemte meg siden det skulle begynne kl 19 og jeg fikk tatt en pust i bakken etter jobb :)

Jeg var glad jeg dro i og med at jeg kjente 2 i panelet fra før av. Og visste at det ville bli en interessant debatt. Og det ble det! :) De tok opp siste tids "rama skrik" om trans kvinner på offentlige garderober. Om hvordan enkelte mennesker i samfunnet har reagert veldig negativt på dette i kronikker og media generelt.

Siden jeg selv er trans og har hatt store problemer med dette selv :( Synes jeg det var fint at de tok opp denne problemstillingen og hvordan det faktisk føles for en trans person og bli beskyldt for å være "overgriper" bare fordi man velger å benytte en garderobe man identifiserer seg med og hvor man føler "hjemme" rent kjønns identisk.

Man kan faktisk begå overgrep med en flaske, agurk etc selv om man ikke har en penis. Så det med at man har en utover tiss og derav ikke kan benytte seg av en kvinnelig fasilitet blir et helt latterlig argument!

Ja det er faktisk en del damer & radikal feminister der ute som er veldig hatske og som ikke på noen som helst måte er villig og vil skjønne at man som trans går på dame do eller garderobe fordi man har en kvinnelig identitet. Og at man av den grunn ikke føler seg komfortabel eller hjemme i en mannlig fasilitet. Man gjør ikke dette for de man skal utsette cis kvinner for noe ubehagelig eller kriminelt. Tro meg jeg har hatt personlige erfaringer med denne såkalte "problemstillingen" selv og vet faktisk hva jeg snakker om.

Synes det er innmari trist at enkelte cis kvinner ser på dette som et stort problem. Og jeg tror selv personlig; at er man en normal oppegående person skjønner man om en person har en kvinnelig identitet eller ikke. Uavhengig av tilstede værende kvinnelige attributter eller ei.

Under debatten ble det stilt spørsmål fra publikum til debattantene som etter min erfaring har første kunnskap til de forskjellige problemstilingene angående cis/trans problematikk. Om hvordan man kan løse disse til det beste for begge parter.

Jeg synes selv at panelet hadde mange gode forståelige svar som alle skjønner og kan relatere til i sitt eget liv.

Det ble også diskutert at vi som definerer oss som kvinnelig har mere til felles en vi faktisk ikke har til felles. Og at vi ved å akseptere våre ulikheter heller kan samles om å kjempe for våre rettigheter som cis/trans kvinner og utjevne våre negative forskjeller i forhold til det maskuline, som den dag i dag for generelt mere i lønn, som drar flere positive fordeler ut av samfunnet og som har bedre livskvalitet.

FEMALE POWER! <3




Likes

Comments

For noen dager siden ble jeg kontaktet av min gamle skole venninne Rannveig :) Hun hadde engasjert seg i noen innlegg jeg hadde lagt ut på Face.

Jeg syns det var super hyggelig at hun tok kontakt igjen i og med at det sikkert er 10 år siden vi hadde vært sammen sist... Det har egentlig ikke vært noen spesiell grunn til at vi gikk hver vår vei den gangen. Men tror vi hadde litt forskjellige syn på livet den gang og ville gjøre forskjellige ting... Hun har nå blitt mamma til to små solstråler :), og jeg har vel også blitt litt mere moden på min måte selv om jeg ikke har fått barn. ( Og det er jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg vi ha...)

Vi avtalte at vi skulle møte hos meg igår for så å gå en tur og på cafe. Vi ble sittende å prate i flere timer, før vi fikk kommet oss ut ;) Og lille mor Agnes som er 5, måtte ha mat opp til flere ganger før vi skulle gå.

Da vi hadde fått kledd på oss og på Agnes, begynte hun plutselig å skrike masse og jeg ble helt satt ut,hun som ghadde vært så snill og blid i flere timer.... I og med at jeg ikke vet hvordan man skal forholde seg til en liten baby i en sådan stund. Og ikke følte jeg kunne kommunisere med henne, siden hun ikke snakker. Så må si jeg hadde angst deluxe! Da vi gikk ut av døren med en skrikende Agnes.

Men mor visste råd, hun hadde jo tross alt vært igjennom dette 8 år tidligere... ;) Det visste seg at dun dressen til Agnes til var for varm, og det var grunnen til at hun skrek. Dette hadde jeg aldri funnet ut av selv, jeg trodde hun var sulten og ville ha mere mat. Så all ære til Rannveig for det! :)

Vi gikk en lengre tur da vi kom ut for å få Agnes til å sove. Noe som var veldig deilig siden jeg ikke akkurat er noe tur menneske selv. Hvor vi snakket om gamle dager; Vi møtte ble kjent med hverandre på videregående. Om fester vi hadde vært på, mennesker vi har værst sammen med og folk vi begge kjenner fra den tiden. Det var veldig hyggelig og jeg følte egentlig ikke at vi hadde vært så lenge fra hverandre... Følelsen var mer som vi ikke hadde sett hverandre på en uke.

På turen bestemte vi oss for å prøve å få til en date med Ida som også var en venninne på den tiden, og som Rannveig også kjenner. Det SKAL vi bare få til! ;)

Etter at vi hadde gått turen satte vi oss ned på en cafe som ligger rett bak der jeg bor. Og vi trodde Agnes skulle sovne... Men der tok vi feil gitt! Hun ville ikke sove å begynte med skrikingen sin igjen. Nesten som hun visste vi var på cafe, og at det ville hun ikke ha noe av, he he he! ;) :)

Vi satt på cafen en liten stund til vi skjønte at vi måtte bryte opp. Jeg fulgte jentene mine bort til banen og sa farvel.

Rannveig og ungene er i livet mitt igjen, og det er jeg så glad for <3



Likes

Comments

Narcisse, Paris 1968.

Dette bildet har blitt solgt mens utstillingen pågår.

For litt siden ble jeg invitert av min venninne Elin, til å gå å se den nye utstillingen til Galleri Balder med Christer Strømholm. Jeg bestemte meg for at jeg ville ha med meg min kjære mamma på dette. Siden hun er meget kunst interessert og at jeg kan takke henne for min egen interesse for kunst.

Heldigvis for meg så sa mamma ja :) Hun er ganske sær av seg og det er ikke alltid hun sier ja til ting jeg spør henne om å bli med på. Utstillingen var i et nyåpnet galleri som heter Balder, som ligger i Riddervolds gate 9, på Frogner i Oslo. Jeg hadde vært i lokale tidligere, i og med at det har huset en super fin kles butikk der før ;)

Lokalene er store og hvite å passer supert som et utstillings lokale med mer.

Da vi kom inn ble vi møtt av en veldig søt kunst konsulent, Maria Isabel Corral som fortalte oss litt om historien til Christer fotografen og som svarte villig på spørsmål jeg hadde. ( De har jeg ofte plenty av, ha ha ha! :) )

Christer Strømholm ble født i Stockholm den 22 Juli 1918 og døde i samme by, 11 Januar 2002.

Allerede så tidlig som i 1962 startet han Fotoskolan Academy i Stocholm.

Christer blir ansett som en av de mest innflytelsesrike personene og læremestere innen svensk fotografi. Og har fått en rekke priser; Blant annet Hassel blad prisen i 1997.

Og han er også en av de mest ledende innen skandinavisk fotografis historie, og mange av dagens fotografer har nettopp Christer som inspirasjon.

Grunnen til at jeg ville gå å se bildene hans. Var fordi bildene hans tiltaler meg i aller høyeste grad. Og hans teknikk i sølvgelatin er veldig interessant i og med at prosessen gjør bildene sylskarpe.

Og sist og ikke minst. Ble jeg så rørt da jeg hørte om hans engasjement og omtanke for transseksuelle, i Paris, Place Blanche distrikt i 1950 -60 årene. Hvor han tok mange fine bilder av disse kvinenne. Og han hjalp til og med enkelte økonomisk, slik at de kunne få utført operasjoner sånn at de følte seg det de ønsket seg aller mest, nemlig å bli mer kvinnelige.

Du har gleden av å se  utstillingen frem til den 31.03.2017 hos Galleri Balder.

Transseksuelle står sterkt i Christer Strømholms kunst.


Gina & Nana, Paris 1963.


Den bleka damen, Barcelona 1959. Må vel anses for å være hans mest berømte fotografi.

Bak på veggen der, ser dere en arbeids tegning av fotografiet.

Likes

Comments

I går var jeg ute med mine kollegaer i Pion med fler for å feire den internasjonale kvinnedagen 8. Mars. Og for å gå i toget for å vise hvor støtte til våre "med søstre"

Da vi kom til Youngstorget var det bra stemning blant de som hadde møtt opp og vi var mange. Tror aldri jeg har sett så mange i toget før :) Og i snødrevet som kom like etter vi hadde ankommet holdt Skam skuespiller Ulrikke Falch, en god tale som handlet om kvinner og deres fremstilling i pornografien.

Synes selv hun gjorde en god figur og hun hadde mange gode poeng.

Det var flere innlegg av andre kvinner fra den offentlige debatten samt musikk innslag. Men det var Ulrikkes tale jeg bet meg merke i.

Siden Pion i tidligere har fått problemer med trusler og kommentarer fra ekstreme individer fra kvinnefronten. Har det blitt en "vane" at vi må gå bakerst i toget. (Et år måtte Pion faktisk ha politi eskorte grunnet trusler.)

Like før toget skulle begynne å gå. Sto jeg og en annen med Pions hoved banner og ante fred og ingen fare. Da det plutselig poppet opp en dame som et troll fra eske foran meg.

Jeg ble super satt ut og kjempe redd! :( Siden hun sto å kjeftet ca 10 cm fra ansiktet mitt om at vi i Pion, les; prostituertes interesse organisasjon. Hun mente høyrøstet at vi ikke hadde noe der å gjøre, og at vi ikke var velkomne og ikke minst; at prostutisjon ikke var arbeid. Jeg ble så forfjamset og videresendte henne til min sjef Astrid, hvor det etter hissig diskusjon nesten ble slåsskamp. Hvor da den gale dama påfølgende begynner å rive i stykker banneret vårt. For så og forsvinne på et blunk.

Jeg spurte de andre om vi skulle gå i toget likevel siden dette veldig ubehagelige hadde skjedd. Og fikk beskjed om at det skulle vi. Så var det en av oss som var så smart å tenke på at vi hadde da buttons :) Så da kunne vi lappe sammen banneret å bli med i toget likevel.

Da toget begynte hoppet vi inn et stykke bak men ikke helt bakerst. Tror det var et veldig smart trekk, og vi fikk gå i fred reten av marsjen. Nut casen så vi heldigvis ikke mer til, gudskjelov! :)

Det jeg ikke klarer å skjønne og akseptere er at kvinner trakasserer og er ondskapsfulle mot andre kvinner..?! Som dessverre skjedde i dette tilfellet. Hvordan skal vi klare å bli likestilt med menn når vi selv ikke klarer å akseptere hverandre for vår ulikheter selv..?!

Jeg synes det er trist og så dumt at vi som kvinner ikke heller kan holde sammen i stede for å rakke ned på hverandre, slutshame og baksnakke med en gang vi for muligheten til det.

I følge sosiolog Anne Grete Solberg er det større forskjeller kvinner seg i mellom. Enn blant kvinner - menn. Dette er vitenskapelig bevist gjennom studier.

Jeg skulle selv ønske jeg visste hvorfor disse forskjellene kvinner i mellom har oppstått..?! Så hadde vi kanskje vært nærmere en løsning på oss selv...! :)



Så mye flotte mennesker! :)


Jeg har alltid hatt et brennende engasjement for dyrs og menneskers rettigheter.

Så kult at gutta er med! :)

Bilder sier mer en 1000 ord :(

Likes

Comments

Nå på Torsdag som var ble jeg invitert av Runar Grøndahl alias Bøtta Pedersen :) Til å være tilskuer på hans "Kabuki" show på Elsker i Oslo.

Bøtta ble "oppdaget" av den japanske agenten Yoshi Ohara når han var i Los Angeles.

Og ble spurt av Mr. Ohara og den japanske produsenten Mr. Tada om han kunne tenke seg å gjøre show i Oslo. Noe han ikke kunne takke nei til. Så heldige meg ;) fikk nå mulighet til å overvære dette forrykende festlige showet i min egen by Oslo.

Kabuki er en japansk teaterform som fikk sitt utspring i 1603. Med en stilisert spillestil og med en meget karakteristisk sminke stil kalt Kumadori. Med dramatiske og kraft fulle effekter i hvitt, svart og rødt.

Det var mange prostituerte som utøvde teaterformen og stilen ble etterhvert meget populært. Men ble også sett på som umoralsk og uanstendig . Og det ble i 1629 forbudt ved lov for kvinner og utøve taterformen. Grunnet at herskerne i landet ville bevare den offentlige moralen.

Bøttas tolkning av denne eldgamle kunstformen som en elskovssyk geisha ble gjort på en meget humoristisk måte denne kvelden :) Og sammen med seg hadde han de norske dragartistene, Deborah Darling & Ruby Diamond. Som på hver sin måte gjorde supre tolkninger av Kabuki kunst formen syns nå jeg.

Konseptet med dette showet. Er å vise det japanske tv publikumet hvordan utlandet ser på deres kultur med en morsom vri. Noe som har vist seg å bli veldig populært de senere årene i Japan.

Showet vises på TBS, Japan i Mars og Network INC. i April ;)

Så til de av dere som mottar tv signaler via satelitt, er det bare å tune inn! :D

Likes

Comments

Nå skal jeg skrive om noe som står mitt hjerte nær. Nemlig bevaring av ulv i Norge,

Helt siden jeg var liten og leste boken Ensom blant ulver. En fantastisk bok av Jean Craighead George. Som handler om inuitt jenta Miyax som rømmer far sin 13 år gamle ektemann og går seg vill på tundraen. ( Bør leses.)

Har jeg vært bergtatt og fascinert av dette dyret.

Jeg bodd på gård som liten hvor det var sauer. Og noen ganger fikk vi beskjed om at de hadde blitt tatt av ulv.

Jeg må si det ikke skjedde så ofte. Og ulven skjønner jo ikke at en sau er en sau, og tilhører en bonde. Den tenker mat! Og det skjønner jeg virkelig godt. Der i mot opplevde vi en gang at en Husky hadde rømt hjemmefra og gått berserk på et jorde vi hadde, og drept sikkert 12 sauer.... Det var rene massakren, og jeg så de døde dyrene med mine egne øyne etterpå.

Jeg syns det er trist at et dyr som sikkert har vært her før oss... Hva vet vel jeg..? Skal slaktes ned for fote bare fordi en gjeng sidrumpa bønder og bygdefolk ikke gidder å ta seg bryet med å passe på dyrene sine..?!

Bare se på Pyreneene der er det flere tusen bjørner,ulv og andre rovdyr. Og der er det ingen som skriker etter massedrap på ulv. Men omfavner de, og gjør de til turist næring.

Noe som lokal samfunnene drar fordeler av på alle måter.

Dette synes jeg er meget påfallende!

Det man heller kan snakke om; Er at bøndene ikke får den betalingen de burde og skulle hatt, for å forvalte utmark og mat produksjon.

Og jeg tror at løsningen er at bøndene for mer i tilskudd fra staten, erstatning for rovdyr drepte dyr og sist og ikke minst, begynner å ta litt bedre vare på dyrene sine.

Jeg vil også nevne at Nina Jensen og WWF Norge gjør en utrolig bra jobb for å bevare denne arten i Norge.

Bare så innmari trist at store deler av bygdefolket ikke er enig.


LA ULVEN LEVE!

Likes

Comments

Nå er tiden moden for å skifte ut min gamle rette tang fra GHD.

Men jeg skal være helt ærlig og si at jeg er veldig usikker på hva jeg skal velge, i den rette tang "jungelen" som er der ute..?!

Høsten som var besøkte jeg en venninne som bor i Spania. Og hun hadde akkurat da gått til anskaffelse, av den da nye rettetangen Brazilian Fantasy fra Loreal på det tidspunktet. Og skrøt av hvor bra hun syns den var.

Jeg var så heldig at hun lot meg få prøve det nye "vidunderet"... Og etter at jeg hadde brukt den på deler av håret mitt. Følte egentlig ikke at det ga noen som helst wow effekt på håret mitt som er veldig krøllete, tykt og veldig latinsk. Sånn i forhold til GHDs keramiske rettetang. Strukturen på håret var så og si det samme som ved å bruke en keramisk rettetang.

Jeg har blitt fortalt av skjønnhets "eksperter" at det er stor forskjell, og at damp er mye mindre skadelig for håret med tanke på slitasje.


Så nå sitter jeg her som et spørsmålstegn igjen, og har kommet like langt i valget som jeg var i høst...!

Hva tenker dere, og er det noen som har personlige erfaringer med damp rettetenger..?

I så fall vil jeg gjerne høre om det.                                                                                                                                                                                                                            


Likes

Comments